Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ny plandel i plan- og bygningsloven

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ny plandel i plan- og bygningsloven"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny plandel i plan- og bygningsloven

2 Ny plan- og bygningslov – ny struktur
Innledende del - Oppgaver og myndigheter - Generelle utredningskrav - Medvirkning Nasjonale planoppgaver Regional planlegging Kommunal planlegging KU etter andre lover Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Tredje del: Gjennomføring Fjerde del: Byggesaksdel Femte del: Ulovlighetsoppfølging Sjette del: Sluttbestemmelser

3 Formål Ny formålsparagraf framhever: Bærekraftig utvikling Samordning
§ 1-1 Ny formålsparagraf framhever: Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger og konsekvensvurderinger Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming av omgivelsene Departementet har ved utformingen av bestemmelsen, og vurderingen av de mange forskjellige syn og interesser som må tas i den sammenheng, lagt vekt på at mange høringsinstanser støtter Bygningslovutvalgets syn om at bestemmelsen bør være overordnet, kortfattet og konsis samtidig som den angir de viktigste prinsippene om lovens formål og de mest sentrale og nye hensyn som skal vektlegges særskilt. Loven skal for det første være en lov om bred samfunnsplanlegging som også omfatter arealplanlegging og arealstyring. Videre skal loven omfatte systemet for søknad og godkjenning av tiltak i form av bygninger, anlegg, arealbruk, opprettelse av eiendom mv. Lovens formålbestemmelse er etter departementets lovforslag også en overordnet angivelse av lovens saklige virkeområde sammen med bestemmelsen om oppgaver og hensyn i planleggingen. Innholdsmessig videreføres gjeldende formål i den nye bestemmelsen, samtidig som noen nye hensyn og funksjoner blir nevnt uttrykkelig eller gjort tydeligere. Loven skal være et grunnlag for å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Loven har et vidt virkeområde og siktemål, og det er grunnleggende at samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling skal bygge på et bredt bærekraftperspektiv. Forslaget til formålsbestemmelse gjør det også klart at planlegging etter loven fortsatt skal være et virkemiddel for å bidra til samordning av forskjellige myndigheters oppgaver, og dessuten gi et beslutningsgrunnlag for både bruk og vern av arealer og andre ressurser. Samtidig sies nå uttrykkelig at byggesaksbehandling skal sikre at tiltak som settes i verk blir i samsvar med de reglene som er gitt i og i medhold av loven. Det vil si at loven gjør det klart at byggesaksbehandlingen også er et virkemiddel for å følge opp og sikre gjennomføringen av vedtatte arealplaner. Åpenhet, informasjon og deltakelse er viktig av hensyn til rettssikkerheten for den enkelte. Det er synliggjort i loven at langsiktige og helhetlige løsninger skal legges til grunn for avveininger, og at de forventede konsekvensene av valg som gjøres gjennom planen både skal vurderes og beskrives. Dette er viktig for å sikre åpenhet, informasjon og kvalitativt gode planprosesser og planer. Det er også viktig for å kunne dokumentere, begrunne og etterprøve de beslutninger som treffes i medhold av loven. Både Planlovutvalget, Bygningslovutvalget og Syseutvalget har i sine lovutredninger på noe forskjellig måte gått inn for at den nye loven skal løfte fram hensynet til tilgjengelighet for alle og universell utforming av omgivelsene. Strategien universell utforming skal være overordnet fastlagt i lovens formål og skal inngå både i samfunnsplanleggingen, arealdisponeringen og i behandlingen av de enkelte byggetiltak. Hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og utformingen av samfunn og omgivelser med sikte på at nye generasjoner skal få tjenlige livs- og utviklingsmuligheter er helt grunnleggende, og bør videreføres i formålsbestemmelsen. Også hensynet til estetisk god utforming av arealer, bygninger og miljø bør fortsatt gå fram av loven, siden dette er hensyn som over tid har grunnleggende betydning for utformingen av et kvalitativt godt og bærekraftig samfunn.

4 Lovens virkeområde § 1-2 Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele landet, herunder vassdrag. I sjøområder gjelder loven ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Kongen kan bestemme at bestemmelsene om konsekvensutredninger skal gjelde for nærmere bestemte tiltak utenfor en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard. Unntak: Rørledninger i sjø for transport av petroleum omfattes ikke av loven. For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi gjelder bare bestemmelsene om kart mv. og konsekvensutredninger. § 1-3 I utgangspunktet videreføres det geografiske virkeområdet for loven på landarealene, i vassdrag og med mulighet til å gjøre loven gjeldende også på Svalbard. Når det gjelder forslag om å utvide virkeområdet til en nautisk mil utenfor grunnlinjene forutsetter bl.a. EUs rammedirektiv for vann at det skal utarbeides vannforvaltningsplaner for området ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Vannforvaltningsplaner skal utarbeides som regionale planer. Departementet viser også til at aktiviteten i kystsonen etter hvert har blitt mer sammensatt. En stadig økende bruk av nære kystområder til rekreasjon og fritidsbåtbruk, sammen med utviklingen innenfor havbruksnæringen og vindkraft, krever den type planprosesser plan- og bygningsloven som samordningslov ivaretar. Planlegging utenfor grunnlinjene bør skje som et nært samarbeid mellom ulike myndigheter med interesser i området. Departementet mener at det ikke foreligger nye, tungtveiende grunner til å fjerne unntaket fra lovens virkeområde for rørledninger i sjø for transport av petroleum og viser i denne forbindelse til uttalelsen fra Olje- og energidepartementet. Loven gjelder heller ikke, med enkelte unntak, for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner som det etter energiloven § 3–1 tredje ledd kreves konsesjon for

