Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Terje Kaldager Hell 1.oktober 2009

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Terje Kaldager Hell 1.oktober 2009"— Utskrift av presentasjonen:

1 Terje Kaldager Hell 1.oktober 2009
Ny plandel i PBL Vekt på analysebehov knyttet til regionale planer og konsekvensutredninger Terje Kaldager Hell 1.oktober 2009

2 Miljøverndepartementet, oktober 2009
Politiske føringer Klimaforliket: reduksjon mill tonn CO2 nasjonalt innen 2020 Transport: minus 2,4 – 4 mill tonn ( : økt med 30%) Transportpolitikken skal bidra til reduserte klimagassutslipp, bedre bymiljø og helse og bedre tilgjengelighet for alle Ny teknologi kan bidra, men mye må tas gjennom redusert bilbruk og god arealplanlegging Det er stort fokus på ATP og det er gitt høyeste prioritet i planleggingen fra regjeringens side. Hvorfor tenkes det ATP på nasjonalt nivå og hvorfor er det nødvendig å tenke det på regionalt og lokalt nivå også? Det ligger en del føringer som må legges til grunn – regjeringen kan ikke løse dette alene. Bakgrunn i Klima arealbruk sentrumsutvikling Miljøverndepartementet, oktober 2009

3 Miljøverndepartementet, oktober 2009
Politiske føringer (II) Arealpolitikken skal legge til rette for redusert utslipp av klimagasser Årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010 Arealpolitikk bedre bymiljø redusert utslipp bedre helse Transportpolitikk bedre tilgjengelighet Miljøverndepartementet, oktober 2009

4 Ulike planutfordringer

5 Ny plandel i plan- og bygningsloven
Tar utgangspunkt i Planlovutvalgets forslag Endringer både i lovstruktur og innhold etter høringen av NOU 2003:14 Passerte Stortinget 5. juni 2008 Sanksjonert i statsråd 27. juni 2008 Iverksettes fra 1. juli 2009

6 Miljøverndepartementet, oktober 2009
Hensikt Planloven skal være et virkemiddel for å legge rammer for hvordan summen av enkeltbeslutninger skal påvirke omgivelsene og samfunnet i et lengre perspektiv Miljøverndepartementet, oktober 2009

7 Miljøverndepartementet, oktober 2009
Beslutningene skal: Sikre gode helhetsløsninger Ivareta langsiktige hensyn Være samfunnsøkonomisk lønnsomme Arealpolitikk bedre bymiljø redusert utslipp bedre helse Transportpolitikk bedre tilgjengelighet Miljøverndepartementet, oktober 2009

8 Miljøverndepartementet, oktober 2009
Samfunnsutviklingen Hensyn som helse, miljø og samfunnssikkerhet måtte få større fokus Måten utbygging, bruk og vern skjer på krever et klarere og mer operativt lovverk Myndigheters oppgaver endres, jfr. fylkeskommunene og forvaltningsreformen Folks medvirkning i utformingen av nærmiljøet krever åpnere planprosesser Det er stort fokus på ATP og det er gitt høyeste prioritet i planleggingen fra regjeringens side. Hvorfor tenkes det ATP på nasjonalt nivå og hvorfor er det nødvendig å tenke det på regionalt og lokalt nivå også? Det ligger en del føringer som må legges til grunn – regjeringen kan ikke løse dette alene. Bakgrunn i Klima arealbruk sentrumsutvikling Miljøverndepartementet, oktober 2009

9 Lovens virkeområde § 1-2 Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele landet, herunder vassdrag. I sjøområder gjelder loven ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Kongen kan bestemme at bestemmelsene om konsekvensutredninger skal gjelde for nærmere bestemte tiltak utenfor en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard. Unntak: Rørledninger i sjø for transport av petroleum omfattes ikke av loven. For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi gjelder bare bestemmelsene om kart mv. og konsekvensutredninger. § 1-3 I utgangspunktet videreføres det geografiske virkeområdet for loven på landarealene, i vassdrag og med mulighet til å gjøre loven gjeldende også på Svalbard. Når det gjelder forslag om å utvide virkeområdet til en nautisk mil utenfor grunnlinjene forutsetter bl.a. EUs rammedirektiv for vann at det skal utarbeides vannforvaltningsplaner for området ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Vannforvaltningsplaner skal utarbeides som regionale planer. Departementet viser også til at aktiviteten i kystsonen etter hvert har blitt mer sammensatt. En stadig økende bruk av nære kystområder til rekreasjon og fritidsbåtbruk, sammen med utviklingen innenfor havbruksnæringen og vindkraft, krever den type planprosesser plan- og bygningsloven som samordningslov ivaretar. Planlegging utenfor grunnlinjene bør skje som et nært samarbeid mellom ulike myndigheter med interesser i området. Departementet mener at det ikke foreligger nye, tungtveiende grunner til å fjerne unntaket fra lovens virkeområde for rørledninger i sjø for transport av petroleum og viser i denne forbindelse til uttalelsen fra Olje- og energidepartementet. Loven gjelder heller ikke, med enkelte unntak, for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner som det etter energiloven § 3–1 tredje ledd kreves konsesjon for

