Bygg- og anlegg i “Kunnskapsløftet”

Presentasjon om: "Bygg- og anlegg i “Kunnskapsløftet”"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bygg- og anlegg i “Kunnskapsløftet”
- og noen tanker om samarbeid Lars J. Juterud

2 Rekruttering krever langsiktighet
Sysselsettingen i utførende bygg- og anleggsvirksomhet

3 Fremtidens fagarbeidere kan ikke hentes i østeuropa!

4 Alderssammensetning - utførelse

5 Aldersfordeling ingeniørgruppen
Figuren er basert på antallet med gitt alder for ingeniører og sivilingeniører ansatt i offentlig og privat virksomhet i byggenæringen. Toppen av ingeniørene er rundt 55 år.  I begynnelsen av 70-årene var toppen på år.  Gapet mellom etterspørsel og tilgang øker fordi det ble utdannet få bygningsingeniører i 90-årene.

6 BNLs måldokument for rekruttering
Rekrutteringsbehovet er; 6600 elever i videregående skoles byggorienterte studieretninger 300 studenter i Teknisk fagskole 500 studenter i ingeniørhøgskolene 400 studenter i sivilingeniørstudiet (inkludert l.h. trefag) Antallet kvinnelige søkere til studieplassene bør prosentuelt øke sterkere enn økningen i mannlige søkere for å oppnå en bedre fordeling mellom kjønnene i næringen . Byggenæringens rekrutteringsarbeid tar sikte på at denne utdanningskapasiteten skal fylles med utdanningssøkere som er motiverte for arbeid i næringen og kvalifiserte til å fullføre utdanningen.

7 Utvikling

8 Søkere til lærlingplass, Byggfag

9 Søkning og frafall Byggfag: ca. 20 % på GK og 16 % på VK1. Nedgang de siste årene. Tekn. byggfag: Varierende frafallsprosent. Nedgang de siste årene. Trearbeidsfag: Opptil 42 % på GK. Rundt 22 % på VK1.

10 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet
Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng Kompetanse - Praktisk arbeid Differensiering – nivå og interesser Samarbeid skole arbeidsliv – ulike læringsarenaer

11 Kunnskapsløftet krever samarbeid mellom skolen og arbeidsliv, men arbeidsliv er et utydelig begrep
Mener vi organisasjonene i arbeidslivet eller bedriftene og de ansatte i bedriftene? Organisasjonene har en politisk funksjon og en service / tilretteleggingsfunksjon for sine medlemmer. Bedriftene har en rolle som lærebedrifter De ansatte i bedriftene har en rolle både som kolleger og som instruktører

12 Samfunnsansvaret er i hovedsak knyttet til organisasjonene
Partene i arbeidslivet har gått inn i en intensjonsavtale med myndighetene om at en viss andel av ungdomskullet skal få avslutte sin utdanning gjennom en lærlingordning Den enkelte bedrift og den enkelte ansatte har ingen slik formell forpliktelse. Bedriftene motiveres av sitt rekrutterings- og utviklingsbehov. Deres lojalitet er i hovedsak knyttet til sin næring og ikke til ”samfunnsansvaret” Det er ikke plikt til inntak av lærlinger, men heldigvis fyller mange bedrifter sitt moralske samfunnsansvar

13 Bedriftenes rolle Bedriften skal gi en opplæring og en trening som videreutvikler lærlingens kunnskaper og ferdigheter frem til fag- eller svenneprøven. Bedriftene forventer at skolen har fylt sin del av samfunnsansvaret ved at elevene ved overgang til bedrift har de kvalifikasjoner som er beskrevet i læreplanene

14 Endringer som øker kravet til samarbeid og faglig oppfølging
Bredere utdanningsløp med økt vekt på de grunnleggende ferdigheter, og fleksibilitet i organisering og gjennomføring av undervisningen Lokal frihet til valg av metoder i undervisningen og sterk økning i lokal tilpassing av fagstoff med fokus på målstyring og mestring av utvalgte faglige utfordringer Fortsatt yrkesfaglig styring gjennom samarbeid med partene om rammer og krav, men individrettingen øker sterkt gjennom ”prosjekt til fordypning” Dette krever en bedre kvalitetsoppfølging av at kompetanseplattformen nås

