Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NY MATRIKKEL OG MATRIKKELLOVEN Utfordringer for kommunene - momenter til debatt - Nordlandskartdager Bodø 10. februar 2006 Olav Olsen, Alta kommune

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NY MATRIKKEL OG MATRIKKELLOVEN Utfordringer for kommunene - momenter til debatt - Nordlandskartdager Bodø 10. februar 2006 Olav Olsen, Alta kommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 NY MATRIKKEL OG MATRIKKELLOVEN Utfordringer for kommunene - momenter til debatt - Nordlandskartdager Bodø 10. februar 2006 Olav Olsen, Alta kommune

2 GeoNordland Bodø 2 Disposisjon Ny matrikkel  Nytt innhold - en utfordring  Forbedring av GAB og DEK  Plan for implementering i kommunene Matrikkelloven  Viktige §§ for kommunal forvaltning  Landmålingstjenesten  Utfordringene for kommunen  Organisering av tjenesten i kommunen  – valgmulighetene og konsekvensene

3 GeoNordland Bodø 3 §4 - Innhold i matrikkelen

4 GeoNordland Bodø 4 Framdrift for matrikkelarbeidet 2006 – informasjon fra prosjektledelse/kommunal referansegruppe til kommunene om ny matrikkel DEK kurs og kontroll av GAB/DEK - 37 rapporter  17 rapporter må kontrolleres/rettes – 20 bør Kontroll og konvertering - avtales med kommunen innen ha ferdig 1. versjon prøvekommuner i alle fylker I løpet av 2007  Alle kommuner - fra GAB til matrikkelen  Godt i gang med konvertering fra DEK  Gunstig - GAB og DEK samtidig  utfordringen er DEK ny matrikkel i alle 431 kommuner

5 GeoNordland Bodø 5 Vurdering - konsekvenser og råd Vurdering Moderne og godt system for eiendomsinformasjon Positivt at kart og register samles - mer innhold - større pålitelighet – tidsmessig arkitektur, bedre dokumentasjon Utfordringene for kommunene Mye arbeid med GAB og DEK før konvertering – egne ressurser Ander kommunale systemer – fakturering, økonomi, sak/arkiv Nye eiendomstyper – vedtak og skjønn Sentral matrikkel – lokal kopi Mitt råd Husk at troverdigheten er kommunens ansvar - erstatningskrav Jobb med interne rapportrutiner – byggesak, økonomi Jobb med rydding i GAB og DEK i 2006  Avvik etter SOSI kontroll – ikke med i matrikkelen Informer ledelsen om økt arbeid! Noe på hjerte - bruk kommunal referansegruppe

6 GeoNordland Bodø 6 Matrikkelloven – bakgrunn og formål NOU 1999, og Ot. prp. nr. 70, stortingsvedtak juni 05 Behov for revisjon av Delingsloven og Signalloven ”Lovteknisk hovedprinsipp”  skille myndighet og tjeneste Mer pålitelig og mer innhold i eiendomsregisteret  anleggseiendom  jordsameie  samlet fast eiendom  offentlige pålegg  nasjonalt eiendomskart Behov for private ”matrikkelkonsulenter” Kompetansekrav til tjenesteleverandør Styrke kommunal rapporteringingsplikt

7 GeoNordland Bodø 7 Matrikkelloven Rødt kort til kommunale landmålere (NOU 1: 99) - eller betinget omstillingsmulighet for kommunen? Samme ”lovteknisk hovedprinsipp” som i PBL  Kommunen er myndighet – foretak leverer tjenesten  Kommunen kan likevel vedta og utføre tjenesten –jfr utstikking bygg Intensjonen med endringene i PBL var bedre kvalitet på bygg! Evaluering i NOU 2005:12 – ( Mer effektiv byggesaksbehandling II)  Ikke bedre bygg - dårlig kvalitetsutvikling  Pris - framfor kvalitet  Lite offentlig tilsyn og slett kontroll  Mer sakspapirer og tvister Vi må forholde oss til at  matrikkelloven - med skillet myndighet og tjeneste er vedtatt!  Intensjonen er bedre kvalitet i de offentlige registerene.

