Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 F orelesninger i familierett vårsemesteret 2009. professor Tone Sverdrup Første gangs forelesning: Fram til side 121 i læreboken, med hovedvekt på kapitlene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 F orelesninger i familierett vårsemesteret 2009. professor Tone Sverdrup Første gangs forelesning: Fram til side 121 i læreboken, med hovedvekt på kapitlene."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 F orelesninger i familierett vårsemesteret professor Tone Sverdrup Første gangs forelesning: Fram til side 121 i læreboken, med hovedvekt på kapitlene § 6 og § 9. Hvis du skal skrive ut dette: Velg ”skriv ut” og i den utskriftsmenyen som du da får opp, velger du alternativet ”støtteark” (og ikke ”lysbilder”).

2 2 Forelesninger i familierett vårsemesteret 2009 professor Tone Sverdrup Familierett:6 ganger Arverett:4 ganger 10 ganger ( 20 timer ) Velkommen til

3 3 F orelesninger i familierett I dag gjennomgås: ”Familieretten”, fram til side 121 med hovedvekt på kapitlene § 6 og § 9.

4 4 Hovedlitteratur Peter Lødrup og Tone Sverdrup: FAMILIERETTEN, 6. utgave Alternativt med 5. utgave. Fra nettet: Boken dekker læringskravene. Det stoffet som er satt i petit faller i sin helhet utenfor læringskravet. På enkelte områder går boken noe lenger enn det som kreves - i praksis vil derfor følgende avsnitt dekke læringskravene: § 1 I-VI, § 2 III, § 3, § 5 I-IV og VII, § 6 I, V, VI og X, § 7 I-II, § 8 I-II, §§ 9- 19, § 20 I-IV, § 21, § 22, § 23 I, § 24, §§ 27-28, § 29 I-III, §§ 31- § 32.

5 5 Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: n Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaver. n Reglene om ektefellers eierforhold − stiftelse av sameie n Delingsreglene ved ekteskapets opphør, herunder skjevdeling, gjeldsavleggelse og vederlagskrav. n Adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning. n Avtaleinngåelse mellom ektefeller og lemping av avtaler. n Oppgjørsreglene når partene har særeie n Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør. n Hovedlinjene i rettsforholdet mellom barn og foreldre, særlig om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett.

6 6 Det kreves kjennskap til følgende emner: Reglene om ekteskapets inngåelse og oppløsning Reglene om ektefellers underholdsplikt under og etter ekteskapet Bruksrett til bolig

7 7 Familierett - lover ¥Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.) ¥Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) ¥[Partnerskapsloven 30. april 1993 nr. 40 er opphevet] ¥Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45  Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.)  Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.)  Vergemålsloven 22. april 1927 nr. 3  Adopsjonsloven 28. februar 1986 nr. 8 Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.) Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.) Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.)

8 8 Rettskildebildet ellers Lovforarbeider Rettspraksis Litteratur Reelle hensyn

9 9 To motstridende hensyn: Selvstendighet og fellesskap

10 10 Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Hustruens eiendom Mannens eiendom Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: 1/2 Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: gjeld Gjeld gjeld

11 11 NORGE har fått skjevdelingsregelen SVERIGE, DANMARK, FINLAND (ISLAND) I dag: Ved ekteskapets opphør Ektefelle B’s felleseie (giftorätt) Ektefelle As felleseie (giftorättsgods) Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie 1/2 Arv, gave, eide før Arv, gave, eide før ekteskapet gjeld Skapt under ekteskapet Samlet nettformue 1/2

12 12 Felles ekteskapslov for heterofile og homofile Ekteskapsloven endret 27. juni Trådte i kraft 1. januar 2009 Partnerskapsloven er opphevet Ingen partnerskap kan inngås i fremtiden Bestående partnerskap fortsetter – regulert av el. § 95 Men kan - ved enighet - også omgjøres til ekteskap, el. § 95 fjerde ledd § 1. Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Tidligere § 1 har blitt ny § 1 a og tidligere § 1 a blir ny § 1 b.

13 13 Vilkår for å inngå ekteskap - materielle vilkår: § 1a (18 år), § 3 (nær slekt), § 4 (bigami) § 5a (lovlig opphold) m.v. Merk: Ekteskapet er IKKE ugyldig selv om disse vilkårene ikke er oppfylt. Prøving av vilkårene - el. kap. 2 Vigselen – formelle vilkår §§ 11 og 12

14 14 Ugyldige ekteskap Formelt ugyldige: § 16.1 Materielt ugyldige: Tvang: § 16.3 Rettslig handleevne: § 16.5 Ugyldige ekteskap ”oppløses” ikke, for rettslig sett har de ikke eksistert og det skjer derfor ingen deling av formuen.

15 15 § 16. Ugyldighet Ekteskap er ikke inngått dersom bestemmelsene i § 11 første ledd, jf. § 12, ikke er overholdt. Det samme gjelder dersom ekteskapet ble inngått uten at det forelå gyldig prøvingsattest i henhold til § 10. Et ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet. Kongen kan likevel etter begjæring fra en av partene godkjenne ekteskapet som gyldig når særlige grunner foreligger. Slik godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død. Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri for tvangen. Søksmål kan ikke i noe tilfelle reises senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse. Er vigsel foretatt til tross for at den ene eller begge parter var uten rettslig handleevne, kan søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig reises 5 innen seks måneder etter vigselen. § 28 første ledd, jf tredje ledd gjelder tilsvarende. En verge kan reise søksmål på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne. Det samme kan en hjelpeverge som er oppnevnt etter vergemålsloven 8 § 90 a flg, dersom det faller innenfor hjelpevergens oppdrag.

16 16 2. Oppløsning av ekteskapet Ekteskapet kan oppløses på tre måter:  dødsfall  skilsmisse  oppløsning etter el. § 24.1 og 2 (samme virkninger som skilsmisse)

17 17 § 24. Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med § 3 eller § 4. Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med § 3 eller § 4. Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes. En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4. Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

18 Skilsmisse Fire veier til skilsmisse, jfr. § 19: 1.etter forutgående separasjon (ett år) jfr. § 21 2.etter samlivsbrudd (to år) § 22 3.direkte etter § 23 (overgrep, tvangsekteskap) 4.direkte etter § 24 tredje ledd

19 19 Virkningene av skilsmisse 1.Ekteskapet opphører - kan gifte seg på nytt 2.Hvis ikke forutgående separasjon: de samme rettsvirkninger som nevnt under separasjon.

20 Separasjon - § 20  også kalt legal separasjon  må kreves (av den ene eller begge)  ekteskapet består, men de fleste virkningene av ekteskapet opphører  Bortfall av separasjon: § 20.2 ”uten rettsvirkning” hvis de fortsetter eller gjenopptar samlivet. Kortvarige forsøk

21 21 §20. Separasjon. En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. §21. Skilsmisse etter separasjon. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

22 22 Sentrale virkninger av separasjon 1.Gir adgang til senere skilsmisse, jfr. § Kan kreve at felleseiet deles, jfr. § 57.2 bokstav a. 3.Legalarveretten og rett til uskifte faller bort, al. § 8, jfr. § 66 nr. 3. Det samme gjelder rett til forsikringssum etter fal. § ledd. 4.Rådighetsinnskrenkningene i §§ 32 og 33 faller bort m.h.t særeie, § Representasjonsretten bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet". 6.Underholdsplikten etter § 38 opphører, jfr. 79 første ledd. (Skjer ved samlivsbruddet, dersom det inntreffer først, jfr. 2. pkt.) Men bidragsplikt etter § 79 annet og tredje ledd. 7.Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

23 23 §22. Skilsmisse etter samlivsbrudd. samlivet har vært brutt Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år. Mer enn bare fraflytting

24 24 Sentrale virkninger av samlivsbrudd 1.Gir rett til skilsmisse etter to år, § 22 2.Formue og gjeld etter samlivsbrudd tas ikke med i delingsgrunnlaget, § Representasjonsrett bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet" 4.Underholdsplikt etter § 38 bortfaller, jfr. § 79, men bidrag kan pålegges etter § 79 annet og tredje ledd. 5.Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

25 25 Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Martes felleseie Peders felleseie Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: 1/2 Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: gjeld Gjeld gjeld

26 26 Under ekteskapet – mer fellesskap Martes felleseie Peders felleseie Ved opphør – mindre fellesskap I dag: Indirekte bidrag kan gi grunn for eiendomsrett Husmordommen I dag: Skjevdelingsregelen gjør at mindre deles likt ½

27 27 I dag: Ved ekteskapets opphør Skjevdelingsregelen Peders eiendom som er felleseie Martes eiendom som felleseie 1/2 Arv, gave, eide før ekteskap Arv, gave, mv gjeld Bare det som er skapt under ekteskapet deles likt

28 28 BEGREPER Felleseie Særeie Sameie Eneeie Formuesordning Rådighetsdel (brutto og netto) Boslodd

29 29 Familierett og formuerett To regelsett styrer i familieretten – ekteskapsloven og formuerettslige regler formuerettsreglene er videreutviklet av Høyesterett og delvis lovfestet i ekteskapsloven § 31 tredje ledd. Hva eier hver av ektefellene? Hvor mye får hver ved delingen ? Brutto rådighetsdeler = utgangspunktet for delingen bl. a

30 Skjevdeling Forloddskrav Gjeld § 59 § 61 § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Martes felleseie Karis felleseie Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1 Skjevdeling Forloddskrav Gjeld Brutto rådighetsdel

31 EKTEPAKT Alt vi to eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Geilo, som skal være felleseie.

32 - Vet vi nå hvem som eier hytta på Geilo?