15 Ny styrings- og samarbeidsstruktur
Utdanningsdepartementet Utdanningsdirektoratet Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) Partene, lærere, skoleeiere, to dept. Ni faglige råd, et for hvert utdanningsprogram - trepart Utdanningsetat og ynemnd Fagutvalg Opprettes av de faglige råd permanent eller ved behov

16 Lokal styring Økt lokal rett til faglige avgjørelser krever sterkere lokal oppbygging på faglig nivå. Fagligheten ligger i bedriftene, i skolene og i opplæringskontorene Fra et faglig perspektiv kan en egnet lokal struktur bygge på en videreutvikling av y – nemndas arbeidsoppgaver, etablering av faglige programutvalg eller samarbeidsgrupper og bruk av prøvenemndene som underutvalg for enkeltfag. Ynemnda skal etter opplæringsloven bidra til å sikre målsettingene i kompetanseplattformene Bør det gjelde all yrkesopplæring – også i skole? Den lokale samarbeidsarenaen mellom ”myndighet og arbeidsliv” må omfatte all yrkesutdanning og gis besluttende kompetanse for å ha legitimitet.

17 Ynemndas oppgaver Ynemnda skal etter opplæringsloven bidra til å sikre målsettingene i kompetanseplattformene Bør det gjelde all yrkesopplæring – også i skole? Økningen i lokalt ansvar krever større faglighet lokalt Fagligheten ligger i bedriftene, i skolene og opplæringskontorene

18 Krav til ny fagopplæring i ”Kunnskapsløftet”
Effektiv fagutdanning Nasjonal standard Tilpasset den enkelte ungdom i utdanning og til lærebedrift Tilrettelagt for individuell utvikling Fleksibilitet i gjennomføringen

19 Kvalitet Aksept i næringen Selvstendighetsnivå og ”folkeskikk”
Dokumentert faglig kvalitet på lærlingenes arbeid som dekker beskrivelsen i kompetanseplattformen Dekker ”sertifikatkrav” Bevisst holdning til sikkerhet og miljø for å bevare egen og andres helse

20 Kvaliteten i fremtidens yrkesopplæring skapes lokalt
Bransjer, bedrifter og skoler må etablere lokale samarbeidsarenaer for å koordinere oppgaver og bygge kvalitet.

21 Samhandling - lokalt Dimensjonering av et utdanningstilbud som samsvarer med forventet mulighet for læreplass og langsiktige behov i samfunnet Felles rekruttering og rådgivningsaktiviteter Felles planlegging, kvalitetsoppfølging og kompetansebygging Utveksling av lærere / instruktører Prosjekt til fordypning, Programfag til valg Evaluering og kvalitetsoppfølging

22 Arbeidsdeling og økonomi
Hva er det skolen har best forutsetning for å gjennomføre? Lærere, metodikk, materielt, sikkerhet, miljø Hva er det bedriftene har best forutsetning for å gjennomføre? Instruktører med stor lærertetthet, utstyret, realismen, tempokravene Kostnadsdelingen er et aktuelt tema. Skal pengene følge eleven ut i bedrift?

23 Hva er videregående opplæring
Hva er videregående opplæring? Du kan oppnå studie- eller yrkeskompetanse

24 Fag- og timefordeling Yrkesfaglige utdanningsprogram
Timetallene er oppgitt i 45 minutters enheter per uke.

25 Fag- og timefordeling Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Fellesfag (12 timer/uke) 2 Norsk 3 Engelsk 3 Matematikk 2 Naturfag 2 Kroppsøving Felles programfag (17 timer/uke) Prosjekt til fordypning (6 timer/uke) Totalt 35 timer/uke Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Fellesfag (9 timer/uke) 2 Norsk 2 Engelsk 3 Samfunnsfag 2 Kroppsøving Felles programfag (17 timer/uke) Prosjekt til fordypning (9 timer/uke) Totalt 35 timer/uke Opplæring i bedrift eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Fellesfag (30 timer/uke) 10 Norsk 5 Matematikk 3 Naturfag 8 2. fremmedspråk 4 Nyere historie Totalt 30 timer/uke Timetallene er oppgitt i 45 minutters enheter per uke. Prosjekt til fordypning kan du bruke til å forberede deg til et programområde på Vg2 å forberede deg til et ønsket lærefag fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

