Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad Virkemidler for FOU prosjekter; støtte og avlastning av risiko Aktuelle programmer for Bygg- og anlegg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad Virkemidler for FOU prosjekter; støtte og avlastning av risiko Aktuelle programmer for Bygg- og anlegg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad Virkemidler for FOU prosjekter; støtte og avlastning av risiko Aktuelle programmer for Bygg- og anlegg

2 Innhold: 1.Eksempler og tall 2.Aktuelle støtteordninger for bygg og anleggsnæringen 3.Hva skal til for å få til gode FoU- prosjekter?

3 Eksempler og tall

4 Eksempel på avsluttet prosjekt  Aftenpostens Boligdel lørdag :  Kebony - Treverk som skal tåle mer  BIA-prosjekt:  Nye bio-baserte polymere for kompositter av tre og naturlige fibere, Kebony AS  , bev: 4,5 mill. kr  Anvendelser: Terrassebord, panel til hus, baderoms-innredning, brygge, gangveier, bestikk (Skaugum)  Koster mer i innkjøp – men er vedlikeholdsfritt!

5 Bærekraftig avløpsrensing med finsilteknologi i kombinasjon med biologi Prosjektet skal utvikle en teknologi for kontrollert partikkelseparasjon både før og etter biologitrinnet i biologiske renseanlegg. Ved å redusere mengde partikler og organisk materiale optimalt før biologien, vil en kunne øke kapasiteten og samtidig redusere energibehovet i biologitrinnet. Partikler som fjernes fra avløpsvannet etter de biologiske prosessene skal både optimalisere effekten i biologidelen, og føres tilbake i prosessen for å øke gjenvinningen av energiressursene i renseanlegget. Prosjektansvarlig: Salsnes Filter AS, Namsos Samarbeidspartnere: Aquateam AS, Universitetet i Stavanger, Nordre Follo renseanlegg, Sefar AG, University of Idaho, Blue Water Technologies, Salsnes North America.

6 K unnskapsbehandling i bygningsbransjen Hovedmålsettingen er å forklare hvorfor eksisterende relevant kunnskap ikke blir brukt i byggeprosjekter, selv i situasjoner hvor alle involverte parter ville ha tjent på at denne kunnskapen ble brukt Prosjektet vil bidra til bygningsbransjens forsøk på å redusere antall feil som blir gjort, øke effektiviteten og lønnsomheten. Det vil også peke på systemiske lock-in situasjoner hvor aktører velger oppførelser som er best for dem selv, men sub-optimal i en bredere sammenheng. Prosjektansvarlig: NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Samarbeidspartnere: Veidekke Entreprenør AS, Byggenæringens Landsforening BNL, Handelshøyskolen BI

7 Bindemidler og metoder for stabilisering av forurensede masser Prosjektet vil utvikle teknologi som bidrar til at forurensede sedimenter kan nyttiggjøres som en ressurs, ved at massenes fysiske og kjemiske egenskaper forbedres slik at de forurensede og bløte massene kan benyttes til etablering av nytt verdifullt havne-/ utbyggingsareal. Målet er å stabilisere/solidifisere forurensede bunnsedimenter til ny byggegrunn uten lekkasjer. Prosjektet skal lede til at massestabilisering av forurensede sedimenter blir en anerkjent og lønnsom metode for opprydding av forurensede sedimenter. Prosjektansvarlig: Norcem A.S, Oslo Samarbeidspartnere: Skanska Norge AS, Noah Holding AS, Norges Geotekniske Institutt, DNV Consulting Norge, Rambøll, Skanska, Rambøll Norge AS, Bellona Miljøstiftelsen, Statens forurensningstilsyn Oslo, Bærum kommune

8 Selvkomprimerende og miljøvennlig betong Realfagbygget ved NTNU er bygd med SKB Prosjektets hovedmål er å utvikle en miljøvennlig sementtype med egenskaper som bidrar til at det er mulig å produsere SKBB med tilfredsstillende stabilitet og robusthet, slik at markedsandelen til selvkomprimerende betong økes fra dagens ca. 1% til 20% (av totalvolumet ferdigbetong) i løpet av første året etter prosjektets ferdigstillelse. Prosjekansvarlig: Norcem A.S – Brevik Samarbeidspartnere: Rescon Mapei AS, Betong Øst, BST Construction Chemicals Norway, Elkem AS Av Elkem Materials, Norbetng AS, Sika Norge AS, Unicon AS, Skanska Norge AS, Veidekke ASA

