Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tidsfrister i planleggingen

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tidsfrister i planleggingen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tidsfrister i planleggingen
Klage og innsigelse Todelt tema: Tidsfrister i planleggingen Klage og innsigelse Tar opp de lovendringene som er vedtatt. Begge baserer seg på forslag som inngår i Planlovutvalgets utredning. Utgangspunktet for begge er: større forutsigbarhet i planprosessen raskere – mer effektiv – vei fram til planbeslutningene

2 Tidsfrister i planleggingen
Ot.prp. nr. 113 ( ) Om lov om endringer i plan- og bygningsloven (tidsfrister i planleggingen, kart og stedfestet informasjon) vedtatt av lagtinget 1. april 2003 iverksatt med virkning fra 1. juli 2003 Stortinget vedtok lovendringene enstemmig våren De trådte i kraft med virkning fra 1. juli samme år.

3 Tidsfrister i planleggingen
Frist for behandling av private forslag om regulering: Det faste utvalg for plansaker må behandle private reguleringsforslag innen 12 uker etter at de har kommet inn, jfr. § 30 annet ledd første og annet punktum.   Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar lang tid: Kommuneadministrasjonen må underrette det faste utvalg for plansaker dersom det har gått mer enn 24 uker etter beslutning om å legge reguleringsforslag ut til offentlig ettersyn, jfr. § 27-1 nr. 2 første ledd siste punktum. Frist for kommunestyrets behandling av reguleringsforslag: Kommunestyret må behandle saken senest 12 uker etter siste behandling i det faste utvalg for plansaker, jfr. § 27-2 nr. 1 annet punktum.  Frist for innsigelse til regulerings- og bebyggelsesplaner: Berørte myndigheter må fremme innsigelse innen fristen for uttalelse, jfr. § 27-1 nr. 2 annet ledd annet punktum. Endringene omfatter frist for planutvalgets behandling av private forslag om regulering og en frist for kommunestyrets behandling av reguleringsforslag etter planutvalgets sluttbehandling. Mens saksbehandlingen pågår, skal kommuneadministrasjonen ha en egen plikt til å rapportere til planutvalget dersom saken tar lang tid. Behandlingen av reguleringsforslag tar generelt for lang tid. Tidsbruken er også til tider lite forutsigbar. Dette kan virke negativt på den økonomiske og samfunnsmessige utviklingen. Dersom grunneiere, utbyggere, interesseorganisasjoner og privatpersoner får vite hvor lang tid det normalt tar å behandle en reguleringsplan, vil det bli lettere å forutsi for eksempel når byggearbeider kan starte. Også i vernesakene vil frister ha positive virkninger. Lovendringene innebærer også at berørte myndigheter må fremme innsigelse innen den fristen som settes for uttalelse til plansaken. Dette avgrenses til reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Dersom ordningen fungerer godt, kan den senere utvides til også å gjelde kommuneplanens arealdel. Hensikten med lovendringene er å oppnå samfunnsmessige besparelser gjennom å gjøre planbehandlingen i kommunene mer effektiv og forutsigbar for brukerne og å få en bedre utnyttelse av offentlige myndigheters ressursinnsats. Dette skal likevel ikke gå på bekostning av kvaliteten og grundigheten i prosessen.

