Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den aktuelle situasjon i Norge

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den aktuelle situasjon i Norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den aktuelle situasjon i Norge
Hallvard Lærum stipendiat Kvalis-prosjektet, NTNU Trondheim Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Trondheim

2 Oversikt over helseinformatikk i Norge
Forskning og utvikling Undervisning Initiativ og institusjoner for elektronisk samhandling Telemedisin Elektronisk pasientjournal

3 Forskning og utvikling
Frittstående kompetansesentra og forskningsinstitusjoner KITH - Kompetansesenteret for IT i Helsesektoren, Trondheim (www.kith.no) Nasjonalt Senter for Telemedisin i Tromsø (www.telemed.no) Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (www.kokom.no) Sintef UNIMED (www.sintef.no) NTNU Institutt for datavitenskap og informatikk, Inst. for Sosiologi og Samfunnsvitenskap Program for Medisinsk Teknologi Digimed innovasjonssenter Universitetet i Oslo Institutt for informatikk Institutt for Sykepleievitenskap Universitetet i Bergen Institutt For Medisinsk billedanalyse og mønstergjenkjenning (www.uib.no) Program for IT i Medisin og Helse, Norges Forskningsråd Forskningsprosjekter, doktorgradsstipendiater

4 Undervisning i helseinformatikk
Høyskoleutdanning (inntil 1 år/20 vekttall) Høyskolen i Agder Videreutdanning i Helse- og sosialinformatikk Internettbasert, deltid 20 vekttall over to år Samarbeid med Aalborg Universitet Høgskolen i Molde Videreutdanning for helsepersonell i helseinformatikk Høyskolen i Narvik Påbygning data for helsepersonell Deltid 20 vekttall over to år Universitetsutdanning Studieretning i helseinformatikk er under oppbygging ved Institutt for datavitenskap og informatikk, NTNU

5 Initiativ og institusjoner for elektronisk samhandling
Statlige initiativ Handlingsplanen (www.dep.no/shd) Elektronisk samhandling og kommunikasjon Nasjonalt helsenett ved sammenbinding av regionale helsenett innen utgangen av Skal tilby basistjenester i form av prosedyresamlinger, meldingsutveksling og telemedisinske tjenester Regionale helsenett Nord-norsk Helsenett (www.nhn.no) Midt-norsk Helsenett (www.mnhelse.net) Helsenettene i Helseregion Vest, Sør og Øst KITH (www.kith.no) Utstrakt aktivitet innen tilrettelegging av elektronisk samhandling Meldingsstandardisering Sekretariatet for EDI og e-post Standard for Elektronisk Pasientjournal: Arkitektur, arkivering og tilgangsstyring Patnett – under oppbygging.

6 Nettsteder verdt å merke seg
NEL - Norsk Elektronisk Legehåndbok (www.nhi.no) Oppdatert medisinsk kunnskap i elektronisk form, prosedyrer og pasientinformasjon. Stor faglig redaksjon. Utbredt bruk (Midt-Norsk Helsenett, Nord-Norsk Helsenett, St.Olavs Hospital, NTNU) Felleskatalogen på Internett (www.felleskatalogen.no) Detaljert medikamentopplysninger mtp. Virkestoff, interaksjoner, forsiktighetsregler, pakninger, priser, m.m. DRUID - Database for legemiddelinteraksjoner på internett (www.druid.uio.no/) Skriv inn medikamentnavn, få svar om evt. interaksjoner tilbake administrert av Institutt for Farmakoterapi ved Universitetet i Oslo IT & OU i helsevesenet (www.itouhelse.net) Nettsted med oversikt over prosjekter innen IT og organisasjonsutvikling i helsevesenet i Norge International Medical Informatics Association avd. Norge Forum for databehandling i helsesektoren (www.fdh.no)

7 Telemedisin Definisjon Beslektet med ”klassisk” helseinformatikk
Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert Beslektet med ”klassisk” helseinformatikk Informasjonsbehov ved geografisk avstand dekkes ikke av papirjournal