8 GeoNordland Bodø 8 Noen viktige §§ for kommunal forvaltning § 4 Matrikkel – erstatter GAB og DEK + mer innhold § 5 Matrikkelenhetene  Nytt er anleggseiendom og jordsameie § 7 Klarlagte grenser før hjemmelsoverføring (kommer senere) § 20 Samla fast eiendom – kommunalt vedtak § 21 Offisiell adresse – adressemyndighet - varsling § § 22 – 28 Føring av matrikkel - matrikkelmyndigheten § 32 Gebyr for matrikkelføringen - fastsettes i forskrift § 38 Godkjenning av foretak – organisering av tjeneste i kommunen - kommunal enerett (5. ledd) § 40 Fastmerkeregister - kommunens ansvar § 51 Overgangsreglene - gjelder i 5 år § 50 Iverksetting – planlagt

9 GeoNordland Bodø 9 De nye matrikkelenheter - §5 Anleggseiendom Utfordrende saksbehandling  sterk binding til byggesaken  minner mye om ”problembarnet” seksjonering Jordsameie Areal som ligger i sameie  rettighetsavklaringer  avgrensning mot allmenninger – Jfr. Finnmarkseiendommen Se også - Samla fast eiendom (§ 20)  Kommunalt vedtak – landbruk / tilskudd - klagerett Utfordring  Kompetent saksbehandler - tingsrettslig og byggeteknisk  Kompleks registrering - presentasjon i matrikkelkartet

10 GeoNordland Bodø 10 Klarlagt grenser ved hjemmelsovergang §7 Grenser må være klarlagt før hjemmelsdokument kan tinglyses.  Gjøres gjeldende 4 år etter at loven iverksettes (år 2011). Unntak:  Så stor eiendom og kostnad at det blir urimelig  Av andre grunner ikke er tjenlig  Ledd i arv eller tvangsfullbyrdelse  Festeretter under 10 år. Kommunen er ” dispensasjonsmyndighet” - vil presses Utfordring  Generere mye arbeid/tidspress – spesielt utenfor byområdene  Skjønnsutøvelse for myndigheten – søknad om å slippe oppmåling  Retningslinjer for skjønnsutøvelsen – bør komme i forskriften

11 GeoNordland Bodø 11 Matrikkelmyndighetens oppgaver §§ 21 og 22 Kommunen er myndighet og registerfører  Adressemyndighet – varsling og uttalerett før adressering  Matrikkelfører - godkjenning fra Statens kartverk  Saksbehandler begjæring om matrikulering Avvise/godkjenne - klagebehandling Registrere nye enheter / endringer – flere trinn - jfr. byggesak Oversende til tinglysing Skrive ut matrikkelbrevet – informere parter / naboer  Registrere offentlige pålegg og restriksjoner på fast eiendom  Registrere byggetiltak med mer i matrikkelen  Fastmerker – oppdatere og utlevere – ansvar  Utlevere opplysninger fra matrikkelen Utfordring  Betydelig mer saksbehandling og registrering  Rutiner som fanger opp pålegg og restriksjoner

12 GeoNordland Bodø 12 §32 Gebyrer for matrikkelarbeidet Kommunen kan ta betalt for matrikkelarbeidet  Gebyret kan ikke være høyere enn bestemt i sentral forskrift – som saksbehandling etter seksjoneringsloven Inntektene deles - stat og kommune Gratis ved personlig frammøte Utfordring Gebyr i forhold til arbeidet i kommunen  Kan rettsgebyr passe? – Sjekk forskriften!! Inntektstap - når meklerne/foretak sender kunden? Rutiner for kvalitetssikring - erstatningsansvar

13 GeoNordland Bodø 13 §38 Godkjenning av foretak - vedtak om organisering i kommunen Sentral matrikkelmyndighet SK - godkjenner landmålerforetak Foretaksgodkjenning etter mønster fra PBL  Tjeneste – ingen avvik fra tillatelsen  Kvalifikasjonskrav til ansvarlig landmåler og foretak  Godkjenning kan trekkes tilbake  Kommunen kan vedta forskrift om kommunal enerett Utfordring  Presise delingsvedtak – ikke justeringsmuligheter i marka  Avklaring – skal kommunen utføre landmålertjenester  Saksframlegg til kommunestyret – belyse alternativene  Sikre kompetanse – om oppmålingstjeneste velges