4 Frist for behandling av private forslag om regulering
"Når det kommer inn private reguleringsforslag, skal det faste utvalget for plansaker selv snarest mulig og innen 12 uker behandle forslaget. Forslagsstiller og kommunen kan avtale en annen frist.” (§ 30 annet ledd) Det faste utvalg for plansaker må behandle private reguleringsforslag innen 12 uker etter at forslaget har kommet inn til kommunen. Utvalget må fatte vedtak om å fremme eller ikke fremme et privat forslag om regulering innen denne fristen. Tidligere var det bare krav om at behandling skulle skje "snarest mulig", noe som ga en skjønnsmessig og lite målbar frist. Kravet om behandling snarest mulig er beholdt ved siden av den nye fristen, og gir dermed en oppfordring til kortere behandling enn 12 uker. Den nye fristen gjelder bare for private reguleringsforslag. Miljøverndepartementet vil likevel presisere at behovet for raskere og mer forutsigbar saksbehandling gjelder for alle planforslag. Beslutning om å fremme eller ikke fremme et privat reguleringsforslag etter § 30 blir i praksis ofte tatt i samme møte som det avgjøres om forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn etter § 27-1 nr. 2 første ledd første punktum. Etter loven er dette likevel to forskjellige avgjørelser. Den nye fristen er knyttet til avgjørelsen om reguleringsforslaget skal fremmes. Når kommunen får kortere tid til å behandle private reguleringsforslag etter at de er innsendt, blir rådgivningsfasen før forslaget sendes inn viktigere enn tidligere. Det vises til bestemmelsen i § 30 første ledd om at reguleringsspørsmålet bør forelegges for det faste utvalg for plansaker før planlegging settes i gang, samt at utvalget kan gi råd om planen bør utarbeides og bistå i planarbeidet. Selv om det etter loven ikke er noe formelt krav om forhåndskonferanse, vil slik kontakt med kommunen før forslag sendes inn være fornuftig. På denne måten kan en unngå at tidsfristen går ut over planforslagets kvalitet og medfører at kommuneadministrasjonen ikke får behandlet forslag tilfredsstillende før den politiske behandlingen i det faste utvalg for plansaker. Dette kan igjen medføre at utvalget må ta stilling til forslag med lavere plankvalitet enn tidligere. Manglende tid til forberedelse kan også bety at utvalget må avvise forslag som kvalitetsmessig ikke holder mål selv om utvalget er enig i intensjonene i forslaget. Fristen på 12 uker kan fravikes ved avtale mellom forslagstiller og kommunen, slik det følger av nytt annet punktum i § 30 andre ledd. I mange saker kan det være hensiktsmessig at planforslaget bearbeides videre før det framlegges for det faste utvalg for plansaker og før det legges ut til offentlig ettersyn. Der det foregår et konstruktivt samarbeid mellom forslagstiller og kommunen, kan det være aktuelt å avtale en annen framdriftsplan enn lovens hovedregel. I forhold til den nye bestemmelsen kan det oppstå tvil om når det må sies å foreligge et planforslag som gjør at behandlingsfristen løper. For at fristen skal begynne å løpe, må forslaget tilfredsstille visse minstekrav til framtillingsform. Planen må ha en forståelig og entydig form, og for eksempel vise klart hvilke reguleringsformål arealet avsettes til og ikke ha hvite felter. Ved vurderingen av om et planforslag må sies å foreligge må det tas hensyn til de krav kommunen stiller til slike forslag etter den nye § 5 i plan- og bygningsloven. Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å kreve at forslagstiller utarbeider kart når det er nødvendig for å ta stilling til forslaget. Forslag som åpenbart er mangelfulle kan administrasjonen returnere til forslagstiller for supplering, slik at fristen først begynner å løpe når et fullstendig forslag har kommet inn.

