Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Individuell vurdering Vurderingsforskriften og VfL.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Individuell vurdering Vurderingsforskriften og VfL."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Individuell vurdering Vurderingsforskriften og VfL

3 Det har skjedd mye på vurderingsområdet •St. Meld. nr. 16 ( ) – hevder at «I norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter» (s 77) –4 hovedutfordringer: regelverket er ikke klart nok, svak vurderingskultur, lav vurderingskompetanse i skole og UH og mangelfull dokumentasjon • – Bedre vurderingspraksis •2009 – ny «vurderingsforskrift» •2010– Vurdering for læring •Fått mer forskning om vurdering

4 Hovedprinsipper •Klarere, tydeligere og mer brukervennlig regelverk •Tydeliggjøring av elevens, lærlingens og lærekandidatens: –medvirking og medansvar i vurderingsarbeidet –rettssikkerhet •Regelverket som støtter opp om en vurderingskultur som bidrar til læring –Styrking av læringsperspektivet •Kunnskapsbaserte endringer

5 Direktoratets kunnskapsgrunnlag •Norsk og internasjonal forskning og litteratur om vurderingspraksis, særlig om formativ vurdering •Erfaringer fra og følgeevalueringen til utprøvingen av kjennetegn på måloppnåelse i prosjekt Bedre vurderingspraksis •Utdanningsspeilet •Elevundersøkelsen 2007 og 2008 –Stabile resultater •Henvendelser fra og kommunikasjon med sektoren

6 Noen kunnskapsbaserte prinsipper 1.Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2.Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3.Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4.Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

7 Hva ble endret?

8 Strukturelle endringer •Ett felles kapittel for individuell vurdering i grunnskole og i videregående opplæring –Generelle føresegner –Underveisvurdering –Sluttvurdering –Fritak fra vurdering –Eksamen –Dokumentasjon •I grunnskolen •I videregående opplæring –Særskilte regler om fag- og yrkesopplæring •Eget kapittel for grunnopplæring for voksne

9 Sentrale endringer •Formålet med vurderingen er tydeliggjort •Tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål •Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet. –På trinn kan dette blant annet være et viktig verktøy for tidlig innsats. •Planmessig samtale med eleven/lærlingen/lærekandidaten minst hvert halvår –også i grunnskolen •Tydelige krav til elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen

10 I Generelle føresegner

11 Rett til vurdering § 3-1 •Fastslår at elever, lærlinger og lærekandidater har rett til både underveis- og sluttvurdering og til å få opplæringen dokumentert (vitnemål, fag- /svennebrev eller kompetansebevis) •Det skal være kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av kompetanse •For orden og oppførsel gjelder at grunnlaget skal være kjent + hva som vektlegges i vurderingen • Skoleeier har ansvaret for at retten til vurdering oppfylles

12 Formålet med vurdering •Er tydeliggjort i en egen ”formålsbestemmelse” - § 3-2 •Vurdering har to formål: –Fremme læring –Uttrykke kompetanse •Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til eleven/lærlingen/lærekandidaten •Underveisvurdering: fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget •Sluttvurdering: gi informasjon om elevens/lærlingens/lærekandidatens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget

13 Forts. formålet •Orden og oppførsel: nytt at formålet med dette er presisert. Vurderingen i orden og i oppførsel settes inn i en større sammenheng, skal: –Bidra i sosialiseringsprosessen, skape et godt psykososialt arbeidsmiljø og gi informasjon om elevens orden og oppførsel

14 Grunnlaget for vurdering i fag •§3-3 •De samlede kompetansemålene i læreplanen for faget i LK06 –De samlede KM? •Mer enn enkeltmål •Bortvalg av kompetansemål? IOP? –Målrelatert vurderingsprinsipp –Forholdet mellom høy måloppnåelse og god kompetanse i faget –Formålet med faget –Kompetanse i faget: hva kan eleven - ikke hva eleven har gjort

15 Mål(kriterie)relatert vurdering For å få 2 i faget kreves kompetanse på flg nivå: Osv. For å få 3 i faget kreves kompetanse på flg nivå: Osv. Prestasjonen verdsettes i forhold til faste faglige kriterier/standarder -Sier noe om kvaliteten på kompetansen kreves f eks for å oppnå de ulike karakterene

16 Individrelatert vurdering underveis •Eleven, lærlingen eller lærekandidaten vurderes ift egen fremgang underveis –Egnet i noen tilfeller for å motivere ved å peke på fremgang selv om ikke måloppnåelsen ift kompetansemålene i læreplanverket er spesielt høy –Viktig å ikke miste kompetansemålene av syne, spesielt med tanke på tidlig innsats og for å vurdere om det er behov for ekstra opplæringstiltak

17 Norm(gruppe)relatert vurdering •Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det (eks 6’erne er brukt opp….) –Sier ikke noe om kvaliteten på kompetanse, dvs hvor god er egentlig en middels prestasjon? –Ikke i tråd med forskriften å benytte dette prinsippet

18 § 3-3 (2) •Hva skal vektlegges (og hva skal ikke vektlegges)? –Særlig om forutsetninger, holdninger, fravær, orden og oppførsel, innsats –Innsats og aktivitet –Må lese kompetansemålene •I kroppsøving skal både elevens kompetanse og innsats vektlegges i vurderingen –Avviker fra hovedregelen i § 3-3(1)

19 Kompetansebegrepet I Kunnskapsløftet er kompetanse forstått som: «evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver."