5 Nye elementer i plandelen av loven
Planstrategier Planprogram Handlingsplaner Planbeskrivelse og konsekvensutredninger Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyser Planregister Felles planleggingsoppgaver Regionalt planforum Planstrategier som definerer hva som er planutfordringene og hvilke planoppgaver som skal gjennomføres Planprogram som gjør rede for formålet med et konkret planarbeid, planprosess og medvirkningsopplegg Handlingsplaner skal utarbeides for samfunnsdelen av planene Planbeskrivelse og konsekvensutredninger blir en del av planarbeidet Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyser blir et krav ved utarbeiding av arealplaner Felles planleggingsoppgaver samarbeidsopplegg hvor statlig myndighet kan overta arbeidet med planforslag Regionalt planforum arena for felles drøfting av planspørsmål i et fylke

6 Krav om kartgrunnlag I hovedsak en videreføring av §5 i gjeldende lov.
§ 2-1 I hovedsak en videreføring av §5 i gjeldende lov. Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag. Staten skal still til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål. Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller søknad om tiltak, utarbeider kart når dette er nødvendig for å ta stilling til forslaget eller søknaden. Departementet kan gi forskrift om kart og stedfestet informasjon.

7 Kommunalt planregister
§ 2-2 Ny bestemmelse: Kommunene skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Departementet kan gi forskrift om kommunalt planregister, herunder bruk av elektronisk planregister.

8 Planprogram § 4-1 For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides et planprogram Planprogram første fase i arbeidet med en plan, som ledd i varsel av oppstart. Klargjør premisser, innhold, medvirkning og framdrift i planarbeidet Avklarer utredningsbehov Høring og offentlig ettersyn – minimum 6 uker Ikke krav til politisk behandling annet enn for kommuneplanens arealdel – men bør likevel vurderes

9 § 4-2 til § 4-3 Utredningskrav Krav til planbeskrivelse med redegjørelse for virkninger for alle planer – men særskilt beskrivelse (KU) for de med vesentlige virkninger for miljø og samfunn Prosessbestemmelsene for ”KU-planer” er fullt og helt integrert i loven – omtales under de ulike plantypene Krav til KU for reguleringsplaner i strid med oversiktsplan Krav til risiko- og sårbarhetsanalyser for planer for utbygging

10 Hovedgrep i plandelen Plikt til å utarbeide planstrategi det første året etter kommune- og regiontingsvalg... ....men derfra er det stor grad av valgfrihet. Større innsats tidlig i planprosessene – planprogram Planer skal ha handlingsdeler - så vidt mulig forpliktende for partene 

11 Oppgaver og hensyn i planleggingen
§ 3-1 Paragrafen er ny Den angir en del viktige oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planleggingen etter loven Paragrafen utfyller formålsparagrafen når gjelder lovens plansystem spesielt Den gir veiledning for myndighetene, private aktører og allmennheten om viktige formål med, og grunntanker bak plansystemet Paragrafen vil ha betydning ved tolkningen av lovens bestemmelser Planer skal: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv

12 Oppgaver og myndighet § 3-2 til § 3-5 I hovedsak en videreføring av bestemmelsene i loven av 1985. Klargjøre planoppgaver og planleggingsmyndighet for kommunene, regionene og staten. Fastslår bl.a. at: kommunene har plikt til å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser, fylkeskommunen er regional planmyndighet, alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen og gi planmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen, og at dette gjelder også for Sametinget

13 Medvirkning § 5-1 Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Dette er den gml. § 16 – medvirkningsparagrafen. De kommunale planprosessene er den formelle arenaen som frivillige lag og organisasjoner, brukergrupper, Rådet for funksjonshemmede, enkeltpersoner, og ikke minst barn og unge kan medvirke i. Kommunen skal legges til rette for medvirkning. Ansvaret for å sikre aktiv medvirkning kan videre gjelde for eksempel interessen for friluftsliv og naturvern i nærmiljøet – altså lokal Agenda 21. Dette kan gjelde mange mennesker, men som ikke alltid er organisert. For grupper og interesser som ikke kan delta direkte, må forslagsstilleren og kommunen finne andre måter som sikrer god medvirkning innenfor de muligheter som foreligger. Dette kan for eksempel være psykisk utviklingshemmede, mennesker som ikke kan norsk språk. Barnerepresentantordningen i gml § 9-1 er avskaffet, og i stedet er det tatt inn i ny lov § 3-3, 3. ledd, at (som før) har kommunen et særlig ansvar for å ivareta barns interesser i planleggingen. Men nå er det tatt inn et pålegg om at kommunen etablerer en særskilt ordning som ivaretar det samme formålet. Bestemmelsen presiserer samtidig at ansvaret også gjelder i forhold til unges interesser. Utfordringer her!!

