Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den aktuelle situasjon i Norge Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Hallvard Lærum stipendiat Kvalis-prosjektet, NTNU Trondheim.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den aktuelle situasjon i Norge Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Hallvard Lærum stipendiat Kvalis-prosjektet, NTNU Trondheim."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Den aktuelle situasjon i Norge Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Hallvard Lærum stipendiat Kvalis-prosjektet, NTNU Trondheim

3 Forskning og utvikling Undervisning Initiativ og institusjoner for elektronisk samhandling Telemedisin Elektronisk pasientjournal Oversikt over helseinformatikk i Norge

4 Forskning og utvikling Frittstående kompetansesentra og forskningsinstitusjoner –KITH - Kompetansesenteret for IT i Helsesektoren, Trondheim (www.kith.no) –Nasjonalt Senter for Telemedisin i Tromsø (www.telemed.no) –Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (www.kokom.no) –Sintef UNIMED (www.sintef.no) NTNU –Institutt for datavitenskap og informatikk, Inst. for Sosiologi og Samfunnsvitenskap –Program for Medisinsk Teknologi –Digimed innovasjonssenter Universitetet i Oslo –Institutt for informatikk –Institutt for Sykepleievitenskap Universitetet i Bergen –Institutt For Medisinsk billedanalyse og mønstergjenkjenning (www.uib.no) Program for IT i Medisin og Helse, Norges Forskningsråd –Forskningsprosjekter, doktorgradsstipendiater

5 Undervisning i helseinformatikk Høyskoleutdanning (inntil 1 år/20 vekttall) –Høyskolen i Agder Videreutdanning i Helse- og sosialinformatikk Internettbasert, deltid 20 vekttall over to år Samarbeid med Aalborg Universitet –Høgskolen i Molde Videreutdanning for helsepersonell i helseinformatikk –Høyskolen i Narvik Påbygning data for helsepersonell Deltid 20 vekttall over to år Universitetsutdanning –Studieretning i helseinformatikk er under oppbygging ved Institutt for datavitenskap og informatikk, NTNU

6 Initiativ og institusjoner for elektronisk samhandling Statlige initiativ –Handlingsplanen (www.dep.no/shd) Elektronisk samhandling og kommunikasjon Nasjonalt helsenett ved sammenbinding av regionale helsenett innen utgangen av Skal tilby basistjenester i form av prosedyresamlinger, meldingsutveksling og telemedisinske tjenester Regionale helsenett –Nord-norsk Helsenett (www.nhn.no) –Midt-norsk Helsenett (www.mnhelse.net) –Helsenettene i Helseregion Vest, Sør og Øst KITH (www.kith.no) –Utstrakt aktivitet innen tilrettelegging av elektronisk samhandling Meldingsstandardisering Sekretariatet for EDI og e-post –Standard for Elektronisk Pasientjournal: Arkitektur, arkivering og tilgangsstyring

7 Nettsteder verdt å merke seg NEL - Norsk Elektronisk Legehåndbok (www.nhi.no) –Oppdatert medisinsk kunnskap i elektronisk form, prosedyrer og pasientinformasjon. Stor faglig redaksjon. –Utbredt bruk (Midt-Norsk Helsenett, Nord-Norsk Helsenett, St.Olavs Hospital, NTNU) Felleskatalogen på Internett (www.felleskatalogen.no) –Detaljert medikamentopplysninger mtp. Virkestoff, interaksjoner, forsiktighetsregler, pakninger, priser, m.m. DRUID - Database for legemiddelinteraksjoner på internett (www.druid.uio.no/) –Skriv inn medikamentnavn, få svar om evt. interaksjoner tilbake –administrert av Institutt for Farmakoterapi ved Universitetet i Oslo IT & OU i helsevesenet (www.itouhelse.net) –Nettsted med oversikt over prosjekter innen IT og organisasjonsutvikling i helsevesenet i Norge International Medical Informatics Association avd. Norge –Forum for databehandling i helsesektoren (www.fdh.no)

8 Telemedisin Definisjon –Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert Beslektet med ”klassisk” helseinformatikk Informasjonsbehov ved geografisk avstand dekkes ikke av papirjournal

