Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvilken nytte kan fiskerinæringen ha av MAREANO? www.mareano.no Aksel R. Eikemo, 14.08.12.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvilken nytte kan fiskerinæringen ha av MAREANO? www.mareano.no Aksel R. Eikemo, 14.08.12."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvilken nytte kan fiskerinæringen ha av MAREANO? www.mareano.no Aksel R. Eikemo, 14.08.12

2 Hva er MAREANO? Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: •Bunntyper – geologisk og biologisk sammensetning •Naturtyper – landskap, landformer og natursystemer •Miljøstatus for sedimentene •Detaljerte dybdeforhold •Database- og karttjeneste med systematisert informasjon om norske havområder MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: •Bunntyper – geologisk og biologisk sammensetning •Naturtyper – landskap, landformer og natursystemer •Miljøstatus for sedimentene •Detaljerte dybdeforhold •Database- og karttjeneste med systematisert informasjon om norske havområder www.mareano.no

3 Samarbeid og organisering www.mareano.no Norges geologiske undersøkelse Havforskningsinstituttet Kartverket Utøvende gruppe Styringsgruppe – Interdepartemental Programgruppe – Institusjoner på direktoratsnivå Referansegruppe – Forsknings- og interesseorganisasjoner Styringsgruppe – Interdepartemental Programgruppe – Institusjoner på direktoratsnivå Referansegruppe – Forsknings- og interesseorganisasjoner

4 Organisering www.mareano.no Programgruppen (styringsfunksjon): • Fiskeridirektoratet (leder, sekretariat) • Havforskningsinstituttet (sekretariat) • Direktoratet for naturforvaltning • Norges geologiske undersøkelse • Norsk polarinstitutt • Oljedirektoratet • Klima- og forurensningsdirektoratet • Kartverket • Kystverket Programgruppen (styringsfunksjon): • Fiskeridirektoratet (leder, sekretariat) • Havforskningsinstituttet (sekretariat) • Direktoratet for naturforvaltning • Norges geologiske undersøkelse • Norsk polarinstitutt • Oljedirektoratet • Klima- og forurensningsdirektoratet • Kartverket • Kystverket

5 Terreng og bunnbilder Stasjoner 2006–2011 2005–2011 Kartlagt areal bio-geo-kjemi 85 000 km 2 Videostasjoner822 Fullstasjoner134 Tokttid (geo/bio)13 md Dybdekartlagt område67 000 km 2 Dybdekartlagt 2005-2011 • Forvaltningsrettet kartlegging • Fremtidig klimaverktøy • Forurensning • Geologiske havbunnskart • Artsmangfold • Naturtyper • Nye arter og naturtyper • Forvaltningsrettet kartlegging • Fremtidig klimaverktøy • Forurensning • Geologiske havbunnskart • Artsmangfold • Naturtyper • Nye arter og naturtyper

6 Resultater www.mareano.no Dybdemåling: 76 000 km 2 kartlagt 2005-2011 Utarbeidet terrengmodeller og skyggerelieff Geologi: 61 000 km 2 havbunnskart publisert på mareano.no Biologi: Biomangfold, nye arter, sårbare og sjeldne bunndyrsamfunn, samlet bunn- produksjon, biotopkart. Forurensning: kart for 43 000 km 2 publisert på mareano.no Dybdemåling: 76 000 km 2 kartlagt 2005-2011 Utarbeidet terrengmodeller og skyggerelieff Geologi: 61 000 km 2 havbunnskart publisert på mareano.no Biologi: Biomangfold, nye arter, sårbare og sjeldne bunndyrsamfunn, samlet bunn- produksjon, biotopkart. Forurensning: kart for 43 000 km 2 publisert på mareano.no

7 Naturtypekart – et av hovedproduktene www.mareano.no Modellering baseres på: • terrengmodeller, bunnsediment og observasjon fra video Ferdige naturtypekart dekker: • Tromsøflaket, Nordland VII og Troms II I dette arbeidet har vi: • definert nye naturtyper • observert ulike bunnformasjoner og strukturer • funnet arter/naturtyper som etter internasjonale konvensjoner blir regnet for å være sårbare Modellering baseres på: • terrengmodeller, bunnsediment og observasjon fra video Ferdige naturtypekart dekker: • Tromsøflaket, Nordland VII og Troms II I dette arbeidet har vi: • definert nye naturtyper • observert ulike bunnformasjoner og strukturer • funnet arter/naturtyper som etter internasjonale konvensjoner blir regnet for å være sårbare