33 Det finnes to formuesordninger: ” felleseie ” og ” s æ reie ” Lovens normalordning: Felleseie, §58.1, jfr. § 56 S æ reie m å avtales (§ 42) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

34 Felleseie Nettoformuen skal i utgangpunktet likedeles viktige verdier deles normalt ikke – blant annet skjevdelingspostene arv og gave – de er likevel ”felleseie”

35 Hva er særeie?

36 S æ reie: Formuen deles ikke likt ved opph ø r, § 42.1 dvs. hver beholder sine eiendeler og sin gjeld dvs. et oppgj ø r etter eiendomsgrensene

37 Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør, eller ikke Bare i ekteskap Alm. formuerett

38 Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige: Sameie XX Eneeie XX Felleseie Særeie

39 Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING

40 Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie FORMUESORDNING EIERFORHOLD

41 Eierforhold og formuesordning Eierforhold: Hvem eier hva? Eneeie: Eiendelen (tingen) eies av den ene Sameie: Eies av begge med en ideell eierandel hver Formuesordning: Skal formuen deles eller ikke ved opph ø r? Felleseie: Nettoformuen deles i utgangspunktet, § 58.1 S æ reie: Formuen deles ikke, § 42.1, hver beholder sine eiendeler og sin gjeld (oppgj ø r etter eiendomsgrensene)

42 “Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie)”. Definisjonen på særeie i el. § 42 første ledd: Spørsmål: Betyr det at verdien av en eiendel som er særeie alltid må gå til den ene av ektefellene?

43 Særeiebolig i sameie verdt 1.8 mill kr. Hustruen eier 2/3 Ektemannen eier 1/3 Særeie innebærer oppgjør etter eiendomsgrensene (hver beholder sitt): Hustruen beholder 2/3 av boligen = 1.2 mill Ektemann beholder 1/3 av boligen = 0.6 mill

44 Skjevdeling Forloddskrav Gjeld § 59 § 61 § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Martes felleseie Peders felleseie Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1 Skjevdeling Forloddskrav Gjeld Brutto rådighetsdel

45 45 Flere begreper Brutto rådighetsdel: All formue som en ektefelle eier som er felleseie Netto rådighetsdel: En ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra Boslodd: Det beløpet som ektefellen får på skiftet. (To betydninger: enten totalbeløpet på skiftet, eller halvparten av netto rådighetsdel) Bosloddskrav: Kravet på halvparten av den andres nettoformue ved likedelingen

46 46 Underholdsplikt under ekteskapet § 38 Inntekt og hjemmearbeid er likeverdige former for forsørgelse Yter etter evne Bare under samlivet, jf. § 79

47 47 Underholdsbidrag etter samlivet § 79 flg. Behovet må normalt skyldes ekteskapet, § 79 Utmåles etter evne og behov, § 80 Normalt tidsbegrenset til 3 år, § 81

48 Takk for i dag ! Neste gang tar vi for oss: RådighetGjeldsansvarEierforhold Familierettsboken §§ 10, 11 og 12 Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

49 I dag tar vi for oss RådighetGjeldsansvarEierforhold Familierettsboken §§ 10, 11 og 12 Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

50 Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør, eller ikke Bare i ekteskap Alm. formuerett

51 51 Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle A’s felleseie Ektefelle B’s felleseie Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: 1/2 Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: gjeld Gjeld gjeld

52 52 Under ekteskapet – mer fellesskap Ektefelle A’s felleseie Ektefelle B’s felleseie Ved opphør – mindre fellesskap 1/2 I dag: Indirekte bidrag kan gi grunn for eiendomsrett gjeld Gjeld gjeld Husmordommen I dag: Skjevdelingsregelen gjør at mindre deles likt ½

53 53 Under ekteskapet – mer fellesskap Ektefelle A’s felleseie 1/2 I dag: Indirekte bidrag kan gi grunn for eiendomsrett gjeld Gjeld gjeld Husmordommen ½

54 Ektefellers r å derett over eiendeler Hovedregel: R å der fritt, dvs. som f ø r, § 31.1 Unntak: Krav om samtykke, §§ 32 og 33

55 Gjelder disse reglene bare for felleseie, eller ogs å for s æ reie?

56 §31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Jf. § 32 og 33.

57 §32 Råderetten over felles bolig En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til. Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse. Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

58 § 33. Råderetten over vanlig innbo m v. En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna. En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna. Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder tilsvarende. Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder tilsvarende.

59 Uttrykk som trenger tolkning ” r å de ” = disponere faktisk og rettslig ” felles bolig ” = ekteparets faste tilholdssted ” eiendom ” som brukes = hele g å rdsbruket omfattes ” vanlig ” innbo = b å de et objektivt og subjektiv element

60 § 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner. Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler. Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.

61 Merk Samtykkereglene begrenser en ektefelles r å derett over egen eiendom, men gir aldri rett til å r å de over den andres eiendom. Derfor: Fristene for omstøtelse i § 35 gjelder ikke når en ektefelle disponerer urettmessig over den andres eiendom.

62 62 Ansvar for gjeld – to former Ansvar utad, dvs. overfor kreditor: el. § 40 og § 41 Ansvar innad – dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal bære gjelden)

63 63 Gjeldsansvaret utad Hovedregel: Hovedregel: En ektefelle kan ikke forplikte den andre, § 40 Suppleres av dekningslovens 2-2: Kreditor kan bare ta beslag i det som tilhører debitor. Unntak: Unntak: Representasjonsregelen i § 41 Skattebetalingsloven § 37

64 § 40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld. En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det. Jf. § 41 og skattebet.l § 37.

65 Dekningsloven § 2-2 Hovedregel om beslagsretten: ”Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger”. Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59

66 § 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar. En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet. Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet. Overfor kreditor

67 67 § 41 - ”representasjonsregelen” Felles ansvar (solidaransvar) overfor kreditor hvis den ene stifter gjeld ved kjøp og andre avtaler til familiens underhold eller eget behov Eks: Kredittkjøp, håndverkertjenester, husleie.. Husk § 41 gjelder bare ansvaret utad gjelder bare direkte kredittgivning (ikke banklån mv.) ikke kredittkort rett og legitimasjon, jfr. annet ledd

68 68 Gjeldsansvaret innad Hvem av ektefellene skal i siste instans betale (dekke) gjelden?

69 69 Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag Saml. § 9 (El. § 38) Forbrukslån: Rt s Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s Avtalekonstruksjonen forlatt? AvtaleLov

70 70 Rt s (dissens 3-2) Mannen hadde tatt opp lån og alene undertegnet gjeldsbrevet. Lånene var benyttet til hans lastebilforretning og felles hushold. Kona hadde undertegnet i rubrikken for ”skyldner” på pantobligasjonen, men retten fant at det berodde på tilfeldigheter i hvilken rubrikk hun hadde satt navnet sitt. Hvem var ansvarlig innad for lånet?

71 71 Flertallet fant at begge var ansvarlig innad. Ektefellene hadde hatt en felles økonomi, ”dradd lasset sammen”. Lånet hadde også vært benyttet til ”å betale ektefellenes løpende felles utgifter ”. Ved låneopptakene ”må de ha ment i sitt innbyrdes forhold å forplikte seg i fellesskap”. Mindretallet mente at mannen hadde hatt hånd om økonomien i ekteskapet, lite av felles drøftelser, hustruen skrevet under på det han ba henne om. Derfor kunne man ikke si ”at ektefellene har vært sammen om låneopptak, og at forutsetningen mellom dem har vært at begge ektefeller skulle hefte personlig for gjelden eller del av denne.”

72 72 Rt s Faktum: Mannen hadde opptatt lån for å avslutte oppussingen av det felles hjem. HR kom enstemmig til at hustruen innad heftet for halvparten. Hun hadde samtykket i pantsettelsen av boligen for sin eierandel, og hun var kjent med at ytterligere lån var nødvendig for at oppussingen kunne bli ferdig. Hun var medeier for en halvpart, og ville fått glede av en verdistigning.

73 73 Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått? Momenter Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? osv..

74 74 Under ekteskapet – mer fellesskap Ektefelle A’s felleseie Ektefelle B’s felleseie 1/2 I dag: Indirekte bidrag kan gi grunn for eiendomsrett gjeld Gjeld gjeld Husmordommen ½

75 Eierforhold Hvordan bestemmer man hvem som eier hva i ekteskapet? Trenger vi egentlig å vite hvem av ektefellene som eier de enkelte eiendelene?

76 Eierforholdet bestemmer r å deretten under ekteskapet Eierforholdet danner utgangspunktet for delingen ved opph ø r (felleseie), dvs. bestemmer st ø rrelsen p å ” brutto r å dighetsdel ” (BR) Men har størrelsen på BR i praksis så stor betydning? Felleseiet skal jo deles likt uansett?

