Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Det har skjedd mye på vurderingsområdet 2007 – 2009 Prosjekt Bedre vurderingspraksis 2009 ny «vurderingsforskrift»

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Det har skjedd mye på vurderingsområdet 2007 – 2009 Prosjekt Bedre vurderingspraksis 2009 ny «vurderingsforskrift»"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nasjonal satsing på Vurdering for læring

2 Det har skjedd mye på vurderingsområdet 2007 – 2009 Prosjekt Bedre vurderingspraksis 2009 ny «vurderingsforskrift» 2010 – 2014 Nasjonal satsing på Vurdering for læring Fått mer forskning om vurdering

3 Nasjonal satsing i regi av Utdanningsdirektoratet – Pulje 1: sept 2010-jan 2012 Pulje 2: feb juni 2012 Pulje 3: feb 2012 – juni 2013 Pulje 4: feb 2013 – juni 2014

4 Noen erfaringer så langt Flere positive resultat og tendenser, men fremdeles utfordringer Mer aktive skoleeiere Læreres holdninger Elevenes bevissthet Betydningen av nettverksjobbing

5 Utfordringer Å flette vfl inn i annet utviklingsarbeid Øke vurderingskompetansen hos den enkelte lærer Bedre vurderingspraksisen Videreutvikle vurderingskultur Arbeide med lokalt læreplanarbeid Se sammenhenger mellom underveisvurdering og sluttvurdering

6 Undervegsvurdering = Vurdering for læring Redskap i læreprosessen Grunnlag for tilpasset opplæring Bidra til økt kompetanse MÅL: Bedre læring for elevene

7 Halvårsvurdering i fag En del av underveisvurderingen Med og uten karakter

8 Underveisvurdering og sluttvurdering må ses i sammenheng – hva vil det si? Arbeide med «the end in mind» Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen Følge med på elevens utvikling

9 Arbeide med «the end in mind» Vurderingens ulike tidsspenn Det korte (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka) Det mellomlange ( noen uker; emnene, mål for en periode) Det lange ( halvårig, årlig, de samlede kompetansemålene)

10 Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen 4 prinsipper for god underveisvurdering Eleven skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene skal få tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet/prestasjonen Eleven skal få råd om hvordan de kan forbedre seg Eleven skal vurdere eget arbeid og utvikling (involvert i eget læringsarbeid)

11 Følge med på elevens utvikling Jobbe systematisk med underveisvurdering, og sørge for at informasjon om elevenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av undervisningen Lærere må innhente, analysere og bruke informasjonen med formål å se: Hvor elevene er i sin læring Hvor eleven skal Hvordan eleven best kan nå sine mål Ta i bruk ulike vurderingsformer for at eleven kan få vist sin kompetanse

12 Krav til standpunktvurdering (§ 3-18, men se også § 3-17) Skal være et uttrykk for elevens kompetanse ved avslutninga av opplæringa Skal baseres på et bredt grunnlag og vise den samlede kompetansen Eleven skal bli gjort kjent med hva som vektlegges i fastsettelsen av hennes/hans standpunktkarakter Skal ikke være et matematisk gjennomsnitt Utviklingen det siste halve året vil for de fleste elever være det som har størst betydning for utviklingen av kompetansen i fagene og dermed også standpunktkarakteren Mulighet til å forbedre karakteren helt til standpunktkarakteren er fastsatt I vurderinga i fag skal ikke forutsetningene til den enkelte, fravær eller andre forhold knyttet til orden og atferd trekkes inn.

13 Om tolkningsfellesskap og eksamen Tips for å skape en god vurderingskultur Vi skal ha rettferdig sensur og standpunktvurdering! Rettferdig vurdering krever at vi utvikler tolkingsfellesskap Tolkingsfellesskap krever drøfting og samarbeid Sissel Skillinghaug

14 Hva er et tolkningsfellesskap? Enighet om hva som kjennetegner de ulike karakterene i de ulike fagene, på tvers av: –Kolleger –Skoler –Kommuner –I hele landet Hva kjennetegner en toer? Hva skiller tre og fire? Hva skal til for å få seks (høy måloppnåelse)?

15 Hvordan jobber vi med tolkningsfellesskap til eksamen? Sensorskolering! –Kurs i sentrale føringer for å vurdere til eksamen –Lese og vurdere et utvalg besvarelser –Drøfte seg frem til en enighet om hvilken karakter den enkelte besvarelse skal ha –Begrunne vurderingen med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og kjennetegnene i vurderingsveiledningen Lojalitet til tolkningsfellesskapet!

16 Hva skal styre vurderingen Forskriften Faglig, profesjonelt skjønn Tolkningsfellesskap –Enighet om hva som kjennetegner de ulike kompetansene/karakterene –Krever drøfting og diskusjoner Lokalt læreplanarbeid der skolen jobber med «the end in mind» - ulike tidsspenn - tydelig på målet Se sammenheng mellom underveisvurdering - sluttvurdering

17 UnderveisvurderingSluttvurdering Vurdering for læringVurdering av og for læringVurdering av læring Tidspunkt Den daglige vurderingen (det korte tidsspennet) Oppsummerende vurderinger underveis (det mellomlange tidsspennet) - skal følges opp med veiledning Etter endt opplæring p å 10 trinn og i videregående opplæring (det lange tidsspennet) Form å l Fremme læring, gi grunnlag for tilpasset opplæring (TPO) og bidra til å øke kompetanse Informasjon om kompetanse, skal brukes som grunnlag for videre læring/TPO og bidra til å øke kompetanse Informasjon om kompetansenivå ved slutten av opplæringen Eksempel p å vurderings former Muntlige og/eller skriftlige tilbakemeldinger, direkte knyttet til den læringsaktiviteten eleven jobber med Arbeider og oppgaver, observasjoner, dialog, prøver etter en opplæringsperiode (inkl ukeprøver), nasjonale prøver, kartleggingsprøver, tentamen etc Standpunktvurdering, eksamen, fag- og svenneprøve, kompetanseprøve Eksempel p å arena for tilbake melding Daglig kommunikasjon mellom lærer og elev og mellom elever, refleksjon over egen læring (egenvurdering) Oppsummerende periodevurderinger med eller uten karakter, halvårsvurdering, halvårlig samtale med elev og evt foreldre, Standpunktkarakter og eksamenskarakter p å vitnem å l, karakter til fag- og svenneprøve p å fag-/svennebrev, kompetansebevis

18 Bli sensor! Å være sensor gir kompetanseheving i sluttvurdering Det er rimelig sammenliknet med andre kompetansehevingstiltak Den enkelte sensor får betalt Tre om å være sensor: Sensurerfaring gir tryggleik og kompetanse. At eg dessutan møter gode kollegaer, er rein bonus! Sensorarbeidet er viktig for en felles standard for vurderingsarbeidet i skolen, og dermed også for skolens utvikling. Den enkelte lærer får svært verdifull kunnskap om både fag og vurdering. Det som har vært mest nyttig og positivt ved å være sensor, er å møte andre lærere i faget, utveksle erfaringer og sikre en lik vurdering av elevene. Det gir en trygghet i mitt arbeid som faglærer.

19 Nettressurser


Laste ned ppt "Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Det har skjedd mye på vurderingsområdet 2007 – 2009 Prosjekt Bedre vurderingspraksis 2009 ny «vurderingsforskrift»"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google