8 Telemedisin i Norge Sentra Fagfelt
Nasjonalt Senter for Telemedisin (www.telemed.no) Intervensjonssenteret, Rikshospitalet Nasjonalt Senter for Avansert Laparoskopisk Kirurgi, St.Olavs Hospital Det norske patologinett De regionale Helsenettene Fagfelt Fjernundervisning Størst volum (8000 deltakere og 3000 timer per år, 2001) Teleradiologi Troms Militære Sykehus-UNN, 7857 pas i 1997 Teledermatologi Kirkenes/Hammerfest-UNN, pas. per år (1999) Tele-ØNH Alta-UNN, pas. per år (1999) Telekardiologi (inkl. barn) Telepsykiatri Teledialyse Kilde: SHD Rapport Jan 1999: Status og veien videre (ww.dep.no/shd)

9 Elektroniske pasientjournalsystemer i norske somatiske sykehus
DocuLive EPR DIPS Infomedix

10 Regionsykehusene Nord Midt Øst Vest Sør EPR
Med helseregioner/ helseforetak Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Nord St.Olavs Hospital, Trondheim Midt Øst Vest Haukeland Sykehus, Bergen Ullevål Universitetssykehus (Øst) Rikshospitalet (Sør) Sør

11 Sykehuskart med EPJ-installasjoner

12 Fordeling av somatiske sykehus og sykehussenger tilknyttet EPJ, 2002
Antall sykehus DIPS 32 % DocuLive EPR 29 % InfoMedix Ingen 4 % Andre 6 % Antall senger DIPS 19 % DocuLive EPR 43 % InfoMedix 32 % Ingen 6 % Andre 0 % Antall sykehus med EPJ-lisens 67 av 70 96 % Antall senger i sykehus med EPJ-lisens 12332 av 13097 94 % Implementering* 10490 av 13097 80 % * Anslagsvis antall senger i avdelinger hvor det er installert EPJ pr Hovedsaklig er brukerne p.t. leger. Tallene er basert på grunndata fra SAMDATA© 2000 Sintef UNIMED og korrigert for organisasjonsendringer etter reformen pr

13 DocuLive EPR Historikk Oppbygging Strukturering av data Funksjonalitet
Utviklet av Siemens Nixdorf Information systems siden DocuLive EPR er i utgangspunktet en syntese av et program for dokumenthåndtering og et EPJ (Medina). En variant selges av Kommunedata i Danmark. Oppbygging Kommuniserer med separate pasientadministrasjonssystemer Samme brukergrensesnitt for alle brukere Strukturering av data All klinisk informasjon er i fri tekst, med unntak av diagnoser og dokumenttype. Funksjonalitet Organisering og utseende på skjerm er meget likt eksisterende papirjournal og skjemaer. Dette kan senke brukerterskelen, men også begrense funksjonaliteten. Alle dokumenttypene tilpasses det enkelte sykehus sentralt av Siemens Har støtte for digital bilder Har i praksis i liten grad integrasjon med eksisterende labsystemer kun klinisk-kjemisk lab, ved nevrologisk avd. og hudavd. ved Haukeland Sykehus Har betydelig mindre funksjonalitet enn øvrige EPJ, men ser ut til å fungere bra på dokumentflyt (signering). Utvikles med tanke på salg i øvrige land i Europa og i USA

14 DocuLive EPR 4.8 Skjermdump
Desktop Resept Journalutforsker

15 DIPS Historikk Oppbygging Strukturering av data Funksjonalitet
Er utviklet av DIPS a.s (23 ansatte) siden Bygger i utgangspunktet på et PAS-system, som fortsatt er integrert. Har sitt utspring fra IT-avdelingen ved Nordland SSH, og har blitt utviklet i samarbeid med den medisinske stab her. Oppbygging PAS er integrert, samme brukergrensesnitt for alle brukere Strukturering av data Det meste av den kliniske informasjonen er i form av fritekst, med unntak av diagnoser, dokumenttyper og labdata m.m. Har mulighet for brukerdefinerte felter, terminologier, vinduer og rapporter. Disse “malene” kan utveksles mellom brukere og/eller avdelinger Funksjonalitet Har støtte for digitale bilder og digital diktering, samt integrert EKG-funksjonalitet Har rekvisisjon-og-svar for klinisk-kjemiske prøver med grafisk fremstilling, internhenvisninger og radiologiske undersøkelser Leverandør til landets eneste sykehus med fulldigitalisert pasientjournal dvs. med scanning av gamle journaler