77 Skjevdeling Forloddskrav Gjeld § 59 § 61 § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Martes felleseie Peders felleseie Netto + Netto : 2 = Halvpart hver, § 58.1 Skjevdeling Forloddskrav Gjeld Brutto rådighetsdel

78 Eierforhold har størst betydning: Ved kreditorbeslag, jfr. deknl. § 2-2 Ved kreditorbeslag, jfr. deknl. § 2-2 Ved særeie Ved særeie I samboerforhold I samboerforhold

79 Eierforholdet har også betydning for Rådigheten under ekteskapet, § 31.1 Rådigheten under ekteskapet, § 31.1 Naturalutleggsretten el. § 66 Naturalutleggsretten el. § 66 Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen Skjevdelingen, § 59.1, ”hadde da ekteskapet ble inngått” Skjevdelingen, § 59.1, ”hadde da ekteskapet ble inngått” Verdsettingstidspunkt § 69.2 Verdsettingstidspunkt § 69.2 Brøken i § 58.3 c – ”forholdsmessig del” Brøken i § 58.3 c – ”forholdsmessig del”

80 Fastlegging av eierforholdet De reelle eierforhold er avgj ø rende Avtalefrihet om eierforholdet

81  Eiendeler ervervet ved arv eller gave: Tolkning av gaveløftet eller testamentet HVIS IKKE UTRYKKELIG AVTALE:  Eiendeler ervervet ved kjøp og annet avtaleerverv: Utgangspunkt: Avtaleparten er eier Ved kjøp av eiendeler til felles personlig bruk:  Dersom begge bidrar direkte, vil eiendelen ofte bli i sameie: Presumsjon for (stilltiende) avtale om sameie., kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet.  Selv om bare den ene har bidratt direkte, kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet.

82 Vi får dermed tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie:  Bestemmelse fra tredjemann  Avtale mellom partene  Partenes bidrag til ervervet Deklaratorisk stiftelsesgrunnlag som er særegent for ekteskap og samboerforhold.

83 §31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

84 Stiftelsesvurderingen To vilkår: 1. Begge må ha ytet bidrag 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. direkte indirekte Hjemmearbeid §31.3 Forbruksutgifter Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering

85 Andre karakteristiske trekk Stiftelsesgrunnlaget er deklaratorisk Samme vurdering ved felleseie, s æ reie og ugift samliv Samme vurdering ved kreditorbeslag som ved samlivets opph ø r Det skal ” atskillig til ” for å stifte sameie med grunnlag i partenes bidrag i eiendeler som uomtvistelig har v æ rt i eneeie, Rt s Det g å r en nedre grense for hvor lite bidrag som kan stifte sameie

86 §31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

87 Indirekte bidrag - grunntanken Bidratt (medvirket) ved å frigj ø re tid eller kapital ved å ta mer enn sin del av konsumoppgavene, og den muliggjorte innsatsen må ha kommet anskaffelsen til godeden muliggjorte innsatsen må ha kommet anskaffelsen til gode

88 El. § lovfester Rt s. 220 ” Husmordommen ” Faktum: Mannen hadde bygget boligen – dels som selvbygger og nedbetalt boligl å n. Kona var hjemme med sm å barn. Problemet: ” Avgj ø relsen vil avhenge av om og i hvilken utstrekning hustruens arbeid i hjemmet skal tillegges betydning …”. Enighet om byggingen – familiens bolig. Flertallet fant at hennes arbeid i hjemmet hadde gjort det mulig for ham å legge s å mye arbeid i byggingen. (s ).

89 Rt s Faktum: Hus bygget p å tomt ektemannen hadde f å tt av foreldrene som gave. Hun hadde hatt heldagsstilling hele tiden, og tatt det vesentlige av arbeidet i hjemmet. Han var den formelle eier, og betjent l å nene. Resultat: Boligen var eid av begge ektefellene Begrunnelse: ” Jeg er enig med lagmannsretten n å r den etter en konkret vurdering er kommet til at fru A har ytet medvirkning til anskaffelse av fellesbolig. I dette tilfellet har hustruen foruten en omfattende virksomhet i hjemmet …. hele tiden st å tt i inntektsgivende heldagsarbeid. Hennes l ø nnsinntekter har g å tt til familiens fellesutgifter. Hun har hele tiden samlivet varte, administrert familiens ø konomi, og i byggeperioden f ø rte hun byggeregnskap. Det er videre godtgjort at hun har utf ø rt en viss medvirkning i forbindelse med byggearbeidet. ” (s. 556)

90 heldagsarbeid. Hennes l ø nnsinntekter har g å tt til familiens fellesutgifter. Hun har hele tiden samlivet varte, administrert familiens ø konomi, og i byggeperioden f ø rte hun byggeregnskap. Det er videre godtgjort at hun har utf ø rt en viss medvirkning i forbindelse med byggearbeidet. ”

91 Stiftelsesvurderingen i praksis 1.Først klarlegge hvem som har ytet alle direkte bidrag 2.Dernest spørre om den andre har muliggjort noen av de direkte bidragene: ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeid og/eller forbruksutgifter Husk: En skjønnsmessig - og ikke en regnskapsmessig – vurdering

92 Første steg: Hvem har bidratt direkte ? Mannen betaler boliglån, mens kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen har bidratt 100 % direkte Mannens nedbetaling av lånet Boligen er fullt ut lånefinansiert:

93 Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte ? Mannen betaler boliglån, mens kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Kvinnen har medvirket til nedbetalingen Mannen har reelt bidratt med 50% Kvinnen har reelt bidratt med 50% Mannens nedbetaling av lån

94 Eks. II Boligen er finansiert ved arveinnskudd og lån: Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet, mens Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen: 20 % arv Mannen: 40 % Kvinnen: 40 % Mannen har reelt bidratt med 60% Kvinnen har reelt bidratt med 40%

95 Rt s. 833 En ektepakt bestemte at boligen skulle være mannens særeie. Hvis hun ville vært medeier uten avtalen, ville lemping etter el. § 46.2 være nærliggende. Mannen skjøt inn ca. 10 prosent av boligens verdi, tok opp lånene og nedbetalte mesteparten. Fikk tomt billig av kommunen Ekteskapets varighet var 17 år pluss 5 år som samboere. Ett barn. Kona arbeidet halv dag, og utførte det vesentlige av hus- og omsorgsarbeidet. Hennes inntekt gikk til familiens forbruk HRs flertall kom til at boligen ville ha vært i sameie mellom dem hvis ikke det var bestemt i ektepakt at den skulle være mannens. Avtalen ble derfor lempet – hun fikk kr. –Mindretallet uttalte at hennes arbeidsinnsats i hjemmet har ikke hatt et slikt omfang at hun kan anses for medeier.

96 Eks. III Boligen er finansiert med arveinnskudd fra kvinnen, samt boliglån: Mannen tar opp lån og nedbetaler boliglånet Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Kvinnen: 50 % arveinnskudd Mannen: 25 % Kvinnen: 25 % Mannen har reelt bidratt med 25% Kvinnen har reelt bidratt med 75% egenkapitallån MEN: Kan egenkapitalinnskuddet og lånet tas som uttrykk for en avtale om 50/50 eierandel?

97 var deres egenkapitalinnskudd basert på nøyaktig tilmålte beløp, eller tilgjengelig kapital? hvem sto ansvarlig for lånet og hvorfor? grunnbokshjemmel - den ene eller begge? Dess større forskjell det er mellom det eierforholdet som ville følge av partenes bidrag til ervervet, og det som ville følge av den påståtte avtalen, dess større krav må stilles til bevisene for at en slik avtale er inngått, se bl.a Rt s. 666.

98 98 Neste gang gjennomgår vi: ”Familieretten” §§ 13, 14, 15 og 24. Takk for i dag !

99 99 Velkommen! I dag tar vi for oss kap. § 13, 14, 15 og 24.

100 100 Hva er forskjellen på felleseie og særeie? Felleseie: verdiene deles ved opphør Særeie: eierne tar sitt ved opphør Under ekteskapet: Ingen forskjell (bortsett fra § 34 og § 37)

101 Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING

102 Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie FORMUESORDNING EIERFORHOLD

103 L å nefinansierte eiendeler Hvis lånet er nedbetalt  Hvem bidro – direkte eller indirekte til nedbetalingen?

104 L å nefinansierte eiendeler Hvis hele eller deler av lånet står ubetalt :  Den som i siste instans skal bære lånet må normalt få en eierandel som motsvarer dette interne låneansvaret.  M.a.o – det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag  Men gjeldsansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et særskilt rettsgrunnlag.

105 Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag Saml. § 9 (El. § 38) Forbrukslån: Rt s Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s Avtalekonstruksjonen forlatt? AvtaleLov

106 N å r er en slik mer forutsetningsvis avtale inng å tt? Momenter: Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? osv..

107 Eierandelens størrelse Når partenes bidrag stifter sameie: Andelens størrelse settes i forhold til størrelsen på partenes reelle ervervsbidrag Dersom det ikke er "grunnlag for anna", skal samlivspartene anses for å eie en halvpart hver, jf. sameielovens § 2. Eksempler: arv eller gave beskjedent hjemmearbeid spesielt høy inntekt

108 108 1.Formuerettslige avtaler Eks: kjøpsavtaler, gaver, leie.. 2.Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (kap. 9) Avtaler om skifteoppgjøret (§65) Avtaler om underholdsbidrag … Økonomiske avtaler

109 Familierettslige avtaler Frihet 2.1 Avtaler om skifteoppgjøret, el. §65: (Frihet mht. form og innhold) Bundet 2.2. Avtaler om formuesordningen (særeie, mv.), el. kap. 9: (Bundet i form og innhold) Spørsmål: Begge avtaletyper angår delingen av formue ved ekteskapets opphør. Hva er forskjellen på de to avtaletypene?

