Eva Hurtig, spesialkonsulent Helse- og velferdsetaten

Presentasjon om: "Eva Hurtig, spesialkonsulent Helse- og velferdsetaten"— Utskrift av presentasjonen:

1 Eva Hurtig, spesialkonsulent Helse- og velferdsetaten
Eldre innvandreres behov for og bruk av pleie- og omsorgstjenester i Oslo Eva Hurtig, spesialkonsulent Helse- og velferdsetaten

2 Omsorgstjenester til eldre fra ikke-vestlige minoriteter – politiske dokumenter
Alle borgere skal tilbys likeverdige offentlige tjenester Tjenestene må legges til rette for å kunne møte nye gruppers behov (Stortingsmelding 17 Om innvandring og det flerkulturelle Norge (Kommunal- og arbeidsdepartementet 1997)

3 Bystyresak 202/2004 Eldre med minoritetsbakgrunn
Omsorgstjenester til eldre fra ikke-vestlige minoriteter – politiske dokumenter og oppdrag Bystyresak 202/2004 Eldre med minoritetsbakgrunn Oppdrag til Helse- og velferdsetaten. Stimulere til aktiviteter som retter seg mot eldre med minoritets-bakgrunn Opprette kompetanseenhet som skal gi råd overfor enheter som driver tjenesteyting overfor målgruppen Innhente kunnskap fra inn- og utland, initiere forskning Vurdere behov for særtiltak Informasjon på flere språk Ikke-vestlige innvandrere er alle utenom Norden, Vest-Europa, Nord- Amerika og Oseanien

4 Igangsatte tiltak Kunnskapsbasert nettside Informasjon på flere språk Deltagelse i europeisk nettverk for flerkulturell eldreomsorg ENIEC Storbyprosjekt POEEM utført av NOVA, som sammenstilt forskning og data om eldre ikke-vestlige minoriteter i storby-ene samt erfaringer fra fokusgrupper fra tjenesteapparatet i rapporten Eldre innvandreres bruk av pleie- og omsorgs-tjenester. Statusrapport fra fem norske storbykommuner. IMDi-finansiert prosjekt ”Lokale møtesteder for eldre med minoritetsetnisk bakgrunn”, to statusrapporter

5 Kunnskapsbasert nettside om eldre innvandrere
innvandrere Eldre innvandrere Denne nettsiden samler nyttig kunnskap i tilknytting til tjenester for eldre fra etniske minoriteter. For å oppnå en levende og brukbar nettside setter vi pris på at alle virksomheter som arbeider med målgruppen eldre fra etniske minoriteter leverer det de måtte ha av bidrag.

6 Informasjon på flere språk
Eldresenter (Seniorsenter) Denne informasjonen finnes også på andre språk enn norsk (pdf format):                                  Arabisk Engelsk Somali - [Hør teksten som lydfil (mp3)] Tamil Urdu - [Hør teksten som lydfil (mp3)] Persisk (Farsi) Vietnamesisk

7 Deltagelse i europeisk nettverk for flerkulturell eldreomsorg ENIEC

8 Oslo kommunes Omsorgstrapp 2007
Tjenestetrapp Boligtyper Sykehjem Sykehjemstjenester Personalbase døgnet rundt Hjemmebaserte tjenester* Omsorgsbolig med tjenester Omsorg + Resepsjon døgnet rundt .Aktivitetssenter Hjemmebaserte tjenester . Personalbase* Omsorgsbolig Eid eller leid bolig Innsatsteam Tjenester i korttidsopphold Hjemmesykepleie Praktisk bistand . Omsorgslønn, Dagsenter . Trygghetsplasser Trygghetsalarm . Matombringing . Rehabilitering Eldre-(senior)senter . Møtesteder * Tjenester på lavere trinn tilbys også beboere i omsorgsboliger