16 DIPS skjermdump Timebok Desktop Kritisk informasjon Journalutforsker

17 Infomedix Historikk Oppbygging Funksjonalitet Strukturering av data
Utviklet av EDB Infomedica siden Eid av Tietoenator HealthCare. Opprinnelig PAS-system (IMx Classic), utvidet med moduler for kontorpersonell, leger (IMx Lege), pleie/ekspedisjon, sykepleiedokumentasjon, m.m. Oppbygging Modulbasert oppbygging, hver yrkesgruppe sitt brukergrensesnitt IMx G har generisk modul for rekvisisjon og svar Forøvrig moduler for gastrologi, diabetes, kardiologi, m.m Funksjonalitet Har bl.a. støtte for digitale bilder og digital diktering, Rekvisisjon-og-Svar for røntgen og klin.kjem. med grafisk fremstilling Strukturering av data Det meste av den kliniske informasjonen er i fritekst Leverandør til et av landets mest profilerte IT-sykehus Sykehuset i Telemark (Telemark SSH)

18 IMx skjermdump Desktop med Klin.kjem. RoS Gastromodul Resept

19 Sannhet og løgner om EPJ i norske sykehus
Systemene er standardiserte og strukturerte i forhold til klinisk praksis Løgn: De er dokumentbaserte, stort sett sortert etter Piene-inndelingen (”Norgesjournalen”) Systemene gir bedre tilgang på informasjon Sant: Selv om nedetid forekommer, er sjelden pasientjournalen ”borte”. Løgn: Ingen sykehus har implementert mobile løsninger i større skala, og ingen sykehus har datamaskiner på hvert pasientrom. Sykehusene sparer penger Løgn: Initalt har sykehusene måttet investere store summer i infrastruktur (datamaskiner, nettverk, skrivere m.m.) og i opplæring av personalet. Løgn: De virkelig tids- og ressursbesparende funksjonene er ikke på plass ennå. med unntak av kontroll av takster, som øker inntektene

20 Flere sannheter og løgner om EPJ i norske sykehus
Pasientjournalen er papirløs Løgn: Kun ett sykehus har tillatelse fra riksarkivaren til å makulere pasientjournalen (Sykehuset Aust-Agder, Arendal), resten vedlikeholder papir og EPJ side om side. Sant: Sentrale deler av pasientjournalen er tilgjengelig i EPJ (primærjournal, epikriser, labdata) EPJ brukes av sykepleiere Løgn: Sykepleiere avspises med kun generelle funksjoner og lesetilgang i systemene. EPJ brukes av leger Sant: Brukes til å lese primærjournal og sjekke labdata Løgn: Brukes ikke til noe særlig annet. EPJ er utbredt på norske sykehus Sant: 67 av 70 sykehus har lisens for EPJ, EPJ er implementert for legene ved ca. 80% av sengene Løgn: Systemene er ikke komplette Selv Aust-Agder skanner bare A-journal

21 Vår studie Jan-Feb 2001 Lærum H, Ellingsen G, Faxvaag A. "Doctor's use of electronic medical records systems in hospitals: cross sectional survey”. British Medical Journal 2001;323; Hvilke arbeidsoppgaver støttes i praksis av de ulike EPJ? Hva bruker legene EPJ til? 227 av 317 leger (71.6%) fra 32 sykehusenheter i 19 sykehus besvarte spørreskjema om dataerfaring, tilgjengelighet av datamaskiner på arbeidsplassen, klinisk bruk av EPJ og andre dataprogrammer, valg av informasjonskilde og brukerfornøydhet med EPJ. Opplysninger om lokal implementering ble innhentet ved telefonintervju med kontaktpersoner i IT-avdelingene ved hvert sykehus