110 110 Husk: Lovens normalordning: Felleseie, dvs. i likedeling av nettoformuen skapt under ekteskapet. 2.2 Avtaler om formuesordningen (dvs. avtaler om særeie mv.) Særeie (hver beholder sitt) må avtales av ektefellene (§§ 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48) Formuesordningen har bare betydning ved økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap

111 111 Bør ektefeller kunne avtale alternativer til lovens normalordning? Forskjellige delingsregler ved skilsmisse og død? Argumenter for og imot en omfattende avtalefrihet Gjeldende rett – grunnsynspunkter

112 112 El. kapittel 9: Avtaler om formuesordning er bundet i form og innhold. forhåndsavtaler om delingsoppgjøret ved hypotetisk brudd/opphør Loven angir uttømmende de alternative formuesordninger som kan avtales, og avtalene må ha ektepakts form.

113 113 Ekteskapslovens alternativer § 42 Særeie og skilsmissesæreie § 43 Uskifte med særeie jfr. al. § 26 § 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i § 59 første og tredje ledd § 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) § 46.1 Oppheving og endring av ektepakt

114 114 § 42. § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

115 ledd Hovedregelen om særeie – helt (fullstendig) særeie 2. ledd Delvis særeie: (Enkelte eiendeler, eiendeler bestemt etter art, brøkdelssæreie, beløpssæreie….) Tidsbegrenset særeie Betinget av ingen livsarvinger 3. ledd Særeie i live, felleseie ved død: ”skilsmissesæreie” § 42

116 116 Vurder om særeie nødvendig: Dersom det bare er ”inngangsformuen” og senere arv/ gave, som man ikke vil dele likt, holder det kanskje med felleseie, jf. skjevdelingsregelen i el. § 59 første ledd. Dog noen forskjeller mellom særeie og skjevdeling, bla.: Ved skjevdeling får man ikke alltid hele verdistigningen, jf Rt s Hvis den ene forøker den andres formue, er man sikret disse verdiene ved skjevdeling Unntakene i § og 3. ledd gjelder bare ved skjevdeling Rett til uskifte med skjevdelingsmidler, og midlene deles likt ved skifte av uskifteboet, el, § 77

117 117 særeie Hvorfor avtale særeie? Er særeie nødvendig for å unngå kreditorbeslag? NEI (særeie angår delingen ved opphør, ikke eierforholdet) Eks. Særeie kombinert med gave: Pliktdelsreglene hindrer kona i å arve boligen eller sitte i uskifte med mannens særkullsbarn. Derfor gir han boligen til kona og gjør den til særeie Eks. Fullstendig særeie: Hvis man har særkullsbarn, og ønsker at egen formue skal gå til egne barn

118 118 Hvem passer særeie best for? Ektepar med særkullsbarn – fordi man ønsker at egen formue – ev. til slutt – skal gå til egne barn. Ektefelle med bedrift/store inntekter - fordi man ikke ønsker å dele likt det som er skapt under ekteskapet.

119 119 Avtaler om særeie får følger både ved skilsmisse og død. Problem: Man ønsker ulike regler for de to alternativene. Det er mulig ved reglene om skilsmissesæreie.

120 120 § 42. § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

121 121 Særeie i live, felleseie ved død Bare for den enes formue Bare hvis en bestemt dør først Bare for deler av formuen Tidsbegrenset/betinget av ingen livsarvinger Valgfrihet for lengstlevende iflg. siste pkt. § 42 tredje ledd - ”skilsmissesæreie”

122 122 Kan man sitte i uskifte med særeie? I utgangspunktet NEI, iflg. arveloven § 9

123 Oversikt - en ektefelles formue Hovedregel: Fri rådighet over alt el. § 31.1 Kreditorene kan ta beslag i alt, deknl. § 2-2, jfr. el. § 41 Felleseie Særeie Forlodds §61 Skjevdelt §59 Gjeld §58 Likedeles Deles ikke Rett til uskifte etter loven, al. § 9 Ikke uskifte, se dog el. § 43.

124 124 § 43. § 43. Rett til uskifte med formue som er særeie. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie, jf § 42. Bruker den lengstlevende ektefellen retten til uskifte etter denne paragrafen, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt. Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven § 26 andre ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen. Avtaler etter første til tredje ledd kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.

125 125 Arvelovens § 26 Første ledd: Uskifteboet deles likt mellom arvingene til førstavdøde og arvingene til lengstlevende. Annet ledd: Uskifte med særeie – delingen skal skje på grunnlag av verdiforholdene ”av særeigemidlane til ektemakane på den tid uskiftet tok til”. Eks. Ms særeie 1 mill, Ks særeie 5 mill. Ms arvinger får 1/6 av boet, Ks 5/6.

126 126 Et ønske om mer likedeling: § 44 Prinsippet Kan avtale at de tre skjevdelingspostene skal likedeles – helt eller delvis Merk: Avtaler etter § 44 kan bare gi mer likedeling enn normalordningen, aldri mindre.

127 127 §44. Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger. Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

128 128 Ektepakt Alt vi begge eier og senere erverver skal være den enkeltes særeie, bortsett fra boligen i Brobekkveien 7 som skal være felleseie Peder Ås Lars Kirkerud Boligen i Brobekkveien er verdt 7 mill kroner, og ble i sin tid arvet av Peder. Skal den deles likt ved opphøret ?

129 129 Rt s. 769 (avsnitt 50)”En fortolkning som ikke kan leses direkte ut av ektepakten, vil regelmessig måtte bygge på partenes forutsetninger. Hvilke forutsetninger partene har hatt, vil ofte bero på vanskelige bevisvurderinger, noe som igjen lett kan gi grunnlag for konflikt.” …. (avsnitt 51) ”I Familieretten på side 178 stiller Lødrup/ Sverdrup seg åpne for at selv om unntaket fra skjevdeling ikke følger direkte av ektepakten, må dette kunne følge av en tolking av den. Som eksempel nevnes det tilfellet at det foreligger dokumentasjon på at når en ektefelle ikke gikk med på et fullstendig særeie, men at enkelte eiendeler skulle være felleseie, var det nettopp på grunn av den fordel en likedeling av felleseiet ville gi. Jeg er enig med Lødrup/ Sverdrup i at et unntak fra skjevdelingsretten også kan anses å følge av en tolking av ektepakten, men det må i så fall foreligge klare holdepunkter for en slik løsning.

130 130 Eksempler på ordninger som ikke kan avtales: Ikke brøk av ektefellenes samlede formue som særeie (for da vet man ikke hvem dette særeiet tilhører) Det motsatte av § 42.3 – felleseie i live/ særeie ved død (fordi det ikke er ett av alternativene i kap. 9) Tidsbegrenset felleseie (ikke angitt som alternativ i kap. 9) Andre vilkår. Tilbakekjøpsrett av bolig, se Rt s og mange flere… Kanskje tillatt: Gradvis nedtrapping av særeie, dvs. flere tidsgrenser. (ordlyden i § 42.2 er uklar)

131 131 Rt s Faktum noe komplisert, men poenget var at mannen ved ektepakt hadde fått rett til å kjøpe tilbake konas eierandel i særeieboligen til en lav pris ved ekteskapets opphør. HR kom til at en slik tilbakekjøpsrett ikke var hjemlet i el. kap. 9: Den faller ikke ”inn under noen av de alternative formuesordninger ekteskapsloven kapittel 9 oppstiller”. Kap. 9 hjemler ikke rett til å fordele eiendelene ved forhåndsavtale, og her var det dessuten snakk om å få en bolig til pris langt under markedsverdi

132 132 Marte og Peder er enige om at hver av dem skal beholde det de eier ved skilsmisse, men at Marte skal ha mest mulig hvis ekteskapet varer til den ene dør, og det er Peder som dør først. Peder har særkullsbarn. Hvordan bør ektepakten se ut? Skreddersy ektepakt Ektepakt Særeie for Martes formue Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først ”skilsmisse- særeie”, § 42.3

133 133 Kan det gjøres noe mer for å sikre Marte ved Peders død? Skreddersy ektepakt Ektepakt Martes formue skal være særeie Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først, Testament Marte skal arve alt jeg råder fritt over ved testament. og i så fall skal Peders skjevdelingsmidler også deles likt. § 44

134 134 Avtaler om formuesordningen: el. § 46.2 Skifteavtaler: el. § 65 Formuerettslige avtaler (inkl. gaver): avtalel. § 36 Lemping av avtaler Merk Avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler i kap. III (tvang, svik osv.) gjelder også for avtaler om formuesordningen og skifteavtaler

135 135 § 46 § 46. Omgjøring og lemping av avtaler. Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt. vil virke urimelig En avtale mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet.

136 136 § 46.2 ”virke urimelig”  Samme vurderingstema som etter avtalel. § 36 ligger høyt dvs. terskelen for lemping ligger høyt  Lojalitetsplikten er sterkere mellom ektefeller, Rt s. 718 Mao: målestokken er normalt partenes rådighetsdeler/innsats, og ikke lovens delingsregler.  En ektepakt som bare gjør rådighetsdelene til hver av ektefellenes særeie skal det ”helt spesielle forhold til” for å sette til side, Rt s. 718 og Rt s. 833

137 137 Rt s. 718 Faktum Rettens vurdering Resultat

138 138 Rt s. 833 Kona krevde at ektepakt hvor boligen var gjort til mannens særeie, ble satt til side etter § 46 annet ledd. HR dissens 3-2 Flertallet: K skal ha Sentralt for flertallet at boligen ville vært i sameie dersom avtalen ikke var inngått. Mindretallet uenig i det.