9 Forskningsrådet og BAE næringen per Bevilgende program Brukerstyrt innovasjonsarena BIA BIONÆR (verdikjede tre) RENERGI (energieffektivisering i BA) VERDIKT, NORKLIMA, diverse Nærings PhD33 SFI – COIN, SINTEF Byggforsk10 SFI – SAMCoT, NTNU513 SFI – SIMLab, NTNU (andel ca 50%) FME – ZEB, NTNU15 Sum tilskudd Skattefradrag, BAE - prosjekter i Skattefunn SUM totalt

10 Bevilgende program Brukerstyrt innovasjonsarena BIA2122 BIONÆR (verdikjede tre)1216 RENERGI (energieffektivisering i BA)1317 VERDIKT, NORKLIMA87 Nærings PhD33 SFI – COIN, SINTEF Byggforsk SFI – SAMCoT, NTNU SFI – SIMLab, NTNU (andel ca 50%) FME – ZEB, NTNU15 Skattefradrag BAE - prosjekter i Skattefunn 79~85 SUM Forskningsrådet og BAE næringen (per )

11 Hvilke type prosjekter støtter Forskningsrådet? Industriell forskningEksperimentell utvikling Grunnforskning «Forskerprosjekt» «Kompetanseprosjekt for næringslivet» «Innovasjonsprosjekt i næringslivet» Kun for forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler Forskningsinstitusjon som søker, men må ha med næringslivspartner Næringslivet som søker. Prosjektsamarbeid med forskningsinstitusjoner og andre bedrifter RENERGI, NORKLIMA, BIONÆR RENERGI, BIA, BIONÆR «Skattefunn»

12 Aktuelle ordninger for bygg og anlegg i Forskningsrådet

13  Brukerstyrt innovasjonsarena  Skattefunn  Smartrans  Energix  Nærings ph.d Aktuelle program/ordninger for bygg og anlegg i Forskningsrådet

14 Ulike ordninger Brukerstyrt innovasjonsarena – BIA  Åpen konkurransearena - uavhengig av tema og bransje  Komplementær til tematiske programmer  Bedriftenes egne strategier i fokus  Kun de beste prosjektene gis støtte - kombinasjon av:  Et betydelig potensial for verdiskaping i Norge  Innovasjon med tydelig kommersielt fokus  Forskning på høyt vitenskapelig/teknologisk nivå  Gode samarbeidskonsortier gir gode resultater  Krevende samarbeid  De ambisiøse bedriftene og de gode forskerne

15 Utlysning våren 2012 i BIA  12 søknader fra Bygg, anlegg og eiendom (BAE)  8 søknader fikk støtte (over 50 bedrifter er engasjert i disse prosjektene) Typiske BIA- prosjekt (Innovasjonsprosjekt)  Varighet over 3-4 år  De involverer samarbeidspartnere på bedriftssiden og FoU-partnere  Støttegrad på 35 % fra BIA (kan søke om Skattefunn i tillegg slik at søtten kommer opp i 50%). BIA støtte i kr varierer mellom 1 og 10 mill.

16 Små og store bedrifter inngår i forskningsprosjekter i BIA Eksempel prosjektet: Begrensning av skader som følge av fundamenteringsarbeider Søker: Norconsult Samarbeidspartnere: 21 Dette er store og små bedrifter, bruker- og forskningspartnere.

17 Eksempelet fortsetter: Begrensning av skader som følge av fundamenteringsarbeider Prosjektet har som mål å utvikle nye utførelsesmetoder og forbedre samhandlingsprosesser for å begrense skader som følge av grunnarbeider. Det ligger betydelige besparelser i å utvikle nye metoder og prosedyrer for å begrense skader innenfor bygg, anlegg og eiendomsbransjen. Prosjektet arbeider med å:. etablere årsaker til skader som følge av grunnarbeider eller grunnforhold;. utvikle nye metoder og tiltak for å begrense skader;. utarbeide prosedyrer for setting av stag, stålkjernepeler og borede stålrørspeler;. dokumentere at de nye metoder reduserer skader uten negative effekter;. utvikle risikobasert(e) metode(r) og utarbeide veiledning;. utvikle nye kommunikasjons-/formidlingsmåter i bransjen;. lage veiledere for utførelse i praksis.

