Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ny plan- og bygningslov, plandelen – åssen kan vi bruke den? Aksel Hagen – med god hjelp fra Morten Wasstøl

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ny plan- og bygningslov, plandelen – åssen kan vi bruke den? Aksel Hagen – med god hjelp fra Morten Wasstøl"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny plan- og bygningslov, plandelen – åssen kan vi bruke den? Aksel Hagen – med god hjelp fra Morten Wasstøl FRAMTIDAS VELFERDSSAMFUNN november, Nova konferanse og hotell, Trondheim

2 Oppgaver / diskusjon – i tillegg til spørsmål og utrop undervegs • Er det noe i den nye loven som SV lokalt kan si var en seier for sitt arbeid? • Hvordan kan loven brukes før den trer i kraft? • Prioritér en sak lokalt / regionalt der nye verktøy i loven kan brukes av oss SVere

3 Om lov og rett – om makt og politikk • Juss er ingen ”eksakt vitenskap” • En lovtekst viser intensjoner og muligheter, i tillegg til ”lov og rett” • Strevet – arbeidet – kampen om å gi lovtekst vettug/sosialistisk mening vil måtte fortsette, med fornyet glød og engasjement • En god lovtekst er i beste fall en halv seier, et godt utgangspunkt

4 Planlegging – politikk – retorikk: Noen knagger å henge refleksjoner på • Fra ”å ha rett” til ”å få rett” • Fra ”analyse og beslutning” til ”skapende mening / kunnskap i handling” Idealet bør kunne være • Å prate hverandre gode, kraften i den gode formulering Dialog = å prate gjennom hverandre, ikke med hverandre • Den gode balansen mellom det representative og det deltakende demokratiet: Gjensidig styrke hverandre

5 Loven med alle de gode politiske intensjonene – speiler tidsånden • Bærekraft • Samordning – helhet • Fysisk, miljømessig, økonomisk, sosial, kulturell utvikling • Åpenhet • Medvirkning – medbestemmelse • Universell utforming • Samfunnsmessige behov • Jordressurser • Kvaliteter i landskap • Samisk kultur • Gode bomiljøer • Motvirke helseforskjeller, kriminalitet • Klimahensyn, samfunnssikkerhet • Barn og unge

6 Viktigste endringer i plandelen av plan- og bygningsloven – slik Morten ser det • Første hovedopprydding på over 20 år • Større konkurranse om arealene krever bedre og mer helhetlig planlegging • Klima viktig del av ny lov • Bedre virkemidler for sikring av natur og friluftshensyn AH: • Planstrategi! • “Samfunnet planlegger samfunnet” - “av og for folket”

7 Nye elementer i plandelen av loven • Planstrategier – ”Dagsorden” • Planprogram – ”en plan for planlegginga” • Handlingsplaner – ”Ikke bare svulstig, uforpliktende prat” • Planbeskrivelse og konsekvensutredninger – ”Ved høring beskrive mål og mening med planen” og konsekvenser… • Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyser – ”Risikosamfunnet”? • Planregister – ”Orden i planpapirene” • Felles planleggingsoppgaver – ”Der alle 3 forvaltningsområder har et planansvar” • Regionalt planforum – ”Samhandling på kryss av og på tross av grenser”

8 Oppgaver og hensyn i planleggingen – ny paragraf, 3.1. • Utfyller formålsparagrafen: Paragrafen vil ha betydning ved ”tolkningen av loven” • Gjør loven til et godt politisk intensjonsinstrument: Loven har fortsatt et dominerende fokus på areal – miljø, men det er nok ”samfunnsplanleggingstekst” til å gjøre den til vår samfunnsplanleggingslov nr. 1 • Husk: Planlegging = politikkutvikling!

9 Statlige planretningslinjer • Statlige planretningslinjer – ”skal legges til grunn for …” • Statlige planbestemmelser – ”inntil 10 år legge ned forbud mot…” • Statlig arealplan • Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging  Hvert 4. år  Konfeksjon eller skreddersøm?  Hva med lokale og regionale forventninger til staten?