10 Hovedgrep Hva er nytt og bedre: Strandsone – sterkere sikring
Klima – langsiktig virkemiddel Transport – samordning ATP Bedre arealtilgjengelighet Sikre miljø- og friluftsområder Tilgjengelighet for alle Mer demokratisk lov og den skal være lettere å bruke Planer skal ikke være mer omfattende enn nødvendig Det vil lønne seg å følge kommunale planer Muligheter for planlegging over kommunegrensene Regionale planer kan gjøres juridisk bindende

11 Oppgaver og hensyn i planleggingen
§ ledd Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet.

12 Formål Ny formålsparagraf framhever: Bærekraftig utvikling Samordning
§ 1-1 Ny formålsparagraf framhever: Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger og konsekvensvurderinger Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming av omgivelsene Departementet har ved utformingen av bestemmelsen, og vurderingen av de mange forskjellige syn og interesser som må tas i den sammenheng, lagt vekt på at mange høringsinstanser støtter Bygningslovutvalgets syn om at bestemmelsen bør være overordnet, kortfattet og konsis samtidig som den angir de viktigste prinsippene om lovens formål og de mest sentrale og nye hensyn som skal vektlegges særskilt. Loven skal for det første være en lov om bred samfunnsplanlegging som også omfatter arealplanlegging og arealstyring. Videre skal loven omfatte systemet for søknad og godkjenning av tiltak i form av bygninger, anlegg, arealbruk, opprettelse av eiendom mv. Lovens formålbestemmelse er etter departementets lovforslag også en overordnet angivelse av lovens saklige virkeområde sammen med bestemmelsen om oppgaver og hensyn i planleggingen. Innholdsmessig videreføres gjeldende formål i den nye bestemmelsen, samtidig som noen nye hensyn og funksjoner blir nevnt uttrykkelig eller gjort tydeligere. Loven skal være et grunnlag for å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Loven har et vidt virkeområde og siktemål, og det er grunnleggende at samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling skal bygge på et bredt bærekraftperspektiv. Forslaget til formålsbestemmelse gjør det også klart at planlegging etter loven fortsatt skal være et virkemiddel for å bidra til samordning av forskjellige myndigheters oppgaver, og dessuten gi et beslutningsgrunnlag for både bruk og vern av arealer og andre ressurser. Samtidig sies nå uttrykkelig at byggesaksbehandling skal sikre at tiltak som settes i verk blir i samsvar med de reglene som er gitt i og i medhold av loven. Det vil si at loven gjør det klart at byggesaksbehandlingen også er et virkemiddel for å følge opp og sikre gjennomføringen av vedtatte arealplaner. Åpenhet, informasjon og deltakelse er viktig av hensyn til rettssikkerheten for den enkelte. Det er synliggjort i loven at langsiktige og helhetlige løsninger skal legges til grunn for avveininger, og at de forventede konsekvensene av valg som gjøres gjennom planen både skal vurderes og beskrives. Dette er viktig for å sikre åpenhet, informasjon og kvalitativt gode planprosesser og planer. Det er også viktig for å kunne dokumentere, begrunne og etterprøve de beslutninger som treffes i medhold av loven. Både Planlovutvalget, Bygningslovutvalget og Syseutvalget har i sine lovutredninger på noe forskjellig måte gått inn for at den nye loven skal løfte fram hensynet til tilgjengelighet for alle og universell utforming av omgivelsene. Strategien universell utforming skal være overordnet fastlagt i lovens formål og skal inngå både i samfunnsplanleggingen, arealdisponeringen og i behandlingen av de enkelte byggetiltak. Hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og utformingen av samfunn og omgivelser med sikte på at nye generasjoner skal få tjenlige livs- og utviklingsmuligheter er helt grunnleggende, og bør videreføres i formålsbestemmelsen. Også hensynet til estetisk god utforming av arealer, bygninger og miljø bør fortsatt gå fram av loven, siden dette er hensyn som over tid har grunnleggende betydning for utformingen av et kvalitativt godt og bærekraftig samfunn.

