Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

27.10.00Hallvard Lærum 20001 Elektronisk Pasientjournal - Hva har vi, og hva får vi? Hallvard Lærum Lege og Stipendiat Kvalis-prosjektet DMF NTNU.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "27.10.00Hallvard Lærum 20001 Elektronisk Pasientjournal - Hva har vi, og hva får vi? Hallvard Lærum Lege og Stipendiat Kvalis-prosjektet DMF NTNU."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Hallvard Lærum Elektronisk Pasientjournal - Hva har vi, og hva får vi? Hallvard Lærum Lege og Stipendiat Kvalis-prosjektet DMF NTNU

3 Hallvard Lærum Denne forelesningen Teori om Elektronisk Pasientjournal (EPJ) Hva har vi –Kommentarer til utvalgte egenskaper ved DocuLive Hva får vi –Hva tror man er verdt å satse på å utvikle?

4 Hallvard Lærum Hva er en EPJ? EPJ inneholder ”helsepersonellets eller institusjonens fortløpende nedtegnelser av opplysninger om en enkelt pasient og forhold av betydning for den hjelp han eller hun trenger” Heimly V, Ree AO, and Yang JJ: "Den elektroniske pasientjournalen - Status og aktuelle områder for felles tiltak"; 1998; 9/97; KITH PAS = ”Pasientadministrativt System”. Håndterer opplysninger tilknyttet administrative aspekter (=mest interessant for sykehuset) av pasienten(e)s opphold, f.eks. ant.liggedøgn, diagnosefrekvens, takster, etc. Navn Født Diagnose Innlagt dato, etc... PASEPJ ?

5 Hallvard Lærum …men det er mer Beslutningsstøtte Rekvisisjon- og svar –Supplerende undersøkelser Klinisk-kjemiske prøver, Røntgen, Cytologi, Mikrobiologiske prøver, etc –Interne henvisninger Iverksettelse og planlegging av behandling Reseptutskrift /medikamentordinering, Sykmelding, Rekvisisjon av hjelpemidler, Operasjonsbestillinger, etc Pasientjournalen er mer enn legens hukommelse – den koordinerer, distribuerer og delegerer oppgaver Berg M,.Bowker G. The multiple bodies of the medical record: Toward a sociology of an artifact. Sociological Quarterly 1997;38:

6 Hallvard Lærum Legens informasjonsbehov ifølge Gorman’s fem informasjonstyper Pasientdata –Spesifikt for pasienten Populasjonsstatistikk –Spesifikt for pasientpopulasjonen Medisinsk kunnskap –Teoretiske retningslinjer Logistisk informasjon –Praktiske retningslinjer Sosiale påvirkninger –Lokale praksismønstre Gorman PN. Information Needs of Physicians. Journal of the American Society for Information Science 1995;46: EPJ bør ideellt sett inneholde eller lede til denne informasjonen eksplisitt?

7 Hallvard Lærum Informasjonsflom og Papirmølle Eksponentiell økning i publiserte artikler med medisinsk-faglig kunnskap –11 millioner referanser i Medline pr.oktober 2000 Sterk økning i antall og type supplerende undersøkelser –Klinisk aktuelle gentester på vei opp (farmakogenetikk) RiT hadde pr. februar 2000 ca hyllemeter pasientjournal

8 Hallvard Lærum En tredve år gammel “nesten-teknologi” Tidlig 70-tall: Tiltagende teknologioptimisme tross dyre datasystemer med begrenset kapasitet År 2000: Datakraft i bøtter og spann og betydelige fremskritt innen brukervennlighet...men fortsatt ikke noen ideell EPJ

9 Hallvard Lærum Fordeler med papir Kan brukes uten strøm, ekstrautstyr eller ekstra opplæring Er billig Er lett å ta med seg Kan ta imot all slags informasjon i form av tekst, bilde eller tegninger Setter få (eller ingen) krav til hvordan informasjonen registreres Har lengre holdbarhet enn noe digitalt medium Er lettere (og raskere) å lese enn skjermer flest –Har høyere oppløsning og flimrer ikke Er innarbeidet

10 Hallvard Lærum Ulemper med papir Kan eksistere bare på ett sted av gangen - f.eks. på et låst kontor Kan rotes i, mistes, brennes eller stjeles Tillater håndskrevne og uleselige notater Har meget begrensede søkemuligheter og ingen gjenbruk av data Papirteknologi er utilstrekkelig for dagens informasjonsmengder

