Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lokalt kulturliv i endring – nasjonale utviklingstrekk og rogalandske særtrekk Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lokalt kulturliv i endring – nasjonale utviklingstrekk og rogalandske særtrekk Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lokalt kulturliv i endring – nasjonale utviklingstrekk og rogalandske særtrekk Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

2

3 Om datamaterialet Web-survey Relativt omfattende skjema Kulturansvarlige i kommunen (administrativt) Innsamlet vår/sommer 2008 Datamaterialet består altså av totalt 344 kommuner, og dette utgjør 80 prosent av norske kommuner. Representativt utvalg

4 Jeg benytter anledningen til å takke de 21 kommunene i Rogaland som har besvart undersøkelsen!

5 Kort om respondentene 47 prosent kvinner og 53 prosent menn. Gjennomsnittsalderen 50,5 år. (48,5 år for kvinner og 52,2 år for menn). 54 prosent har universitetsutdannelse på lavere grad, 16 prosent høyere grad. 34 prosent har jobbet mer enn 20 år i kommunen. Tittel/stilling………..

6

7 Tema 1: Kommunenes økonomiske prioritering av kultur Endring over tid? Rogaland versus resten av landet? Hva forklarer forskjeller i prioritering av kultur mellom kommunene?

8 Kostra: Kommunenes prioritering av kultur, Norge Kulturens andel av netto driftsutgifter

9 Netto driftsutgifter kultur av totale driftsutgifter i kommunene, 2008 Uten Stavanger: 5,1%

10 Kommunene i Rogaland Stavanger7,7 Utsira7,4 Lund7,2 Suldal6,9 Sola6,5 Forsand6,4 Sandnes5,6 Hå5,5 Time5,5 Randaberg5,5 Karmøy5,3 Bokn5,2 Haugesund5,1 Gjesdal5,0 Sauda4,7 Bjerkreim4,7 Tysvær4,7 Eigersund4,5 Hjelmeland4,5 Klepp4,3 Rennesøy4,1 Strand3,1 Sokndal2,7 Vindafjord2,4 Finnøy2,1 Kvitsøy1,6

11 Hva forklarer forskjellene mellom kommunene? Ikke kommunestørrelse Ikke utdanningsnivå i kommunen Ikke andel barn og unge i kommunen Ikke eiendomsskatt Ikke konsesjonskraftinntekter Men derimot…….

12 Sentralitet: Jo lengre en kommune ligger fra en større by desto mer bruker de på kultur. Bypreg: Jo mer bypreget (tettbygd) en kommune er desto mer brukes på kultur. Befolkningsutvikling: Jo mer positiv befolkningsutvikling kommunen har hatt de siste ti årene, desto mer brukes på kultur. Fire inntekter per innbygger: Jo mer frie inntekter en kommune har desto mer brukes på kultur. Statlige rammeoverføringer: Jo større rammeoverføringer desto mer går til kultur

13 Har politisk parti betydning? Nei – ifølge de kulturansvarlige i kommunene

14 Politikernes personlige egenskaper og interesse for kultur er viktigere enn hvilket parti de tilhører for at kultur skal bli prioritert i kommunen.

15 Men analysen av forskjeller i prioritering mellom kommunene viser noe litt annet Tre parti peker seg ut: Bidrar til økt prioritering av kultur: Bidrar til redusert prioritering av kultur:

16

17 Er det noen sammenheng mellom måten kommunene – politisk og administrativt – har valgt å organisere kulturfeltet og økonomisk prioritering av kultur?

18 Vi finner at …politisk organisering ikke har noen betydning, men at administrativ organisering til en viss grad påvirker kommunens økonomiske prioritering: Kommuner som har egen kulturetat tenderer mot å bevilge flere kulturkroner.

19 Er det sammenheng mellom aktivitetsnivået i kommunene av kommunenes prioritering av kultur?

20 Egenvurdering av aktivitetsnivå. Skala fra 1 (svært passivt) til 6 (svært aktivt). Gjennomsnittsverdier.

21 En samlet indeks over aktivitetsnivået viser at Kommuner med lavt aktivitetsnivå i det lokale kulturlivet prioriterer kultur lavere enn de som har et middels eller høyt aktivitetsnivå. Lavt aktivitetsnivå: gj.snittlig 3.8% av netto driftutgifter til kultur Middels aktivitetsnivå: gj.snittlig 4,5% av netto driftutgifter til kultur Høyt aktivitetsnivå: gj.snittlig 4,4% av netto driftutgifter til kultur

22 Tema 2: Politisk organisering av kulturlivet Fortsetter trenden med færre hovedutvalg for kultur? Hvor fornøyde er de kulturansvarlige i kommunen med organiseringen av kulturområdet? Er det sammenheng mellom organiseringsform og hvor fornøyd man er?

23 Politisk organisering av kulturområdet 1994: 77% 1998: 19%

24 Den politiske organiseringen av kulturområdet fungerer godt i min kommune

25 Vi finner at sannsynligheten for å være fornøyd med måten kulturen er organisert på politisk øker…. …jo mindre endringer kommunen har foretatt i organiseringen de senere årene. …når kommunen har eget hovedutvalg for kultur. …jo høyere kommunen prioriterer kulturen økonomisk. …jo større kommunen er.