18 Adaptive (on-demand) Radon Mitigation SystemCORENTIUM AS Pen-Rock Down The Hole Hammer, Optimization of the Pen-Rock percussion HammerPen-Rock AS Begrensning av skader som følge av fundamenteringsarbeiderNorconsult AS Kunstig sjøbunn for lange flytebroerREINERTSEN AS Metodikk og systemer for overvåking av miljøbelastning fra veitrafikkAcoustic One AS DIVA - Digital VA-forvaltningNORCONSULT AS Samhandling i byggeprosesser, med BIM som katalysatorSKANSKA NORGE AS BAE-prosjekter med vedtak BIA våren 2012 Kontor 2.0 Mellomrom Arkitekturpsykologi AS

19 BIAs portefølje i 2011: 287 MNOK 124 innovasjonsprosjekter, 36 kompetanseprosjekter

20 Søkt BIA totalt 2012 – fordelt på BIA- sektorer

21 fordeling av innstilt til bevilgning på ulike områder

22 BIA 2012: Søkt/innstilt fordelt på områder

23 Hvordan vurderes søknadene? Hva er et godt FoU- prosjekt?

24 Innovasjonsprosjekt i næringslivet - skal utløse FoU-aktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Innovasjonen FoU- prosjektet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonsprosjekt i næringslivet Et innovasjonsprosjekt: - muligheter for verdiskapende fornyelse hos bedriftene - normalt - varighet på tre til fire år - må inneholde forskning

25 Fase 1 Ekspertvurdering Fase 2 Administrativ vurdering Vurdering: 7 Hovedkriterier Forvurdering «Panelets samlede vurdering» Avviste søknader Vurdering: 3 Hovedkriterier + HOVEDKARAKTER HOVEDVURDERING Fase 3 Vurdering av tilleggskriterier Innstilling til avslag Rangering og innstilling Vurdering: Formell krav SLUTTVURDERING Innstilling til avslag Innstilling til bevilgning. Søknader Vurderingsprosess for innovasjonsprosjekter Skisse Tilbakemelding fra Forskningsrådet

26 Panelvurdering av innovasjonsprosjekter i næringslivet  Paneldeltakerne skal undertegne sakskyndighetserklæring (taushet, konfidensialitet, habilitet)  Søknadene skal vurderes på «face value»«face value»  Innhenting av tilleggsopplysninger via PC/smartphone er ikke tillatt  Navn på samlet på Forskningsrådets nettsted etter endt søknadsbehandling  Navn på paneldeltagere for enkeltsøknader gis på forespørsel

27 Hvem vurderer hvilke hovedkriterier?

28 Innovasjonsgraden Med innovasjon forstås verdiskapende fornyelse/nyskaping. Det vurderes:  hvor betydelig er innovasjonen i forhold til “state of the art” på et område.  bare for partnerne eller også i nasjonal og/eller internasjonal sammenheng. Innovasjonsområder:  Nye eller endrede produkter/tjenester  Nye eller endrede metoder for produksjon/leveranse/distribusjon  Nye eller endrede former for ledelse/organisering/arbeidsforhold/kompetanse  Nye eller endrede forretningsmodeller

29 Verdiskapingspotensial for bedriftspartnerne  forventede økonomiske gevinstene etter gjennomført  industrialisering og  kommersialisering  Potensialet skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for hele denne perioden (dvs. også utover FoU-prosjektets varighet og kostnader).  Det skal forutsettes at realiseringen blir vellykket.  Verdiskapingspotensialet kan fremkomme som:  Ny omsetning  Reduserte kostnader  Opprettholdelse av konkurranseevne  Forventede økonomiske gevinstene for bedriftspartnerne skal være tallfestet og relatert til bransjen.

30 Hvor stort verdiskapingspotensial har prosjektet for de deltagende bedriftene? 7 Fremragende Prosjektet har et ekstraordinært stort verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, langt over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 6 Svært godt Prosjektet har et meget stort verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, godt over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 5 Meget godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 4 Godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, på høyde med det som er normale forventninger til avkastning i bransjen, og som sikrer opprettholdelse av konkurranseevnen. 3 Mindre godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, noe i underkant av normale forventninger til avkastning i bransjen, men bidrar til opprettholdelse av konkurranseevnen. 2 Svakt Prosjektet har lite verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene. 1 Dårlig Det er ikke godtgjort at prosjektet har noe verdiskapingspotensial av betydning. Hjelpeskjema - verdiskapingspotensial Eksempel på skala som har vært brukt