139 139 Skifteavtaler, § 65 – ”virke urimelig” Samme vurderingstema som etter avtalel. § 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Målestokk: Se hen til hva de ville ha fått etter lovens likedelingsregel, og hva de har tilført av verdier (rådighetsdelene), Rt s Bristende forutsetninger for skifteavtalen, Rt s (fått boligen 30 % under takst)

140 140 Disposisjoner som krever ektepakt Avtaler om formuesordningen m.v. §§ 42 – 46.1 Gaver, § 50 Skjerpet særeie, § 37 Hvis ombytning og avkastning av særeie skal være felleseie, § 49

141 141 § 54. Formene for ektepakt. Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

142 142 § 55. Tinglysing. For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

143 143 Tinglysning - rettsvern Tinglysningens funksjon er todelt: –Rettsvern overfor tredjemann – overdragerens rettsetterfølgere. –Rettsvern overfor overdragerens kreditorer

144 144 Tinglysning av ektepakt er ikke nødvendig for at ektepakten skal være gyldig mellom ektefellene og i forhold til arvinger, jf. § Tinglysning er nødvendig overfor kreditor, men bare dersom avtalen også innebærer en overdragelse av eiendomsrett, jf. § 55. Hvorfor? Ektepaktskjemaet (se bakerst i Familieretten) må brukes ved tinglysning. Når kreves tinglysning av ektepakt?

145 145 Formkrav i el. § 50.1 –Hovedregel: Krav om ektepakt –Unntak: Vanlige gaver, underhold mv. Materiell skranke el. § 50.2 –Gi bort fremtidig erverv Gaver mellom ektefeller Hva er en gave ? Vederlagsfri formuesoverføring i den hensikt å berike mottakeren.

146 146 Rettsvernsreglene i el. § 55 – krav om tinglysning Tilbakesøking av det overførte: el. § 51 og § 52 Omstøtelse: - særlig deknl. § 5-2 Gaver – hva kan kreditor gjøre?

147 147 § 51. Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller. solvent. Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført. Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett § 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende.

148 148 Konkursloven § 61. Insolvens. Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.

149 Dekningsloven (59/1984) § 5-2 Gaver Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen, kan omstøtes. Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet. Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet. …. ……….

150 150 Takk for i dag Neste gang gjennomgår vi ”Familieretten” §§ 17, 18 og 19.

151 151 Velkommen I dag gjennomgår vi ”Familieretten” §§ 17, 18 og 19.

152 152 Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle A’s felleseie Ektefelle B’s felleseie Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: 1/2 Grunntanken bak de nordiske ekteskapslover: gjeld Gjeld gjeld

153 153 Under ekteskapet – mer fellesskap Ektefelle A’s felleseie Ektefelle B’s felleseie Ved opphør – mindre fellesskap 1/2 I dag: Indirekte bidrag kan gi grunnlag for eiendomsrett gjeld Gjeld gjeld el. § 31 tredje ledd I dag: Skjevdelingsregelen gjør at mindre deles likt ½

154 154 Skjevdeling Forloddskrav Gjeld § 59 § 61 § 58 Martes felleseie Peders felleseie (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver Netto rådighetsdel Netto rådighetsdel Skjevdeling § 59 Forloddskrav § 61 Gjeld § 58

155 Skjevdeling Forloddskrav Gjeld § 59 § 61 § 58 Netto rådighetsdel Netto MarteKari Netto + Netto : 2 = Halvpart hver, § 58.1 ev. justere for vederlagskrav Skjevdeling Forloddskrav Gjeld (§ 60, § 69) I. D I. Det verdimessige oppgjøret

156 156 Skifteoppgjørets to deler 1. Hvor store verdier? (§ 60, § 69) §61, §59, § 58, § Hvilke eiendeler? § 61, § 66, § 67, § Avregning § 70.1

157 157 Finne størrelsen på brutto rådighetsdel 1.Skjæringstidspunkt: Tidspunktet for hvilke eiendeler og gjeld som skal med § 60 2.Verdsettelsesprinsipp: § 69 første ledd 3.Verdsettelsestidspunkt: § 69 annet ledd

158 158 § 60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret. Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b. da ektefellene avtalte deling etter § 57 bokstav b, c. da krav om deling etter § 57 bokstav c kom inn til retten, eller d. da stevning med krav som nevnt i § 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten. Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d.

159 159 § 69. Verdsettelsen. Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt. Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet som er nevnt i § 60. I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen. Rt s. 360: omfatter også avtaletilfellene Rt s. 360: den formelle utlodning Rt s. 627: bindende avtale, men hva skal til?

160 160 Rt s. 360 gjaldt verdsettingstidspunkt ved offentlig skifte. Her fant Høyesterett at: ●§ 69 annet ledd også omfatter avtaletilfellene ●uttrykket ”utlodningstidspunktet” betyr den formelle utlodning/delutlodning Rt s. 627 Her uttaler Høyesterett (om avtaletilfellene) at: utrykket ”bestemt” er når ”avgjørelsen om hvem som skal overta eiendelen, er bindende mellom partene i den forstand at den ikke ensidig kan omgjøres”. Uklart hvor mye som skal til i praksis

161 161 §61. Særskilte unntak fra delingen. Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

162 162 §61 Særskilte unntak fra delingen. Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a.Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. d. … e…..

163 163 d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av menerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats. e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

164 Skjevdeling Forloddskrav Gjeld § 59 § 61 § 58 Netto rådighetsdel Netto Netto + Netto : 2 = Halvpart hver, § 58.1 ev. justere for vederlagskrav Skjevdeling Forloddskrav Gjeld (§ 60, § 69) I. D I. Det verdimessige oppgjøret

165 165 Skjevdeling Hva er det? Hvorfor har vi det?

166 §59. Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

167 167 SKJEVDELING - § 59 FØRSTE LEDD TO HOVEDVILKÅR: 1. Ektefellen må ha hatt midler - da ekteskapet ble inngått - senere ervervet ved arv - eller ved gave fra andre enn ektefellen 2. Det må finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til disse midlene.

168 §59. Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

169 169 Anvendelsesområde: Både ved skilsmisse/separasjon og ved død. Men ikke ved skifte av et uskiftebo, jfr. el. § 77 første ledd. Verdiregel – det er et pengebeløp som unntas fra deling etter § 59 - ikke eiendeler. Må utøves i egen rådighetsdel, jfr. Rt s Nettovurdering  opprinnelig gjeld trekkes fra. Skjevdeling må kreves.

170 Eksempel 1 på nettovurdering Kona arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr er derfor likedelingsmidler skjevdelings- midler Skjevdelingsmidler: Likedelingsmidler:

171 171 Eks. 2 på nettovurdering Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen: Leilighet (nedbetalt) verdt kr En studiegjeld på kr Skjevdelingsposten blir dakr

172 172 Eksempel 3 på nettovurdering Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen: Leilighet (nedbetalt) verdt kr En studiegjeld på kr Skjevdelingskravet blir da på 0 Men hvis leiligheten senere stiger i verdi til mer enn kr , vil det overskytende antakelig kunne skjevdeles.

173 173 Kriteriet ”kan føres tilbake til” gir uttrykk for et ombytningsprinsipp (og ikke noen differansevurdering)

174 174 TYPETILFELLER a. De opprinnelige verdiene er i behold. Det foreligger rett til skjevdeling. (Men kravets størrelse kan by på problemer dersom eiendelen har sunket/steget i verdi) b. De opprinnelige verdiene er ombyttet Ombytning gir også rett til skjevdeling. (Men ved mange ombyttinger kan det lettere oppstå tvil om faktum - det er noe annet) c. Skjevdelingsmidlene er forbrukt Her er skjevdelingsretten tapt, Rt s. 1434

175 175 d. Skjevdelingsmidlene benyttes til nedbetaling av gjeld To situasjoner: (1) Lånebeløpet har finansiert eiendeler som er i behold hos ektefellen. Skjevdelingsretten er i behold (2) Lånebeløpet er forbrukt Normalt bør skjevdelingsretten være tapt. e. Avkastning av skjevdelingsmidler Avkastning, for eksempel renter på en arvet bankkonto, utbytte på aksjer, skal antakelig skjevdeles.

176 176 Bevisbyrden - ”klart” Den som krever skjevdeling har bevisbyrden for at verdier som er i boet i dag, faktisk stammer fra arv, gave m.v. Det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt Hvilke krav skal stilles til den konkrete identifikasjonen av verdier? Den konkete pengestrømmen må ikke alltid følges. Lønn og arv inn på samme konto, hvilke kroner ligger igjen?

177 177 Bevisvurderingen Sitat NOU s , gjengitt i Rt s. 1434: ”Hvor det hersker uklarhet omkring de faktiske forhold, eller hvor en rekonstruksjon av eiendelenes skjebne ikke lar seg gjennomføre, må man falle tilbake på likedelingsregelen eller en skjønnsmessig skjevdeling.” (uthevet her).

178 178 KAN VERDISTIGNING SKJEVDELES?