14 Midlertidig båndlegging
Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige plan-bestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional plan-bestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommune-planens arealdel Reguleringsplan

15 Statlige planretningslinjer
Statlige planretningslinjer og planvedtak har til formål å ivareta nasjonale eller regionale interesser i planleggingen Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging § 6-1 Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan § 6-2 § 6-3 § 6-4

16 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
§ 6-1 For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette dokumentet skal følges opp i planleggingen etter lov en og legges til grunn for statens deltaking i planarbeidet.

17 Felles planleggingsoppgaver
§ 3-6 Statlig og regional myndighet kan starte arbeid med planer etter loven der staten, regional planmyndighet og kommunene sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning. Aktuelle oppgaver er: Samordnet areal- og transportplanlegging Planlegging av større sammenhengende natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder Samordnet vannplanlegging Kystsoneplanlegging Hvilke oppgaver, områder og myndigheter slik planlegging gjelder fastsettes i forskrift

18 Statlige planinitiativ
§ 3-7 Utvider den ordningen Vegvesenet har i dag til å gjelde flere nasjonalt viktige oppgaver: Statlige organer med ansvar for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med kommunen fremme utkast og legge slike planer ut til offentlig ettersyn. For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler om behandling. Statlig og regional myndighet kan starte arbeid med planer på områder der staten, regional planmyndighet og kommunene har et felles ansvar for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning. Kongen fastsetter ved forskrift hvilke oppgaver, områder og myndigheter dette gjelder Etter nærmere avtale mellom partene kan slik myndighet helt eller delvis overta de oppgavene planadministrasjonen i kommunen og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Statlige organer med lovpålagt ansvar for gjennomføring av samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med kommunen utarbeide og fremme utkast til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkomne plantype. For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler om behandling og rettsvirkning av vedkommende plantype. Til planer for større sammenhengende natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder kan Kongen i forskrift fastsette felles planbestemmelser om utøvelse av næringsvirksomhet og om ferdsel. Statlig og regional myndighet kan starte arbeid med planer på områder der staten, regional planmyndighet og kommunene har et felles ansvar for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning. Kongen fastsetter ved forskrift hvilke oppgaver, områder og myndigheter dette gjelder.

19 Regional planlegging St. meld. Nr. 12 (2006-2007)
Konkretiserer prinsippene i ”forvaltningsmeldinga” St. meld. Nr. 12 ( ) Regional planstrategi Regionale planer m/handlingsprogram Regional planbestemmelse Interkommunale planer § 7-1 § 8-1 § 8-5 Kap. 9

20 Regional planstrategi
§ 7-1 Innhold Beskrivelse av viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter Ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging Angi hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp Beskrive opplegget for medvirkning i planarbeidet  

21 Regional plan Utarbeides for spørsmål fastsatt i planstrategien
Innhold Utarbeides for spørsmål fastsatt i planstrategien Kan gjelde for en hel region, delområder eller tema Skal ha et handlingsprogram om gjennomføring Handlingsprogrammet vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig Kan pålegges av regjeringen § 8-1

22 Regional planbestemmelse
§ 8-5 Skal knyttes til en regional plan med retningslinjer for arealbruk Fastsettes av regional planmyndighet. Statlig fagorgan eller berørt kommune kan kreve saken inn for departementet. Tiltak krever tillatelse av regional planmyndighet dersom det ikke er i samsvar med regional plan Gjelder for inntil 10 år, med mulighet for forlengelse

23 Interkommunalt plansamarbeid
§ 9-1 til § 9-7 Gjelder for alle kommunale plantyper – kan pålegges Et styre med representanter fra kommunene leder planarbeidet Saksbehandlingsreglene for plantypene gjelder Arbeidet kan overføres til regional plan når: Et flertall av kommunene ønsker det Etter anmodning fra regional planmyndighet eller staten Etter vedtak av departementet Mekling ved uenighet mellom kommunene Departementet kan pålegge at en kommune fortsatt skal delta i plansamarbeidet Det bør inngås avtale om gjennomføringen av planene. Ved endringer skal de andre partene i samarbeidet varsles Reglene gjelder også ved plansamarbeid mellom regioner

24 Kommunal planlegging Kommunal planstrategi Kommuneplan med:
Omfatter: Kommunal planstrategi Kommuneplan med: Samfunnsdel og handlingsprogram Arealdel Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering

25 Få obligatoriske krav Alle kommuner skal ha en planstrategi
Plikt til å utarbeide kommuneplan med arealdel Krav om reguleringsplan når: det er et større bygge og anleggstiltak Det er fastsatt i kommuneplanen at det skal utarbeides