9 Lokale møtesteder for eldre fra etniske minoriteter
Mange kvinner 45+ med ikke-vestlig bakgrunn sliter med uhelse – diabetes ll, hjerte-kar-sykdommer og psykiske lidelser (Levekår på vandring. Velstand og marginalisering i Oslo FAFO rapport 2007) manglende selvtillit isolert i familien kan ikke norsk godt nok usikkerhet og utrygghet i kontakt med samfunnet møter ofte offentlige tilbud med mistenksomhet kvinner fra etniske minoriteter er en satsingsgruppe i Folkehelseplanen for Oslo ­ Langt halvparten av kvinnelige innvandrere over 45 år vurderer helsen som dårlig mot 1 av 3 kvinner i majoritetsbefolkningen. I et nytt land hvor en opplever mangel på kunnskap og utilstrekkelighet leder ofte til manglende selvtillit. lever ofte i storfamilie og tar seg av husholdsarbeid, pass av barnebarn og pleie av nærstående. Kommer sjelden utenfor hjemmet. Har ikke tradisjon for å gå ut på kafé for å treffe venner eller å gå på møter alene på kveldstid. har ikke lært norsk godt nok, har problemer med å klare seg selvstendig i møte med andre som snakker norsk, både privat og ved møter med offentlige tjenester. er lite kjent med Oslo og Norge som helhet, gir opplevelse av usikkerhet og utrygghet. Liten kjennskap til offentlige tjenester, møter ofte offentlige tilbud med mistenksomhet.

10 Lokale møtesteder for eldre fra etniske minoriteter
Prosjekt etablert i 2006 og videreført i 2007 og 2008,delvis finansiert av IMDI. Statusrapporter Lokale møtesteder for eldre fra etniske minoriteter 2006 og 2007. I nettverket inngår: Alna Furuset seniorsenter Gamle Oslo Grønland flerkulturelle eldresenter Grünerløkka Grünerløkka seniorsenter Stovner møtested Søndre Nordstrand møtested Koordinator i Helse- og velferdsetaten Nytt møtested - Brobekk nærmiljøsenter i 2008

11 Modell ”chambre separé”
Erfaringer fra Grünerløkka eldresenter og Gamle Oslo flerkulturelle senter utviklet en fremgangsrik modell for organisering av nye møtesteder. Konflikter i starten mellom ulike etniske grupper. Gruppene viste seg å fungere bedre i egne separerte rom og med egne ledere. Etter hvert oppstod en form for integrering gjennom at de ulike brukerne ble vant til å møte hverandre i felles-arealene. Nå reiser brukere fra ulike grupper på tur sammen og fester feires i fellesskap. .

12 Mål for møtestedene Opprette sosiale nettverk for kvinner 55+ fra ikke-vestlige minoriteter Gi kunnskap om og skape tillit til det offentlige tjeneste-tilbudet Gi kunnskap om mestring av livsstilsrelaterte sykdommer Stimulere til økt kunnskap i det norske språket Gjøre deltagerne bedre kjent med det norske samfunnet opplevelse av trygghet og mestring i hverdagen Stimulere til utvikling av egne ferdigheter for økt selvtillit På sikt bli kjent med norske besøkere og andre på det nye møtestedet

13 Program – gjennomført og planlegges
Forelesninger av pakistansk lege på urdu om: Diabetes Hjerte-kar sykdommer Osteoporose Kreft Mage-tarm sykdommer Forelesning om kosthold og ernæring Trim med måling av blodtrykk, stavgang Felles turer for alle Grünerløkka har flere grupper av innvandrere, som har eldresenteret som sitt møtested.

14 Furuset seniorsenter Stavgang Håndarbeid Språktrening Felles turer for alle Sårbarhet ved sykdom Tilpasning Ramadan og ferier Bydelsdag gav kontakt 55+, frukt til alle

15 Videre arbeid - utfordringer og lyspunkter
Utvikling av møtesteder er et langsomt og møysommelig arbeid. Nettverket støtter og gir inspirasjon til nye tiltak. Drøfting av holdninger til nye brukere med etablerte brukere. Grünerløkka seniorsenter har siden 10 år en flerkulturell profil. I 2007 ble det etablert en tyrkisk kvinnegruppe og FORAS har fått et nytt møtested der i 2008. Nettverket vil i 2008 informere eldresentre og innvandrer-organisasjoner om prosjektet. Målet er å å trygge videre utvikling av møtestedene og etablering av flere møtesteder. Brobekk nærmiljøsenter blir et nytt møtested i 2008.