179 179 innsats I Verdiøkningen skyldes innsats under ekteskapet f.eks. påkostninger og restaureringer Kan slik verdiøkning ”føres tilbake til” arv, gave? Nei – derfor ingen skjevdeling (bortsett fra hvis verdiøkningen er finansiert ved skjevdelingsmidler)

180 180 II Verdiøkningen skyldes markedet a. Hele eiendelen er finansiert med skjevdelingsmidler Hele verdistigningen kan klart føres tilbake til arv, gave m.v. og kan derfor skjevdeles. b. Både arvemidler og lønn brukes til anskaffelsen Forholdsmessig del av eiendelens verdi skjevdeles c. Eiendel bringes inn eller arves med påhefte av gjeld En forholdsmessig del av eiendelens verdi skal skjevdeles iflg. Rt s

181 181 Egenkapital ved ekteskapsinng. Lånefinansiert ved ekteskapsinngåelsen 48,3 % 51,7 % Verdi- stigning Rt s Ved ekteskapsinngåelsen var 48,3 % av konas hus nedbetalt. Skjevdeles Tvisten gjaldt om denne delen av verdistigningen skulle skjevdeles Resultat: Likedeles

182 182 Oppgave Kona eide hus verdt 1 mill kroner ved ekteskapsinngåelsen Gjelden var den gang på kr Huset har nå steget til 1.6 mill kr. Spørsmål 1: Hvor stort er hennes skjevdelingskrav?

183 183 Verdistigning: Opprinnelig verdi: 1 mill 2/10 av nåverdi= kr , kan skjevdeles 8/10 av nåverdi= kr Huset har nå steget til 1.6 mill kr, hvor mye kan hun skjevdele? (Likedeles, jf Rt s. 1596) Skjevdeles Likedeles

184 184 Spørsmål 2 Samme faktum, men kona hadde også et studielån på kr , da hun giftet seg – hvor stort blir skjevdelingskravet da? (Trenger du å vite om studielånet er nedbetalt under ekteskapet eller ikke, for å besvare spørsmålet?)

185 185 Skjevdelingskravet Boligen 2/10 av 1.6 mill kr Studielånet kr Skjevdelingskrav § 59.1 kr Studielånet går IKKE inn i denne brøken.

186 186 d. Skjevdelingsmidler brukt til nedbetaling av gjeld som i sin tid finansierte en eiendom Eksempel: gammelt boliglån nedbetales med arvemidler. Kan senere verdistigning på eiendelen skjevdeles? Rt s. 769 Nei. Men arvebeløpet som ble brukt til nedbetaling kan inflasjonsjusteres.

187 187 Verdifall Bare nåverdien av eiendelen finnes igjen på ektefellens rådighetsdel, jfr. § 69.1 Hvis eiendelen er delvis finansiert med arv: Verdifallet fordeles forholdsmessig, sml. Rt s

188 188 Unntakene i § 59 annet og tredje ledd

189 §59. Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

190 190 Innskrenket skjevdelingsrett etter § 59 annet ledd "åpenbart urimelig" I Rt s. 177 uttaler HR at det følger av ordlyd og forarbeider at bestemmelsen ”er ment som en ”snever unntaksregel”. Gjentatt i Rt s

191 191 Det økonomiske resultatet sett i relasjon til: ekteskapets varighet Nevnt i loven. Rt s. 177 uttaler retten at ekteskapets varighet på 10 år ikke kan ha betydning i noen retning. innsats Nevnt i loven behov Ektefellenes behov for midler - deres økonomiske fremtidsutsikter Arvingene må tåle unntak i større grad enn gjenlevende ektefelle, jfrOt.prp. nr. 28 s. 69 Arv og gave kort tid før ekteskapets oppløsing taler mot å gjøre unntak.

192 192 Noen "urimeligheter" er mer permanent innbygget i første ledd: Den ene får holde utenfor delingen verdier som stammer fra den andres innsats i samboerperioden. Ingen formuesoppbygging under ekteskapet, fordi den ene brakte med seg nedbetalt bolig, hytte, bil inn i ekteskapet. Ingen foranledning til å spare/investere under ekteskapet. Dermed risikerer den ene å gå tomhendt ut av langvarige ekteskap Tilfeldig om arven forbrukes eller investeres Eks: Arv benyttes til nedbetaling av studielån og ikke boliglån, fordi studielånet har høyest rente

193 193 Utvidet rett til skjevdeling i § 59 tredje ledd hvis "sterke grunner" foreligger. Det skal mer til enn etter annet ledd Rt s Noen typetilfeller: Den enes midler deles, den andres ikke (særeie). Ektefellen kan vanskelig forsørge seg og den andre holder pensjonsrettigheter utenfor delingen. Den ene får trekke fra stor studiegjeld fra før ekteskapet Kapitalen er bundet i næringsvirksomhet, og likedeling vil føre til økonomiske problemer, se NOU s

194 194 Neste gang gjennomgår vi ”Familieretten” §§ 20, 21 og 22. Takk for i dag!

195 195 I dag gjennomgår vi ”Familieretten” §§ 20, 21 og 22.

196 Skjevdeling Forloddskrav Gjeld § 59 § 61 § 58 Netto MartinPeder Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1 Skjevdeling Forloddskrav Gjeld (§ 60, § 69)

197 § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. fullt ut En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c.For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

198 Gjeldsfradrag (gjeldsavleggelse) etter el. § 58 innebærer at hver av ektefellene får holde tilbake felleseiemidler som ellers ville gått til likedeling til dekning av gjelden. Det gjelder både forfalt og uforfalt gjeld. Merk skjæringstidspunktet for gjeld som skal med, el. § 60 tredje ledd El. § 58 er “heldekkende” – all gjeld omfattes GJELDSAVLEGGELSE - § 58

199 § 58 første ledd ”Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.” Merk: § ledd siste punktum gir ingen selvstendig hjemmel for gjeldsfradrag, men utdyper bare fradrag som foretas med hjemmel i 2. og 3. ledd. utad solidarisk ansvarlige ansvaret innad

200 To hovedprinsipper ligger til grunn for reglene om gjeldsfradrag i § 58: Dekningsprinsippet: Ikke en krone g å r til likedeling fra en ektefelle f ø r all gjeld er dekket opp. (Unntaksfritt prinsipp) Kanaliseringsprinsippet: Gjelden f ø res til fradrag i – kanaliseres (tilordnes) – den hovedtypen av midler som den er benyttet til å finansiere. (Flere unntak)

201 Det første veiskillet i § 58: En ektefelle faller enten inn under 2. ledd eller 3. ledd

202 202 § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. fullt ut En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c.For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

203 203 Ektefellen har kun felleseiemidler som ikke skjevdeles Fullt fradrag for all gjeld, uansett type gjeld § 58 annet ledd

204 204 Hva hvis lånet er brukt til å kjøpe en pensjonsforsikring som holdes utenfor delingen? Skal lånet likevel kunne trekkes fra i likedelingsmidlene etter § 58 annet ledd?

205 205 § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. fullt ut En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c.For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. etter § 59

206 206 Merk at pensjonsrettigheter mv. (§ 61 b og c) ikke skal benyttes til gjeldsavleggelse Men vederlagskrav etter § 63 da kan være aktuelt

207 207 § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. fullt ut En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c.For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

208 Kanaliseringsprinsippet i tredje ledd Er gjelden benyttet til erverv eller påkostning av verdier som –likedeles?bokstav a: –ikke deles? bokstav b: Eller er det ”annen gjeld” Trekkes fra på skiftet Ikke med på skiftet Så sant særeie/ skjevdelingsmidlene strekker til bokstav c

209 209 Ektefellen har særeie og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt: bokstav a: § 58 tredje ledd bokstav a: Fullt fradrag for lån benyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som skal likedeles bokstav b:§ 58 tredje ledd bokstav b: Gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostning av særeiemidler og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt, kan det bare gjøres fradrag for dersom særeie/skjevdelingsmidlene ikke dekker gjelden. Merk: Det skal heller ikke gjøres fradrag i selve pensjonsrettighetene etter tredje ledd - ”tilsvarende” viser til særeie/skjevdelingsmidlene § 58 tredje ledd

210 210 Merk Fordi skjevdelingskravet er et nettokrav vil det sjelden forekomme gjeld som er ”pådratt ved erverv eller påkostning” av skjevdelingsmidler: Gjelden er jo allerede trukket fra før skjevdelingskravet beregnes Derfor: gjeld på arvet hytte trekkes normalt fra etter § bokstav a, for denne delen av hytta er likedelingsmidler.

211 Eksempel på gjeldsavleggelse v/ skjevdeling Arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr Skjevdelingskravet er da på kr (opprinnelig gjeld trekkes fra) kr er da likedelingsmidler i skjevdeling smidler Ev. restgjeld trekkes fra etter § a

212 skjevdeles Likedelingsmidler: Brutto rådighetsdel (arvet hus) 1 mill Opprinnelig gjeld på huset nedbetalt restgjeld på skiftet restgjeld på skiftet Gjeldsavleggelse kr § a - Gjeld § a = Netto rådighetsdel: /5 4/5

213 Vi ser av eksempelet at gjelden har relevans på to helt forskjellige måter: 1. Opprinnelig gjeld må bringes på det rene for å finne ut størrelsen på skjevdelingskravet etter § 59 – det er jo et nettokrav 2. Restgjelden på skiftetidspunktet og spørsmålet om hvor mye som skal trekkes fra etter § 58.