26 Helhet og detalj Kommuneplanens arealdel skal fastlegge:
langsiktig utvikling helhetlige løsninger Konsekvensutredninger en del av planbehandlingen Krav til nye utredninger dersom en reguleringsplan avviker vesentlig fra kommuneplanens arealdel Detaljregulering skal være i samsvar med overordnet plan

27 Større forutsigbarhet
Planstrategi – som rulleres hvert fjerde år Planprogram for kommuneplan og reguleringsplaner med vesentlig virkning Økte krav til medvirkning Oppstartsmøte ved private reguleringsplaner Krav om sikkerhets og sårbarhetsanalyser Strengere krav til innsigelse

28 Effektiv planavklaring
”Omkamp”-reglene videreføres Bestemmelsene om tidsfrister videreføres Plan- og byggesak kan behandles parallelt.

29 Det kommunale plansystemet
Kommunal planstrategi Kommuneplan Reguleringsplan Arealdelen Kommuneplanens samfunnsdel Område- regulering ”Grovmasket” Detalj- regulering ”Detaljert” Kommunedelplaner Gjennomføring

30 Kommunal planstrategi
§ 10-1, 1.ledd Strategien bør inneholde : redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling) vurdering av sektorenes planbehov, og vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. En viktig begrunnelse for forslaget er at kommunepolitikerne skal kunne gjøre seg kjent med kommuneplanen som styringsverktøy og ta stilling til om de ønsker endringer i de mål og strategier som er nedfelt i planen. Gjennomgangen skal omfatte både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt eventuelle kommunedelplaner. Strategien bør inneholde : redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø, drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling), vurdering av sektorenes planbehov, og vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Omfanget og detaljeringsgraden skal ikke være mer omfattende enn nødvendig for å ta stilling til om gjeldende kommuneplan fortsatt skal gjelde uten endringer, eller om den skal revideres helt eller delvis. Det betyr at innholdet av strategien vil være forskjellig fra kommune til kommune. Dersom kommunen vedtar å gå videre med revisjon av kommuneplanen, vil planprosessen kunne gå direkte videre fra vedtak av kommunal planstrategi. Dersom situasjonen er oversiktlig, kan planstrategien gis et innhold og en behandling som tilfredsstiller kravene til planprogram for kommuneplanen. Strategien må i slike tilfeller følge behandlingsreglene for planprogram i bestemmelsene om kommuneplan. Kommunen kan når som helst sette i gang nytt planarbeid ut over planstrategien. Planstrategien kan revideres i løpet av perioden etter behov. Dersom kommunen ønsker å avlyse eller utsette en større planoppgave som inngår i planstrategien, bør dette skje gjennom en revisjon av planstrategien der de ordinære prosessregler følges. Det samme gjelder når nye planforslag vil innebære en endring av de strategiske valgene som er gjort i planstrategien. Kommunal planstrategi har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere.

31 Kommuneplanen omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel.
§ 11-1 omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 44 kan inngå i handlingsdelen.

32 Kommuneplanens samfunnsdel
§ 11-2 Omfatter: Langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommunedelplaner for temaer med handlingsdel som revideres årlig. Virkning: Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet, for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen, og for privat virksomhet som berøres av planen. § 11-3 Samfunnsdelen er sentral som premiss-setter for andre deler av den kommunale planleggingen. Den langsiktige arealstrategien vil være en viktig premiss for samfunnsdelen fordi den har betydning for utviklingen av samfunnstjenestene i kommunen. Den skal sikre at kommunens arealplanlegging og øvrige virksomhet trekker i samme retning. V Ved å knytte handlingsdelen direkte til samfunnsdelen understrekes det at handlingsprogrammet ikke er en selvstendig planoppgave, men en konklusjon på hvordan samfunnsdelen skal følges opp. Det gjelder ikke bare kommunens egne tiltak, men også avtaler som inngås med offentlige organer og private aktører. Det er forutsatt at handlingsdelen rulleres årlig, slik at kommunestyret får anledning til å følge med på hvordan kommuneplanen følges opp og om det er behov for endringer. Det kan være hensiktsmessig å integrere arbeidet med kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen. Slik samordning forutsetter at kravene til planlegging både i plan- og bygningsloven og kommuneloven etterleves, herunder at planleggingen av virksomheten skal skje innenfor økonomiske rammer.