31 Dialog ønsker kontakt med søkere  Prosjektskisser i forkant av hver søknadsrunde  Idegenerering og mobilisering, se: bia/Nyheter/Prosjektutvikling_og_mobiliseri ng/ http://www.forskningsradet.no/prognett- bia/Nyheter/Prosjektutvikling_og_mobiliseri ng/ ;  Nettverk innenfor BIAs tema mellom bedrifter og forskningsmiljøer for å stimulere til:  Prosjektgenerering ( også mot internasjonale programmer)  Resultatspredning og –formidling Utlysning kommer  Studentarbeid i bedriftene (rekruttering)

32 SkatteFUNN  Rettighetsbasert støtteordning  Norske bedrifter som har Forskning og Utviklings (FoU-) prosjekt, eller som planlegger å starte slike, kan søke.  SkatteFUNN er for alle næringer.  Bedriften velger tema for prosjektet.  NB! Uavhengig av om foretaket er i skatteposisjon eller ikke. Støtten utbetales i slike tilfeller gjennom ligningsoppgjøret.  FoU-prosjekter godkjennes (evt avslås) av Norges Forskningsråd etter søknad fra skatteyter  Virksomhet med godkjent prosjekt kan få reduksjon av skatt på inntil 20% av totale prosjektkostnader  SMB: fradrag i skatt tilsvarende 20% av prosjektkostnader  Store bedrifter: fradrag i skatt tilsvarende 18% av prosjektkostnader

33 Hva er Skatte FUNN?  Maksimal kostnadsramme som kan gi skattefradrag  5,5 mill kr per bedrift per år for egenutført FoU  11 mill kr per bedrift per år for innkjøpt FoU (fra FoU-institusjon godkjent av Norges Forskningsråd)  Samlet fradragsgrunnlag kan ikke overstige 11 mill kr  Eksempler:  Egenutført FoU til verdi 7 mill kr – kun 5,5 mill kr gir rett til 18/20% skattefradrag  Innkjøpt FoU til verdi 11 mill kr – hele kostnaden gir rett til skattefradrag  Egenutført FoU til 4 mill kr, innkjøpt FoU til 3 mill kr – hele kostnaden gir rett til skattefradrag

34 SkatteFUNN - Norges største satsing på FoU i næringslivet (lansert 2002)  Ordningen eies av  Næring- og handelsdepartementet (adm. kostnader)  Finansdepartementet (regelverk, skatteloven § 16-40)  Ordningen administreres av Forskningsrådet, i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten  Gjør det enklere å komme i gang med FoU – og rimeligere å fullføre, men skal også  Motivere til økt satsning på, og endret holdning til FoU  Øke bevisstheten om FoU som strategisk virkemiddel  Gi kommersielle resultater og avkastning!

35 Hva står det egentlig om FoU i forskriften?  Utviklingsprosjekter kan også godkjennes!  «Tilegnelse, kombinasjon og bruk av eksisterende kunnskap og ferdigheter»  Prøveproduksjon kan godkjennes  Prøveproduksjon må ikke ha kommersiell verdi.  Merkostnader ved samtidig produksjon og FoU kan godkjennes  Nødvendige prototype kan godkjennes  Fradrag ved salg av prototype (§ , annet ledd)

36 SkatteFUNN har løpende søknadsfrist, og ”garantifrist” 1.september  Søknader mottatt innen 1.september i søknadsåret skal ferdigbehandles innen i søknadsåret  Prosjekt kan starte i søknadsåret  Dette innebærer ”etterskuddsvis” godkjenning av mange prosjekter  Søknader mottatt etter 1.september i søknadsåret er ikke garantert godkjenning/avslag i søknadsåret, og risikerer å ikke motta skattefradrag for søknadsåret.

37

38  SkatteFUNN er en rettighet bedriftene går glipp av dersom de ikke gjør krav på den  SkatteFUNN er en enkel og forutsigbar støtteordning  SkatteFUNN-støtte kan samfinansiere med andre tilskuddsordninger (men total støtte må være innenfor statsstøtteregelverket)

39 Smartrans Smartrans er et forskningsprogram som skal gi næringslivet og myndighetene kunnskap om reduksjon av avstandskostnader, overføring av godstransport fra veg til sjø og bane samt smartere, sikrere og mer miljøvennlig og effektiv transport

40 EnergiX ENERGIX er det foreløpige navnet på RENERGI-programmets oppfølger. Programmet støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. Det er et virkemiddel i implementeringen av FoU-strategien Energi21 og andre energipolitiske mål.

41 Takk for meg! Siri Hustad, Forskningsrådet


Laste ned ppt "Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad Virkemidler for FOU prosjekter; støtte og avlastning av risiko Aktuelle programmer for Bygg- og anlegg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google