9 Telemedisin i Norge Sentra –Nasjonalt Senter for Telemedisin (www.telemed.no) –Intervensjonssenteret, Rikshospitalet –Nasjonalt Senter for Avansert Laparoskopisk Kirurgi, St.Olavs Hospital –Det norske patologinett –De regionale Helsenettene Fagfelt –Fjernundervisning Størst volum (8000 deltakere og 3000 timer per år, 2001) –Teleradiologi Troms Militære Sykehus-UNN, 7857 pas i 1997 –Teledermatologi Kirkenes/Hammerfest-UNN, pas. per år (1999) –Tele-ØNH Alta-UNN, pas. per år (1999) –Telekardiologi (inkl. barn) –Telepsykiatri –Teledialyse Kilde: SHD Rapport Jan 1999: Status og veien videre (ww.dep.no/shd)

10 Elektroniske pasientjournalsystemer i norske somatiske sykehus DocuLive EPR DIPS Infomedix

11 Regionsykehusene Øst Sør Vest Midt Nord Haukeland Sykehus, Bergen St.Olavs Hospital, Trondheim Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Med helseregioner/ helseforetak Ullevål Universitetssykehus (Øst) Rikshospitalet (Sør) EPR

12 Sykehuskart med EPJ-installasjoner

13 Fordeling av somatiske sykehus og sykehussenger tilknyttet EPJ, 2002 Antall sykehus med EPJ-lisens67 av 7096 % Antall senger i sykehus med EPJ-lisens12332 av % Implementering*10490 av % * Anslagsvis antall senger i avdelinger hvor det er installert EPJ pr Hovedsaklig er brukerne p.t. leger. Tallene er basert på grunndata fra SAMDATA© 2000 Sintef UNIMED og korrigert for organisasjonsendringer etter reformen pr Antall sykehus DIPS 32 % DocuLive EPR 29 % InfoMedix 29 % Ingen 4 % Andre 6 % Antall senger DIPS 19 % DocuLive EPR 43 % InfoMedix 32 % Ingen 6 % Andre 0 %

14 DocuLive EPR Historikk –Utviklet av Siemens Nixdorf Information systems siden DocuLive EPR er i utgangspunktet en syntese av et program for dokumenthåndtering og et EPJ (Medina). En variant selges av Kommunedata i Danmark. Oppbygging –Kommuniserer med separate pasientadministrasjonssystemer –Samme brukergrensesnitt for alle brukere Strukturering av data –All klinisk informasjon er i fri tekst, med unntak av diagnoser og dokumenttype. Funksjonalitet –Organisering og utseende på skjerm er meget likt eksisterende papirjournal og skjemaer. Dette kan senke brukerterskelen, men også begrense funksjonaliteten. Alle dokumenttypene tilpasses det enkelte sykehus sentralt av Siemens –Har støtte for digital bilder –Har i praksis i liten grad integrasjon med eksisterende labsystemer kun klinisk-kjemisk lab, ved nevrologisk avd. og hudavd. ved Haukeland Sykehus –Har betydelig mindre funksjonalitet enn øvrige EPJ, men ser ut til å fungere bra på dokumentflyt (signering). Utvikles med tanke på salg i øvrige land i Europa og i USA EPR

15 Desktop Journalutforsker Resept DocuLive EPR 4.8 Skjermdump EPR

16 DIPS Historikk –Er utviklet av DIPS a.s (23 ansatte) siden Bygger i utgangspunktet på et PAS-system, som fortsatt er integrert. Har sitt utspring fra IT-avdelingen ved Nordland SSH, og har blitt utviklet i samarbeid med den medisinske stab her. Oppbygging –PAS er integrert, samme brukergrensesnitt for alle brukere Strukturering av data –Det meste av den kliniske informasjonen er i form av fritekst, med unntak av diagnoser, dokumenttyper og labdata m.m. –Har mulighet for brukerdefinerte felter, terminologier, vinduer og rapporter. Disse “malene” kan utveksles mellom brukere og/eller avdelinger Funksjonalitet –Har støtte for digitale bilder og digital diktering, samt integrert EKG-funksjonalitet –Har rekvisisjon-og-svar for klinisk-kjemiske prøver med grafisk fremstilling, internhenvisninger og radiologiske undersøkelser Leverandør til landets eneste sykehus med fulldigitalisert pasientjournal –dvs. med scanning av gamle journaler