10 Regional planlegging • Regional planstrategi – ”kampen om dagsorden” • Regionale planer m/handlingsprogram – ”der stat – fylke og kommune møtes til felles planarbeid”? • Regional planbestemmelse • Interkommunale planer – fra ”kommuner i kamp” til ”kommuner i samarbeid”

11 Planstrategi – Hurra! Vil kunne vitalisere den regionale planlegginga ved at den forutsetter at -Kommuner -Fylkeskommuner -Regional stat, og -Nasjonal stat i langt sterkere grad enn tidligere skal møtes i felles og forpliktende planprosesser. Både kommunene og fylkeskommunene skal i løpet av 1. år av valgperioden utarbeide en planstrategi

12 Regional planstrategi • Viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer • Langsiktige utviklingsmuligheter • Spørsmål/tema som skal tas opp gjennom planlegging • Hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp • Rett fokus, takk!

13 Regional plan • Hel region, delområder eller tema • Overkommuneplan eller ”der stat – fylke – kommune møtes til felles innsats”? • Handlingsprogram – fra plan til handling, fra prat til …. • Kan pålegges av regjeringa § 8-1

14 Poenger mht den overordnede arealplanlegginga: Sikring av natur og friluftsliv, og styrket jordvern • Statlig innstramming i strandsonevernet • Sikring av fjellområder med villrein • Mulighet for å etablere nye bymarker • Bruk av hensynssoner for å fremme frilufts- og naturinteresser • Bruk av regional planbestemmelse for å etablere jordverngrenser • Staten kan fryse arealbruk

15 Regional planbestemmelse • Skal knyttes til en regional plan med retningslinjer for arealbruk • Fastsettes av regional planmyndighet Statlig fagorgan eller berørt kommune kan kreve saken inn for departementet. • Tiltak krever tillatelse av regional planmyndighet dersom det ikke er i samsvar med regional plan • Gjelder for inntil 10 år, med mulighet for forlengelse

16 Kommunal planlegging • Kommunal planstrategi – som bl.a. skal bestemme behovet for videre planlegging… • Kommuneplan med:  Samfunnsdel og handlingsprogram  Arealdel  (og kommunedelplaner / temaplaner / sektorplaner…) • Reguleringsplan  Områderegulering  Detaljregulering

17 Kommuneplanens arealdel • Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles • Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter • Bestemmelser til arealformål • Ulike typer hensynssoner, som det kan gis retningslinjer og bestemmelser til

18 Hensynsoner – 11.8 • Sikrings-, støy- og faresoner • Sone med særlige krav til infrastruktur • Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø • Sone for båndlegging etter plan- og bygningsloven eller andre lover • Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer

19 Bestemmelser til reguleringsplan • Gir nye hjemler for å ivareta bl.a.:  Miljøhensyn  Tilrettelegging for vannbåren varme  Hensynet til universell utforming  Trafikkregulering  hva som skal være offentlig formål

20 Strandsonen langs sjø • Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen opprettholdes • Unntakene fjernes, men kommunene kan vedta bestemmelser om at oppføring av anlegg for å ivareta landbruk, reindrift og fiske mv. skal være tillatt • 100-metersgrensen for utbygging opprettholdes i planer som ikke angir annen byggegrense

21 Innsigelse • Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag  Berørte statlig og regionalt organ  Andre kommuner  Sametinget i saker som gjelder samisk kultur og næringsliv • Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse  Forhold som er avgjort ved tidligere innsigelse i løpet av de siste 10 årene  Forhold det kunne ha vært fremmet innsigelse mot tidligere  Manglende deltagelse i planprosessen • Mekling og avgjørelse av departementet  Dagens ordning lovfestes  Kongen avgjør hvem som skal være mekler

22 Dispensasjon – nye bestemmelser • Begrunnelse • ”Særlige grunner” utgår • Dispensasjon kan ikke gis når hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formål blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene må være klart større enn ulempene • Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjenglighet • Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt • Kan bli aktuelt å åpne for å flytte myndigheten til å avgjøre dispensasjon til kommunestyret, regionalt eller statlig organ

23 Klimaplanlegging- • Kommunedelplaner for klima og energi. AH: Helhet + utvikling: ”Alt henger i sammen med alt” • Krav om vannbåren varme • Etablering av hovednett for kollektivtrafikk • Fortetting i sentrum, kollektivknutepunket og viktige kollektivakser • Mindre parkering gir høyere kollektivandel

24 Oppgaver / diskusjon • Er det noe i den nye loven som SV lokalt kan si var en seier for sitt arbeid? • Hvordan kan loven brukes før den trer i kraft? • Prioritér en sak lokalt / regionalt der nye verktøy i loven kan brukes av oss SVere


Laste ned ppt "Ny plan- og bygningslov, plandelen – åssen kan vi bruke den? Aksel Hagen – med god hjelp fra Morten Wasstøl"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google