33 Kommuneplanens arealdel
§§ 11-5 til 11-18 Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål Ulike typer hensynssoner, som det kan gis retningslinjer og bestemmelser til Omfatter: 5 hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles noe Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål 6 typer hensynssoner, som det kan gis bestemmelser til Arealformål: Bebyggelse og anlegg. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Forsvaret. Landbruks-,(reindrifts-), natur- og friluftsformål. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Hensynssoner Sikrings, støy- og faresoner (etter nærmere angivelse) Sone med særlige krav til infrastruktur med nærmere angivelse. Sone for nærmere angitt bruk eller vern, med nærmere angivelse. Sone hvor areal båndlegges i inntil 4 år med adgang til 4 års forlengelse i påvente av vedtak etter særlov, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag. Sone for omforming og fornyelse. Sone for særlige samarbeids- eller eierformer, herunder sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer

34 Generelle planbestemmelser
§ 11-9 Erstatter kommunale vedtekter etter loven Krav om reguleringsplan i bestemte tilfeller Innholdet i utbyggingsavtaler, jf. § 17–2 3. Krav til bl.a. det enkelte anlegg, jf. § 18–1 og bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27–5 4. Rekkefølgekrav 5. Krav til bl.a. universell utforming, oppholdsarealer, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28–7 og utnytting av boligmassen etter § 31–6, 6. Miljøkvalitet, estetikk, landskap mv., herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg Bevaringshensyn Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering kan vedtas, 2. innholdet i utbyggingsavtaler, jf. § 17–2, 3. krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg, jf. § 18–1. Det kan også gis bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27–5, 4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål, herunder rekkefølgen på utbyggingen, 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28–7 og utnytting av boligmassen etter § 31–6, 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, 7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø, 8. forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og -overvåking. 34

35 Arealformål i kommuneplan
§ 11-7 Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Forsvaret Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder. veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traséer for teknisk infrastruktur. naturområder, turdrag, friområder og parker ulike typer militære formål a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf. § 11‑11 nr. 2. Arealformål definerer eksisterende og framtidig arealbruk. Det skal angis ett eller flere arealformål for hele kommunens areal, ev. kombinert med hensynssoner. Hovedbetegnelsene for arealformål foreslås gjennomgående for både kommuneplan, områdeplan og detaljplan, med unntak for LRNF-områdene der underspesifiseringene i lovteksten er forskjellige. Fordi detaljeringsgraden er forskjellig, vil det være anledning til mer finmaskete formålsbetegnelser og bestemmelser i område- og detaljplan enn i kommuneplanens arealdel. Arealformålene i kommuneplanens arealdel kan ikke deles ytterligere inn i underformål. Det foreslås åpnet for at ulike arealformål kan kombineres, dersom dette er hensiktsmessig. Det er gjort enkelte endringer i forhold til Planlovutvalgets inndeling av formål, hvor fire av endringene berører områder for bygg og anlegg: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er trukket ut som eget formål. Dette er en type arealformål som skiller seg ut fra annen arealbruk på kommuneplannivå ved at det er linjeføringen som er det viktigste innholdet, ikke selve arealomfanget. Denne typen anlegg forutsetter også nærmere avklaring i reguleringsplan. Grønnstruktur er foreslått som nytt arealformål. I forbindelse med planer for tettsteder kan det være behov for å fastlegge den overordnede grønnstrukturen for å sikre en sammenheng i de grønne arealene. Alternativt kan dette sikres gjennom en hensynssone. Anlegg for Forsvaret er samlet i en egen kategori som omfatter leire, øvelsesområder mv. Har Forsvaret behov for spesiell behandling av enkelte områder, kan dette angis særskilt. Areal for omforming og fornyelse er flyttet til hensynssoner fordi dette ikke er et arealformål i seg selv, men en betingelse som kan gjelde flere formål. Dessuten er arealer hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde også flyttet til hensynssoner, med samme begrunnelse. ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder

36 Bestemmelser til arealformål - for bygg og anlegg, infrastruktur, grønnstruktur og forsvaret
§ 11-10 1. At mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt 2. Om fysisk utforming av anlegg 3. Om hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal 4. Om lokalisering, bruk og strenghetsklasser for avkjørsler til veg 5. I hvilke områder Forsvaret selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg

37 Bestemmelser til arealformål - for LNFR-områder og bruk og vern av vassdrag
§ 11-11 1. Omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift 2. At spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates på bestemte vilkår 3. Bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, 4. Å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100–metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs At det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak. Ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen, 7. Hvilke type akvakultur som kan etableres.