8 Terreng og bunnbilder

9 MAREANO - til nytte for fiskerinæringen? www.mareano.no MAREANO fremskaffer data til forskning: • Studie av tråleffekter – Biotrawl • Effekter av fiskeri på dyr som lever på havbunnen • NMG2 – Nye marine grunnkart – anvendelse av detaljerte bunndata i fiskeri • Dokumentasjon av spor fra bunnredskaper på havbunnen Gir forskningen noen fordeler for fiskerinæringen? • Naturtypekart gir oversikt over biologien på havbunnen – lettere å lokalisere de artene man er på jakt etter/ vil unngå? • Ved undersøkelser av påvirkning fra bunnredskaper vil man kunne forebygge skader på utstyr, samt skader på bunnen • Geologiske kart sammen med detaljerte dybdekart gir bedre bunnkart som kan gi et mer effektivt fiskeri (eks. reduserte drivstoffutgifter) MAREANO fremskaffer data til forskning: • Studie av tråleffekter – Biotrawl • Effekter av fiskeri på dyr som lever på havbunnen • NMG2 – Nye marine grunnkart – anvendelse av detaljerte bunndata i fiskeri • Dokumentasjon av spor fra bunnredskaper på havbunnen Gir forskningen noen fordeler for fiskerinæringen? • Naturtypekart gir oversikt over biologien på havbunnen – lettere å lokalisere de artene man er på jakt etter/ vil unngå? • Ved undersøkelser av påvirkning fra bunnredskaper vil man kunne forebygge skader på utstyr, samt skader på bunnen • Geologiske kart sammen med detaljerte dybdekart gir bedre bunnkart som kan gi et mer effektivt fiskeri (eks. reduserte drivstoffutgifter)

10 Hvordan kan fiskere ta kunnskapen direkte i bruk i framtiden? www.mareano.no • Fiskeridirektoratet har et pågående prosjekt der målet er å sette korallrevposisjoner på de offisielle sjøkartene • Tilgangen til f.eks. dybdedata bak kartene på mareano.no er ikke er åpen per i dag. Hvis disse dataene/ posisjonene gjøres tilgjengelig vil man kunne laste ned disse kartene til bruk ombord på fiskefartøy • Naturtypekart kan vise hvor man kan/ikke kan bruke ulike redskap • Kjemianalyser av sedimenter kan vise hvor det er sannsynlig at fisken er kontaminert av miljøgifter, etc. • Fiskeridirektoratet har et pågående prosjekt der målet er å sette korallrevposisjoner på de offisielle sjøkartene • Tilgangen til f.eks. dybdedata bak kartene på mareano.no er ikke er åpen per i dag. Hvis disse dataene/ posisjonene gjøres tilgjengelig vil man kunne laste ned disse kartene til bruk ombord på fiskefartøy • Naturtypekart kan vise hvor man kan/ikke kan bruke ulike redskap • Kjemianalyser av sedimenter kan vise hvor det er sannsynlig at fisken er kontaminert av miljøgifter, etc.

11 Hvor går MAREANO videre etter 2014? 2012–2014: Mørebankene, Eggakanten, Iverryggen, Sularevet, kystsonen utenfor Vikna, området mellom Kristiansund og Halten, Haltenbanken, Sklinnabanken, Sklinnadjupet, Vestfjorden. 2015: Kartlegging av Finnmarkskysten videreføres i 2015 (bilde). Det ble utført noe geo/bio/kjemi-inn- samlinger her i 2011, men dette ble utsatt da Nordland VI ble opp- prioritert. www.mareano.no

12 Takk for oppmerksomheten! www.mareano.no


Laste ned ppt "Hvilken nytte kan fiskerinæringen ha av MAREANO? www.mareano.no Aksel R. Eikemo, 14.08.12."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google