17 DIPS skjermdump Desktop Journalutforsker Timebok Kritisk informasjon

18 Infomedix Historikk –Utviklet av EDB Infomedica siden Eid av Tietoenator HealthCare. Opprinnelig PAS-system (IMx Classic), utvidet med moduler for kontorpersonell, leger (IMx Lege), pleie/ekspedisjon, sykepleiedokumentasjon, m.m. Oppbygging –Modulbasert oppbygging, hver yrkesgruppe sitt brukergrensesnitt –IMx G har generisk modul for rekvisisjon og svar –Forøvrig moduler for gastrologi, diabetes, kardiologi, m.m Funksjonalitet –Har bl.a. støtte for digitale bilder og digital diktering, –Rekvisisjon-og-Svar for røntgen og klin.kjem. med grafisk fremstilling Strukturering av data –Det meste av den kliniske informasjonen er i fritekst Leverandør til et av landets mest profilerte IT-sykehus –Sykehuset i Telemark (Telemark SSH)

19 IMx skjermdump Desktop med Klin.kjem. RoS Resept Gastromodul

20 Sannhet og løgner om EPJ i norske sykehus Systemene er standardiserte og strukturerte i forhold til klinisk praksis –Løgn: De er dokumentbaserte, stort sett sortert etter Piene- inndelingen (”Norgesjournalen”) Systemene gir bedre tilgang på informasjon –Sant: Selv om nedetid forekommer, er sjelden pasientjournalen ”borte”. –Løgn: Ingen sykehus har implementert mobile løsninger i større skala, og ingen sykehus har datamaskiner på hvert pasientrom. Sykehusene sparer penger –Løgn: Initalt har sykehusene måttet investere store summer i infrastruktur (datamaskiner, nettverk, skrivere m.m.) og i opplæring av personalet. –Løgn: De virkelig tids- og ressursbesparende funksjonene er ikke på plass ennå. med unntak av kontroll av takster, som øker inntektene

21 Flere sannheter og løgner om EPJ i norske sykehus Pasientjournalen er papirløs –Løgn: Kun ett sykehus har tillatelse fra riksarkivaren til å makulere pasientjournalen (Sykehuset Aust-Agder, Arendal), resten vedlikeholder papir og EPJ side om side. –Sant: Sentrale deler av pasientjournalen er tilgjengelig i EPJ (primærjournal, epikriser, labdata) EPJ brukes av sykepleiere –Løgn: Sykepleiere avspises med kun generelle funksjoner og lesetilgang i systemene. EPJ brukes av leger –Sant: Brukes til å lese primærjournal og sjekke labdata –Løgn: Brukes ikke til noe særlig annet. EPJ er utbredt på norske sykehus –Sant: 67 av 70 sykehus har lisens for EPJ, EPJ er implementert for legene ved ca. 80% av sengene –Løgn: Systemene er ikke komplette Selv Aust-Agder skanner bare A-journal

22 Vår studie Jan-Feb 2001 Lærum H, Ellingsen G, Faxvaag A. "Doctor's use of electronic medical records systems in hospitals: cross sectional survey”. British Medical Journal 2001;323; Hvilke arbeidsoppgaver støttes i praksis av de ulike EPJ? Hva bruker legene EPJ til? 227 av 317 leger (71.6%) fra 32 sykehusenheter i 19 sykehus besvarte spørreskjema om dataerfaring, tilgjengelighet av datamaskiner på arbeidsplassen, klinisk bruk av EPJ og andre dataprogrammer, valg av informasjonskilde og brukerfornøydhet med EPJ. Opplysninger om lokal implementering ble innhentet ved telefonintervju med kontaktpersoner i IT-avdelingene ved hvert sykehus

