Biologisk riktig og økonomisk optimal ungskogpleie

Presentasjon om: "Biologisk riktig og økonomisk optimal ungskogpleie"— Utskrift av presentasjonen:

1 Biologisk riktig og økonomisk optimal ungskogpleie
Torfinn Kringlebotn Fagsjef SKI Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

2 Styre bestandsutviklingen for å få optimal verdiproduksjon
Hvorfor ungskogpleie? Styre bestandsutviklingen for å få optimal verdiproduksjon Konkurranse mellom trærne kontrolleres Risikoen for kalamiteter reduseres Kan utsette eventuell tynning Vedlikeholder investering i foryngelse Tar vare på/utvikle flerbrukselementer Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

3 Ungskogpleie er å fristille et riktig antall
Hva er ungskogpleie? Ungskogpleie er å fristille et riktig antall av de beste trærne, av det beste treslaget, jevnest mulig fordelt over arealet Ungskogpleie er en investering Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

4 Når er det behov? Før uønskede treslag skader eller hemmer det treslaget som ble planlagt som hovedtreslag i foryngelsen Normalt før 4 m overhøyde Tidlig i meget tette bestand 6-8 m ved fare for beiteskader Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

5 Ofte ved foryngelse under høyskjerm
Når er det behov? Ofte ved foryngelse under høyskjerm Alltid når bestandet er hemmet av overstandere Sjelden ved tette bestand uten overstandere Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

6 Sette igjen eller fristille?
Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

7 Sette igjen eller fristille?
Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

8 En-etasjet skog… Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

9 …eller utvikle fler-etasjet skog?
Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

10 Hvor mange trær bør fristilles?
Optimal verdiproduksjon oppnås med et treantall etter ungskogfasen på ca. 200–280 framtidsstammer Både i gran- og furubestand Uansett bonitet Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

11 Optimal verdiproduksjon
Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

12 Treantall i Hkl II i O & A (etter NIJOS)
NIJOS foreslår : Ingen behandling: ca. 47 % Avstandsregulering: ca. 25 % Avst. og lauvrydding: ca. 15 % 50 % 18 % 16 % 9 % 7 % Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

13 Tettheten påvirker produksjonsnivået
Tilveksten reduseres betydelig ved ujevn fordeling av framtidstrærne Størst gruppering mellom 40 og 140 trær/daa Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

14 Tettheten påvirker produksjonsnivået
Oslo & Akershus: Gjennomsnittlig står 42 % av Hkl II og III med ujevn fordeling Nær 1/2 av arealet har lavere treantall enn 150 trær pr. daa Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

15 Hvor mange trær bør fristilles?
Ungskogpleie koster! Derfor fristiller vi bare: H40 x 11 GRAN H40 x 13 LAUV H40 x 14 FURU ± % Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

16 Treslagsvalg Lavskog Furu Blokkebær Furu Bærlyngskog Furu, gran
Blåbærskog Gran, furu Småbregneskog Gran, osp, hengebjørk Storbregneskog Gran, bjørk, or Lågurtskog Gran, hengebjørk, osp Høgstaudeskog Gran, hengebjørk Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

17 Kvalitetsforbedring All ungskogpleie bør være kvalitetsorientert, dvs. uttak av ”dårlige” trær og fristilling av ”gode” trær Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

18 Densitet og årringbredde
Kvalitetsforbedring Densitet og årringbredde Bonitet og treet sin plass i dimensjonsfordelingen i bestandet styrer årringbredden i ungskogfasen De største trærne på de høyeste bonitetene kan få for store årringer Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

19 Kvalitetsforbedring Kvisttykkelse
Kvisttykkelsen avtar med økende tetthet De grøvste trærne har oftest den tykkeste kvisten, men det er stor variasjon Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

20 Kvalitetsforbedring Kvisttykkelse G17 Plantet i 1953
Ungskogpleie i 1971 ved Ho ca. 4,8 m Målt ved Ho ca. 16 m Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

21 Kvalitetsforbedring Tørrkvist G17 Plantet i 1953
Ungskogpleie i 1971 ved Ho ca. 4,8 m Målt ved Ho ca. 16 m Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

22 Kvalitetsforbedring Snøskader
Ungskogpleie reduserer risikoen for snøskader Denne positive effekten forplanter seg mot en ev. første tynning H/D-forhold under 0,95-1,0 gir liten risiko for snøbrekk Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

23 Nær 9 % av produktiv skog har bonitet H40=20 eller høyere
Prioriter høy bonitet! Nær 9 % av produktiv skog har bonitet H40=20 eller høyere Disse arealene kan produsere om lag 21 % av samlet produksjonsevne Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

24 Prinsipielt alle bestand der nytten er større enn kostnaden
Prioriter også: Prinsipielt alle bestand der nytten er større enn kostnaden Yngre bestand før eldre Bestand med overstandere Lauvskog foran barskog Tette, jevne bestand prioriteres lavt Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland

25 Ha en fin vår, og ikke glem å utføre ungskogpleie der det er behov!
Honne, 7. april Skogbrukets vårsamling for Oslo-Akershus og Oppland