13 BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Bærekraftig utvikling til beste for individet, samfunnet som helhet og framtidige generasjoner - imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. BÆREKRAFTIG UTVIKLING Sosialt/kulturelt Miljømessig/fysisk Økonomisk

14 Samordning og medvirkning
Brukere – velgere rett til å delta – fokus på særlige grupper (barn og unge) KOMMUNEN ER ANSVARLIG PLANMYNDIGHET PLANVEDTAK I KOMM.STYRET demokratisk prosess plikt til å delta i planleggingen – kan bruke innsigelse for å hindre egengodkjenning Statlig fagmyndighet Fylkeskommune

15 Regionale helhetsløsninger
Storting Regjering AID BLD FIN FKD FAD FD HOD JD KD KKD KRD LMD MD NHD OED SD UD Nasjonale utfordringer Iverksette sentralt Sametinget Regional stat Fylkeskommuner Privat virksomhet Regionale helhetsløsninger Organisasjoner Sammenheng! Lokale utfordringer Iverksette lokalt Kommuner

16 Midlertidig båndlegging
Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige plan-bestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional plan-bestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan

17 Felles planleggingsoppgaver
§ 3-6 Statlig og regional myndighet kan starte arbeid med planer etter loven der staten, regional planmyndighet og kommunene sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning. Aktuelle oppgaver er: Samordnet areal- og transportplanlegging Planlegging av større sammenhengende natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder Samordnet vannplanlegging Kystsoneplanlegging Hvilke oppgaver, områder og myndigheter slik planlegging gjelder fastsettes i forskrift Kjennetegn: Oppgaver som krever utstrakt samordning mellom sektorer og over administrative grenser, oppgaver som ikke kan løses på en god måte uten et utstrakt samarbeid mellom sektorene og mellom forvaltningsnivåene. Samtidig er dette oppgaver hvor staten har et betydelig ansvar og virkemidler For disse oppgavene benyttes det i dag forskjellige plansystemer, dels innenfor rammene av PBL, dels ,ed et ukart forhold til PBL Både statlig og regional myndighet gis fullmakt til å starte arbeid med planer der staten, regional planmyndighet og kommunene har et felles ansvar for å løse slike tverrfaglige oppgaver. En rammebestemmelse, det legges følgelig til grunn at det vil bli utarbeidet forskrifter til denne bestemmelsen. Ikke uttømmende mht temaer, kan for eksempel også omfatte planer for sikring av reindriftens arealer.

18 Kommunal Planstrategi Veiledere, vedt., opplæring
2011 2012 Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging Kommune-/fylkesvalg. Utvikling, Eksempler, formidling Kommunal Planstrategi Regional planstrategi Komm. FK/ FM Dep. Opplærings- program. Utvikling, Eksempler, formidling Formidling Veiledere, vedt., opplæring 1.7. Ikrafttreden Temaveiledere, kompetansetiltak, oppfølgingstiltak 2010 2009 Stortingsvalg

19 Statlige planretningslinjer
Statlige planretningslinjer og planvedtak har til formål å ivareta nasjonale eller regionale interesser i planleggingen Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging § 6-1 Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan § 6-2 § 6-3 § 6-4

20 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
§ 6-1 For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette dokumentet skal følges opp i planleggingen etter loven og legges til grunn for statens deltaking i planarbeidet.

21 Statlige planretningslinjer
Tilsvarer gamle RPR Konkretisere nasjonale forventninger til planleggingen Markere nasjonal politikk Gjelder innholdet i planleggingen Bindende for offentlige organer Ikke bindende for private

22 Statlige planbestemmelser
For å ivareta nasjonale eller regionale interesser Forbud mot særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak Gis for 10 år, kan forlenges med 5

23 Statlig arealplan Når gjennomføringen av viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12. På samme vilkår kan departementet selv utarbeide og vedta slik plan. Departementet kan i den enkelte sak bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven uten videre skal ha virkning som statlig arealplan.