38 Arealformål og hensynssoner
Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område. 3.7.3 Nærmere om arealformål i arealdelen, jf. § 9‑7 Arealformål definerer eksisterende og framtidig arealbruk. Det skal angis ett eller flere arealformål for hele kommunens areal, ev. kombinert med hensynssoner. Hovedbetegnelsene for arealformål foreslås gjennomgående for både kommuneplan, områdeplan og detaljplan, med unntak for LRNF-områdene der underspesifiseringene i lovteksten er forskjellige. Fordi detaljeringsgraden er forskjellig, vil det være anledning til mer finmaskete formålsbetegnelser og bestemmelser i område- og detaljplan enn i kommuneplanens arealdel. Arealformålene i kommuneplanens arealdel kan ikke deles ytterligere inn i underformål. Det foreslås åpnet for at ulike arealformål kan kombineres, dersom dette er hensiktsmessig. Der det er nødvendig for å sikre detaljert og grundig planprosess, skal det gis bestemmelser om plankrav etter kapittel VII eller VIII for arealformålene. For konkrete kommentarer til de enkelte arealformålene, vises det til lovmotivene til § 9‑7, og for hjemmelen til å gi bestemmelser og retningslinjer vises det til lovmotivene til § 9‑9. 3.7.4 Hensynssoner – § 9‑8 Mens arealformål angir den konkrete funksjonen eller bruken på et areal, skal betingelsene for denne bruken i form av særlige hensyn eller restriksjoner, angis som hensynssoner. Begrunnelsen for dette er at dagens system der formål og hensyn er blandet sammen, gir behov for svært mange underkategorier. Ved at hensynssoner kan angis som en skravur uavhengig av arealformålet, kan det også knyttes entydige bestemmelser til disse sonene, som gjelder uansett formål. Dette vil sikre at for eksempel et viktig kulturminneområde vil kunne synliggjøres både innenfor og utenfor arealformålet bebyggelse og anlegg, og at det også kan knyttes plankrav for bestemte typer virksomhet til et slikt . Mange kommuneplaner viser i dag ulike interesser på plankartet, men dagens lov hjemler gjør det ikke mulig å knytte mer forpliktende bestemmelser til disse sonene. En av intensjonene med hensynssonene er å få til bedre kobling mellom ulike myndigheter og forvaltningsregimer, som kan omfatte samme areal og derfor må ses i sammenheng. Kommuneplanen bør gi oversikt over de ulike arealbindinger og bestemmelser som gjelder, og som innbyggerne må forholde seg til. Særlig viktig vil det være å samordne de områdene der kommunen selv er forvaltningsmyndighet. For konkrete kommentarer til de enkelte hensynssonene, vises til lovmotivene til § 9‑8. I motivene til § 9‑9 kommenteres hjemmelen til å gi bestemmelser og retningslinjer til hensynssonene nærmere. Slike bestemmelser kan blant annet omhandle krav om område- eller detaljplan, miljøkvalitet og funksjonskrav, forbud mot eller påbud om teknisk infrastruktur, tiltak mot fare eller miljørisiko, offentlige formål, felles arealer og felles planlegging.

39 Hensynssoner Sikrings-, støy- og faresoner
§ 11-8 Sikrings-, støy- og faresoner Sone med særlige krav til infrastruktur Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø Sone for båndlegging etter plan- og bygningsloven eller andre lover Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde Omfatter: 5 hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles noe Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål 6 typer hensynssoner, som det kan gis bestemmelser til Arealformål: Bebyggelse og anlegg. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Forsvaret. Landbruks-,(reindrifts-), natur- og friluftsformål. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Hensynssoner Sikrings, støy- og faresoner (etter nærmere angivelse) Sone med særlige krav til infrastruktur med nærmere angivelse. Sone for nærmere angitt bruk eller vern, med nærmere angivelse. Sone hvor areal båndlegges i inntil 4 år med adgang til 4 års forlengelse i påvente av vedtak etter særlov, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag. Sone for omforming og fornyelse. Sone for særlige samarbeids- eller eierformer, herunder sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer

40 Bestemmelser til hensynssoner
§ 11-8 Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. For sone c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø gjelder spesielt: For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning

41 Begrensning i adgangen til å endre arealdelen
§ 11-18 Kongen kan bestemme at deler av en arealdel ikke kan endres/oppheves i en angitt periode Forutsetter nasjonale eller viktige regionale interesser Vedtak må treffes innen 12 uker etter at departementet har mottatt planen Binder og begrenser kommunestyrets vedtakskompetanse Gjør det mulig å sikre langsiktige interesser mer varig i kommuneplan – som alternativ til særlovsvedtak En viktig endring i forhold til dagens lov er at en skal kunne fastsette at deler av en plan ikke skal kunne endres eller oppheves i en nærmere angitt tidsramme uten samtykke fra departementet. Lengre bindingstid vil gi større forutsigbarhet for de som har interesser knyttet til området. Hvilke områder som kan være aktuelle kan være drøftet i forbindelse med arealstrategien i samfunnsdelen av kommuneplan. Det kan f.eks. gjelde kjerneområder for landbruket eller markaområder. I andre tilfeller kan det komme opp som nye behov f.eks. knyttet til nye veg- eller jernbanetraséer. Hvor lang tid en slik binding skal gjelde er ikke fastsatt i loven, og må vurderes konkret i forhold til den aktuelle situasjonen. Myndigheten til å fastsette lengre bindingstid er lagt til Kongen fordi ett kommunestyre ikke skal binde det neste. Initiativet til en slik binding skal være en del av planbehandlingen og kan komme fra kommunen selv eller fra regionale og statlige myndigheter. Myndigheter på alle nivåer kan på den måten ta i bruk plan- og bygningsloven som styringsredskap for aktiv areal- og ressurssikring.