14 GeoNordland Bodø 14 §38 Godkjenning - om kompetansekrav Krav til ansvarlig landmåler - kommer i forskrift – drøftet Universitet/høyskole med fag:  Juridisk: Tingsrett, matrikkellære, arealplanlegging, matrikkellov og etikk  Oppmåling/GIS: måleteknikk, feillære, eiendomsinformasjon Krav til foretak – noe i lov – mer i forskrift  Kompetanse - samlede kunnskap (utdanning og praksis) teller  Rutiner for dokumentasjon, avvikshåndtering, kapasitet, osv  Fast kontor, regnskap, forsikring, arkiv, Utfordring  Etablere kompetanse - kompetent ansvarlig landmåler. Finnes knapt slike kompetansepersoner i dag?  Vektlegging av praksis - opp mot formell kompetanse  Overgangsordninger – med fornuftige krav og timing

15 GeoNordland Bodø 15 §50 Iverksetting -§51 Overgangsregler Planlagt iverksetting – ikke vedtatt Overgangsregler som gjelder i 5 år etter iverksetting Kommunen er myndighet  har plikter å utføre oppmåling etter ny lov  må avslutte delingssaker  trenger ikke godkjenning som foretak  kan kjøpe tjenester  samme person kan utføre oppmåling og matrikkelføring  om tilbud finnes - kan kommunen vedta å avvikle må varsle fylkesmannen og SK før vedtak om avvikling iverksettes Utfordring  Lobbyvirksomhet - private foretak som ønsker avvikling i kommunen  Veilede foretak - møte kritikk fra innkompetente foretak - Jfr. byggesak  Motivasjon og kompetanse - i kommunen

16 GeoNordland Bodø 16 Alternativ organisering av landmålervirksomheten i kommunen 1. Kommunen fatter ikke vedtak om endring - etter 5 år ingen oppmålingsvirksomhet. 2. Kommunen vedtar å legge ned oppmålingstjenesten - forutsetter at tjenestetilbud er etablert 3. Kommunen fatter vedtak om enerett - lokal forskrift 4. Kommunen organiserer foretak og søker sentral godkjenning 5. Kommunen danner selskap eller interkommunalt selskap

17 GeoNordland Bodø Ingen vedtak Argumenter Tjeneste finnes ikke lokalt - må fortsetter Vente og se om private foretak etableres Har utstyr og kompetent personell som sikrer tjenestetilbud Må utføre og avslutte delingslovssaker Kommunen kan når som helst vedta å nedlegge tjenesten Konsekvens Myndighet og tjeneste – krever ikke omorganisering Må utføre oppmåling om noen krever det - men kan kjøpe tjenester Kan velge betaling etter gebyr (med MVA) – eller kostpris pr. sak Grunneier velger fritt - kommunen eller private  Avgjørende for valget vil være: Gebyr/pris Leveringstid for tjenesten Konfliktnivå - tillit/habilitet Kommunal tjeneste opphører etter 5 år

18 GeoNordland Bodø 18 Vurdering alternativ 1- ingen vedtak Risikofylt Vedtak om nedlegging kan komme uventet - benkeforslag Dårlig personellpolitikk Personell med usikker framtid Lite motiverende Lite utviklingsorientert stagnasjon og dårlige tjenester Sannsynlig utvikling I større sentra  private overtar og kommunen utfases raskt I kommuner langt fra større sentra –  Tregere ”privatisering” - varierende tjenestetilbud  Usikkerheten hemmer privat satsing  Privat satsing også avhengig av kommunale gebyrer og kapasitet Konklusjon Lite fordelaktig å vente med saksutredning om organisering

