Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rune Rasmussen - Stavanger VK1 Trener I Modul 1 "Voksen - det er noe som bare eksisterer i barns fantasi." - Piet Hein.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rune Rasmussen - Stavanger VK1 Trener I Modul 1 "Voksen - det er noe som bare eksisterer i barns fantasi." - Piet Hein."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rune Rasmussen - Stavanger VK1 Trener I Modul 1 "Voksen - det er noe som bare eksisterer i barns fantasi." - Piet Hein

2 Rune Rasmussen - Stavanger VK2 HOVEDMÅL Tilrettelegge og organisere en ”Løfterskole” eller andre aktiviteter for nybegynnere i vektløfting i et sosialt og trygt miljø basert på idrettens grunnverdier. Det skal være gøy å drive med vektløfting. Trener I

3 Rune Rasmussen - Stavanger VK3 DELMÅL Ha kjennskap til NIFs ”Bestemmelser om barneidrett”. Ha kjennskap til passende øvelsesutvalg for oppvarming og uttøying for unge utøvere. Ha god kjennskap til riktig teknikk i rykk, støt og basale hjelpeøvelser. Kunne instruere i NVFs 5 kampøvelser. Trener I

4 Rune Rasmussen - Stavanger VK4 Læringsmål: Grunnleggende bestemmelser om barneidrett. Basiskunnskaper om oppvarming. Basiskunnskaper om bevegelseslære (uttøyiing). Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

5 Rune Rasmussen - Stavanger VK5 Barneidrett: Den spontane idrettsgleden Ærlighet – “fair play” – glede – fellesskap Aldersbestemmelser (f.eks. deltagelse i mesterskap) Det sosiale felleskap Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

6 Rune Rasmussen - Stavanger VK6 Barneidrett: Med barneidrett menes idrettsaktiviteter for barn fram til og med 12 år. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

7 Rune Rasmussen - Stavanger VK7 Barneidrett: Et godt barneidrettstilbud kjennetegnes ved: - at barna trives - at flest mulig ønsker å delta - at det utvikler barna fysisk, psykisk og sosialt - at opplæringen er tilpasset barnets alder og utvikling og behov. (Vedr.konkurranser se pkt. 6.) - at barna opplever mestring og framgang gjennom individuell veiledning og oppmuntring - at treningstilbudet gis i flere miljøer, f.eks. sal, vann, ute - at treningen er lekbetont Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

8 Rune Rasmussen - Stavanger VK8 Barneidrett: Barneidretten skal tilrettelegges som allsidig idrettsopplæring hvor det tas sikte på å stimulere barnas fysiske, psykiske og sosiale utvikling, og gi en opplæring og innføring i flere idretter. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

9 Rune Rasmussen - Stavanger VK9 Barneidrett: år: Fortsatt er allsidigheten i fokus, men nå med allsidig øvelsesutvalg i den tekniske treningen. Ved å trekke inn beslektede idretter oppnår man variasjon og motivering i treningen. Med begynnende spesialisering menes at man bygger videre på grunnleggende ferdighet i en enkelt idrett. I løpet av perioden 8-12 år bør barna ha stiftet bekjentskap med de idretter, som drives i lag, som barna naturlig sogner til. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

10 Rune Rasmussen - Stavanger VK10 Barneidrett: Les mer på: Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

11 Rune Rasmussen - Stavanger VK11 Oppvarming: Hensikt (forberede kroppen, bedre prestasjon, skadeforebyggende) Virkning (økt temperatur, raskere fysiologiske prosesser, mentalt avstressende i konkurransesituasjoner) En aktivitetsbank lages til dette i plenum. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

12 Rune Rasmussen - Stavanger VK12 OPPVARMING Her menes den aktive formen for oppvarming, dvs. der utøverne gjør et fysisk arbeid som igjen medfører økt energiproduksjon og økt varmeproduksjon. Hovedhensikten med oppvarmingen er å øke temperaturen i de arbeidende muskler. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

13 Rune Rasmussen - Stavanger VK13 Oppvarming – Utforming Det må tas hensyn til en organisasjonsform som passer til det lokale og de øvelser som skal benyttes. Øvelsene må omfatte de største muskelgruppene. Intensiteten økes jevnt i løpet av de 8-12 første min., og avsluttes enten på dette tidspunktet ("skoleoppvarming") eller fortsettes ytterligere min. med varierende intensitet (”konkurranseoppvarming"). I første del av oppvarmingsperioden unngår en øvinger som medfører plutselige retnings- og hastighetsforandringer, eksplosive utføringer og store leddutslag. Mot slutten av oppvarmingen kan slike former komme inn hvis den påfølgende trening stiller slike krav til disse kvaliteter. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

14 Rune Rasmussen - Stavanger VK14 Oppvarmingens – organisering Rekke Rader Halvsirkel Sirkel Oppvarming – Instruktør Stemmebruk Positive tilbakemeldinger Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