214 Brutto rådighetsdel Skjevdelingskrav § Gjeldsavleggelse § 58 3.a = Netto rådighetsdel Marte Peder Brutto rådighetsdel …………… - Skjevdelingskrav § 59………… - Gjeldsavleggelse § 58 …………. ……….. = Netto rådighetsdel …………. Oppsett skifteregnskap

215 215 § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. fullt ut En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b.Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c.For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

216 § 58 tredje ledd bokstav c: ”Annen gjeld” eks.: studiegjeld som går til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv. ”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet. netto likedelingsmidler netto likedelingsmidler + netto særeie+ skjevdelingsmidler

217 Poenget med brøken Forbruksgjelden skal belastes rettferdig mellom midler som likedeles og midler som holdes utenfor delingen Da må vi vite hvor stor brøk likedelingsmidlene utgjør av alt ektefellen eier Det er bare denne brøkdelen av forbruksgjelden som trekkes fra i likedelingsmidlene på skiftet

218 218 Regneeksempel - § 58 tredje ledd bokstav c Mannen har Bolig som er felleseie: kr Hytte som er særeie: kr Studielån kr Kr x = 8 = kr av studielånet kan trekkes fra på skiftet

219 Skjevdeling Forloddskrav Gjeld § 59 § 61 § 58 MartePeder (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver Netto Skjevdeling § 59 Forloddskrav § 61 Gjeld § 58 I. Det verdimessige oppgjøret Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

220 Brutto rådighetsdel Forloddskrav § Skjevdelingskrav § Gjeldsavleggelse § 58.3a = Netto rådighetsdel Marte Peder Brutto rådighetsdel Forloddskrav § Gjeldsavleggelse § = Netto rådighetsdel Eksempel skifteregnskap ark = : 2 = til hver

221 Eksempel på skifteregnskap – ark 2 Hvor mye får Marte totalt på skifte? Forlodds Skjevdeling Gjeldsavleggelse Ved likedelingen Sum

222 VEDERLAGSKRAV 1. Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63  Brukt til forøkelse av eget særeie mv. § Ubetinget rett  Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § : Skjønn (Rt s. 988)  Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2: Skjønn Rt s Kompensasjon for uttak av pensjonsrettigheter ol. § 61 b, c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, dvs. skjønn. 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, dvs. skjønn. Rt s. 1127

223 §63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav. Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

224 §61 Særskilte unntak fra delingen. Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a.Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. d. … e…..

225 § 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

226 Både regelen i § og § 73 gjelder tilfeller hvor ektefellen øker særeiet – hva er forskjellen på de to reglene? Spørsmål 1

227 Finnes det noen grunn til at ektefellen har ubetinget rett til vederlag etter § , men ikke etter § 73? Spørsmål 2

228 228 §63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav. Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

229 Forøkelse av eget særeie Typetilfeller: Nedbetale gjeld eller bygge på sin særeie-eiendom med felleseiemidler Bakgrunn for vederlagsregelen: Særeie krever ektepakt. Samtidig fri rådighet over midlene. Vederlag sikrer reell likedeling. Merk Hvor særeie er bestemt av giver eller arvelater etter § 48, kan det hende at bare gavedelen av gjenstanden er særeie, Rt s. 164.

230 230 ”brukt felleseiemidler” i § 63.1 Omfatter ikke felleseiemidler som ville blitt holdt utenfor delingen etter el. § 59 Omfatter også gjeldsavleggelse på skifte (aktuelt der særeie/skjevdelingsmidlene ikke strekker til) Omfatter også bruk av løpende inntekt Omfatter ikke arbeidsinnsats Nedre grense for bruken: vesentlig bruk

231 231 Ubetinget rett til vederlag hvis lovens vilkår er oppfylt etter § Men skjønnsmessige elementer i flere vilkår:  Vesentlighetskrav  Ektepakten må tolkes  Indeksregulering?  Justering i tråd med § 59 annet og tredje ledd.

232 232 El. § 63 annet ledd: ”Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.” utilbørlig: ”sterkt kritikkverdig adferd”, Rt s utviklingen går i liberal retning – det skal stadig mer til for at noe er utilbørlilg

233 233 ”utilbørlig – typetilfelle” Gaver, Rt s. 856, RG 1973 s RG 1982 s. 987 Betydelig personlig forbruk, Rt s. 193 (ikke tilkjent vederlag). Tilkjent i RG 1986 s Erstatningsansvar overfor tredjemann RG 1986 s. 782 (Kragerø) Vanskjøtsel av økonomien, Rt s. 648 – ikke tilkjent vederlag

234 234 Utmåling av vederlaget etter § 63: Maksimalt det beløpet som netto rådighetsdel er redusert med som følge av ektefellens disposisjon. Hvis vederlaget trekkes fra etter likedelingen: en halvering av beløpet

235 Skjevdeling Forloddskrav Gjeld § 59 § 61 Netto rådighetsdel Netto Netto + Netto : 2 = Halvpart hver, § 58.1 ev. justere for vederlagskrav Skjevdeling Forloddskrav Gjeld (§ 60, § 69) I. D I. Det verdimessige oppgjøret § 58

236 236 Kompensasjon etter § 61 b Kriteriet ”urimelig dårlig stilt” Hvor mye har de å leve av i alderdommen? Langvarig ekteskap? Har innsats for barn og hjem forhindret opptjening av egen pensjon?

237 237 § 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

238 238 Rt s. 1127: Ektemannen fikk vederlag på kr for påkostninger/nedbetaling av gjeld på konas bolig som var særeie.

239 239 § 73 Skjønnsmessig vurdering ”kan… tilkjennes” Nedre grense: ”i vesentlig grad” medvirket Ytre ramme: samlet verdiøkning, Rt s.1127

240 240 ”medvirket til å øke” Direkte bidrag: Betale utbedring og nedbetale lån på den andres særeie-eiendom, Rt s Indirekte bidrag: Arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter. Omfatter antakelig også stell og pleie som ikke øker formuen

241 241 Momenter i vurderingen - § 73 Medvirkningens art og omfang Rt s. 1127: de verdiene i boligen som kunne tilbakeføres til mannens enkelte bidrag. Verdijustert Partenes behov, jfr. Rt s (Rt s. 1226) Årsaken til at særeie ble opprettet (Rt s. 1226) Partenes forhold for øvrig, deres forutsetninger, ekteskapets varighet mv. Er det benyttet felleseiemidler, må vederlagskravet normalt halveres. Hvorfor?

242 Skjevdeling Forloddskrav Gjeld § 59 § 61 § 58 Marte Peder (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver : Netto Skjevdeling § 59 Forloddskrav § 61 Gjeld § 58 I. Det verdimessige oppgjøret Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61 1 mill. kr Marte får totalt: =

243 243 § 66 Rett til å få beholde egne eiendeler. Når ektefellene skal dele formuen etter kapittel 12, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom som han eller hun vil kunne løse på odel. II. Fordeling av eiendeler

244 244 § 67 Særregler om felles bolig og innbo. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: a.fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, b. andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, c. leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller d. vanlig innbo i det felles hjemmet. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.

245 Forlodds § 61 Naturalutlegg hovedregel § 66 Naturalutlegg bolig/innbo § 67 § 71- salg II. Fordeling av eiendeler

246 246 Avregning § 70. Eiendelenes verdi overstiger den lodd en ektefelle har krav på. Overstiger verdien av de eiendeler en ektefelle overtar, den lodd denne ektefellen har krav på, skal han eller hun betale den andre ektefellen det overskytende. …..

247 Takk for i dag Neste gang gjennomgås:  Særeie (§ 16)  Samboerforhold (§ 27 og 28)  Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)

248 I dag gjennomgår vi –Særeie (§ 16) –Samboerforhold (§ 27 og 28) –Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)

249 249 GRUNNLAGET FOR SÆREIE Avtalt særeie – ekteskapsloven § 42. Bestemmelse av giver eller arvelater, ekteskapsloven § 48, jf. arveloven § 31. Avkastning og surrogater (ombytning), ekteskapsloven § 49.

250 250 § 48. Bestemmelse av giver eller arvelater. En giver eller arvelater kan bestemme en ordning som nevnt i §§ 42 til 44 som vilkår for arven eller gaven. For arv må dette bestemmes ved testament. Mottakeren kan ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren.

251 SÆREIE – UNDER EKTESKAPET Er det noen forskjeller fra om ektefellene hadde felleseie?

252 OPPGJØRET ved SÆREIE Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42. To modifikasjoner Vederlagskrav ved medvirkning til forøkelse den andres særeie, § 73 Naturalutleggsrett til bolig og innbo, hvis sterke grunner, § 74.1 Eierforholdet avgjør hvor mye hver får!

253 Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING Vi vet ikke ut fra denne avtalen hvem som er eier av boligen: Den kan godt være i sameie! Begge har f. eks. bidratt – også indirekte!

254 Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie FORMUESORDNING EIERFORHOLD

255 255 § 74. Rett til bolig og innbo. Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende.