19 GeoNordland Bodø Vedtak om å nedlegge tjenestetilbudet Opphør før overgangsordningen på 5 år Fra 1. dag – om ett år eller senere når tilbud påregnes etablert forutsetter at privat tilbud finnes varsle fylkesmannen og SK før iverksetting Argumenter for nedlegging: Ikke lovpålagt kommunal oppgave. Ønsker færre ansatte – vil spare penger Mangler eller har ikke kompetanse og utstyr Behov for ansatte til andre oppgaver - matrikkelmyndigheten Konkurrerende privat tilbud finnes Konsekvens av nedlegging: Skjerpet krav til delingssøknad – ingen myndighet i marka Mister gebyrinntekter – budsjett for å kjøpe tjenester Mister helt eller svekker - landmålerkompetansen, kartkompetansen og matrikkel - og tingsrettskompetansen Landmålere og utstyr til andre oppgaver – noe behov hos VA og plan

20 GeoNordland Bodø 20 Vurdering alternativ 2 - vedtak om å nedlegging Mest aktuelt for kommuner Som har liten virksomhet ikke har tilfredsstillende kompetanse og utstyr kjøper tjenester til delingslovssaker ønsker planlagt og styrt avvikling Forhold til ansatte Forutsigbarhet – tid til omplassering Vedtaket bør komme i god til før loven iverksettes Forhold til lokalsamfunnet Styrt avvikling – forutsigbarhet er nødvendig for privat satsing Konklusjon Vedtak bør være noe fram i tid – unntaksvis fra dag 1 Vedtak om nedlegging bør inneholde forutsetning om evaluering av virksomheten før iverksetting.

21 GeoNordland Bodø Vedta forskrift med enerett for kommunen - alene eller i samarbeid med nabokommuner Argumenter:  Sikre at oppgaven blir løst der tjenesten er dårlig eller er for dyr  Motvirke privat monopol  Ønsker gebyrer med samme pris i hele kommunen  Opprettholde og utnytte kompetanse og utstyr i kommunen Konsekvens:  Kommunen må utpeker ansvarlig landmåler – trenger ikke sentral godkjenning  Krever organisatorisk skille mellom oppmåling og matrikkelfører  Statens kartverk/Fylkesmannen må forhandsvarsles - og fører tilsyn Muligheter: Vedtaket kan fattes når som helst – også etter overgangsperioden Kommunen kan  utføre arbeidet selv – eller kjøpe tjenester ved behov  konkurranseutsette og utnytte storkundefordel for lokalsamfunnet  prises etter fast gebyr - eller selvkost - politisk vedtak  gjøre forskriften tidsbegrenset eller betinget

22 GeoNordland Bodø 22 Vurdering alternativ 3 – kommunal enerett Mest aktuelt for kommuner langt fra større sentra som ønsker å utvikle eller videreføre gode kompetansemiljøer – alene eller i samarbeid med nabokommuner der det oppstår ”privat monopol” som ønsker at innbyggerne skal få fordel av at kommunen er storkunde og kompetent bestiller Konklusjon Kommunal enerett - sikringsbestemmelse for samfunnet og et fornuftig - ”ris bak speilet” for private foretak Kommunal enerett - må begrunnes ut fra lokalsamfunnets behov

23 GeoNordland Bodø Kommunen søker godkjenning som foretak - alene eller i regionsamarbeidet Argumenter Har utstyr og kompetanse – vil sikre godt tjenestetilbud Ønsker å beholde kompetansen som finansieres av gebyrinntekter Ønsker å videreføre samarbeid med nabokommuner Har godkjenning etter PBL for oppmåling Utfører selv plassering av bygg, markarbeid for kartlegging, ajourhold Konsekvens Krav som til andre foretak – godkjenning, kompetanse, forsikring mm Organiseres som egen enhet - egen ledelse og økonomi – men trenger ikke danne selskap – jfr. Ansvarsrett etter PBL. Konkurrere med private foretak - fri pris med MVA Utfører annen oppmåling for kommunen – ledningskart, kartlegging, anleggsstikking, kontroll og dokumentasjon av utbygging Forbrukerklage for oppmåling - forvaltningsklage for matrikkelsak