11 Hallvard Lærum Forventninger til EPJ Rett informasjon til rett person til rett tid (stjålet fra RiT2000) –Tilgjengelighet og kommunikasjon –Struktur, søkbarhet og oversiktlighet Gjenbruk av informasjon –Reduksjon av dobbeltarbeid (papirarbeid) Integrasjon med medisinsk-faglig kunnskap –Tilpasning til den kliniske hverdag –Økt kvalitetssikring av diagnostikk og behandling

12 Hallvard Lærum Forbedret kvalitet på pasientbehandlingen Økt effektivitet og redusert liggetid Mindre papirarbeid Billigere sykehusdrift Reduksjon i feil ved medikamentforskrivninger, plukking og utdeling, (unntatt ”ikke gitt”): Bates, D. W., Teich, J. M., Lee, J., Seger, D., Kuperman, G. J., Ma'luf, N., Boyle, D., and Leape, L. "The impact of computerized physician order entry on medication error prevention" J.Am.Med.Inform.Assoc. (Volum 6) Dato: 1999; Nummer 4 side (BICS-systemet, Brigham & Woman’s Hospital, Boston) Vaksiner: Tang, P. C., LaRosa, M. P., Newcomb, C., and Gorden, S. M. "Measuring the effects of reminders for outpatient influenza immunizations at the point of clinical opportunity" J.Am.Med.Inform.Assoc. (Volum 6) Dato: 1999; Nummer 2 side Kvalitet på avgjørelser Tang, P. C., LaRosa, M. P., and Gorden, S. M. "Use of computer-based records, completeness of documentation, and appropriateness of documented clinical decisions" J.Am.Med.Inform.Assoc. (Volum 6) Dato: 1999; Nummer 3 side Diverse forventninger til følger av EPJ jo…. vel… bør man forvente..host, hark Tierney WM, Miller ME, Overhage JM, McDonald CJ. Physician inpatient order writing on microcomputer workstations. Effects on resource utilization. JAMA 1993;269: (Regenstrief-systemet, Indiana University School of Medicine, Indianapolis % lavere utgifter, 0.89 dager, p= år etter at POE var innført) Utgifter til programvarelisens/utvikling, oppdatert maskinpark, opplæring, (døgn)kontinuerlig support, etc

13 Hallvard Lærum Hva er det som er så vanskelig? EPJ kan (og skal) være bedre enn papirjournalen EPJ gir seg i kast med enorme mengder informasjon som i liten grad er entydig strukturert og klassifisert etter en almengyldig standard EPJ skal fungere i en komplisert organisasjon for en rekke ulike brukere, og dekke en rekke detaljerte informasjonsbehov (som vi ikke har kartlagt skikkelig) EPJ påvirker hvordan vi arbeider EPJ befinner seg inne i en ganske dyr og lunefull boks som man ikke kan bære med seg (her, pr. idag)

14 Hallvard Lærum De tre norske EPJ ved somatiske sykehus DIPS Infomedix (IMx) Docu-Live

15 Hallvard Lærum EPJ i Norge Stensby S Kongsvinger S Elverum Tynset S Hamar Hedmark SeS Rjukan S Notodden S Lillehammer Gjøvik Aker Sykehus Diakonhjemmets S Lovisenberg S Radiumhospitalet (St) Bærum S Martina Hansens Hospital Statens senter for epilepsi Ringerike FS, Hønefoss Buskerud SeS, Drammen Telemark SeS Stavanger FS i Haugesund Oppland SeS Larvik SeS Vestfold SeS Østfold Horten Tønsberg Sande- fjord Moss Askim Fredrikstad Halden SaaS. Innherred S (Levanger) Namdal S (Namsos) Kongsberg S Skien Porsgrunn Orkdal san.f.s Oslo Mandal S Kongsgård S Farsund Lister S Flekkefjord Egersund Vest-Agder SeS, Kristiansand Aust-Agder SeS, Arendal SeS i Rogaland Stord FS Haugesund san.f. rev.S Kysthospitalet i Hagevik Odda FS Voss FS Diakonissehjemmet S Betanien Hospital Volda FS Molde FS Møre og Romsdal SeS, Ålesund FS Kristiansund Lærdal FS SeS i Sogn- og Fjordane, Førde Nordfjordeid FS Stk. Regionsykehus Sentralsykehus (SeS) Fylkessykehus (FS) og mindre sykehus Infomedix i blått DIPS i grønt DocuLive i rødt Hammerfest S Vefsn S (Mosjøen) Sandnessjøen S Rana S Nordland SSH, Bodø Narvik S Harstad S Stokmarknes S Lofoten S Kirkenes S SeS i Akershus Haukeland Sykehus, Bergen Rikshospitalet Ullevål Sykehus Regionsykehuset i Trondheim Regionsykehuset i Tromsø Lillehammer san. rev.S Krg Stk = Kysthospitalet ved Stavern Rdk = Røde Kors Klinikken Gei = Geilomo Barnesykehus Gra = Granheim lungesenter Vov = Volvat Medisinske Senter Krg = Kragerø Komb. H.i. SaaS = Sunnaas Sykehus Fei = Feiringklinikken Gli = Glittreklinikken HjO = Hjertesenteret i Oslo Vok = Voksentoppen Gei Pr. aug 2000