42 Rettsvirkningen av kommuneplanens arealdel
§ 11-6 Kommuneplanens arealdel er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1–6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 11-16 (innsigelse). Tiltak etter § 1–6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner. Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan, jf. § 12–1 andre ledd, skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse

43 Reguleringsplan Kap. 12 To typer: Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Private tiltakshavere og organisasjoner m.v. og andre myndigheter har rett til å utarbeide utkast til detaljregulering. Kommunestyret skal sørge for å utarbeide reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av: - loven - kommuneplanens arealdel, - og der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje i suksessive trinn i form av utfyllinger og endringer av vedtatt reguleringsplan. Private tiltakshavere og organisasjoner m.v. og andre myndigheter har rett til å utarbeide utkast til detaljregulering.

44 Nye regler - reguleringsplan
Reguleringsplikt for alle større bygge- og anleggstiltak og tiltak med vesentlig miljø- og samfunnsvirkning unntatt for konsesjonspliktige energianlegg. Obligatorisk oppstartsmøte ved private planforslag Regulering som vesentlig avviker fra kommuneplanen eller områderegulering skal konsekvensutredes tilsvarende kommuneplan. Etter 5 år kan ikke tillatelse til gjennomføring av et tiltak etter en privat detaljregulering gis uten nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltakshaveren kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen. § 12-1 § 12-8 § 12-2 og § 12-3 § 12-4 § 12–4 RETTSVIRKNING AV REGULERINGSPLAN En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1–6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 12–13. Tiltak etter § 1–6 første ledd, herunder bruksendring etter § 31–2, jf. også § 1–6 andre ledd, må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser. Reguleringsplan skal følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak etter § 20–1 første ledd bokstav a til m, jf. §§ 20–2 og 20–3. Reguleringsplan er grunnlag for ekspropriasjon etter reglene i kapittel 16. Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter § 12–11, ikke satt i gang senest fem år etter vedtak av planen, kan tillatelsen til gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltakshaveren kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen. Der det innenfor fristen på fem år med eventuell(e) forlengelse(r) er gitt rammetillatelse for et tiltak, gjelder fristen på tre år etter § 21–9 for tiltaket.

45 Arealformål i reguleringsplan
§ 12-5 Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Forsvaret Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Arealformål definerer eksisterende og framtidig arealbruk. Det skal angis ett eller flere arealformål for hele kommunens areal, ev. kombinert med hensynssoner. Hovedbetegnelsene for arealformål foreslås gjennomgående for både kommuneplan, områdeplan og detaljplan, med unntak for LRNF-områdene der underspesifiseringene i lovteksten er forskjellige. Fordi detaljeringsgraden er forskjellig, vil det være anledning til mer finmaskete formålsbetegnelser og bestemmelser i område- og detaljplan enn i kommuneplanens arealdel. Arealformålene i kommuneplanens arealdel kan ikke deles ytterligere inn i underformål. Det foreslås åpnet for at ulike arealformål kan kombineres, dersom dette er hensiktsmessig. Det er gjort enkelte endringer i forhold til Planlovutvalgets inndeling av formål, hvor fire av endringene berører områder for bygg og anlegg: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er trukket ut som eget formål. Dette er en type arealformål som skiller seg ut fra annen arealbruk på kommuneplannivå ved at det er linjeføringen som er det viktigste innholdet, ikke selve arealomfanget. Denne typen anlegg forutsetter også nærmere avklaring i reguleringsplan. Grønnstruktur er foreslått som nytt arealformål. I forbindelse med planer for tettsteder kan det være behov for å fastlegge den overordnede grønnstrukturen for å sikre en sammenheng i de grønne arealene. Alternativt kan dette sikres gjennom en hensynssone. Anlegg for Forsvaret er samlet i en egen kategori som omfatter leire, øvelsesområder mv. Har Forsvaret behov for spesiell behandling av enkelte områder, kan dette angis særskilt. Areal for omforming og fornyelse er flyttet til hensynssoner fordi dette ikke er et arealformål i seg selv, men en betingelse som kan gjelde flere formål. Dessuten er arealer hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde også flyttet til hensynssoner, med samme begrunnelse. områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder, og landbruks-, natur- og friluftsområder der kommuneplanens arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsvirksomhet, 45

46 Bestemmelser til reguleringsplan
§ 12-7 Omfatter en oppregning i 14 punkter over hvilke forhold det kan gis bestemmelser om Innskrenker ikke dagens muligheter til å gi bestemmelser Gir nye hjemler for å ivareta bl.a.: miljøhensyn og virkningene av planer tilrettelegging for vannbåren varme hensynet til universell utforming trafikkregulering hva som skal være offentlig formål ”urbant jordskifte” § 12–7 BESTEMMELSER I REGULERINGSPLAN I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, 2. vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet, 3. grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning, 4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal, 5. antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, 6. bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur, 7. trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre grense for parkeringsdekning, 8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27–5, 9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene nr. 3, 5 og 6 i § 12–5, 10. krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, helse- og sosialtjenester, barnehager, friområder, skoler mv. er tilstrekkelig etablert, 11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, 12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne, 13. krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven § 2 bokstav h, jf. § 5 andre ledd, 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal.