256 256 SAMBOERFORHOLD Ingen legaldefinisjon Forhold mellom to personer som lever i ekteskapslignende forhold, dvs. de utgjør et par hvor siktemålet er samliv av lengre varighet. Også av samme kjønn? I familieretten – ja. MERK: Ekteskapsloven kan ikke brukes analogisk på samboerforhold

257 257 Vedtatt en begrenset arverett samt uskifterett for samboere med barn Nytt kapittel III A: Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap med § 28 a til § 28 g (ikke trådt i kraft ennå) Minstearv (4 G) Rett til å sitte i uskifte med felles bolig med innbo, samt bil og fritidseiendom med innbo som tjente til felles bruk

258 258 Samboerforhold – under samlivet En samboer råder fritt over det vedkommende eier En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre – Gjeldsansvar innad: Hvilke krav stilles til avtaleinngåelsen? Stilltiende og forutsetningsvise avaler godtas

259 259 Sitat Rt s. 497: Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”. To hovedkriterier ble lagt til grunn i saken: Kvinnens bidrag til anskaffelsen og fellesskapet rundt ervervet Hvordan fastlegges eierforholdene? I hovedsak de samme reglene for stiftelse av sameie som mellom ektefeller: Rt s. 1352, Rt s. 497, Rt s Indirekte bidrag vurdert i alle sakene

260 260 Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag Saml. § 9 (El. § 38) Forbrukslån: Rt s (ekteskap) Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s (ekteskap) AvtaleLov

261 261 Oppgjøret ved samboerforholdets opphør Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld Modifikasjoner: Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper, Rt s. 497 og Rt s Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45)

262 262 Vederlagskrav i samboerforhold Bakgrunn: Betydelige verdier kan skifte hånd, uten at partene har tenkt på konsekvensene etter samlivets opphør Ikke alltid så naturlig for samboere å inngå avtale Men: Fordi indirekte bidrag stifter medeiendomsrett er det ofte ikke behov for vederlagskrav

263 263 Ikke alltid mulig å oppnå medeiendomsrett for den som har bidratt Eksempler: 1.Bidraget er for lite til å stifte medeiendomsrett 2.Sameie er utelukket fordi eiendelen ikke er til felles personlig bruk 3.Sameie er normalt utelukket hvis partene har avtalt et bestemt eierforhold Sameie er selvsagt uaktuelt der innsatsen ikke har resultert i investeringer, som i Rt s. 1089

264 264 Det alminnelige utgangspunkt bør likevel være at verdioverføringer i samboerforhold ikke skal kompenseres Over 30 saker tilgjengelige i Lovdata: Vederlag ble tilkjent i rundt halvparten av sakene Tre høyesterettsdommer: Ikke tilkjent i Rt s. 497 og Rt s. 539 Tilkjent vederlag i Rt s. 1089

265 265 Vederlag etter ulovfestede berikelsesprinsipper -. Rt s. 405 og Rt s ”Jeg har kommet til at alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper må kunne gi grunnlag for en samboers krav på vederlag for stell og pleie av bofellen ved samlivsbrudd eller ved død.” (Rt s. 1089)

266 266 Hovedtrekk i vurderingen TO VILKÅR: 1. Samboeren må ha tilført den annen en økonomisk fordel som ikke er uvesentlig. ”Fordelen vil være bestemmende for det maksimale omfang av vederlagskravet” Rt s Det må være rimelig med vederlag. Om, og i hvilken grad, vederlag tilkjennes, beror på en skjønnsmessig rimelighetsvurdering.

267 267 Momenter i vurderingen: Samboernes innsats: Hvor stor er innsatsen, og den økonomisk fordelen? Er innsatsen ytet i egen interesse? Hvor nødvendig var innsatsen? Samboernes behov for midler Forholdets varighet Innsatsen har medført inntektstap Partenes forutsetninger m.m….

268 268 Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven Forholdet opphører ved død: husfskl. § 2 ”særlige grunner” Ved samlivsbrudd: husfskl. § 3 – ”sterke grunner” Merk Omsetningsverdi må betales, husfskl. §§ 2.2 og 3.4

269 269 Lemping av samboeravtaler Avtaleloven § 36: En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

270 270 Anvendelsesområde  Samboeravtaler (økonomiske) under samlivet  Oppgjørsavtaler i forbindelse med samlivsbrudd  Rundt 20 saker på Lovdata (lagm./tingsrett) – lemping i ca. 1/3

271 271 Momenter i helhetsvurderingen Momenter som nevnes i § 36.2: avtalens innhold, partenes stilling forholdene ved avtaleinngåelsen, senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Samboernes innsats under samlivet behovet for midler lojalitet, press nedbrutthet mv.

272 272 Typetilfelle hvor lemping er særlig nærliggende: Avtalen innebærer en ensidig formuesforskyving som savner begrunnelse, og hvor giver er sterkt nedbrutt og/eller utsatt for utilbørlig press (Agder), (Eidsivating), (Eidsivating), (Frostating).

273 BARN OG FORELDRE Foreldreansvaret Hvem barnet skal bo hos etter brudd Samværsrett Barneloven: lov 8. april 1981 nr. 7

274 274 HVORDAN MAN BLIR FAR, MOR eller MEDMOR Som mor til barnet skal reknast den kvinne som har fødd barnet, bl. § 2. Som far til barnet skal reknast den mann som mora er gift med ved fødselen, bl. § 3 Som medmor barnet skal reknast den kvinna som mora var gift med ved fødselen når barnet er avla ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell og med kvinna sitt samtykke til befruktninga, bl. § 3 Hvis mor er ugift: Farskap eller medmorskap ved erkjennelse eller dom (§ 4, § 5).

275 275 NY § 4 a bestemmer blant annet at: ”Eit barn kan ikkje ha både ein far og ein medmor” ”Regler i lov eller forskrift som gjelder om eller for ein far, gjeld på same vis om eller for ei medmor.”

276 276 Endring av et etablert farskap Barneloven § 6: ”Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allerede har ein far, kan alltid reise sak ved domstolane om farskap etter ekteskap eller vedgåing.” Hvis farskapet i sin tid var fastsatt ved dom, se barnelovens § 28a.

277 FORELDREANSVAR Hva er foreldreansvar? Hvem har foreldreansvaret?

278 § 30 Innhaldet i foreldreansvaret. Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad. Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

279 Foreldreansvarets innhold, bl. § 30 Omsorgsplikt i personlige forhold. ( Ø konomiske forpliktelser faller utenfor, de innehas av foreldrene, se bl. § 66). Bestemmelsesrett og plikt i personlige forhold ( Ø konomisk bestemmelsesrett innehas av vergen, som normalt er den som har foreldreansvaret, vgml. §3.)

280 §66. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet. Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne. Reglane om fostringsplikt for foreldra etter dette kapitlet gjeld tilsvarande for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldra er døde.

281 §31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

282 Første ledd: Rett til bli hørt og meningen skal tillegges vekt alt etter alder og modenhet Annet ledd: 7 år : rett til å bli hørt 12 år: legge ”stor vekt” på barnets mening Barnets rett til medbestemmelse, bl. § 31

283 Barnets rett til selvbestemmelse, bl. § 33, jfr. § 32 § 33. Barnet sin sjølvråderett. Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det er myndig. § 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar. Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

284 A. Hvem har foreldreansvaret? Når foreldrene er gift: bl. § 34.1 (begge) Når foreldrene ikke er gift og heller ikke bor sammen: bl. § 35.1 (moren), men § 35.3 (avtale) eller § 56 (reise sak). Ugifte foreldre som bor sammen har felles foreldreansvar, bl. § 35.2Ugifte foreldre som bor sammen har felles foreldreansvar, bl. § 35.2

285 B. Hvem har foreldreansvaret etter et brudd? Hvis gift, bl. § 34.2 (felles ansvar inntil annen avtale) og § 56 (reise sak) Hvis ikke gift: som ovenfor (A) C. Foreldreansvar ved død: § 38 og § 63

286 §34 Foreldreansvaret når foreldra er eller har vore gifte Foreldre som er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldre som separerer eller skil seg, kan avtale at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at ein av dei skal ha det aleine. Inntil avtale eller avgjerd om foreldreansvaret ligg føre, har dei ansvaret saman.

287 § 35 Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte. Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine. Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine. Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

288 § 39 Registrering av foreldreansvaret Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregistermyndigheita. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregistermyndigheita er ikkje gyldig. Dersom farskap er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheita at dei bur saman, skal folkeregistermyndigheita registrera at foreldra har foreldreansvaret saman.

289 Tre spørsmål ved brudd, § 56 Hvem skal foreldreansvaret Hvem skal barnet bo fast hos Hvordan blir samværsretten ”barnets beste” § 48 Husk - for alle tre spørsmål: Avtalefrihet, og ingen offentlig kontroll med avtalen

290 §48. Det beste for barnet Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje må bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare.

291 Nærmere om foreldreansvar etter brudd Avtalefrihet, § 34.2 og § 35.3 Barnets beste avgjør hvis det blir sak, § 48, jfr. § 56 Rt s. 35: Fortsatt felles foreldreansvar, med mindre ”særlige grunner” foreligger Selv om bare den ene (unntaksvis) hadde ansvar før bruddet: Barnets beste tilsier ofte felles foreldreansvar etter. Innholdet i foreldreansvaret etter brudd: § 37, § 40 og § 41

292 §36. Kvar barnet skal bu fast Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge. Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei.

293 Hvem barnet skal bo fast hos Avtalefrihet, § 36.1 Retten kan ikke bestemme delt bosted mot den enes vilje, § 36.2 Barnets beste, § 48 avgjør hvis sak, jfr. § 56 Momenter: Personlige egenskaper hos foreldre og barn Barnets tilknytning til foreldrene Risikoen ved miljøskifte Hensynet til størst mulig samlet foreldrekontakt Hvem kan gi det mest stabile hjem? Barnets mening, jfr. bl. § 31 m.m…

294 Samværsrett Barnets rett til samvær, § 42 Foreldrenes samværsrett, § 43  Avtalefrihet, § 43.1 og 2.  ”barnets beste” avgjør hvis sak, § 48 og § 43.1 og § 43.3  ”vanlig samvær” iflg. § 43 er ikke bindende som norm ved denne avgjørelsen  Høy terskel for nektelse av samvær  Tvangsmulkt § 65.2  Utgifter ved samvær (særlig reiseutgifter) § 44


Laste ned ppt "1 F orelesninger i familierett vårsemesteret 2009. professor Tone Sverdrup Første gangs forelesning: Fram til side 121 i læreboken, med hovedvekt på kapitlene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google