Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Veien tilbake til hverdagslivet Rehabiliteringsforløp, behov for sosiale møteplasser og aktivitet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Veien tilbake til hverdagslivet Rehabiliteringsforløp, behov for sosiale møteplasser og aktivitet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Veien tilbake til hverdagslivet Rehabiliteringsforløp, behov for sosiale møteplasser og aktivitet

2 Kulturnettverket

3 Bedring Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne måter..Mange veier til målet…. Jan Kåre Hummelvoll sier det slik:. Mennesket har til alle tider funnet veier og strategier som fører til bedring, og har slik sett kunne hente seg inn igjen etter sykdom, funksjonstap eller kriser. Noen søker felleskap med venner og familie; andre oppsøker gode rom som man kan hvile i, meditere og hente inspirasjon (kirkerom,stille rom); andre igjen opplever naturen for å finne ro, tilknytning, det naturlige og storheten; Andre søker kulturopplevelser som kan utfordre tankemønstre, konfontere, skape gjenkjennelse, stimulere mening. For mange vil fysisk aktivitet være det man gjør for å få bedre grep om seg selv for å oppleve ny energi, kondisjon, mestring, kjenne naturlig tretthet og velvære. Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne måter. En personlig reise, men hvor et godt reisefølge, i perioder, kan utgjøre den store kvalitative forskjellen, sett opp mot å reise alene. Reiseruten må bestemmes av den enkelte ut fra egne verdier og forutsetninger, men gjennomføringen påvirkes av tilgjenelige midler og faktiske muligheter.

4 MEN FOLK ER FOLK gyldig i folkehelsearbeid, behandling og rehabilitering AFTENPOSTEN: PER FUGELLI Professor i sosialmedisinKRONIKK lørdag 22. desember 2012 Mennesket er ikke bare en biologisk, men også en eksistensiell og sosial skapning. Viktigere enn omega 3, antioksidanter og lavkarbo er disse fem om dagen: Verdighet Handlingsrom i eget liv Tilhørighet Mening Trygghet Disse helsens grunnstoffer kan vi ikke få på apoteket eller i helsekostbutikken. De må vi skape og dele selv, i flokkene våre. Disse psykososiale vitaminene kan vi ikke få på blå resept, den må være rød

5 5 RECOVERY EMPOWEM ENT SAL UTO GEN ESE REHABILITE RING MESTRING IP Kognitiv terapi Nevrobiologisk tilnærming Gundersens miljøterapi

6 Hvilke tilbud kan Konsvinger DPS gi?

7 7 Kongsvinger distriktpsykiatrisk senter (KDPS) Poliklinikk Ruspoliklinikk Akutteam Døgnenhet

8 DPS døgnenheten 32 stillingshjemler 14 sengeplasser Henvisninger fra ulike behandlingsnivåer Ulike grader og former av psykiske lidelser i alle aldersgrupper fra 18 år Alle som er innlagt har frivillig døgnopphold uten tvang Gjennomsnitt liggetid i 2012: 22,1 dager 196 utskrivinger i

9 Veien tilbake til hverdagslivet Planarbeid Brukermedvirkning og deltakelse i egen prosess Terapi og behandling Internt og eksternt samarbeid

10 Internt og eksternt samarbeid DPS poliklinikken – akutteam, rusteam, gruppetilbud Pårørende Dagsentre Psykiatrisk helseteam Hjemmesykepleie Fastlege NAV Arbeidsplasser Kulturnettverket i Sør-Hedmark Frisklivssentraler

11 Utfordringer Individuelle planer følges ikke alltid opp i kommunene Pasientene er ofte usikre om de har IP når de kommer til innleggelse Store forskjeller i de ulike kommunene i forhold til tilbud Få og lite varierende tilbud, spesielt i forhold til ungdom Større fokus på arbeid/sysselsetting? Lite bruk av allerede eksisterende og ordinære tilbud i nærmiljøet, f.eks fotoklubb, svømmehall, idrettslag, treningssentre