26 Tema 3: Administrativ organisering av kulturområdet Fortsetter trenden med færre egne kulturetater? Hvor fornøyde er de kulturansvarlige i kommunen med den administrative av kulturområdet? Er det sammenheng mellom organiseringsform og hvor fornøyd man er?

27 Administrativ organisering 1994: 61% 1998: 43%

28 Den administrative organiseringen av kulturområdet fungerer godt i min kommune

29 Vi finner at sannsynligheten for å være fornøyd med måten kulturen er organisert på administrativt øker…. …jo mindre endringer kommunen har foretatt i organiseringen de senere årene. …når kommunen har egen kulturetat/-enhet. …jo høyere kommunen prioriterer kulturen økonomisk. …jo større kommunen er.

30 Tema 4: Kulturens multifunksjonelle rolle I hvor stor grad brukes kultur som et virkemiddel for å nå mål innenfor andre politikkområder, hvilke endringer ser vi her og på hvilke områder er bruk av kultur som middel mest utbredt? På hvilken måte/områder skiller Rogaland seg ut? Bruk av kultur i markedsføring av kommunen – hvilke kulturelementer bruker kommunene? I hvilken grad er det motstand blant de kulturansvarlige mot å bruke kultur som middel?

31 En komponist skal en gang ha sagt at… ”Jeg komponerer ikke musikk for å stimulere salget av laks til utlandet. Ei heller komponerer jeg musikkdramatikk for å stimulere utviklingen av en bydel i hovedstaden. Jeg skaper kunst av helt andre grunner. Jeg vil gjerne at min kunst og alle andres kunst skal ha en egenverdi.”

32 Bruk av kultur som middel i dag. Andel brukes i svært stor grad.

33 Endring i bruk av kultur som middel. Andel blitt betydelig viktigere.

34 Kan synes som om kommunene i Rogaland….. …generelt sett har en sterkere trend i retning av kultur som virkemiddel sammenlignet med resten av landet. …og at dette spesielt gjelder bruk av kultur som virkemiddel i steds- og byutviklingen.

35 Kultur brukes aktivt av kommunen for å gjøre kommunen attraktiv som bosted.

36 Kunst og kultur brukes aktivt av kommunen for å forskjønne det offentlige rom.

37 I fare for å dra dette litt langt, men likevel…… Det kan synes som om at kunsten har en mer framtredende plass i Rogaland enn i resten av landet

38 Tidsbruk i dag Biblioteksdrift Drift av den kommunale kulturskolen Annet barne- og ungdomsarbeid Den kulturelle skolesekken Bistå lokale aktører med å søke om økonomisk støtte Arrangere andre kulturbegivenheter Drift av kommunalt kulturhus Bistå lokale arrangører med å gjennomføre kulturarrangementer Arrangere festivaler Kunst- og kunstformidling (utenom den kulturelle skolesekken) Kinodrift Museumsdrift Arrangere historiske spel

39 Økt tidsbruk siste fem år: Den kulturelle skolesekken Drift av den kommunale kulturskolen Annet barne- og ungdomsarbeid Arrangere festivaler Drift av kommunalt kulturhus Kunst- og kunstformidling (utenom den kulturelle skolesekken) Arrangere andre kulturbegivenheter Biblioteksdrift Museumsdrift Arrangere historiske spel Bistå lokale arrangører med å gjennomføre kulturarrangementer Kinodrift Bistå lokale aktører med å søke om økonomisk støtte

40 Ønskeliste for prioritering mellom oppgaver: Annet barne- og ungdomsarbeid Kunst- og kunstformidling (utenom den kulturelle skolesekken) Drift av den kommunale kulturskolen Biblioteksdrift Den kulturelle skolesekken Arrangere andre kulturbegivenheter Drift av kommunalt kulturhus Museumsdrift Bistå lokale arrangører med å gjennomføre kulturarrangementer Bistå lokale aktører med å søke om økonomisk støtte Kinodrift Arrangere festivaler Arrangere historiske spel

41 ”Å bli satt på kartet”: Kultur som markedsføring av kommunen

42 Interessen fra kommunepolitikerne til å bruke lokal kultur i markedsføringen av kommunen har økt de siste fem årene.

43 Bruk av ulike kulturelementer i markedsføringen av kommunen. Andel som brukes i svært stor grad.

44 Festivaler og spel 70 prosent av kommunene i Rogaland oppgir at det ble arrangert minst en festival/spel i kommunen i Resten av landet 76 prosent. Åtte prosent av festivalene/spelene i 2007 ble arrangert i Rogaland. Men: Mens 13 rogalandskommuner til sammen hadde 28 festivaler/spel i 2007, oppgir Stavanger alene 33 festivaler/spel.