22 Implementerte funksjoner
DIPS DocuLive Infomedix Generelt Medisinsk kunnskap Samledata Supplerende Undersøkelser Tiltak Informasjon til pasient Kommunikasjon og informasjonsflyt 1. Få oversikt over pasientens problemstilling 2. Lete frem enkeltopplysninger fra pasientjournalen 3. Følge resultatene av en bestemt prøve eller us. over tid 4. Slå opp svar på nye prøver eller undersøkelser 5. Føre daglige og/eller forefallende journalnotater 6. Få tak i oppl. om prosedyre for utredning eller behandling 7. Få svar på spørsmål om generell med.-faglig kunnskap 8. Få ut samledata for en gruppe pasienter 9. Rekvirere klin-kjem. lab.analyser 10. Slå opp svar på klin.-kjem. lab.analyser 11. Rekvirere rtg.us., UL eller CT 12. Slå opp svar på rtg., UL eller CT 13. Rekvirere. andre supplerende undersøkelser 14. Slå opp svar på andre supplerende undersøkelser 15. Henvise pas. til annen avdeling eller spesialist 16. Ordinere behandling direkte (med., op. eller annen) 17. Skrive resept 18. Skrive sykmelding 19. Samle inn pasientopplysninger til ulike legeerklæringer 20. Gi skriftlig individuell info til pasienten 21. Gi skriftlig generell medisinsk-faglig info til pasienten 22. Samle inn opplysninger til epikrise 23. Kontrollere og signere ferdig skrevne diktater 0 % 50 % 100 % 19 11 16 Prosent respondenter som har funksjonalitet for aktuelle arbeidsoppgave tilgjengelig Talte man opp antall oppgaver hvor systemene tilbød et minimum av funksjonalitet til minst halvparten av respondentene, fikk DocuLive 11 oppgaver, Infomedix 16 og DIPS 19.

23 Mye funksjonalitet er ikke i bruk
Bruk av EPJ Mye funksjonalitet er ikke i bruk DIPS DocuLive Infomedix Generelt Medisinsk kunnskap Samledata Supplerende Undersøkelser Tiltak Informasjon til pasient Kommunikasjon og informasjonsflyt 1. Få oversikt over pasientens problemstilling 2. Lete frem enkeltopplysninger fra pasientjournalen 3. Følge resultatene av en bestemt prøve eller us. over tid 4. Slå opp svar på nye prøver eller undersøkelser 5. Føre daglige og/eller forefallende journalnotater 6. Få tak i oppl. om prosedyre for utredning eller behandling 7. Få svar på spørsmål om generell med.-faglig kunnskap 8. Få ut samledata for en gruppe pasienter 9. Rekvirere klin-kjem. lab.analyser 10. Slå opp svar på klin.-kjem. lab.analyser 11. Rekvirere rtg.us., UL eller CT 12. Slå opp svar på rtg., UL eller CT 13. Rekvirere. andre supplerende undersøkelser 14. Slå opp svar på andre supplerende undersøkelser 15. Henvise pas. til annen avdeling eller spesialist 16. Ordinere behandling direkte (med., op. eller annen) 17. Skrive resept 18. Skrive sykmelding 19. Samle inn pasientopplysninger til ulike legeerklæringer 20. Gi skriftlig individuell info til pasienten 21. Gi skriftlig generell medisinsk-faglig info til pasienten 22. Samle inn opplysninger til epikrise 23. Kontrollere og signere ferdig skrevne diktater 0 % 50 % 100 % Prosent respondenter som bruker EPJ til denne arbeidsoppgaven Bruker både EPJ og andre programmer Bruker EPJ Ikke oppgitt Implementasjon

24 Konklusjoner av undersøkelsen
EPJ benyttes av legene i hovedsak til å slå opp/lese kliniske pasientopplysninger (legenotater og primærjournal) Der lesing av prøvesvar er tilgjengelig, benyttes dette i stor grad. En betydelig andel tilgjengelig funksjonalitet benyttes ikke Utskrift av resept eller sykmelding Rekvirering av supplerende undersøkelser Rapporter med samledata for pasientgrupper (aggregerte data, eks. diagnosefordeling) !

25 Situasjonen i Norge pr. August 2002
Telemedisin benyttes rutinemessig til utvalgte oppgaver Et nasjonalt helsenettverk er under oppbygging, basert på sammenkobling av regionale bredbåndsnettverk Norge har stor utbredelse av EPJ ved somatiske sykehus Det er tre likeverdige EPJ i utbredelse DocuLive er enerådende i regionsykehus Installerte EPJ er ikke komplette Kun et sykehus har heldigitalisert pasientjournal I tillegg brukes ikke mange av funksjonene som tilbys Integrasjon med labsystemer m.m. er fortsatt et uløst problem for mange sykehus

26 For mer informasjon: http://kvalis.ntnu.no
Anbefalt lesestoff: Shortliffe, Edward (editor): Medical Informatics: Computer Applications in Health Care (2000)


Laste ned ppt "Den aktuelle situasjon i Norge"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google