5 Forskrift om gebyr ved brudd på 12- ukers reglen
Fristen begynner å løpe når forslag har kommet inn. Der administrasjonen er delegert myndighet til å legge ut planutkast til offentlig ettersyn før første gangs behandling i det faste utvalg for plansaker, regnes fristen til tidspunktet for vedtak om offentlig ettersyn. Kommunen kan presisere krav til framstilling og innhold. Dersom kommunen finner at det innsendte materialet ikke tilfredsstiller kravene, stopper fristen å løpe fra det tidspunkt kommunen i melding til forslagsstiller påviser de mangler materialet har. Fristen fortsetter å løpe når det materiale kommunen krever har kommet inn. Fremmes det reguleringsforslag som er i strid med gjeldende arealdel til kommuneplan eller som er særlig kompliserte, har kommunen rett til å avtale en annen frist. Dersom kommunen har fastsatt gebyr skal kommunen ved overskridelse av fristen tilbakebetale forslagsstiller 10% av det totale gebyret for hver påbegynt uke fristen overskrides i inntil 10 uker. Det faste utvalg for plansaker må behandle et privat reguleringsforslag innen 12 uker etter at forslaget har kommet inn til kommunen. Utvalget må fatte vedtak om å fremme eller ikke fremme et privat forslag om regulering innen denne fristen.        Beslutning om å fremme eller ikke fremme et privat reguleringsforslag etter § 30 blir i praksis ofte tatt i samme møte som det avgjøres om forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn etter § 27-1 nr. 2 første ledd første punktum. Etter loven er dette likevel to forskjellige avgjørelser. Den nye fristen er knyttet til avgjørelsen om reguleringsforslaget skal fremmes.        Selv om det etter loven ikke er noe formelt krav om forhåndskonferanse, vil slik kontakt med kommunen før forslag sendes inn være fornuftig. På denne måten kan en unngå at tidsfristen går ut over planforslagets kvalitet og medfører at kommuneadministrasjonen ikke får behandlet forslag tilfredsstillende før den politiske behandlingen i det faste utvalg for plansaker. Dette kan igjen medføre at utvalget må ta stilling til forslag med lavere plankvalitet enn tidligere. Manglende tid til forberedelse kan også bety at utvalget må avvise forslag som kvalitetsmessig ikke holder mål selv om utvalget er enig i intensjonene i forslaget. For at fristen skal begynne å løpe, må det foreligge et forslag som tilfredsstiller visse minstekrav til framstilling og innhold.        Fristen på 12 uker kan fravikes ved avtale mellom forslagstiller og kommunen, slik det følger av nytt annet punktum i § 30 andre ledd. Dette er særlig aktuelt når det legges fram planforslag som er spesielt kompliserte i forhold til eksisterende situasjon og som vil kreve omfattende vurderinger fra kommunens side før en kan gi sin tilrådning om at saken bør legges ut til offentlig ettersyn. I slike tilfeller vil det være rimelig at det avtales en realistisk frist for behandlingen av saken. En må regne med at både forslagsstiller og kommunen er tjent med mest mulig forutsigbarhet i framdriften av saken og derfor blir omforent om en frist som står i rimelig forhold til det merarbeidet kommunen vil få.        Kommuneplanens arealdel skal ligge til grunn for utarbeiding av reguleringsplaner. Dette gir forutsigbarhet for alle parter som er berørt av arealbruken og for planbehandlingen i kommunen. Der det av ulike årsaker likevel er aktuelt å fravike gjeldene kommuneplan, kan dette føre til behov for ekstra utrednings- og analysearbeid som krever ekstra tid til vurdering også fra kommunen. I slike saker skal kommunen ha rett til å avtale en annen frist som står i rimelig forhold til det merarbeidet saken vil innebære.        Tidsfrister begynner å løpe fra det tidspunkt kommunen har mottatt et forslag til reguleringsplan. Dette vil av bevismessige årsaker måtte være dato for journalføring. Planen skal ha en forståelig og entydig form som viser reguleringsformål og reguleringsbestemmelser. Nærmere omtale av innhold og utforming av reguleringsplaner er gitt i veileder T-1381 om reguleringsplan og bebyggelsesplan fra Miljøverndepartementet. For at forslagsstiller skal være kjent med hva dette innebærer for det aktuelle planarbeidet, må det foreligge en nærmere spesifikasjon for hvilke krav som gjelder for utarbeiding av private reguleringsforslag i kommunen. Det er vanlig at kommunene praktiserer forhåndskonferanse med utbyggere før planarbeidet formelt starter opp for å klargjøre de rammer og krav som gjelder for planarbeidet. Der hvor dette ikke er fast praksis, er det forslagsstillers ansvar å søke råd hos kommunen. Bruk av forhandskonferanse og « sjekklister » for hvilke krav kommunen stiller til « minstekrav til framstilling og innhold » for sine plansaker, vil være grunnlaget for å ta stilling til om planforslaget er tilfredstillende for kommunal behandling. Forslaget må også være kunngjort av forslagsstiller i samsvar med reglene i § 27 nr. 1, annet ledd. Forslag som åpenbart er mangelfulle kan administrasjonen returnere til forslagstiller for supplering. I slike tilfeller avbrytes fristen fra den dato kommunen returnerer planen til det tidspunkt kommunen har mottatt det materialet en har bedt om. Avslutning av fristen er tidspunktet for det faste utvalg for plansaker sin avgjørelse om forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn.        Enkelte kommuner har delegert til administrasjonen å beslutte at en privat plan skal legges ut til offentlig ettersyn i stedet for planutvalget. For kommuner som praktiserer utlegging på delegert myndighet, bl.a. Oslo og Bergen, vil det å knytte tidsfristen til behandlingen i planutvalget innebære at dette reelt sett blir en kortere frist for disse sakene i forhold til det loven legger opp til. Ordningen med delegasjon er i utgangspunktet valgt for å sikre en raskere framdrift i planbehandlingen av private planer. Det er derfor i forskriften fastsatt et unntak fra lovens bestemmelse om tidsfrister ved at fristen i slike tilfeller skal knyttes til det tidspunktet administrasjonen vedtar å legge planen ut til offentlig ettersyn (dato på brev om at utleggelse skal kunngjøres). Dersom det er aktuelt å avslå å fremme et privat reguleringsforslag som oppfyller kravene til reguleringsplan, legges det til grunn at slike saker fortsatt skal forelegges det faste utvalg for plansaker. I disse tilfellene gjelder forskriftens § 1 første ledd.        Forskriften kommer til anvendelse i forhold til planer som mottas i kommunen fra det tidspunktet forskriften trer i kraft.