24 Regional planlegging Kap. 7 - 8 Regional planstrategi
Konkretiserer prinsippene i ”forvaltningsmeldinga” St. meld. Nr. 12 ( ) Regional planstrategi Regionale planprogrammer Regionale planer m/handlingsprogram Regional planbestemmelse Interkommunale planer

25 Regional planstrategi
§ 7-1 Beskrivelse av viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter Ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging Skal være innenfor rammen av nasjonal politikk Angi hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp Beskrive opplegget for medvirkning i planarbeidet   Eneste obligatoriske element for planlegging på regionalt nivå i den nye loven Ikke for at regional planlegging skal tillegges mindre betydning enn tidligere, men det motsatte. Dvs at utarbeidingen av regional planstrategi skal forplikte aktørene i den regionale utviklingen å ta stilling til hva som er de viktigste utfordringene i en region, og hvordan det skal arbeides for å møte disse utfordringene. Skal utarbeides en gang i hver valgperiode, senest innen ett år etter konstituering. Det sies uttrykkelig at arbeidet skal skje i samarbeid med kommuner, statlige organer, og organisasjoner og institusjoner som blir berørt. Samarbeidet bør begynne så tidlig som mulig, slik at det forslaget som sendes på høring i stor grad er resultat av drøftinger mellom de mest berørte myndigheter og kommuner. Det er opp til planmyndigheten å finne fram til den mest hensiktsmessige samarbeidsformen i denne fasen av prosessen. Det vil ikke være i strid med bestemmelsen dersom enkelte organisasjoner eller institusjoner først blir trukket inn i diskusjonen i forbindelse med høringen av strategien.

26 Regional planstrategi
Hvor ligger utfordringene? næringsutviklingen den sosiale utviklingen (f.eks. samarbeid om tjenesteproduksjon) den kulturelle utviklingen (f.eks. samarbeid om kulturtiltak) den fysiske utviklingen (f.eks. samferdselsutbygging, lokalisering av utbygging til boliger, næring, fritidsbebyggelse osv.) befolkningens helse, trivsel og funksjonsnivå viktige regionale natur-, frilufts- og andre områder for rekreasjon den miljømessige utviklingen (f.eks. vern eller planmessig forvaltning i bestemte områder, vassdrag mv.) utdanning, forskning og utvikling av kompetanse.

27 Behandling og virkning
§ 7-2 Når regional planstrategi er vedtatt av regional planmyndighet, legges den fram for Kongen til godkjenning. Ved godkjenningen kan Kongen, etter drøfting med regional planmyndighet, vedta de endringer som finnes påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser. Statlige og regionale organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i regionen. Omfang og innhold i slike regionale planstrategier vil kunne variere fra region til region, og over tid, avhengig av forholdene i regionen og plansituasjonen. Slike utfordringer kan være knyttet til: - næringsutviklingen - den sosiale utviklingen (f.eks. samarbeid om tjenesteproduksjon) - den kulturelle utviklingen (f.eks. samarbeid om kulturtiltak) - den fysiske utviklingen (f.eks. samferdselsutbygging, lokalisering av utbygging til boliger, næring, fritidsbebyggelse osv.) - befolkningens helse, trivsel og funksjonsnivå - viktige regionale natur-, frilufts- og andre områder for rekreasjon - den miljømessige utviklingen (f.eks. vern eller planmessig forvaltning i bestemte områder, vassdrag mv.) utdanning, forskning og utvikling av kompetanse.

28 Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for: formålet med planarbeidet, planprosessen med frister deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten.

29 Regional plan Innhold Utarbeides for spørsmål fastsatt i planstrategien Kan gjelde for en hel region, delområder eller tema Skal ha et handlingsprogram for gjennomføringen Handlingsprogrammet vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig Kan pålegges av regjeringen Hva slags planer den regionale planmyndigheten skal arbeide med, avklares gjennom behandling og vedtak av den regionale planstrategien. Planarbeidet vil kunne organiseres som en regional plan eller som et interkommunalt plansamarbeid. En regional plan skal være et fleksibelt planinstrument, godt tilpasset behov og situasjon i det området den skal gjelde for. Regionale planer kan være både tematisk og geografisk innrettet. De skal ha et langsiktig perspektiv, helst minst tolv år. Dagens praksis med fylkesplaner kan fortsette dersom det er hensiktsmessig.