15 Rune Rasmussen - Stavanger VK15 Oppvarmingens virkning (i) Muskeltemperaturen (den perifere, lokale temperatur) og rectaltemperaturen (den sentrale, dype kroppstemperatur) øker under forutsetning av at oppvarmingen engasjerer de ønskede muskelgrupper (og at intensiteten er tilfredstillende). Muskeltemperaturen kommer raskt opp til ca grader (ca min.). Den dype kroppstemperaturen trenger imidlertid min. på å nå 38,5-39 grader. Innenfor maksimalverdiene innstiller både muskel-og kroppstemperaturen seg på verdier som avhenger av arbeidsintensiteten. Mens muskeltemperaturen kan gå over 41 grader, går kroppstemperaturen normalt opp mot ca. 39 grader, dette vel å merke etter lang og hard oppvarming. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

16 Rune Rasmussen - Stavanger VK16 Oppvarmingens virkning (ii) Undersøkelser har vist at høy muskeltemperatur samsvarer med gode prestasjoner ved kortvarige, maksimalt arbeid, mens en høyning av den dype kroppstemp. først og fremst ser ut til å ha positivt innvirkning på konkurranseøvinger som krever arbeid over litt lengre tid. Den positive virkning av en høyere muskel-og kroppstempeatur består i at den fremmer de kjemiske reaksjoner (stiger temperaturen 10 grader øker hastigheten av de kjemiske reaksjoner til det dobbelte). Dessuten nedsettes den viskøse motstand, og dette gjør raske bevegelser mulig samtidig som nyttevirkningen/effekten blir bedre. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

17 Rune Rasmussen - Stavanger VK17 Oppvarmingens virkning (iii) Den økte elastisitet i muskler, sener og bånd motvirker skader og danner grunnlag for finkoordinering av bevegelser. Oppvarmingen har ingen merkbar innvirkning på pulsnivå, melkesyrekonsentrasjon og O2 - gjelder ved slutten av et arbeid (sammenlignet med en gjennomføring uten forutgående oppvarming). Under selve arbeidet er imidlertid O2 - opptaket og nyttevirkningen noe større etter forutgående oppvarming, og dette gjør en høyere arbeidsintensitet mulig. I forbindelse med påfølgende konkurranse har oppvarmingen en klar psykologisk betydning ved at den kan virke regulerende på nervøsitet (spenningsnivået), kan gi utøveren "kontakt" med kropp og element, og dermed gjøre det mulig å etablere nødvendig selvkontroll og konsentrasjon. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

18 Rune Rasmussen - Stavanger VK18 Modul 1.1 – Allmenn Trening Uttøying, bevegelighet: Hensikt (restitusjon, viktigheten av økt smidighet) Virkning (hurtigere restitusjon) En aktivitetsbank lages til dette i plenum. Trener I

19 Rune Rasmussen - Stavanger VK19 Bevegelighets trening Med bevegelsestrening menes trening som opprettholder / øker den naturlige bevegeligheten som er hos barn og ungdom. Treningen er også ment for å tilstrebe en bevegelighet som kreves av den spesielle idrett som skal bedrives. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

20 Rune Rasmussen - Stavanger VK20 Bevegelighets trening (i) Grunnregler for bevegelsestrening Musklene skal være aktivt oppvarmet. Musklene skal være avspente. Musklenes utspring og feste skal strekkes lengst mulig fra hverandre. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

21 Rune Rasmussen - Stavanger VK21 Bevegelighets trening (ii) Når kommer bevegelsestreningen inn i treningen Der det er ønske om å forbedre en bergrenselse i de ledd som er spesielt viktige for den aktuelle idrett. I slutten av en oppvarming for å få tøyd ut de store muskelgruppene samt de musklene som kommer til å bli berørt i den påfølgende trening. Etter all styrketrening - for å forhindre at en muskelforkortning skjer. Dette er ikke uvanlig etter at en muskel har vært hardt belastet i forkortet stilling. Etter et langvarig arbeid så vel statisk som dynamisk. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

22 Rune Rasmussen - Stavanger VK22 Bevegelighets trening (iii) Når kommer bevegelsestreningen inn i treningen Tøyningen er med på å få musklene avspent som igjen bidrar til at blodgjennomstrømmingen øker og dermed forkorter restitusjonsprosessene. Etter en skade for at det nye bindevevet så snart som mulig skal tilpasse seg en funksjonell bevegelse. Under mosjon for å forebygge stølhet som øker etterhvert som årene går. Anatomiske faktorer, dvs. muskelstrukturens lengde og elastisitet, formen på leddene, hvordan leddbånd og sener er innordnet, samt på de forskjellige skjelettdelers form. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

23 Rune Rasmussen - Stavanger VK23 Bevegelighets trening (iv) Når kommer bevegelsestreningen inn i treningen Reflekssystemets aktivitet. Den aldersbetingede utvikling. Psykiske betingelser som psykiske spenning, eksempelvis psykisk spenningstilstand før et stevne, emosjonelle bevegelse. Andre faktorer som f.eks. utmatting, tid på døgnet, ytre temperatur og effekten av oppvarmingen Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

