Barentshavet på skjerm – et verktøy for forvaltning av havområdene Stein Tronstad Norsk polarinstitutt.

Presentasjon om: "Barentshavet på skjerm – et verktøy for forvaltning av havområdene Stein Tronstad Norsk polarinstitutt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Barentshavet på skjerm – et verktøy for forvaltning av havområdene Stein Tronstad Norsk polarinstitutt

2 Hva er BPS? Operasjonelt overvåkningssystem som integrerer og presenterer miljøinformasjon om Barentshavet: –Nær sanntids miljø- og overvåkingsdata –Bakgrunnsdata om miljø og ressurser –Simuleringer/modellering Mål: Effektivisere informasjonstilgang ved: –å presentere data og informasjon fra flere leverandører i en og samme kanal –bedre integrasjon og tolking av data.

3 Bakgrunn

4 BPS - tjenester Maritim trafikkinfo. SkipstrafikkAIS, Sat.data InfrastrukturKart Isdekke, isfjell, isvarslingSat.data, modell Marin met./oseanografiModell, sat.data Miljørisiko OljedeteksjonSat.data, andre kilder Alger, vannkvalitetSat.data, andre kilder MiljøgifterOvervåking BiomasseSat.data, andre kilder Sjøfugl, pattedyrKartlegging/overv. SårbarhetKartleggingsdata Ressursforv. Marine ressurserOvervåking Låssetting, oppdrettSat.data, overvåking VerneområderKartdata

5 BPS - brukerkrav Samling av tjenester Høyere oppløsning for vær-/isdata Høyfrekvent oljesøldeteksjon (> 1/dg.) Uavhengige observasjoner Arkivering av data (kort/lang sikt) Data for russisk sone

6 BPS – parter

7 Oljedeteksjon Isvarsler Skipsdeteksjon Vannkvalitet Vind Pluss: Langtids miljøovervåking Etablerte tjenester (Sathav)

8 Månedsmiddel for isfjell i Juli Miljø- og ressursdata PB9684 PB2136 PB2174 PB217 0 Edgeøya Sørkapp

9 Sanntidsdel

10 BPS i nordområdeforvaltning ”Kravene til ressursforvaltning og til miljø- og operasjonssikkerhet ved aktivitet i Barentshavet tilsier at forhold som skips- og fiskeriaktivitet, akutt forurensning og klimatisk risiko overvåkes operasjonelt i «sann tid» og ikke bare gjennom datafangst i ettertid. (...) Data [fra Radarsat] brukes til overvåking av oljeutslipp til havs, skipstrafikk,vindfelt, isdekke og isfjell.” - St.mld. nr 8, kap. 8.

11 FP: Overvåkingsbehov Havklima Isdekke, vanntransport, CTD m.m. Iskanten Biomasse ved iskanten Plankton Tidspunkt, biomasse, arter Fiskebestander Bestand, kommersielle og andre Bunnorganismer Utbredelse, arter Sjøfugl, pattedyr Romlig fordeling, bestander Sårbare arter Bestandsnivåer Forurensing Nivåer i miljø og biota

12 FP: Andre tiltak Forebygge akutt forurensing Aktivitetsovervåking, beredskap, bedre (vær-)varsling, områdeforv. Hindre/redusere annen forur. Konvensjoner, kontroll og oppfølging Økosystembasert forvaltning Bestandskartlegging, overvåking, føre var Hindre ulovlig og uregulert fiske Overvåking og kontroll Andre tiltak Sjøfuglovervåking, kartlegging

13 Andre forvaltningsbehov  Klimaovervåking  Operasjonsrisiko  Konsekvensutredn.  Suverenitetshevdelse, oppsyn  Navigasjon og sjø- sikkerhet  Ressurskartlegging  Integrering av data!

14 BPS: Integrering av data

15 Integrering av data Sammenstilling av data med ulik tid- og stedfesting. Sammenstilling av ulik taksonomi, tematisering, kvalitet og andre egenskaper Modellering og harmonisering av data til brukerstyrt analyse. Visuell presentasjon; fra temakart til dynamisk lenking av statistikk- og analysedata Abonnement på varsling og oppdatering av data

16 Samlet informasjonsbehov BPS Skipstrafikk Isdekke, isfjell, isvarsling Marin met./oseanografi Oljedeteksjon Alger, vannkvalitet Biomasse Sjøfugl, pattedyr Sårbarhet Låssetting, oppdrett Verneområder Forvaltningsbehov Havklima Iskanten Plankton Fiskebestander Sjøfugl, pattedyr Forurensing - beredskap Sjøsikkerhet, op.risiko Suverenitetshevdelse

17 Ledd i informasjonskjeden 1. Kunnskapssystemer; innsamling og formidling av data og informasjon for fagområder (MAREANO, SEAPOP) 2. Databaser for lange tidsserier ( -- ” --) 3. Overgripende integrering og tolking av data og informasjon; miljømål (MOSJ/MONA) 4. Sanntids overvåking av dynamiske faktorer (vær, is, aktivitet, forurensing) 5. Modellering og prognoser (met.no) 6. Operasjonell sammenstilling og integrering av sanntidsdata med miljø- og ressursinformasjon.

18 Historiske data Sann tid Bunn Vann- masser Overflate MAREANO Vannmasse- overvåking Barentshavet på skjerm OADC

19 Nettportal for Barentshavet Forvaltnings- relevant forskning Ressurs- overvåking Hav (HI m.fl.) Kartlegging havbunn og vannsøyle (MAREANO) Miljø- overvåking Hav (HI m.fl.) Miljø- overvåking Land (NP m.fl.) Operasjonell overvåking (olje, skip, is, vannkvalitet, met/hav, Sathav) Miljø- overvåking Luft (met.no m.fl.) Sathavportal / BPS MONA MAREANO Formidling Aktivt innholdPeker / lenke Kunnskapsinnhenting Aktive tjenester Nettside

20 Hva er BPS? Operasjonelt overvåkningssystem som integrerer og presenterer miljøinformasjon om Barentshavet: –Nær sanntids miljø- og overvåkingsdata –Bakgrunnsdata om miljø og ressurser –Simuleringer/modellering Mål: Effektivisere informasjonstilgang ved: –å presentere data og informasjon fra flere leverandører i en og samme kanal –bedre integrasjon og tolking av data.

21 Operasjonell overvåking av miljøforhold, aktivitet og miljørisiki Data fra miljøovervåking Bakgrunnsdata om miljø og ressurser BPS er - utvikling og integrering av etablerte tjenester:

22 Radarsatavtalen Sikrer norske, offentlige brukere ”ubegrenset” tilgang til sanntids SAR-data Avtalen10 mkr ”Norge”10 mkr Pros./distr.12 mkr Forsvaret4 mkr Kystverket2 mkr NRS/KSAT4 mkr Andre?2 mkr

23 Mer informasjon www.bpslive.no