30 Vedtak av regional plan
Planen vedtas av regional planmyndighet Unntak som krever sentral godkjenning: Planer som det er fastsatt skal godkjennes av Kongen Planer der statlig organ eller kommune har vesentlige innvendinger mot planen Departementet kan på eget initiativ gjøre endringer i en regional plan ut fra nasjonale interesser Regional planmyndighet må være underrettet om at planen vil bli endret innen tre måneder etter at departementet har mottatt den Virkning Regional plan skal legges til grunn for regional virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen.

31 Regional planbestemmelse
Kan knyttes til en regional plan med retningslinjer for arealbruk Vedtas av regional planmyndighet Statlig fagorgan eller berørt kommune kan kreve saken inn for departementet Tiltak som det ikke er i samsvar med regional plan, krever tillatelse av regional planmyndighet Gjelder for inntil 10 år, med mulighet for forlengelse Saksbehandling som, eller sammen med regional plan. Regionale planer med retningslinjer for arealbruk skal legges til grunn for kommunal planlegging og gi grunnlag for innsigelse til kommunale planer. Dersom eksisterende kommunale planer gir rom for utbyggingstiltak som ikke er ønskelig etter den regionale planen, kan det være behov for bedre juridiske virkemidler. Dette gjelder f.eks. sikring av friluftsområder og jordvern, eller båndlegging områder for større infrastrukturanlegg. Det kan da innføres en tidsbegrenset regional planbestemmelse. Bestemmelsen må være knyttet til en plan med retningslinjer for arealbruk og kan brukes av regionen til å hindre utbygging som bryter med disse retningslinjene. Bestemmelsen vil være juridisk bindende i forhold til private utbyggere og kommunene, og gi kommunene tid til å justere sitt plangrunnlag i samsvar med den regionale planen. Forbudet vil bortfalle når kommunen har vedtatt en arealplan som ivaretar samsvarer med den regionale planen. Både berørte kommuner, regionale statsorganer og Sametinget kan kreve at spørsmålet om båndlegging bringes inn for Miljøverndepartementet til avgjørelse. Et alternativ til å bruke en slik båndleggingsbestemmelse er at regionale myndigheter starter opp et interkommunalt plansamarbeid med sikte på å få fram samordnede, kommunale planer som ivaretar de regionale hensynene.

32 Regionalt planforum I hver region bør det være et regionalt planforum.
§ 5-3 I hver region bør det være et regionalt planforum. I planforumet skal statlige, regionale og kommunale interesser i forbindelse med den regionale og kommunale planleggingen klarlegges og søkes samordnet. Statlige og regionale myndigheter og kommuner som er berørt av den aktuelle sak, skal delta. Andre representanter for berørte interesser kan inviteres til å delta i planforumets møter.

33 Interkommunalt plansamarbeid
§ 9-1 til § 9-7 Gjelder for alle kommunale plantyper – kan pålegges Et styre med representanter fra kommunene leder planarbeidet Saksbehandlingsreglene for plantypene gjelder Arbeidet kan overføres til regional plan når: Et flertall av kommunene ønsker det Etter anmodning fra regional planmyndighet eller staten Etter vedtak av departementet Mekling ved uenighet mellom kommunene Departementet kan pålegge at en kommune fortsatt skal delta i plansamarbeidet Det bør inngås avtale om gjennomføringen av planene. Ved endringer skal de andre partene i samarbeidet varsles Reglene gjelder også ved plansamarbeid mellom regioner

34 Konsekvensutredninger
§ 4-2 For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Tiltak etter Vedlegg I eller II i forskrift om KU : store investeringer forurensningsfare spesiell lokalisering

35 Konsekvensutredninger Innhold
Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn, herunder: forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann), transportbehov, energiforbruk og energiløsninger, kulturminner og kulturmiljø, naturens mangfold (dyre- og planteliv), Landskap, sikring av jordressurser (jordvern), samisk natur- og kulturgrunnlag, befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen, tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett, Kriminalitetsforebygging, beredskap og ulykkesrisiko, jf. PBL. § 4-3, risiko ved havstigning, barn og unges oppvekstvilkår, der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet, for planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette.        Det skal redegjøres for samvirke mellom ovennevnte forhold.

36 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Terje Kaldager Hell 1.oktober 2009"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google