Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Det norske institusjonslandskapet og ordningen med institusjonsakkreditering – perspektiver fra et nyskapingsuniversitet Rektor Aslaug Mikkelsen 21.4.10.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Det norske institusjonslandskapet og ordningen med institusjonsakkreditering – perspektiver fra et nyskapingsuniversitet Rektor Aslaug Mikkelsen 21.4.10."— Utskrift av presentasjonen:

1 Det norske institusjonslandskapet og ordningen med institusjonsakkreditering – perspektiver fra et nyskapingsuniversitet Rektor Aslaug Mikkelsen

2 Utgangspunktet Presentasjonen vil dreie seg om hvordan ordningen med institusjonsakkreditering fungerer som virkemiddel i en sektor i sterk endring utvikling.

3 Akkreditering UHL § 3-1 (1): «Akkreditering forstås i denne lov som en faglig bedømming av om en høyere utdanningsinstitusjon og de studier denne tilbyr, fyller et gitt sett av standarder. Akkrediteringen skal baseres på evaluering foretatt av eksterne sakkyndige oppnevnt av NOKUT.» «Akkrediteringsvegen»: UHL -> Dep -> NOKUT -> Institusjonene Akkreditering er sertifisering av et programs eller en institusjons akademiske kvalitet 1 Norden, med akkreditering utført som del av den nasjonale styring, har vært unntaket.

4 Overordnede lovbestemte prinsipper («Handlingsrom for kvalitet», kap. 6) Eiers styringsrett –Statlige institusjoner er forvaltningsorganer med særskilte fullmakter –Departementet kan instruere administrativt og økonomisk Prinsippet om institusjonell autonomi –Styret fastsetter indre organisering –I forhold til staten og samfunnet –”Utvider” handlingsrommet eksternt for styre og ledelse Prinsippet om akademisk frihet –De ansattes og fagmiljøenes handlingsrom –I forhold til både institusjonens ledelse og institusjonens omgivelser –”Innskrenker” handlingsrommet internt for styre og ledelse

5 Disse tre lovbestemte prinsippene skaper et spenningsfelt… …og danner et tre-autoritært system. P IF Eier/departementet: Politisk autoritet Adm/organisering: Institusjonell autoritet Fagmiljøene: Faglig autoritet R

6 DEP Flere institusjoner – ett departement. P IF Faglig autoritet P IF P I F P IF Politisk autoritet Institusjonell autoritet

7 Flere land – ett EHEA DEP P IF P IF P I F DEP P IF P I F P I F DEP P IF P IF P I F EHEA BOLOGNA WCHE UNESCO

8 Institusjonslandskapet En sektor i sterk utvikling I et samfunn som heller ikke står helt stille Der institusjonene har et flerautoritært fundament: –Politisk ledelse / eierstyring –Akademisk frihet –Institusjonelt selvstyre

9 Hovedspørsmålet ”… om ordningen med institusjonsakkreditering er kvalitetsdrivende – om ordningen bidrar til å heve det samlede nivået i norsk høyere utdanning.” ”… eller er det mest en ’opprykksordning’ som gir status og fullmakter?”

10 Motiver bak UiS Samfunnsmessig (1960) Politisk (1962) Næringslivs- og forskningsmessig ( )

11 UiS i dag

12 Kvalitetsbegrepet 1.Samsvar med spesifikasjon 2.Formålstjenlighet 3.Flere interessenter 4.Interessentenes egne mål og hensikter

13 Kvalitetsreform

14 «Egentlig vet vi nok om kvalitet» «Hva er egentlig kvalitet i høgre utdanning, og vet vi nok om det? Det er både vanskelig og lett å besvare et slikt spørsmål.» -Vanskelig, sett i et reduksjonistisk perspektiv. - Lett, sett i et konstruktivistisk perspektiv.

15 Går akkrediteringsordningen ut over bachelorstudiene?

16 Ledelse, styring og utvikling

17 Styring og ledelse – både ovenfra og nedenfra.

18 Konklusjonen Spm: Er ordningen med institusjonsakkreditering kvalitetsdrivende? Svar: Ja. ”… eller er det mest en ’opprykksordning’ som gir status og fullmakter?” Nei, det er en ’opprykksordning’ som gir seg raske og konkrete utslag i kvalitet, og som kan fremme en moderne, balansert institusjonsform.


Laste ned ppt "Det norske institusjonslandskapet og ordningen med institusjonsakkreditering – perspektiver fra et nyskapingsuniversitet Rektor Aslaug Mikkelsen 21.4.10."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google