26 Hele eller en større del av opplæringen i bedrift
Fylkeskommunen kan godkjenne at du inngår lærekontrakt/opplæringskontrakt rett etter grunnskolen du avbryter opplæringen i videregående skole og inngår lærekontrakt/opplæringskontrakt tidligere enn læreplanen fastsetter opplæringen i skole og bedrift tas i en annen rekkefølge enn det læreplanen fastsetter

27 LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Fastsatt som forskrift 16. januar 2006 Gjelder fra: 1. august 2006 Timetall i felles programfag oppgitt i 60 minutters enheter: Produksjon: 337 årstimer Tegning og bransjelære: 140 årstimer

28 Bygg- og anleggsteknikk

29 Formål med felles programfag
En velfungerende og sikker infrastruktur er en forutsetning i dagens samfunn, og det stilles store krav til kvalitet innen samferdsel, kraftforsyning og byggevirksomhet. Innføringen av ny teknologi innen anlegg, industri og bygg har medført at bygg- og anleggsfagene er i stadig utvikling, samtidig som lokale tradisjoner og kultur skal holdes i hevd. Opplæring i felles programfag i bygg- og anleggsteknikk skal bidra til å legge grunnlag for samfunnets behov for kompetanse innen produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner. Opplæringen skal legge grunnlag for sikring av materielle verdier og bidra til bærekraftig bruk av naturressurser. Felles programfag skal fungere som en bred inngang til bygg- og anleggsfagene og danne grunnlag for videre valg av utdanning og yrker. Felles programfag skal gi elevene grunnleggende ferdigheter i bygg- og anleggsteknikk, og fremme arbeidsglede, gode arbeidsvaner og evne til samarbeid. Videre skal opplæringen bidra til allmenndanning og legge grunnlag for livslang læring. I opplæringen skal den enkelte møte flere av kravene som stilles til yrkesutøvelse på et grunnleggende nivå. Praktisk arbeid og helhetlige tverrfaglige arbeidsoppgaver skal vektlegges. Opplæringen må ses både i individ-, bransje- og samfunnsmessig sammenheng, nasjonalt og internasjonalt.

30 Grunnleggende ferdigheter i felles programfag
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I bygg- og anleggsteknikk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i bygg- og anleggsteknikk innebærer å kommunisere med kunder, kolleger, leverandører og andre samarbeidspartnere, og å dokumentere arbeidsprosesser, produkter og tjenester som leveres. Å uttrykke seg muntlig og skriftlig innebærer også diskusjon og dokumentasjon knyttet til egen læring. Å kunne lese i bygg- og anleggsteknikk innebærer å forstå aktuell faglitteratur på norsk, engelsk og andre aktuelle språk. Det er også sentralt å slå opp i og lese lover, forskrifter, spesifikasjoner, produktbeskrivelser, arbeidsbeskrivelser, aviser og tidsskrifter knyttet til bygg- og anleggsteknikk. Å kunne regne i bygg- og anleggsteknikk innebærer å beregne tid, pris, vekt, volum, mengde, størrelser og masser. I tillegg er målestokk, måltaking og beregning av vinkler knyttet til konstruksjoner sentralt. Å kunne bruke digitale verktøy i bygg- og anleggsteknikk innebærer å ta det i bruk innenfor planlegging, produksjon, dokumentasjon og kommunikasjon. Anvendelse av digitale verktøy omfatter bruk av digitale måleverktøy, beregninger, tegning, billedbehandling og føring av sjekklister knyttet til kvalitetssikring.

31 Struktur i felles programfag
Felles programfag er strukturert i to programfag som utfyller hverandre og må ses i sammenheng: Produksjon Tegning og bransjelære

32 Beskrivelse av felles programfag: Produksjon
Programfaget produksjon dreier seg om produkter og tjenester innenfor bygg- og anleggsteknikk. Materialene tre, betong, ulike typer metaller og kjemiske stoffer er sentrale deler av produksjonen og inngår i programfaget. Verktøy og maskiner, som spenner fra håndverktøy til industrimaskiner og anleggsmaskiner, er relevant innenfor produksjonen. Praktisering av helse, miljø og sikkerhet og kvalitetssikring er også viktige deler av programfaget. Det skal benyttes varierte arbeidsoppgaver tilpasset vg1-nivå innenfor oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner og med praktisk anvendelse av materialer og verktøy som det sentrale. Utførelse av arbeidsoppgaver innenfor programfaget innebærer planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av eget arbeid.