6 Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar lang tid
  ”Når fristen er ute, tar det faste utvalget for plansaker saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. Det faste utvalget for plansaker skal underrettes dersom saken ikke er behandlet innen 24 uker etter beslutning om utleggelse til offentlig ettersyn.” (§ 27-1 nr. 2, første ledd, to siste punktum) Lovendringen innebærer en plikt for kommunens administrasjon til å rapportere om framdrift i saksbehandlingen av reguleringsforslag når behandlingen tar lang tid. Det faste utvalg for plansaker skal underrettes dersom saken ikke er behandlet innen 24 uker etter beslutning om utlegging til offentlig ettersyn. Det gjelder for planer som ikke har vært til annen gangs behandling i det faste utvalg for plansaker når det har gått 24 uker etter førstegangsbehandling. I praksis betyr dette at kommuneadministrasjonen må rapportere når det går mer enn 24 uker mellom førstegangsbehandling og andregangsbehandling i det faste utvalg for plansaker. Rapportering skal skje i alle reguleringssaker, ikke bare når forslag er fremmet av private, og vil effektivisere kommunens behandling også av planforslag kommunen selv har tatt opp. Tidsfristen for rapporteringen regnes fra den dag vedtak om utlegging til offentlig ettersyn blir truffet. Det gjelder også når denne beslutningen er delegert til kommunens administrasjon. Rapporteringen bør gi en redegjørelse for hvorfor behandlingen tar lang tid. Det kan dreie seg om planer som reiser vanskelige og prinsipielle planspørsmål, eller saker som på grunn av omfang og motstående interesser krever mer tid. Rapporteringsordningen får også betydning for bebyggelsesplaner, jfr. henvisningen til § 27-1 nr. 2 i § 28-2 fjerde ledd.

7 Frist for kommunestyrets behandling av reguleringsforslag
"Når forslaget er ferdigbehandlet av det faste utvalget for plansaker selv, legges det frem for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. Kommunestyret må treffe vedtak senest 12 uker etter at planforslaget var ferdigbehandlet av det faste utvalget for plansaker. Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til ny behandling, i tilfelle med retningslinjer for det videre arbeid.” (§ 27-2 nr.1) Kommunestyret må treffe vedtak senest 12 uker etter at reguleringsforslaget er ferdigbehandlet av det faste utvalg for plansaker. Kommunestyret kan enten vedta forslaget, avvise det eller sende det tilbake til det faste utvalg for plansaker med pålegg om endringer. Dersom forslaget sendes i retur, vil en ny 12-ukersfrist for kommunestyrets behandling starte etter at saken er behandlet på ny av det faste utvalg for plansaker. Fristen vil sikre fortgang i saken også etter at planutvalget har sluttført sin behandling, og vil gjelde for alle reguleringssaker. I denne fasen av saksbehandlingen er et privat forslag om regulering som er fremmet etter plan- og bygningslovens § 30, overtatt av planmyndighetene. Fristen skaper derfor ingen rett for den private forslagstiller. Rent faktisk vil imidlertid fristen sikre en framdrift i saken som også forslagstilleren antas å være interessert i. Møtefrekvens i kommunestyret og saksforberedende organer (formannskapet, byrådet) vil ha betydning for tidsbruken i denne fasen. Kommunen må ta hensyn til disse fristene når den fastsetter møtene i det faste utvalg for plansaker og kommunestyret. Fristen kan også medføre behov for å ta hensyn til mekling ved eventuell innsigelse og eventuell inngåelse av utbyggingsavtaler når tidspunktet for kommunestyrebehandling av plansaken fastsettes. Fristen kan motivere kommunen og utbyggere til å framforhandle utbyggingsavtale innen rimelig tid der dette er aktuelt. Fylkesmennene, berørte myndigheter og kommunene må innrette seg etter fristen når det gjelder mekling ved eventuell innsigelse. Miljøverndepartementet viser til at i rundskriv T-5/95 Retningslinjer for bruk i innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven anbefales at mekling foretas etter sluttbehandling i det faste utvalg for plansaker og før kommunestyrebehandling.