12 Utfordringer forts. Reinnleggelser Henvisers bestilling er ofte knyttet til at pasienten har behov for aktivisering og sosialisering Kommunalt ansvar? Opprette bredere tilbud i forhold til møteplasser og aktiviteter Brukerstyrte senger

13 Utfordringer forts. Utskrivingsklare pasienter er enkelte ganger innlagt på DPS etter at de er vurdert som ferdig behandlet på grunn av manglende ressurser i kommunene Samhandlingsreformen åpner opp for dagsbøter til kommunene hos utskrivingsklare pasienter

14 Case 32 år gammel enslig mann. Uføretrygdet. Innlagt på grunn av depresjon og sosial angst som har ført til tilbaketrekking og sosial isolasjon. Har et lite nettverk, kun kontakt med mor. Har oppfølging fra psykiatrisk team hver 2. uke og fra DPS poliklinikken x1 i måneden med tilbud om samtaler

15 Tiltak under innleggelse Opprettelse av behandlingsplan Kartlegging av interesser og funksjonsnivå - Har tidligere vært aktiv svømmer. Interesserer seg for friluftsliv. Deltakelse i døgnenhetens rutiner og fellesaktiviteter (inkludert kulturnettverkets tilbud) Tilbud om samtaler og medisinvurdering Tett samarbeid med psykiatrisk team og dagsenter i kommunen, samt behandler v/poliklinikken fra dag èn Utarbeidelse av individuell plan for å sikre videre deltakelse og kontinuitet

16 Tiltak etter utskrivelse Aktiv bruk av individuell plan Deltakelse på dagsenterets tilbud x 3 i uka, hvor han skal delta på frokostgruppe, svømming i den lokale svømmehallen og utflukter (friluftsliv) Oppfølging av psykiatrisk team Fortsette på DPS poliklinikken

17 Kultur i et helseperspektiv Anton Makarenko sa: For at mennesker skal ønske seg livet, må de få en smak av det

18 Enhet for Kultur og fritid, Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering.

19 Viktigste funn Spørreundersøkelsen: 90% opplever bedring av fysisk form 71% opplever bedring av psykisk helse som følge av deltagelse på Espern 78% opplever Espern som møteplass Spørreundersøkelsen og intervjuer Arenaens utforming og karakter har betydning Tilrettelegging rundt tilbudet har betydning Gratis tilbud, motta telefon/ sms før avreise er av stor betydning for deltagelse

20 Enhet for Kultur og fritid, Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering.

21 Opplevelse av sammenheng (OAS); Består av tre komponenter: - Begripelighet - Håndterbarhet - Meningsfullhet

22 Oppfølging, et kommunalt ansvar Etter utskrivelse, tilbake i hverdagen trenger man å bli invitert og inkludert; og få ta del i aktiviteter og delta på sosiale møteplasser. Kan motvirke isolasjon, stigmatisering og reinnleggelse

23 Aaron Antonovsky ( ) Salutogenesens far Født i 1923 i Brooklyn i USA, emigrerte til Israel i Han var professor i medisinsk sosiologi. Han er kjent for sin forsking på forholdet mellom stress, helse og velvære.

24 Salutogenese Sentralt i hans arbeid står betydningen av å fokusere mer på hva som skaper helse - salutogenese enn hva som forårsaker sykdom – patogenese Salutogenese betyr: det som produsere helse

25 Veien tilbake, hva virker? Hva er målet med den enkeltes rehabiliterings- prosess? Hva er nytten av et lengre og planmessig rehabiliteringsforløp? Trenger ofte mer enn medisin! En individuell plan….. Egeninnsats og hjelp og støtte fra hjelpeapparat, familie og venner ☺


Laste ned ppt "Veien tilbake til hverdagslivet Rehabiliteringsforløp, behov for sosiale møteplasser og aktivitet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google