33 Produksjon: Mål for opplæringen er at eleven etter vg1 skal kunne:
• velge egnede verktøy og maskiner knyttet til enkle arbeidsoppgaver innenfor bygg- og anleggsteknikk • velge, bruke og bearbeide materialer som benyttes i enkle konstruksjoner innenfor bygg- og anleggsteknikk • bruke verktøy og utstyr på en riktig måte i følge regelverk og normer • beskrive egenskapene og bruksområdene til materialene som brukes i en arbeidsoppgave og beskrive alternative materialvalg • motta, håndtere og lagre materialer og utstyr på en hensiktsmessig måte og i henhold til regelverk • foreta risikovurderinger og utføre arbeid etter regler for helse, miljø og sikkerhet • forklare og bruke ergonomisk riktige arbeidsteknikker og arbeidsstillinger • finne fram til og følge produktdatablad og HMS-datablad • bruke materialer økonomisk og miljømessig forsvarlig • følge gjeldende rutiner for arbeidsoppgaver • utføre livreddende førstehjelp

34 Beskrivelse av felles programfag: tegning og bransjelære
I programfaget tegning og bransjelære inngår utførelse av enkle tegninger og dokumentasjon av produkter som produseres i bygg- og anleggsbransjen, og praktisk bruk av måleverktøy. Bruk av IKT- baserte tegneprogrammer og enkle kalkulasjons- og beregningsprogrammer inngår også i programfaget Regelverk og planlegging av tiltak i forbindelse med helse, miljø og sikkerhet inngår i programfaget. Programfaget tegning og bransjelære dreier seg også om forholdet mellom de ulike yrkene som inngår i organisering og produksjon i bygg- og anleggsbransjen.

35 Tegning og bransjelære: Mål for opplæringen er at eleven etter vg1 skal kunne:
• bruke enkle måleverktøy knyttet til arbeidsoppgaver innen bygg- og anleggsteknikk • lese, forstå og følge enkle tegninger som skal brukes i produksjon og vedlikeholdsoppgaver innen bygg- og anleggsteknikk • lese og anvende beskrivelser som er relevante for utføring av eget arbeid • tegne enkle skisser knyttet til egne arbeidsoppgaver • tegne enkel plan, detaljer og snittegninger i målestokk • utarbeide tegninger, kalkulasjon, beregninger og dokumentasjonsarbeid knyttet til eget arbeid ved hjelp av digitale verktøy • gjøre rede for sammenheng mellom yrker innenfor bygg- og anleggsnæringen • gi eksempler på sentrale bestemmelser som regulerer arbeidet innen bygg- og anleggsteknikk • planlegge helse-, miljø- og sikkerhetstiltak for arbeidsoppgaver som skal utføres

36 Vurdering i felles programfag Vg1 Bygg- og anleggsteknikk
Bestemmelser for sluttvurdering: De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. Ordinært løp: Produksjon og Tegning og bransjelære: Elevene skal ha en standpunktkarakter i hvert av programfagene. Produksjon og Tegning og bransjelære: Elevene skal ikke opp til eksamen. Privatistordning: Produksjon og Tegning og bransjelære: Privatistene skal opp til en skriftlig eksamen i hvert av programfagene. I tillegg skal de opp til en tverrfaglig praktisk- muntlig eksamen som omfatter programfagene. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

37 Prosjekt til fordypning: 17% og 26 % av de to første årene er
421 klokketimer

38 PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg 1 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM
Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd. Gjelder fra: 1. august 2006

39 Formål Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevant utdanningsprogram, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå og ta relevante fellesfag fra Vg3 og programfag fra studiespesialiserende utdanningsprogram

40 Prinsipper Timerammen for prosjekt til fordypning er 168 årstimer(60 minutter). Prosjekt til fordypning skal brukes til opplæring i: a) kompetansemål fra læreplanene fra eget utdanningsprogram for opplæring i bedrift og / eller Vg3 i skole. En kan også ta utgangspunkt i kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift fra andre utdanningsprogram når det er faglig relevant. Det skal utarbeides lokale læreplaner med utgangspunkt i de nasjonale kompetansemålene. Det skal framgå av den lokale læreplanen hvilke nasjonale kompetansemål som ligger til grunn for læreplanen. Eller: b) fellesfag i Vg3 påbygging til generell studiekompetanse eller programfag i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet. Når timene til prosjekt til fordypning brukes til fellesfag eller programfag fra det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, gjelder kompetansemål og timetall for disse fagene slik de er fastsatt i Læreplan for Kunnskapsløftet. Når timetallet i fellesfag eller programfaget er lavere enn timene satt av til prosjekt til fordypning, må de resterende timene brukes til prosjekt til fordypning etter punkt a.