8 Frist for innsigelse til regulerings- og bebyggelsesplaner
"Det faste utvalget for plansaker skal i samband med kunngjøring etter reglene i første ledd legge saken frem for nabokommuner, fylkeskommunen og de statlige fagorganer som har særlige interesser i området med en rimelig frist for uttalelse. Innsigelse skal være sendt innen fristen.” (§ 27–1 nr. 2, annet ledd) Det er innført frist for innsigelse, som medfører at innsigelser fremskyndes og saksbehandlingstiden kortes ned. Det er ved endringen fastsatt at berørte myndigheter må sende innsigelse innen den fristen som er satt for deres uttalelse til planforslaget. I samband med kunngjøring om offentlig ettersyn skal planforslaget legges fram for nabokommuner, fylkeskommuner og de statlige fagorganer som har særlig interesse i området med en rimelig frist for uttalelse. Endringen fører til at innsigelse som sendes etter uttalefrisens utløp, ikke vil få rettslig virkning som innsigelse. Det betyr at kommunen vil ha myndighet til å vedta planforslaget selv. Kommunen vil likevel ha plikt til å vurdere de opplysninger som framkommer etter fristen. Departementet viser til forvaltningslovens § 17 første ledd der det framgår at forvaltningsorganet (kommunen) skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Fristen for innsigelse gjelder også for bebyggelsesplaner, jfr. at § 28-2 fjerde ledd henviser til § 27-1 nr. 2. Også innsigelse til bebyggelsesplaner må sendes innen den fristen som berørte myndigheter får til å gi uttalelse. Når det gjelder fristens lengde, vises til det som framgår av § 27-1 nr.2 annet ledd første punktum om at den frist som settes skal være rimelig. Fristen må fastsettes ut fra forholdene i den enkelte sak, og kommunen har anledning til senere å forlenge fristen. Ved vurderingen av hva som er en rimelig frist, må kommunen ta hensyn til vanlig saksbehandlingstid hos berørte myndigheter på det tidspunkt fristen settes, medregnet eventuell politisk behandling. Det vil ikke være i samsvar med god forvaltningsskikk å sette en for kort frist. Fristen må også tilpasses til andre lovbestemte frister. Dette gjelder for eksempel kulturminnelovens § 9 om undersøkelsesplikt, som må være oppfylt for at regulerings- og bebyggelsesplaner skal ha rettsvirkning i forhold til automatisk fredede kulturminner. I saker som berører kulturminneinteresser må fylkestinget og Sametinget treffe vedtak om eventuell innsigelse før fristen går ut. Riksantikvaren har adgang til å tre inn i og overta slike saker dersom nasjonale verneinteresser berøres og det ikke er fremmet innsigelse fra fylkeskommunen. Riksantikvaren vil først få saken etter at vedtaket om ikke å reise innsigelse er fattet, og kommunen må gi Riksantikvaren en rimelig fristutsettelse i slike tilfeller. Fristen som settes for å fremme innsigelse kan ikke settes kortere enn perioden for offentlig ettersyn av planforslaget, som etter § 27-1 nr. 2 normalt vil være minst 30 dager. Det kan imidlertid være nødvendig med en frist som er lengre enn denne perioden. Dersom kommunen i forbindelse med behandlingen av en innsigelse fremmer et nytt planforslag, løper en ny frist for innsigelse. Det kan da være aktuelt å sette en kortere frist. Det framgår av den nye bestemmelsen at innsigelse skal være sendt innen fristen. Ordet "sendt" betyr at den myndighet som fremmer innsigelse, må ha avgitt tydelig melding om innsigelsen. Innsigelse må være ekspedert før fristen går ut. For politiske organer vil det være tilstrekkelig at det innen fristen er besluttet innsigelse. Enkelte organer gir i dag varsel om mulig innsigelse når de blir bedt om å uttale seg til planforslaget. Slikt varsel vil ikke oppfylle lovens krav til formell innsigelse, og må derfor bekreftes som innsigelse innen fristen.