23 Implementerte funksjoner DIPSInfomedix 1. Få oversikt over pasientens problemstilling 2. Lete frem enkeltopplysninger fra pasientjournalen 3. Følge resultatene av en bestemt prøve eller us. over tid 4. Slå opp svar på nye prøver eller undersøkelser 5. Føre daglige og/eller forefallende journalnotater 6. Få tak i oppl. om prosedyre for utredning eller behandling 7. Få svar på spørsmål om generell med.-faglig kunnskap 8. Få ut samledata for en gruppe pasienter 9. Rekvirere klin-kjem. lab.analyser 10. Slå opp svar på klin.-kjem. lab.analyser 11. Rekvirere rtg.us., UL eller CT 12. Slå opp svar på rtg., UL eller CT 13. Rekvirere. andre supplerende undersøkelser 14. Slå opp svar på andre supplerende undersøkelser 15. Henvise pas. til annen avdeling eller spesialist 16. Ordinere behandling direkte (med., op. eller annen) 17. Skrive resept 18. Skrive sykmelding 19. Samle inn pasientopplysninger til ulike legeerklæringer 20. Gi skriftlig individuell info til pasienten 21. Gi skriftlig generell medisinsk-faglig info til pasienten 22. Samle inn opplysninger til epikrise 23. Kontrollere og signere ferdig skrevne diktater DocuLive 0 %50 %100 %50 %100 %50 %100 % Generelt Medisinsk kunnskap Samledata Supplerende Undersøkelser Tiltak Informasjon til pasient Kommunikasjon og informasjonsflyt Prosent respondenter som har funksjonalitet for aktuelle arbeidsoppgave tilgjengelig Talte man opp antall oppgaver hvor systemene tilbød et minimum av funksjonalitet til minst halvparten av respondentene, fikk DocuLive 11 oppgaver, Infomedix 16 og DIPS

24 Bruk av EPJ DIPSInfomedix 1. Få oversikt over pasientens problemstilling 2. Lete frem enkeltopplysninger fra pasientjournalen 3. Følge resultatene av en bestemt prøve eller us. over tid 4. Slå opp svar på nye prøver eller undersøkelser 5. Føre daglige og/eller forefallende journalnotater 6. Få tak i oppl. om prosedyre for utredning eller behandling 7. Få svar på spørsmål om generell med.-faglig kunnskap 8. Få ut samledata for en gruppe pasienter 9. Rekvirere klin-kjem. lab.analyser 10. Slå opp svar på klin.-kjem. lab.analyser 11. Rekvirere rtg.us., UL eller CT 12. Slå opp svar på rtg., UL eller CT 13. Rekvirere. andre supplerende undersøkelser 14. Slå opp svar på andre supplerende undersøkelser 15. Henvise pas. til annen avdeling eller spesialist 16. Ordinere behandling direkte (med., op. eller annen) 17. Skrive resept 18. Skrive sykmelding 19. Samle inn pasientopplysninger til ulike legeerklæringer 20. Gi skriftlig individuell info til pasienten 21. Gi skriftlig generell medisinsk-faglig info til pasienten 22. Samle inn opplysninger til epikrise 23. Kontrollere og signere ferdig skrevne diktater DocuLive 0 %50 %100 %50 %100 %50 %100 % Generelt Medisinsk kunnskap Samledata Supplerende Undersøkelser Tiltak Informasjon til pasient Kommunikasjon og informasjonsflyt Prosent respondenter som bruker EPJ til denne arbeidsoppgaven Bruker både EPJ og andre programmer Bruker EPJIkke oppgittImplementasjon Mye funksjonalitet er ikke i bruk

25 Konklusjoner av undersøkelsen EPJ benyttes av legene i hovedsak til å slå opp/lese kliniske pasientopplysninger (legenotater og primærjournal) –Der lesing av prøvesvar er tilgjengelig, benyttes dette i stor grad. En betydelig andel tilgjengelig funksjonalitet benyttes ikke –Utskrift av resept eller sykmelding –Rekvirering av supplerende undersøkelser –Rapporter med samledata for pasientgrupper (aggregerte data, eks. diagnosefordeling) !

26 Telemedisin benyttes rutinemessig til utvalgte oppgaver Et nasjonalt helsenettverk er under oppbygging, basert på sammenkobling av regionale bredbåndsnettverk Norge har stor utbredelse av EPJ ved somatiske sykehus –Det er tre likeverdige EPJ i utbredelse –DocuLive er enerådende i regionsykehus Installerte EPJ er ikke komplette –Kun et sykehus har heldigitalisert pasientjournal –I tillegg brukes ikke mange av funksjonene som tilbys Integrasjon med labsystemer m.m. er fortsatt et uløst problem for mange sykehus Situasjonen i Norge pr. August 2002

27 For mer informasjon: Anbefalt lesestoff: Shortliffe, Edward (editor): Medical Informatics: Computer Applications in Health Care (2000)


Laste ned ppt "Den aktuelle situasjon i Norge Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Hallvard Lærum stipendiat Kvalis-prosjektet, NTNU Trondheim."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google