41 Prinsipper (fortsatt)
• De lokale læreplanene i prosjekt til fordypning må tilpasses elevenes nivå og formålet med faget i Vg1. De lokale læreplanene skal angi hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring. De lokale læreplanene skal være formulert slik at de kan danne grunnlag for dialog mellom elever, foresatte, lærere og aktuelle samarbeidspartnere, som lokalt næringsliv. • De lokale læreplanene skal inneholde et kompetansemål om at elevene som del av opplæringen i prosjekt til fordypning skal dokumentere arbeidet underveis. Det gjelder ikke når eleven bruker prosjekt til fordypning til fellesfag eller programfag fra studiespesialiserende utdanningsprogram. Dokumentasjonen skal være et vedlegg til elevenes kompetansebevis og skal kunne legges fram ved inngåelse av lærekontrakt. • Prosjekt til fordypning skal ikke svekke elevenes rett til spesialundervisning. Prosjekt til fordypning kan derfor ikke brukes til styrking av opplæringen, da dette krever vedtak om spesialundervisning.

42 Prinsipper ( fortsatt )
Skoleeieren har ansvaret for at det blir utarbeidet lokale læreplaner i prosjekt til fordypning, for at opplæringen blir gjennomført i samsvar med disse læreplanene, og for at elevene blir vurdert ut fra kompetansemålene i de lokale læreplanene. • Som ledd i arbeidet med lokale læreplaner bør skolen innhente informasjon fra og søke samarbeid med andre videregående skoler, lokalt arbeidsliv og lokale og/eller regionale utviklingsmiljøer. Det vises også til opplæringsloven § 9-2 om elevenes rett til nødvendig rådgivning og forskrift til opplæringsloven om rådgivningstjenestens oppgaver. • Den lokale læreplanen i prosjekt til fordypning må tilpasses de muligheter og forutsetninger den enkelte skole og skoleeier har for å gi tilbud i faget. Skoleeieren må imidlertid legge til rette for at elevene får et reelt valg mellom flere ulike læreplaner i prosjekt til fordypning. Tilbudene bør også inkludere mulighet for organisering av opplæring i arbeidslivet eller ved en annen skole.

43 Vurdering Bestemmelser for sluttvurdering:
Elevene skal ha standpunktvurdering. Eksamen for elever : Det er ingen eksamen for elever som følger lokalelæreplaner. Når eleven har valgt fellesfag eller programfag fra det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, skal vurderingsordningen i disse læreplanene følges. Eksamen for privatister: Privatistene må ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner som samsvarer med totalt 168 årstimer i Vg1. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. Overgangsordninger: Når det skal utarbeides lokale læreplaner i prosjekt til fordypning etter punkt 1.2 a, skal det tas utgangspunkt i nasjonale kompetansemål. Der det foreløpig ikke er fastsatt nasjonale kompetansemål i Kunnskapsløftet, skal en ta utgangspunkt i gjeldende læreplaner på VKII/opplæring i bedrift, eventuelt læreplanen for opplæring i bedrift for fag som ikke følger hovedmodellen i Reform 94.

44 Programfag til valg – et nytt fag i ungdomsskolen
113 klokketimer – 152 undervisningstimer

45 INNHOLDET I PROGRAMFAG TIL VALG
Lokalt utviklet med utgangspunkt i læreplanen for vgs og formålet med faget Oversikt i programområdet, ta bevisste valg Vise hva som er mulig å gjøre, vise mot framtidige studier og yrkesliv Refleksjon over egne valg, dokumentasjon av erfaringene og refleksjon over mulige valg av studier og yrkesvalg

46 UTFORDRINGER Helhet og sammenheng – arbeidslivskunnskap, yrkesorientering, rådgiving, praksis, hospitering, besøk – et reflektert og gjennomtenkt valg av endelig utdanningsprogram i vgs De gode praktiske aktivitetene Regional og Kommunal tilrettelegging Samarbeid med vgs Samarbeid med arbeids- og næringsliv