9 av bestemmelsene Bestemmelsene om frister gjelder alle plansaker som som behandles av kommunen etter tidspunktet for ikrafttreden (1. juli 2003) Utgangspunktet for beregning av frist kan ikke settes tidligere enn denne datoen. Frist for innsigelse gjelder for planer som er sendt til berørt myndighet etter 1. juli 2003 Innsigelse som kommer etter fristens utløp vil ikke få rettslig virkning som innsigelse. Kommunen kan selv fatte endelig planvedtak De nye reglene om frister gjelder for alle plansaker som behandles av kommunen etter tidspunktet for ikrafttreden 1. juli Utgangspunktet for berekning av tidsfrist kan ikke settes tidligere enn denne datoen. Frist for innsigelse gjelder for planer som er sendt til berørt myndighet etter 1. juli 2003. Innsigelser som kommer etter fristens utløp vil ikke få rettslig virkning som innsigelse, og kommunen kan selv fatte endelig planvedtak. Dersom nasjonale eller viktige regionale interesser likevel ikke blir ivaretatt gjennom kommunestyrets planvedtak, kan muligheten for innkalling av planer til departementet fungere som en sikkerhetsventil. Departementet kan etter § 27-2 nr. 3 siste ledd, av eget tiltak oppheve eller endre reguleringsplaner som er sluttbehandlet i kommunen dersom de strider mot nasjonale interesser, fylkesplan eller arealdelen av kommuneplanen. Etter § 27-1 nr. 2 annet ledd skal kommunen sende reguleringsforslaget til nabokommunen, fylkeskommunen og de statlige fagorganer som har særlig interesse i området, til uttalelse. Det er disse organer som kan reise innsigelse, jfr. § 27-2 nr. 2. Varsel er nødvendig for å sikre muligheten til å reise innsigelse, og nabokommune er derfor nå nevnt uttrykkelig i § 27-1 nr. 2 og vil få samme frist for innsigelse som de andre berørte myndigheter. Tilsvarende endring er gjort i § 28-2 fjerde ledd om bebyggelsesplaner, slik at også nabokommuner skal få bebyggelsesplaner til uttalelse der slike planer skal forelegges. Forelegging er nødvendig for forslag til bebyggelsesplaner som medfører annet enn mindre vesentlige endringer i forhold til arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Innsigelse kan ikke fremmes til planforslag som bare medfører mindre vesentlige endringer. Når det gjelder foreleggelse for nabokommuner, bør kommunene avtale seg i mellom enkle og hensiktsmessige rutiner. Bruk av elektronisk post eller overendelse av referat fra møtet i det faste utvalget for plansaker er som regel tilfredsstillende varsel.

10 Klage og innsigelse Ot.prp. nr. 31 (2003-2004) (klage og innsigelse)
Om lov om endringer i plan- og bygningsloven (klage og innsigelse) vedtatt av Langtinget 30. mars 2004 iverksatt med virkning fra 1. juli 2004 De endrede lovbestemmelsene om klage og innsigelse i Ot.prp. Nr. 31 ( ) har sin bakgrunn i forslag som ble fremmet av planlovutvalget i NOU 2003:14. Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II. Lovendringene ble behandlet av Stortinget våren De ble sanksjonert i statsråd den 7. mai, og trådte i kraft 1. juli.

11 Endringer -klage og innsigelse
Formål: Spare tid og ressurser og gi større påregnelighet for gjennomføring av vedtak ved å unngå omkamper : Begrense muligheten for innsigelse i plansaker som allerede er, eller kunne vært avgjort ved innsigelse. Begrense muligheten for gjentatte forvaltningsklager. ”Omkampreglene”: Ikke adgang til å klage på forhold avgjort ved klage eller innsigelse (reguleringsplan) Ikke adgang til innsigelse mot forhold som er avgjort ved innsigelse de siste 10 år Reglene gjelder også forhold som inngår i plan det kunne vært fremmet innsigelse mot. Hensikten med de endrede reglene er i utgangspunktet enkelt; De nye lovbestemmelsene skal hindre at konflikter og spørsmål som er behandlet og avgjort gjennom planbehandling, evt. med innsigelse, eller avgjort gjennom klagebehandling tas opp igjen i ny sak om samme forhold. Det er et mål at både myndigheter og private skal spare tid og ressursbruk gjennom færre runder med innsigelses- eller klagebehandling. Dette er mer effektivt og gjør offentlig saksbehandling mer forutsigbar enn om et spørsmål rent faktisk kan ta opp igjen til fornyet konfliktbehandling når det blir en faktisk mulighet for det på senere trinn i . Det bør også bidra til at deltakelsen blir mer presis fordi partene må delta når ”toget går” for at deres innspil skal komme med. For innsigelse er det satt en tidsbegrensning på 10 år for hvilken virkning tidligere avgjørelse skal ha. Reglene om innsigelse begrenser likevel ikke kommunenes mulighet til å starte ny planlegging eller foreta planendringer. Innsigelse gjelder forholdet mellom myndigheter og samordning av myndighetsinteresser. Klagereglene gjelder på sin side forholdet mellom privates rettssikkerhet og interesser i forhold til plan- og bygningsmyndighetenes behandling og vedtak. Disse reglene er mer komplisert fordi de har flere variabler i form av saks- og avgjørelsestyper, hensyn som skal ivaretas, krav som må oppfylles til saksbehandlingen mv.