16 Hallvard Lærum EPJ på RiT Felles EPJ for alle regionsykehus pga. Medakis-prosjektet Docu-Live versjon 4.7 fra Siemens Nixdorff Information Systems. Versjon er i ferd med å bli installert, er underveis.

17 Hallvard Lærum Hva har vi med Docu-Live 4.7? Kontinuerlig tilgjengelighet av journalen Vingtoft, S., Lippert, S., Koldsøe, N., Bernstein, K., Rasmussen, M. B., Nøhr, C., Andersen, S. K., and Kristensen, M. EPJ- observatoriet årsrapport for Aalborg, DSI – Institut for Sundhedsvæsen, Center for Sundheds-telematik og Aalborg Universitet. (www.v-chi-dk) –Der det står en datamaskin Håndtering av dokumentflyt –Opplysninger om hva som har skjedd med dokumentet til nå (ferdig skrevet, godkjent, sendt ut, makulert, etc.) Dokumentoversikt sortert på avdeling, dokumenttype og dato –Som regel… (Mikkelsen G. & Aasly : “Quality of electronic patient record metadata and consequences for retrieval. Quality of CPR metadata”, oct 2000, unpublished results) Leting i journal med Journalutforsker –Liste over dokumenter som inneholder avsnitt av en bestemt type (eks. Allergi/CAVE) evt. søke på fritekst (spesielt uvanlige ord) –”Stol ikke på et mislykket søk” Mulighet til å skrive korte notater selv –Interessant for den som kan skrive på maskin –Raskere å skrive og lettere å lese enn håndskrevne notater

18 Hallvard Lærum Hva har vi med Docu-Live ? Digitale bilder –Dokumentere nævi, exanthemer, sår og skader, endoskopifunn, m.m. –Et bilde sier mer enn tusen ord, men praktisk fremgangsmåte for innlegging kan redusere tidsbesparelsen Utskrift av Resept –Tids- og arbeidsbesparende: Betjener en skriver istedenfor å skrive for hånd, kan spare oppslag i Felleskatalogen –Samleresepter lagrer doseringsanvisninger (medisinsk kunnskap) –Leting på indikasjoner i ATC-systemet (medisinsk kunnskap) –Men: Ingen informasjon om kontraindikasjoner, interaksjoner, bivirkninger eller forsiktigshetsregler m.m. Utskrift av Sykmelding –Slipper å fylle ut allerede innlagt informasjon, f.eks. adresse, navn og personnummer –Men: Ventetid sek på at skjemaet skal dukke opp, som de andre systemene.

19 Hallvard Lærum Hva med de andre norske? ( 1 ) Journalutforsker på dokument/avdelingsnivå er rimelig standard –Men: DocuLive har “avsnittsmerking” (TIEs) og DIPS har brukerdefinerte vinduer med strukturerte data Kontaktoversikter med diagnoser (løst på ulikt vis) –For mange diagnoser…. –Neppe komplett for pasienten Rekvisisjon- og Svar –Longitudinell visning av labdata, også som kurver

20 Hallvard Lærum Hva med de andre norske ( 2 ) Direkte oppslag i Felleskatalogen fra reseptmodul (IMx og DIPS) Digital diktering (IMx og DIPS) –Informasjonen er øyeblikkelig tilgjengelig som lyd EKG-modul (DIPS) –Taking og tyding Kommunikasjon (IMx og DIPS, DL på vei) –Epikriseutsendelse til primærleger

21 Hallvard Lærum Hva mangler stort sett hos ALLE? Kurvefunksjonalitet Kommunikasjon å rope hurra for Strukturerte data som følger en kontrollert terminologi Problemorientering Beslutningsstøtte og integrasjon av medisinsk- faglig kunnskap –Kliniske påminnere

