Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

 Norsk rett om bruk av arealer bygger på to grunn- prinsipper Privat eiendomsrett til grunnarealer, begrensinger av eierrådigheten kan bare skje med hjemmel.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: " Norsk rett om bruk av arealer bygger på to grunn- prinsipper Privat eiendomsrett til grunnarealer, begrensinger av eierrådigheten kan bare skje med hjemmel."— Utskrift av presentasjonen:

1  Norsk rett om bruk av arealer bygger på to grunn- prinsipper Privat eiendomsrett til grunnarealer, begrensinger av eierrådigheten kan bare skje med hjemmel i lov Bruken av arealene og formingen av våre ytre omgivelser er et offentlig anliggende. Staten og kommunene bestemmer hvordan arealene skal utnyttes og landskapet og bybildet formes, ut fra et mål om størst mulig nytte for fellesskapet

2 • Grannegjerdelova • Servituttlova • Odelslova • Jordloven • Konsesjonsloven • Finnmarksloven • Kommuneloven • Jordskifteloven • Odelsloven • Eierseksjonsloven • Industrikonsesjonsloven • Vassdragsreguleringsloven • Energiloven • Vannressursloven • Kulturminneloven • Naturvernloven • Luftfartsloven • Vegloven • matrikkellova

3 Arealplaner rettslig bindende, og hovedregelen er at man ikke, rent generelt, kan gjøre gjeldende et krav om erstatning med bakgrunn i den rådighetsinnskrenkning en vedtatt arealplan innebærer. Man må som hovedregel finne seg i de restriksjoner på arealbruken en vedtatt arealplan innebærer. Det er altså et offentlig anliggende hvordan areal brukes og hvordan arealer utformes.

4  PBL pålegger fylkene og kommunene å utarbeide planer for å fastsette mål og strategier for samfunnsutviklingen og velge virkemidler for gjennomføring  Planene skal virke både som incentiv og som styringsinstrument for virksomheter på alle samfunns- områder  Den rettslige betydningen er først og fremst knyttet til systemet av arealplaner og enkelttillatelser  Planleggingen skal samordne planer og tiltak for de ulike samfunnssektorene og mellom stat, fylke og kommune  PBL etablerer et system for dette, men sier lite om avveiningen mellom de ulike interessene

5  Planlegging skal gjøre det mulig å se mål, planer og virksomhet på de forskjellige samfunnssektorene i sammenheng, noe som innebærer å finne fram til gode kompromisser mellom forskjellige hensyn.  Planleggingen skal sikre at det skjer en avveining mellom utbyggingshensyn og allmenne hensyn og hensyn til grupper som i utgangspunktet står svakt ift. næringsinteresser og økonomiske interesser

6  Loven innfører et system av planer på forskjellige beslutningsnivåer: Nasjonale planoppgaver: -Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging -Statlige planretningslinjer -Statlige planbestemmelser -Statlig arealplan

7  REGIONAL PLANLEGGING (fylkesplanlegging) Regional planstrategi skal redegjøre for regionale utviklingstrekk og utfordringer, og vurdere utviklingsmuligheter. Strategien skal peke på hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og hvordan medvirkning i planarbeidet skal skje. Det er et krav om offentlig ettersyn og høring. Når regional planstrategi er vedtatt av regional planmyndighet, legges den fram for Kongen til godkjenning

8  Regional plan skal legges til grunn for regionale organer og virksomhet, og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionene Forslag til regional plan og planprogram skal legges ut til høring og offentlig ettersyn Konsekvenser for miljø og samfunn skal redegjøres for, likeledes om planforslag omfatter retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging

9  Regional planbestemmelse kan utarbeides som retningslinjer for arealbruk for å ivareta nasjonale eller regionale hensyn og interesser kan fastsette forbud mot angitte bygge- og anleggstiltak uten samtykke for inntil 10 år i nærmere angitte geografiske områder kan forlenges (etter samråd med fylkesmann og kommuner) i inntil 5 år av gangen

10  Kommunal planstrategi -skal omhandle strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling; slik som langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og kommunens planbehov i valgperioden -skal være gjenstand for bred debatt og forslag til vedtak skal legges ut til høring 30 dager før kommunestyrets behandling

11  Kommuneplan - skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, med utgangspunkt i den kommunale planstrategien -kan utarbeides for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder

12  Kommuneplanens samfunnsdel -skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon -skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen -skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen

13  Kommuneplanens arealdel -omfatter hele kommunen og skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. -plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer -detaljeres etter behov i underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser

14  Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel -er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak (som nevnt i PBL’s 1-6). Tiltak etter §1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner

15  Arealformål i kommuneplanens arealdel - Bebyggelse og anlegg (hovedformål) Underformål: boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder

16 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (hovedformål) Underformål: veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur. - Grønnstruktur (hovedformål) Underformål: naturområder, turdrag, friområder og parker

17 - Forsvaret (hovedformål) Ulike typer militære formål - Landbruk-, natur- og friluftsområder, samt reindrift Underformål: areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag… og areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse

18 - Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (hovedformål) Underformål: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon I områder hvor det bare angis hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene

19 - Hensynssoner redegjør for restriksjoner (forbud og vilkår) for tiltak og/eller virksomhet. så som: -sikrings-, støy- og faresone med angivelse av fareårsak eller miljørisiko -særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur (både som forbud og påbud) -særlige hensyn landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, bevaring av kulturmiljø eller naturmiljø -med krav om felles planlegging av flere eiendommer -båndlegging i inntil 4 år i påvente av vedtak eter annen lov el pbl

20  Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel uavhengig av arealformål -krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering kan vedtas -innholdet i utbyggingsavtaler -krav til løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport… -krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse -rekkefølgekrav for å sikre samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur for områder tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål, herunder rekkefølge på utbyggingen

21 -byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav (universell utforming), leke- ute- og oppholdsarealer, skilt reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser -miljøkvalitet, estetikk, natur og landskap og grønnstruktur (herunder om flyttbare konstruksjoner og anlegg).