12 Lovendringen – innsigelse (§ 27-2 nr. 2 annet ledd, 1. punktum)
Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det kunne vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år. Departementet avgjør ved uenighet mellom kommunen og innsigelsesorganet om innsigelsesadgangen etter denne bestemmelse er avskåret. I tilfeller som nevnt i tredje punktum får kommunens planvedtak først virkning når departementet har avgjort at innsigelsesadgangen er avskåret. Dersom departementet finner at innsigelsesadgangen er i behold tas saken opp til stadfesting på vanlig måte. Skal hindre nye innsigelser på samme forhold innen en ti-årsfrist. Må vurderes konkret med utgangspunkt i formål og bestemmelser i planen. Gjelder også der innsigelse er løst ved mekling. Nye forhold og endret planinnhold faller utenfor ”sperren”. Innholdet i den vedtatte bestemmelsen i § 27-2 nr. 2 andre ledd, 1. punktum er at: Det ikke kan fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og planbestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, og som er avgjort i løpet av de ti foregående år. Innsigelse kan heller ikke fremmes mot forhold som det kunne vært fremmet innsigelse mot mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet av de 10 foregående år Bestemmelsen tar sikte på å hindre ny innsigelse på samme forhold innen en tiårsfrist. Hva som er samme forhold må vurderes konkret med utgangspunkt i arealformål og bestemmelser i planen. Når et konfliktspørsmål er løst ved mekling i form av en avtale mellom de berørte myndigheter vil dette også bety at ny innsigelse om samme forhold er avskåret Det må imidlertid understrekes at det bare er avgjorte forhold som ikke kan tas opp på ny – nye forhold og endret planinnhold faller utenfor sperren. Departementet avgjør eventuell uenighet om innsigelsesadgangen er avskåret. Dersom innsigelsesadgangen er i behold tas saken opp opp til stadfesting på vanlig måte. Først bare presentere ordlyden i de vedtatte bestemmelsene

13 Lovendringen – innsigelse (§ 27-2 nr. 2 annet ledd, 2. punktum)
Gjelder også vedtatt plan som det kunne vært reist innsigelse mot på samme forhold. Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det kunne vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år. Departementet avgjør ved uenighet mellom kommunen og innsigelsesorganet om innsigelsesadgangen etter denne bestemmelse er avskåret. I tilfeller som nevnt i tredje punktum får kommunens planvedtak først virkning når departementet har avgjort at innsigelsesadgangen er avskåret. Dersom departementet finner at innsigelsesadgangen er i behold tas saken opp til stadfesting på vanlig måte. Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i en plansak som det kunne vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold. En plan som har vært gjennom en ordinær prosess skal kunne legges til grunn for senere detaljplanlegging og enkeltsaksbehandling. Regelen skal bidra til en mer påregnelig og fremdriftsrettet planlegging ved at sektormyndighet må ta opp eventuell uenighet første gang spørsmålet kommer opp i en plansak. Det forutsetter selvsagt at forholdet er fremstilt og behandlet så vidt klart i den første planen at vedkommende sektor hadde foranledning og grunnlag for å reise innvendinger mot planen på det aktuelle punktet

14 Lovendringen – innsigelse (§ 27-2 nr. 2 annet ledd, 3. punktum)
Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det kunne vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år. Departementet avgjør ved uenighet mellom kommunen og innsigelsesorganet om innsigelsesadgangen etter denne bestemmelse er avskåret. I tilfeller som nevnt i tredje punktum får kommunens planvedtak først virkning når departementet har avgjort at innsigelsesadgangen er avskåret. Dersom departementet finner at innsigelsesadgangen er i behold tas saken opp til stadfesting på vanlig måte. Saksbehandlingen i slike saker følger vanlig spor ved at det er departementet som skal treffe avgjørelse dersom det er uenighet mellom kommunen og vedkommende sektor om innsigelsesadgangen er avskåret eller ikke. Virkningen av at et sektororgan med innsigelsesadgang påstår at innsigelsesadgangen er i behold, er at kommunestyrets planvedtak ikke får rettsvirkning før departementet har truffet avgjørelse. Departementet avgjør da om saken må behandles som innsigelssak og stadfestes i departementet, eller om kommunens planvedtak fikk rettsvirkning da kommunestyret fattet vedtak.

