Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

EFF Omdømme Havbruksnæringen © TNS Gallup – September 2006/Anett Kalleland Devold.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "EFF Omdømme Havbruksnæringen © TNS Gallup – September 2006/Anett Kalleland Devold."— Utskrift av presentasjonen:

1 EFF Omdømme Havbruksnæringen © TNS Gallup – September 2006/Anett Kalleland Devold

2 TNS GALLUP Anett Kalleland Devold Prosjekt Om undersøkelsen Bakgrunn/Formål EFF (Eksportutvalget For Fisk) ønsker å kartlegge omdømme til norsk havbruksnæring. Et av formålene i undersøkelsen er å se nærmere på hvordan denne næringen oppfattes i forhold til andre næringer i Norge. I undersøkelsen vil vi se på disse variablene: Konsum Bevissthet rundt valg av matvarer Holdninger til næringer Holdninger til fiskeoppdrett og miljømessige aspekter Vurdering av oppdrettsfisk vs. villfisk Holdning til oppdrettslaks

3 TNS GALLUP Anett Kalleland Devold Prosjekt Om undersøkelsen Metode Intervjuene ble gjennomført ved hjelp av CATI (Computer Assisted Telephone Interviewing). Målgruppe og utvalg Målgruppen for undersøkelsen er kvinner og menn 15 år +, som utgjør et representativt utvalg av befolkningen. Dette er den samme målgruppen som i politiske undersøkelser. Totalt ble det gjennomført 1002 intervju. Intervjutid Intervjutiden var på 17 minutter. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden: – Annet Alle signifikanstester er gjennomført på 95% nivå. Ansvarlig for undersøkelsen er Anett Kalleland Devold. Spørsmål til undersøkelsen rettes til Terje Isachsen i TNS Gallup (Telefon )

4 TNS GALLUP Anett Kalleland Devold Prosjekt HOVEDKONKLUSJONER

5 TNS GALLUP Anett Kalleland Devold Prosjekt Hovedkonklusjoner Konsum 25 % spiser laks omtrent 1 gang i uken eller mer. Tilsvarende andel for de øvrige er: Svin (51 %), Storfe (54 %) og Kylling (52 %). Personer over 45 år spiser laks hyppigere enn de under 45 år og det er størst andel ”ikke-spisere” i de yngre aldersgruppene: I aldersgruppen opp til 45 år er det 1 av 10 personer som oppgir at de aldri spiser laks! Undersøkelsen viser at det konsumeres laks hyppigst i Oslo. For kylling ser vi at det er særlig populært blant de yngre og i Østlandsområdet. Bevissthet rundt valg av matvarer Kvinner er mer bevisst enn menn når det gjelder valg av matvarer. For kvinner er særlig ”sikkerhet i forhold til mattrygghet”, ”mulighet for variasjon”, ”sunnhet” og ”tilgjenglighet” viktig når de handler mat til hverdags. Totalt sett, både blant kvinner og menn, er det ”sikkerhet i forhold til mattrygghet” som oppnår høyest score (snitt 5,7 på skala fra 1-7) blant forhold som er viktige ved valg av matvarer. At det er ”lett å tilberede” oppnår like høy score både hos menn og kvinner (skalapoeng)!

6 TNS GALLUP Anett Kalleland Devold Prosjekt Hovedkonklusjoner Bevissthet rundt valg av matvarer forts. Også her er det de ”yngre” vs de ”eldre”. De yngre ( år) er minst bevisste når det gjelder valg av matvarer, mens de over 60 år er de mest bevisste. Sammenligner vi disse to gruppene er det store forskjeller (sign.) på følgende egenskaper: ”Tilgjenglighet”, ”sunnhet”, ”naturlig produkt” og ”sikkerhet i forhold til mattrygghet”. Alle disse områdene vektlegger de eldre høyere! Laksespiserne (”heavy users”*) er i større grad opptatt av at maten skal være lett å tilberede enn storforbrukere av storfe/svin. Hele 89% av ”heavy users” laks sier det er viktig for dem at maten er lett å tilberede! Videre ønsker laksespiserne (”heavy users”) i større grad å handle mat som er naturlige produkt! Kvinner hevder i større grad enn menn at de blir påvirket av det som skrives i media når de skal velge matvarer – 35 % svarer de blir i stor grad påvirket. Tilsvarende andel for menn er 19 %. *Med heav users laks menes de som har svart at de spiser laks minst en gang per uke

7 TNS GALLUP Anett Kalleland Devold Prosjekt Hovedkonklusjoner Holdninger til fiskeoppdrett og miljømessige aspekter Folk er bevisste på om fisken de spiser er oppdrettsfisk eller villfisk. Det er særlig de over 45 år som er bevisst på dette. Blant de aller yngste er 3 av 10 personer opptatt av dette, mens 6 av 10 personer i alderen år og omtrent 7 av 10 personer i alderen 60+ er opptatt av dette. Villfisk oppfattes i større grad enn oppdrettsfisk til å være sunn og trygg mat. Mens oppdrettsfisk i større grad enn villfisk oppfattes å være en bærekraftig næring og til å ha større grad av sporbarhet. Menn (snitt 7,1 på en skala fra 1-10) synes i større grad enn kvinner (snitt 6,6 på en skala fra 1-10) det er trygt å spise oppdrettslaks. Når det gjelder alder ser vi igjen at de unge har lavest score jevnt over på de ulike utsagnene om oppdrettslaks – Mindre opptatte av problemstillingen.

8 TNS GALLUP Anett Kalleland Devold Prosjekt Hovedkonklusjoner Holdninger til næringer Laks er den matvaren folk tror det produseres mest av i Norge – 40% sier dette. Tilsvarende andel for svin er 23%, storfe (21%) og kylling (13%). Det er særlig menn (49%) som mener det produseres mest laks i Norge. Tilsvarende andel for kvinner er 31%. Videre mener 35% at de har kunnskap og innsikt i produksjonen av laks. Dette er høyere andeler enn for både svin og kylling (sign.) Laksenæringen oppfattes å være en næring med gode fremtidsutsikter. Den er viktig for norsk økonomi, for Norges omdømme i utlandet, for arbeidsplasser og for bosetning i distriktene. Det er en næring som oppfattes å ha sunne produkter i tillegg til å være en konkurransedyktig og industrialisert næring. Sammenlignet med de andre næringene oppfattes den også i mindre grad å være statlig subsidiert! Jevnt over ser vi at det er de eldre som har et klarest bilde av laksenæringen selv om oppfatningen også varierer noe på de ulike utsagnene.

9 TNS GALLUP Anett Kalleland Devold Prosjekt Holdninger til næringer Laksenæringen oppfattes i større grad som…  En næring med gode fremtidsutsikter  En næring med sunne produkter  En konkurransedyktig næring  Viktigere for arbeidsplasser  Viktigere for bosetning i distriktene  Viktigere for norsk økonomi  Viktigere for Norges omdømme i utlandet enn de andre næringene Laksenæringen oppfattes også som mindre statlig subsidiert enn de andre næringene MEN laksenæringen oppfattes også i større grad som en..  industrialisert næring  en næring som bruker mye medisiner og antibiotika i produksjonen enn de andre næringene


Laste ned ppt "EFF Omdømme Havbruksnæringen © TNS Gallup – September 2006/Anett Kalleland Devold."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google