47 Bestemmelser til reguleringsplan
§ 12-7 nr. 1-7 utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning, funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, § 12–7 BESTEMMELSER I REGULERINGSPLAN I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, 2. vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet, 3. grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning, 4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal, 5. antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, 6. bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur, 7. trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre grense for parkeringsdekning.

48 Bestemmelser til reguleringsplan
§ 12-7 nr. 8-14 krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne, krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven, hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal. § 12–7 BESTEMMELSER I REGULERINGSPLAN I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold (forts): 8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27–5, 9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene nr. 3, 5 og 6 i § 12–5, 10. krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, helse- og sosialtjenester, barnehager, friområder, skoler mv. er tilstrekkelig etablert, 11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, 12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne, 13. krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven § 2 bokstav h, jf. § 5 andre ledd, 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal.

49 Felles behandling av reguleringsplan-forslag og byggesøknad
§ 12-15 Dersom kommunen og den private part finner det hensiktsmessig kan søknad om byggetillatelse behandles felles med privat forslag om reguleringsplan. I slike tilfeller gjelder reglene for reguleringsplaner om varsling, uttalelsesfrist, adressat for uttalelsene og saksbehandlingsfrister for begge vedtakene. Avgjørelsen av plansaken og byggesaken fattes i egne vedtak.

50 Offentlig - privat planlegging
Kommunen har ansvaret for fastlegging av framtidig arealbruk Private har rett til å utarbeide detaljplanforslag Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder krav til vurdering av konsekvenser. Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige. Kommunen kan la private utarbeide områderegulering Private har anledning til å gi innspill i forhold til: Kommunal planstrategi Planprogram Kommunale planer

51 Midlertidig forbud mot tiltak
§ 13-1 til § 13-4 Bestemmelsene er i hovedsak en videreføring av § 33 i dagens lov, fordelt på fire paragrafer: Varighet og frist Midlertidig forbud mot tiltak Fristforlengelse Statlig bygge- og deleforbud Den viktigste endringen er: fristen for å avgjøre planspørsmålet er forlenget fra 2 år til 4 år

52 Innsigelse Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag
3 bestemmelser: Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag Berørt statlig og regionalt organ Andre kommuner Sametinget i saker som gjelder samisk kultur og næringsliv Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse Forhold som er avgjort ved tidligere innsigelse i løpet av de siste 10 årene Forhold det kunne ha vært fremmet innsigelse mot tidligere Manglende deltagelse i planprosessen Mekling og avgjørelse av departementet Dagens ordning lovfestes Kongen avgjør hvem som skal være mekler § 5-4 § 5-5 § 5-6

53 Strandsonen langs sjø § 1-8 Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen opprettholdes Unntakene fjernes - men kommunene kan vedta bestemmelser om at oppføring av anlegg for å ivareta landbruk, reindrift og fiske mv. skal være tillatt 100-metersgrensen for utbygging opprettholds i planer som ikke angir annen byggegrense

54 Dispensasjon – nye bestemmelser
Kap. 19 Det kreves begrunnet søknad Særlige grunner utgår Dispensasjon kan ikke gis når hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formål blir vesentlig tilsidesatt Fordelene må være klart større enn ulempene Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjenglighet Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler Kan bli aktuelt å åpne for å flytte myndigheten til å avgjøre dispensasjon til kommunestyret, regionalt eller statlig organ

55 Endringer i andre lover
§ 35-1 Endringer/justeringer i i alt 19 lover, bl.a.: Grannegjerdelova Servituttlova Odelslova Jordloven Konsesjonsloven Finnmarksloven Jordskifteloven Vassdragsreguleringsloven Energiloven Vannressursloven Kulturminneloven Naturvernloven Luftfartsloven Vegloven Matrikkellova

56 Overgangsbestemmelser
§ 34-2 Innen 2 år etter lovens ikrafttreden skal det utarbeides nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Gjeldende rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser, fylkesplaner og kommunale planer, forskrifter og vedtekter fortsetter å gjelde til de blir endret etter erstattet Eldre reguleringsplan og bebyggelsesplan er fortsatt grunnlag for ekspropriasjon Forslag til kommunale planer som var lagt ut til offentlig ettersyn før loven trer i kraft behandles etter gamle regler Dagens unntak i ”strandsonebestemmelsen” for landbruksbebyggelse gjelder i inntil 4 år fra loven er iverksatt

57 Forskrifter til plandelen
11 paragrafer har forskriftshjemler Nødvendige til lovens ikraftsetting: - Planprogram og konsekvensutredninger - Kart og om kommunalt planregister Vurdere: - Underdeling av reguleringsformål - Kvalitetskrav til reguleringsplaner - Felles planoppgaver - Ros-analyser - Regionalt plansamarbeid - Statlige planbestemmelser


Laste ned ppt "Ny plandel i plan- og bygningsloven"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google