16 Lokale møtesteder for eldre fra etniske minoriteter
Erfaringer fra prosjektet Gode ambisjoner om integrering kan ikke tres over hodet på mennesker. Integrering utvikles over tid når usikkerhet og utrygghet forsvinner og mennesker har blitt vant med hverandre og hverandres ulike tradisjoner.

17 Lokale møtesteder for eldre fra etniske minoriteter
Rapportering Lokale møtesteder for eldre fra etniske minoriteter Statusapport 2006 (Helse- og velferdsetaten Oslo) Lokale møtesteder for eldre fra etniske minoriteter Statusapport 2007 (Helse- og velferdsetaten Oslo) Undersøkelse om ikke-brukere av eldresenter (Helse- og velferdsetaten Oslo) Kartlegging og brukerundersøkelse av eldresentrene i Oslo 2006 (Helse- og velferdsetaten Oslo)

18 Storbyprosjektet POEEM
Finansiering - Program for Storbyrettet forskning Gjennomføring - Trude Nergård i NOVA Inngående storbyer: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand Referansegruppe bistod med innhenting av data Fokusgrupper - personell fra sykehjem og hjemme-tjenesten med erfaringer av tjenester til eldre fra etniske minoriteter Trude Brita Nergård, 2008: Eldre innvandreres bruk av pleie- og omsorgstjenester. NOVA rapport nr 10/08

19 Storbyprosjektet POEEM
Tabell 3: Totalt antall innbyggere med innvandrerbakgrunn og antall innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn i de fem storbykommunene Storby Innbyggere totalt Innbyggere med innvandrerbakgrunn Innbyggere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn Bergen 19 504 ( 6 %) Trondheim 11 474 ( 5 %) Stavanger 13 020 8 730 ( 7 %) Kristiansand 77 840 8 016 ( 8 %) Oslo (19 %)

20 Storbyprosjektet POEEM
Tabell 4: Hvor mange førstegenerasjon ikke-vestlige innvandrere fra 50 år og oppover som er bosatt i de fem storbykommunene Kommune 50 - 54 55 59 60 64 65 69 70 74 75 79 80 84 85 89 90 + Over 50 år Bergen 779 469 256 171 125 36 28 7 1 945 Trondheim 410 137 81 63 25 8 3 1 033 Stavanger 486 331 144 76 38 20 15 2 1 149 Kristiansand 327 224 128 106 45 26 4 918 Oslo 4 899 3 469 2 171 1 390 787 466 272 104 13 328

21 Antall personer over 50 år med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i femårige aldersgrupper. 1.1.2006.
Bydel i Oslo 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80+ Totaltover 50 år Gamle Oslo 435 358 226 165 82 46 1 358 Grünerløkka 411 270 186 113 52 47 33 1 112 Sagene 252 197 125 95 42 20 764 St.Hanshaugen 151 105 29 15 23 412 Frogner 203 163 114 69 53 25 669 Ullern 137 71 39 17 12 345 Vestre Aker 101 83 61 34 18 26 474 Nordre Aker 121 84 21 311 Bjerke 303 199 59 746 Grorud 394 244 142 94 50 35 31 990 Stovner 329 211 127 78 27 1 277 Alna 760 571 364 201 123 57 2 126 Østensjø 289 192 118 51 805 Nordstrand 171 117 512 Søndre Nordstrand 623 452 297 72 41 38 1 674 Andre/uoppgitt 24 4 43 Oslo i alt 4 899 3 468 2 170 1 388 785 443 445 13 618