22 Hallvard Lærum Lovende luftslott Kurvefunksjonalitet –Kurven er et ”organisatorisk” dokument med mange roller (oversikt over pasientens tilstand, utvalgte pasientopplysninger, ordinasjoner, utdelinger, etc) –Mulighet for bedre kvalitetssikring av f.eks. medikamentforskriving - og utdeling Kommunikasjon (to-veis) med –Trygdeetater (sykmelding, uførepensjonssøknader) –Apotek (resepter) –Pasienten selv –Andre sykehus (pasientinformasjon) –Primærlegen (spesialisthenvisninger, epikriser) –Andre legespesialister (diskusjonsgrupper) Longitudinell visning av data –Følge en utvalgt type undersøkelse over tid, eks. blodtrykk, auskultasjon av hjerteklaffer, utseende av mistenkelige nævi, m.m. Stort sett alle slags symptomer og funn hvor utviklingen over tid (over flere konsultasjoner) er interessant. Whiting-O'Keefe QE, Simborg DW, Epstein WV, Warger A. A computerized summary medical record system can provide more information than the standard medical record. JAMA 1985;254:

23 Hallvard Lærum Ekstra fine lovende luftslott Strukturerte og kategoriserte data (utover dokumentstruktur) –Lette å presentere grafisk, sortert og oversiktlig –Bedre søk. Kan forskes på –Er nødvendig pr.idag for å få nevneverdig hjelp fra datamaskinen –Representerer fare for uakseptabelt høyt tidsforbruk for dokumentasjon – bør all informasjon kategoriseres? Kushniruk AW, Kaufman DR, Patel VL, Levesque Y, Lottin P. Assessment of a computerized patient record system: a cognitive approach to evaluating medical technology. MD Comput. 1996;13: Problemorientering Dick RS, Steen EB. The Computer-based Patient Record - An Essential Technology for Health Care. Washington D.C.: Institute of Medicine, National Academy Press, 1991 –Informasjon utvalgt og presentert passende med problemstilling Tang PC, Annevelink J, Suermondt HJ, Young CY. Semantic integration of information in a physician's workstation. Int.J.Biomed.Comput. 1994;35:47-60.)

24 Hallvard Lærum Eks. Problemorientering: Hierarkisk liste Diabetes mellitus Hjerneskade i cerebellum Kroniske smerter hø.hofte Depressive tendenser Edith Larsen

25 Hallvard Lærum Ekstremt fine lovende fjerne luftslott Beslutningsstøtte –Automatiserte Kliniske Påminnere Steen M and Bratland SZ: "[Do computerized reminders to the patients affect the preventive work in general practice?]"; Tidsskr. Nor Laegeforen. 1999; 119; (1) Eks. påminnelser om vaksinasjoner –Sjekking av interaksjoner legemiddel-legemiddel legemiddel-laboratorieanalyse diagnose - legemiddel –Diagnostiske støttesystemer Nyttig når man står fast i utredningen (DXPlain, Iliad, QMR) Slike systemer vil aldri kunne ta ansvaret for en klinisk avgjørelse Kan like gjerne erstattes av faglige diskusjonsgrupper? –Integrasjon av medisinsk-faglig kunnskap Automatisk Datastrukturering (problemorientering) Prosedyrer Lokal prevalens (for å anslå diagnostisk sannynlighet) Brukergrensesnitt tilpasset klinisk problem

26 Hallvard Lærum Konklusjon EPJ håndterer store deler av informasjonen vi baserer våre kliniske avgjørelser på, og bør regnes som sentralt hjelpemiddel for diagnostikk og behandling EPJ påvirker arbeidsmåten til en kliniker Tross betydelige framskritt er norske EPJ neppe passert 1. generasjon. Trenger årelang videreutvikling før EPJ’s potensiale er nådd EPJ er antagelig verdens mest komplekse datasystem Mer forskning på helsepersonells konkrete informasjonsbruk og informasjonsbehov må til Budskap: Leger bør investere tid i og fatte interesse for problemstillingen; utviklere klarer ikke dette alene. –Tips: Kurser er også en arena for tilbakemelding

27 Hallvard Lærum Anbefalt Litteratur: Shortliffe & Perreault, “Medical Informatics: Computer applications in Health care and biomedicine” (Springer-Verlag 2000)


Laste ned ppt "27.10.00Hallvard Lærum 20001 Elektronisk Pasientjournal - Hva har vi, og hva får vi? Hallvard Lærum Lege og Stipendiat Kvalis-prosjektet DMF NTNU."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google