15 Lovendringen – klage Endringene gjelder:
§ 15 nytt tredje ledd § 27-3 annet ledd annet punktum § 28-2 sjette ledd annet punktum ”Det kan likevel ikke klages på forhold som har vært avgjort tidligere gjennom klage eller innsigelse på reguleringsplan eller bebyggelsesplan.” Samme lovendring er tatt inn i de tre aktuelle paragrafene som har bestemmelser om klage. Det gjelder den generelle klageregelen i pbl § 15 og klagereglene for reguleringsplan og bebyggelsesplan. Innholdet er at det ikke kan klages forhold som har vært avgjort tidligere gjennom klage eller innsigelse på reguleringsplan eller bebyggelesplan.

16 Kommentarer - klage Markering av at forhold kan påklages kun 1 gang - gjelder alle vedtak Klagebegrensningen er knyttet til at forholdet tidligere har vært avgjort i klage- eller innsigelsessak - vurdere konkret Nye eller endrede forhold og elementer kan påklages Forutsetter god varsling og oversikt Avvisning på formelt grunnlag Kommentarer til klagereglene som innbærer: Markering av at forhold kan påklages kun 1 gang - det gjelder gjelder alle vedtak, og det bør ha en preventiv effekt. Klagebegrensningen er knyttet til at forholdet tidligere har vært avgjort i klage- eller innsigelsessak - dette forutsetter en konkret vurdering av om innholdet i en tidligere plan- eller klagesak i hovedsak er sammenfallende med saksforholdet i en ny tilsvarende sak. Nye eller endrede forhold og elementer kan påklages. Regelen forutsetter god varsling og oversikt i kommunen. Avvisning på formelt grunnlag i ny klagesak, hvis tidligere innsigelses eller klageavgjørelse er endelig. Avvisningsvedtak kan imidlertid påklages etter forvaltningslovens § 2 Det kan ikke klages når: Det er klaget på samme forhold før – uavhengig av hvem som har klaget. Innholdet av planen er avklart gjennom behandling i departementet av innsigelse på reguleringsplan. Det kan klages på ny når: Planen inneholder nye bestemmelser som ikke var kjent tidligere, ex. Grad av utnytting, husplassering og lignende Planen inneholder en annen arealbruk enn tidligere fastsatt Statlig planvedtak på reguleringsplan i form av innsigelsesbehandling vil avgjøre et spørsmål endelig. Statlige planvedtak kan ikke påklages. Innsigelsesavgjørelse og klageavgjørelse får en generell rettskraftvirkning som også får betydning for andre potensielle klagere. Dvs det gjelder å være påpasselig i kommunen og for partene slik at det skjer en fullstendig varsling til alle som er berørt og har krav på varsel. Opplysninger om slie eiendommer må også gis ved evt. Eiendomssalg osv.

17 Samme forhold Knytter seg i utgangspunktet til arealformål, planbestemmelser og hvilke tiltak og arealbruk som er tillatt Ikke for vid tolkning (”ikke så store nyheter”) Nye forhold og innholdelementer Videre detaljering Annet utbyggingsvolum, endret byggehøyde, form etc. Samme planområde Uavklarte interesser (ex. kulturminner) Rammen er hva som er avgjort og tillatt etter forrige plan Sammenlikne realiteten og det formelle Typisk eks er at landbruksområde er tillatt omdisponert til bygging gjennom k.pl.– kan da ikke komme med samme innsigelse når det kommer reguleringsforslag for det samme Noen statlige interesser og forhold avklares først på mer detaljert plannivå. Oversiktsplan vil da ikke hindre innsigelse eller klage (Kulturminner, avkjørsler, vurderinger knyttet til selve prosjektet osv)

18 Overgangsbestemmelse - frist
Loven trådte i kraft Begrensning i klageadgangen etter - § 15 tredje ledd, - § 27-3 annet ledd annet punktum og - § 28-2 sjette ledd siste punktum, gjelder planvedtak etter at denne lov er trådt i kraft. Kun nye planer gir grunnlag for å begrense klage på samme forhold. For innsigelse er det ikke satt slik frist - her gjelder omkampbegrensingen fra dag 1.

19 Ikrafttredelsesrundskriv (T- 2/2004)
Sendt ut juli 2004 Gir eksempler for å klargjøre hovedlinjene – hva er forhold som er ”avgjort tidligere” Må regne med at det tar litt tid før alt går seg til gjennom avklaring i praksis


Laste ned ppt "Tidsfrister i planleggingen"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google