24 Rune Rasmussen - Stavanger VK24 Tre metoder for bevegelsestrening Tradisjonelle tøyingsøvelser ”Stretching” Kontraksjon - avslapping - tøyning Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

25 Rune Rasmussen - Stavanger VK25 Tradisjonelle tøyingsøvelser Er en aktiv form for trening hvor man f.eks. tilfører en kroppsdel stor bevegelsesenergi. Deretter utnyttes denne bevegelsesenergien til å "forsere" bevegelsen litt utover den opprinnelige bevegelsen. Metoden er egnet for de som nødvendigvis bare skal opprettholde allerede gode leddutslag. Metoden skal utføres med rolige bevegelser. Vevet rundt leddene og leddbrusken stimuleres på en gunstigere måte enn i de to andre mer eller mindre statiske metodene. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

26 Rune Rasmussen - Stavanger VK26 ”Stretching” i Denne formen innebærer at man etter en uttøyning av en muskel eller muskelgruppe opprettholder leddutslaget i denne (ytter)stillingen. - Lett stretch - Den forbedrede delen av stretching - En dramatisk stretch. - Hold i sekunder - Tøy litt lengre, hold sekunder - Ikke tøy Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

27 Rune Rasmussen - Stavanger VK27 ”Stretching” ii En stretch kan inndeles i flere faser. I første del skal man holde hver muskel / muskelgruppe spent i sek. (etter hvert lengre avh. av muskelmasse). Denne del av stretchingen kalles "lett stretch". Når man slapper av og kjenner at stretchen avtar, tøyer man ytterligere og holder på nytt sek eller lengre. Denne del av stretchingen kalles "den forbedrede delen av stretchen". Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

28 Rune Rasmussen - Stavanger VK28 ”Stretching” iii Når man ikke oppnår avspenning i muskulaturen etter en tøyning, er over i en fase av stretching som kalles "en dramatisk stretch". I denne fasen skal en ikke tøye lengre. Det er meget viktig ved utførelsen av stretching at man finner riktige stillinger under tøyningen (avstand utspring/feste maks. avstand). Metoden er gunstig for å forbedre bevegeligheten i et ledd, dessuten er den lett kontrollerbar slik at de musklene som skal tøyes blir tøyd. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

29 Rune Rasmussen - Stavanger VK29 Kontraksjon - avslapping – tøyning (i) Først strekkes den aktuelle muskel/muskelgruppe ved en passiv leddbevegelse til en stilling under smertegrensen (under grensen der den reflektoriske økende tonus kommer inn). Kontraksjon: I overnevnte stilling utføres en maksimal statisk kontraksjon av den aktuelle muskel sek. Avslapping: Nå følger en avslapping av muskelen. Denne tidsperiode er på 2 sek. Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

30 Rune Rasmussen - Stavanger VK30 Kontraksjon - avslapping – tøyning (ii) Tøyning: Etter avslappingen følger en nytt passivt leddutslag inntill smertegrensen er nådd. Etter å ha beholdt denne stilling i 8 sek., gjentas prosedyren dvs.kontraksjon - avslapping- osv. Dette gjentas så lenge tøyningsomfanget øker. Metoden er blitt testet eksperimentelt og har vist seg overlegen best i forhold til de andre tradisjonelle metodene for bevegelsesmetodene. Dessuten er metoden styrkefremmende. Husk at tøyningsøvelser bidrar til at du når ditt potensiale som idrettsutøver og minsker risikoen for skader! Modul 1.1 – Allmenn Trening Trener I

31 Rune Rasmussen - Stavanger VK31 Modul 1.1 – Allmenn Trening Praksis del Trener I

32 Rune Rasmussen - Stavanger VK32 Modul 1.1 – Allmenn Trening Barneidrett: Som introduksjon til den kommende treningsuka; informere gruppen om de sentralepunktene nevnt ovenfor. Varighet noen få minutter, gjentas foran flere treningsøkter. Trener I

33 Rune Rasmussen - Stavanger VK33 Modul 1.1 – Allmenn Trening Oppvarming: Gjennomføre oppvarming med passende og variert øvelsesutvalg. Variere øvelsesutvalget fra gang til gang. Bruke utarbeided aktivitetsbank. Trener I

34 Rune Rasmussen - Stavanger VK34 Modul 1.1 – Allmenn Trening Uttøying, bevegelighet: Gjennomføre uttøyninger etter vektløfterøvelser. Anvende passende og varierte øvelser. Variere øvelsesutvalget fra gang til gang. Bruke utarbeided aktivitetsbank. Trener I


Laste ned ppt "Rune Rasmussen - Stavanger VK1 Trener I Modul 1 "Voksen - det er noe som bare eksisterer i barns fantasi." - Piet Hein."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google