22 fordelt etter bydel i Oslo, 1. oktober 2006 Bydel i Oslo Langtid
Tabell 4.3 Eldre brukere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn på aldersinstitusjon eller sykehjem, fordelt etter bydel i Oslo, 1. oktober 2006 Bydel i Oslo Langtid Korttid siste fem år Alle beboere Gamle Oslo 3 5 6 227 Grünerløkka 27 370 Sagene 4 10 255 St. Hanshaugen 276 Frogner 2 345 Ullern 1 434 Vestre Aker 269 Nordre Aker 371 Bjerke 221 Grorud 7 234 Stovner 15 161 Alna 8 20 461 Østensjø 448 Nordstrand 505 Søndre Nordstrand 96 Oslo i alt 41 57 123 4 673 41 beboere og 4 korttid fra ikke-vestlige minoriteter av totalt ca sykehjemsbeboere 21 av 54 sykehjem hadde beboere fra ikke-vestlige minoriteter. Kantarellen (7), Grünerløkka (4) og Akerselva (4) hadde flest beboere. 15 sykehjem hadde ikke hatt noen beboer fra etniske minoriteter Flest kom fra Pakistan (8), Vietnam (5), Somalia (3), Tyrkia (3) og Bosnia-Herzegovina (3)

23 Mottar praktisk bistand Mottar hjemme- sykepleie
Tabell 4.1 Antall personer over 50 år som mottar praktisk bistand, hjemmesykepleie eller omsorgslønn per 1. oktober 2007. Bydel Mottar praktisk bistand Herav innvandrere 50+ Mottar hjemme- sykepleie Mottar omsorgs-lønn Gamle Oslo 408 24 345 54 5 Grünerløkka 511 17 369 25 10 9 Sagene 589 451 11 St. Hanshaugen 331 2 Frogner 730 639 13 3 Ullern 387 1 186 12 7 Vestre Aker 612 572 6 Nordre Aker 661 602 23 Bjerke 621 437 Grorud 398 291 4 Stovner 335 14 Alna 694 8 641 Østensjø 1 225 894 18 Nordstrand 1 056 802 Søndre Nordstrand 169 165 16 Oslo i alt 8 765 109 7 056 206 188 67 Hjemmesykepleie – totalt 206 av ikke-vestlige 50+ Flest i Gamle Oslo (54), Grünerløkka (25), Alna (25) brukere Antall brukere < 10 brukere 10-20 brukere > 20 brukere Antall bydeler 5 7 3 Praktisk bistand – totalt 109 av ikke-vestlige 50+ Flest i Gamle Oslo (24), Grünerløkka (17), Stovner (14) brukere Antall brukere < 10 brukere 10-20 brukere > 20 brukere Antall bydeler 10 4 1 Omsorgslønn totalt 67 av ikke-vestlige 50+

24 Storbyprosjektet POEEM
Eldre fra ikke-vestlige land som mottar hjemmetjenester 2007 – en sammenligning Hele befolkningen 67+ Etniske minoriteter 50+ Antall innbyggere 60 800 12 500 Praktisk bistand 8 800 (14,4 %) 109 (0,9 %) Hjemmesykepleie 7 000 (11,6 %) 206 (1,7 %) Omsorgslønn 187 67

25 Eldre fra ikke-vestlige land med hjemmetjenester 2007
Storbyprosjektet POEEM Eldre fra ikke-vestlige land med hjemmetjenester 2007 Opprinnelsesland Hjemmesykepleie Praktisk bistand Pakistan 45 21 Vietnam, Sri Lanka/ India/andre asiatiske land 44 20 Marokko/Etiopia/ andre afrikanske land 18 6 Iran/Irak 15 Somalia 8 4

26 Storbyprosjektet POEEM
Konklusjoner Eldre med ikke-vestlig bakgrunn innebærer ofte en større utfordring for personalet enn andre brukere. Mangelfulle norskspråklige ferdigheter, annen erfaringsbakgrunn og fremmedartet kulturell praksis gjør ofte tilretteleggingen av tjenestene krevende. For å kunne gi et godt tilbud til eldre innvandrere er det behov for formidling av kunnskap og erfaringer til nye utførere av tjenester til eldre med ikke-vestlig bakgrunn.

27 Storbyprosjektet POEEM
Veien videre Prosjektet har avdekket behov for: veileder til personell i sykehjem og hjemmebaserte tjenester utvikling av kurspakker om flerkulturell kunnskap for helse- og omsorgspersonell. Dette gjelder både videreutdanning og læreplanen i utdanning for helse- og omsorgspersonell.