24 GeoNordland Bodø 24 Vurdering alternativ 4 – kommunalt foretak Mest aktuelt for kommuner som har moderne utstyr og kompetent personell utfører oppmåling som anleggseier og utbygger stor kartvirksomhet – egeninnsats i GEOVEKST sentral godkjenning etter PBL Regionsamarbeid Utfører utstikking og kontroll av bygg – beliggenhet (PBL) Utfordringen er Politisk vilje – ansatte er ”utgiftspost” Dokumentere økonomiske fordeler Dokumentere samfunnsnytten av å beholde utstyr og kompetanse i kommunen / regionen

25 GeoNordland Bodø Kommunalt eller interkommunalt selskap Argumenter Sikre godt tjenestetilbud Ivareta og utnytte investeringer i utstyr og kompetanse Sikre at utstyr og kompetanse forblir i kommunen / regionen Nedbemanning - og samtidig gi tilbud til ansatte Konsekvens Krav til sentral godkjenning Eget styre og selvstendig økonomi Konkurrere med private foretak om oppdrag  Kan ikke forfordele fra kommunen(e) - er offentlig anskaffelse av ikke lovpålagt oppgave (jfr. bedriftsavfall for IKS avfallsselskap) Fri pris med MVA Forbrukerklage for oppmåling

26 GeoNordland Bodø 26 Vurdering alternativ 5 – kommunalt eller IKS Mest aktuelt for kommuner Som har moderne utstyr og kompetent personell interkommunalt samarbeid om geodata IKS for andre tjenester (renovasjon, vann, avløp, vei med mer) god personalpolitikk og ønsker - kutt i lønnsutgifter - og samtidig gi tilbud til overtallige ansatte Utfordringene er Landmålertjenesten er ikke lovpålagt oppgave – (som eks. VA) Vilje til å danne kommunalt selskap/IKS der privat bransje kan levere tilsvarende tjenester Politisk interesse - og aksept for å danne selskap - erfaringer fra eksisterende selskap vil være avgjørende

27 GeoNordland Bodø 27 Vurdering - konsekvenser og råd Matrikkelloven - grunnlag for godt eiendomsregister Noen negative konsekvenser for kommunen; Tapt eller svekket landmåler- og kart kompetanse - bransjeproblem Flere aktører - mye mer saksbehandling og registerarbeid Mindre egeninnsats i kartprosjekter – GEOVEKST Mer kjøp av tjenester for kommunen – budsjett Noen positive konsekvenser Bedre dokumentasjon for oppmåling – kompetansekrav Frigjorte ressurser til registerarbeidet – fokus på registret Kompetent privat bransje - oppmåling, eiendomsutvikling, tingsrett Mitt råd: Les Ot.prp nr. 70 og loven - vurder mulighetene for organisering Vær aktiv -orienter kollegaer, adm. og politisk ledelse - drøft alternativer Følg med og gi høringsinnspill når forskrift kommer Bruk kommunal referansegruppe og storkommunegruppa Drøft sak til kommunestyret – foreslå organisering tilpasset kommunen

28 GeoNordland Bodø 28 Mitt budskap blir Viktigst er – vår holdning  Hva sier jeg - og hva gjør jeg – hva gjøre jeg ikke Argumentere for egen sak – eller ”sin syke mor” – nytter lite  Vær ærlig - foreslå løsninger som gir gode og rasjonelle tjenester til samfunnet Vårt ansvar er - effektiv offentlig sektor Lojalitet og endringsvilje – også for nye ansvarsforhold Kompetanse – lære nye begrep og lovregler Effektive interne rutiner og kommunikasjon System for kvalitetssikring  Eksempel: Byggesaksbehandling er matrikkelarbeid tillatelse skrives etter at nytt bygg / endringen er registrert i matrikkelen Sørg for god kommunikasjon og veiledning til – ansatte, beslutningstakere, grunneiere og foretak


Laste ned ppt "NY MATRIKKEL OG MATRIKKELLOVEN Utfordringer for kommunene - momenter til debatt - Nordlandskartdager Bodø 10. februar 2006 Olav Olsen, Alta kommune"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google