45 Det var en liten digresjon – tilbake bruk av kultur i markedsføringen av kommunene. Det finnes flere kart – et regionalt, et nasjonalt og et internasjonalt.

46 Andel kommuner som i svært stor grad bruker lokalt kulturliv til å markedsføre kommunen regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

47 Motstand mot bruk av kultur som virkemiddel?

48 Kultur som egenverdi versus kultur som middel. Skala fra 1 (kultur som egenverdi) til 10 (kultur som middel)

49 Til tross for dette….. ….synes det som om de kulturansvarlige i kommunene i stor grad slutter opp om bruken av kultur som virkemiddel i andre politikkområder.

50 Kommunepolitikerne overvurderer kulturens mulighet til å markedsføre kommunen.

51 Bruken av kultur i markedsføringen av kommunen er i det store og hele positivt.

52 Når kultur brukes til å markedsføre kommunen kommersialiseres kulturen.

53 Tema 5: Beskrivelse av lokalt kulturliv Hvordan beskriver de kulturansvarlige kulturlivet i kommunene? Hvilke endringstrekk ser vi? Hva er de tydeligste trendene i utviklingen av det lokale kulturlivet?

54 Mulige beskrivende begreper Mangfoldig Smalt Lokal- patriotisk Nasjonalt Folkelig Høykulturelt/ elitært Dugnads- basert Profesjonelt Kommersielt Fler- kulturelt Internasjonalt/ globalt Nyskapende Provoserende/ kontroversielt Eksperimentelt Tradisjonelt Urbant

55 Dekkende begrep for å beskrive kulturlivet i kommunen Mangfoldig Smalt Lokal- patriotisk Nasjonalt Folkelig Høykulturelt/ elitært Dugnads- basert Profesjonelt Kommersielt Fler- kulturelt Internasjonalt/ globalt Nyskapende Provoserende/ kontroversielt Eksperimentelt Tradisjonelt Urbant

56 Mest dekkende begrep for å beskrive endring i kulturlivet Mangfoldig Smalt Lokal- patriotisk Nasjonalt Folkelig Høykulturelt/ elitært Dugnads- basert Profesjonelt Kommersielt Fler- kulturelt Internasjonalt/ globalt Nyskapende Provoserende/ kontroversielt Eksperimentelt Tradisjonelt Urbant

57 Meget tydelige trender de siste fem år:

58 Andre tydelige trender: Høyere tekniske krav (lyd, lys o.l.) (14/20%) Sterkere konkurranse mellom kommunene om statlige fylkeskommunale penger til kulturformål (14/13%) Sterkere konkurranse mellom kommunene om publikum og medieoppmerksomhet om lokalt kulturliv (14/10%) Naturen tas i større grad i bruk som arena for kultur (14/5%) Svikt i antall personer i kommunen som er medlemmer i lag og organisasjoner (14/2%)

59 Tema 6: Endring i kommunenes rolle Opplever kommunene å ha fått en viktigere eller mindre viktig rolle de senere årene? På hvilken måte er kommunenes rolle endret? Fikk Andreas Hompland rett?

60 Endring i kommunenes rolle siste fem år

61 Homplands hypotese: Kommunene vil få en mindre sentral rolle som kulturprodusent, og i stede drive mer med planproduksjon. (Hompland 1999)

62 Kommunen som tilrettelegger Sitat fra to kommuner: Kommunen er en sentral aktør både i forhold til å legge til rette, samt i det å samordne og samhandle. Dette har blitt viktigere og viktigere de senere årene. Viktigere for fornying, og som "heiagjeng", bindeledd og kontaktpunkt for det frivillige kulturlivet.

63 Nye aktører, profesjonalisering Det er økende interesse for kultur som virkemiddel, og økende forståelse for nødvendigheten av profesjonalisering. Det er tre viktige aktører som må samarbeide om kulturarrangement: frivillligheten, det offentlige og det private næringslivet, inkludert profesjonelle. Av disse aktørene utgjør kommunen det stabile elementet, som har erfaring over tid, og som har en samlet oversikt over lokalt kulturliv, aktuelle arenaer, utarbeiding av reguleringsplaner mv. Arrangementene blir stadig mer kompliserte, og det er derfor en utfording for kommunen å samarbeide internt så vel som med eksterne aktører.

64 Kontinuitet er en viktig faktor i forhold til større arrangementer. Kultur et viktig kunnskapsområde der det er behov for kompetanse over et vidt spekter. Dette gjelder særlig forhold knyttet til arrangørtekniske forhold, lokaler, lys og lyd, faciliteter, teknikk og sikkerhet i forhold til publikum. Hertil kommer forhold knyttet til sikkerhetskrav, og gjeldende bestemmelser ved arrangementer.

65 Folk stiller større krav til kvalitet i dag - også på kultursiden. Kommunens rolle i dag er viktigere med tanke på å få inn medspillere med høy kompetanse som kan hjelpe aktørene og arrangørene til et bedre resultat.


Laste ned ppt "Lokalt kulturliv i endring – nasjonale utviklingstrekk og rogalandske særtrekk Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google