Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 05.03.2014 Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 05.03.2014 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 05.03.2014 Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 05.03.2014 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk

2 Hva betyr det å tinglyse? • Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som dokumentet inneholder. Rettigheten registreres i et register. Når det gjelder fast eiendom så kalles dette registeret grunnbok. • Grunnboken er elektronisk, og registreringen foretas av Statens kartverk, tinglysingen. Tidligere foregikk tinglysingen i tingrettene, og hos byskriveren. • For rettigheter knyttet til borettslagsandeler, registreres disse i grunnboken for borettslagsandeler. Tidligere var det ikke noe nasjonalt register, dette ble opprettet i 2006.

3 Hvorfor tinglyse? • Formålet med tinglysing er å oppnå rettsvern for rettigheter overfor andre rettstiftelser. Dette skjer ved registrering i et register som er åpent for publikum, slik at notoritet og publisitet oppnås for den tinglyste rettsstiftelse. • Sikre realkreditten • Sikre lån med pant i fast eiendom • Tinglysing har ingen betydning mellom partene • En avtale blir ikke ”mer bindende” eller ”mer gyldig” av å være tinglyst.

4 Hvorfor tinglyse? • Rettsvirkningene av tinglysing følger av tinglysingsloven §§ • Oppnår rettsvern overfor en yngre rettsstifting • Ekstingverer en eldre utinglyst rettsstiftelse • Ekstinksjon i hjemmelsmannskonflikt

5 RettsvernsvirkningRettsvernsvirkning • § 20. Når et dokument er innført i dagboken, går det rettserhverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserhverv som ikke er innført samme dag eller tidligere. Rettserhverv som er innført i dagboken samme dag, er likestillet; dog går utleggs- og arrestforretninger foran annet rettserhverv. Er flere utleggsforretninger innført samme dag, går den eldste foran. • § 21. Et eldre rettserverv går uten hensyn til § 20 foran et yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da hans rett ble dagbokført, kjente eller burde kjenne den eldre rett.§ 20

6 Hvilke opplysninger finner vi i grunnboken? • Grunnboken er et rettighetsregister. • Grunnboken skal ikke ha opplysninger om en eiendoms fysiske forhold, herunder areal og grenser. • Grunnboken er rubrisert slik: • Hjemmelsopplysninger • Pengeheftelser • Servitutter • Grunndata

7 Grunnbokens troverdighet • Positiv troverdighet • Man skal stole på at de opplysninger grunnboken gir er riktige. • Unntak: forfalskning, tvang • Staten har et objektivt erstatningsansvar, tingl. § 35. • Negativ troverdighet • Man skal stole på at det grunnboken ikke opplyser om heller ikke gjelder • OBS! Ikke tinglysingsplikt • OBS! Adgang til å rette feil • Gjelder rettslige, ikke faktiske forhold.

8 Hvordan opprette et grunnboksblad? • Tinglyse ”Melding til tinglysing”, jf matrikkellova § 24

9 Vilkår for tinglysing • Hovedregel: Tinglysingsloven §12 • Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller opheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom i embedskretsen. • Unntak: Rett til tinglysing kan følge av lov, eks. jordskifteloven § 24.

10 Samspillet matrikkel- grunnbok • Tinglysingsloven § 12a første punktum, en tinglysingssperre • ” Når det etter matrikkellova skal utføres oppmålingsforretning, kan dokument som gir grunnbokshjemmel til eiendoms- eller festerett, ikke tinglyses uten at melding til tinglysing om opprettelse av matrikkelenheten senest samtidig blir registrert i grunnboken. • Matrikkellova § 12 • Unntak matrikkelforskriften § 30.

11 Vilkår for tinglysing - tinglysingsloven § 13 • Dokument som gir uttrykk for en rettshandel kan ikke anmerkes uten hjemmelshavers samtykke, tgl. § 13 • Rettskraftig dom kan anmerkes uten samtykke, § 13, 4.ledd • Utleggsforretning kan anmerkes uten samtykke • Ektefellesamtykke ved felles bolig • Tgl. § 13, 5. ledd • Ekteskapsloven § 32, egenerklæring om sivilstand

12 Vilkår for tinglysing - tinglysingsloven § 13 • Ingen heftelse kan slettes uten rettighetshavers samtykke, tgl. § 32 første ledd • Unntak: • Heftelse som åpenbart er opphørt kan slettes uten samtykke, jf. § 31andre ledd • Det samme gjelder heftelser der virkningen av tinglysingen er falt bort, jf. tgl. § 31 første ledd, jf.§§ • Heftelse som det sannsynliggjøres at er bortfalt, kan slettes etter kunngjøring, jf. § 32a

13 Tinglysingsloven §15 • Den som har grunnbokshjemmel, har også hjemmel til de bygninger som er eller blir oppført på eiendommen, jf. tgl.§ 15 • Eks. ikke tinglyst festeforhold • Grunneier vil inneha den formelle hjemmel også til festerens bebyggelse • Formelt eierskap • Grunnboken gir ikke nødvendigvis uttrykk for det reelle eierskapet

14 Formkrav til visse dokumenter • Grunnleggende forutsetninger for tinglysing med hensyn til klarhet og form. Tinglysingsforskriften §§4, 4a


Laste ned ppt "Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 05.03.2014 Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 05.03.2014 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google