22  Bestemmelser til arealformålene -at mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt -fysisk utforming av anlegg -hvilke arealer som skal være til offentlig formål eller fellesareal -lokalisering, bruk og strenghetsklasser for avkjørsler til veg -i hvilke områder Forsvaret selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg -omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk

23  Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser skal foreligge før det kan gis tillatelse til tiltak som kan få vesentlige virkninger for samfunn og miljø (men dette gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven). kan utarbeides som områderegulering (utarbeides av kommunen) eller detaljregulering (utarbeides der det er krav om slik plan av private, organisasjoner andre myndigheter)

24  Rettsvirkning av reguleringsplan -fastsetter framtidig arealbruk og er bindende for nye tiltak eller for utvidelser av tiltak som nevnt i pbl’s § 1-6 -tiltak, herunder bruksendring, må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser -reguleringsplan skal følges ved avgjørelse om tillatelse eller ved foreståelse av tiltak etter § reguleringsplan er grunnlag for ekspropriasjon -er tidsavgrenset til 5 år om planen er fremmet med bakgrunn i privat forslag. Dette kan forlenges med inntil 2 år etter søknad fra tiltakshaver

25  Arealformål i reguleringsplan -er de samme som for kommuneplanens arealdel Hensynssoner i reguleringsplan kan videreføre hensynssoner fastsatt i kommuneplan

26  Bestemmelser i reguleringsplan kan gis til arealformål og hensynssoner om følgende formål (uttømmende oppregnet) -utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg -vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg, eller forbud mor former for bruk, herunder byggegrenser, for å sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn til forhold utenfor planområdet -grenseverdier for forurensing og andre miljøkvalitetskrav, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensing

27 -funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensyn til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og oppholdsarealer -antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse og nærmere krav til boligens tilgjengelighet og utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov -bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur

28 -trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre grense for parkeringsdekning -tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse -retningslinjer for særlige drift- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene -krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen og at utbygging ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, helse- og sosialtjenester, barnehager, friområder, skoler er etablert

29 -krav om detaljregulering for deler av et planområde eller bestemte typer av tiltak og retningslinjer for slik plan -krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av plan, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne -krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet (i henhold til jordskifteloven) -hvilke arealer som skal være til offentlig formål eller fellesareal

30  Behandling av arealplaner -følger prinsippene i forvaltningsloven om forhåndsvarsling, tidsfrister (normalt 6 uker for planforslag), klagerett, klagebehandling hos overordna organ -beskrevet i pbl’s kap 5; medvirkning i planleggingen -er spesifisert i tilknytning til den enkelte plantype (kommuneplan – kap 11, reguleringsplan, kap 12)

31  Dispensasjon -å gjøre unntak fra forskrifter, planer og bestemmelser krever grunngitt søknad og vil ikke føre til endringer av plan/bestemmelser -det kan være tale om både permanent eller midlertidig dispensasjon -skal være gjenstand for høring hos de myndigheter og interesser som kan tenkes å være berørt av søknaden. -det kan settes vilkår for at dispensasjon gis, herunder at det avgis en erklæring om aksept av forpliktelser om å fjerne eller gjenopprette en tidligere tilstand

32 -kan ikke gis dersom de hensyn bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt -kan gis dersom det, etter en samlet vurdering, i tillegg er slik at fordelene er klart større enn ulempene ved å gi dispensasjon -bør ikke gis dersom statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden -gis normalt av kommunen. Men for å ivareta nasjonale/viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsone eller fjellområde, kan myndigheten til å gi dispensasjon flyttes fra kommune til statlig eller regionalt organ

33  Tiltak som krever søknad og tillatelse -oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg -vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak nevnt foran -fasadeendring -bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift -riving av tiltak -oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner -oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i bolig samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig

34 -oppføring av innhegning mot veg -plassering av skilt og reklameinnretning -plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg -vesentlige terrenginngrep -anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass -opprettelse av ny grunneiendom, anleggseiendom, jordsameie, festegrunn (som skal gjelde mer enn 10 år) eller arealoverføring (tillatelse ikke nødvendig når tiltak skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. Søknad, prosjektering, utførelse og kontroll av tiltak skal forestås av foretak med ansvarsrett (gjelder dog ikke siste strekpunkt).

35  Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver -mindre tiltak på bebygd eiendom -alminnelige driftsbygninger i landbruket -midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år -andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver

36  Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse -mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke skal brukes tilvarig opphold for personer -mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder -mindre tiltak i eksisterende byggverk -mindre tiltak utendørs -fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse -andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til å frita fra søknadsplikten


Laste ned ppt " Norsk rett om bruk av arealer bygger på to grunn- prinsipper Privat eiendomsrett til grunnarealer, begrensinger av eierrådigheten kan bare skje med hjemmel."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google