20 Lærernes tenkning om kompetansemål •Læreplanens fokus er på kompetansemål •Mange mener at det å benytte kompetansemål i LK06 har bidratt til en endret måte å tenke på - fra å ha fokus på hva som skal gjøres til å ha fokus på det som skal læres •43% av lærerne er enige eller nokså enige i at LK06 har ført til bedre lokalt læreplanarb. Nordlandsforskning 2012

21 Kompetanse «Å kunne noe» - «Å være i stand til…» •Å kunne, anvende, systematisere, bruke og vurdere på ulike nivå. •Hva er kompetanse, og på hvilket nivå kjennetegnes dette i mitt fag? •Forventet kompetanse på et gitt tidspunkt?

22 Mulige tilnærminger •Drøfte hva kompetanse i faget er og hvordan kjenne igjen kompetanse på ulike nivåer –med andre lærere –med elevene •Bevisst forhold til ulike tidsspenn –planlegge med de ulike tidsspennene i tankene, blant annet ha langsiktige mål i bakhodet i det daglige vurderingsarbeidet

23 Mulige tilnærminger forts –Viktig å vise elevene tidlig hvor de skal og hva som er en god prestasjon gjennom eksempler på gode besvarelser, prestasjoner eller produkter og hva som gjør dem gode (mål og kriterier) –Tilbakemeldinger på prøver og oppgaver må gi elevene beskrivende informasjon om hvor de står og hva de må jobbe mer med (læringsfremmende tilbakemeldinger) –Må man legge prøver i slutten av en periode? –Bygge opp et trygt læringsmiljø der elever kan prøve og feile, og stole på at vurderinger har til hensikt å hjelpe dem videre (ikke mini-sluttvurderinger underveis) –La elever vurdere egen faglig utvikling (egenvurdering)

24 Ansvaret for å skaffe vurderingsgrunnlag •Elevens ansvar for å møte til opplæringen og delta aktivt slik at læreren får vurderingsgrunnlag •Lærerens skal legge til rette for at hun/han får et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag –Betydningen av fravær –Forholdet mellom lærerens og elevens ansvar? –Om ekstra prøver etc. •Konsekvensen av manglende vurderingsgrunnlag –Forholdet til § 3-7 og 3-18 (6) –Om å sette 1 når det ikke er vurderingsgrunnlag…

25 Grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel •§ 3-5 •Eleven skal ha halvårsvurdering i orden og oppførsel uten karakter fra 1. årstrinn, med og uten karakter fra 8. årstrinn •Grunnlaget for vurderingen er skolens ordensreglement •Forskjellen på orden og oppførsel –Orden: forberedt til opplæringen, arbeidsvaner og arbeidsinnsats –Oppførsel: hvordan eleven oppfører seg overfor andre ”i og utenfor opplæringen” –Må holdes adskilt fra vurderingen i fag.

26 –Betydningen av enkelthendelser •Forholdet mellom vurdering i orden/oppførsel og sanksjonering •Unntak fra varslingsregelen i § 3-7 ved grove enkelthendelser som fører til nedsatt karakter •Betydningen av elevens forutsetninger •Det gis ikke fritak fra vurdering med karakter i orden og i oppførsel

27 II Undervegsvurdering

28 Underveisvurdering •§§ 3-1, 3-2, 3-3 og 3-11 flg. •Hensikten med underveisvurderingen •Skal gis løpende og systematisk •Kan være både skriftlig og/eller muntlig •Forskriftsfestet at underveisvurdering har to elementer –Skal inneholde begrunnet informasjon om elevens/lærlingens/lærekandidatens kompetanse –Skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling •Bruk av kompetansemål, § 3-1 (4) •Skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. oppll. § 5-4 •Elever som er fritatt for vurdering med karakter i faget etter §§ 3-20 til 3-24 skal ha vurdering uten karakter i faget, jf. § 3-11 (6)

29

30 Forskriftsfestede element i underveisvurderingen •Løpende og systematiske tilbakemeldinger; skriftlig og/eller muntlige •Minst 1 samtale hvert halvår med eleven/lærlingen/lærekandidaten •Egenvurdering •Halvårsvurdering •(Dialog om anna utvikling) •(Foreldresamtaler)

31 Samtaler med eleven/lærlingen/lærekandidaten •§ 3-11 (3) •Samtale med eleven fra 1. årstrinn –Formulert som en rettighet –Hvert ½ år (er et minimumskrav) –Gjelder også for lærlinger og lærekandidater –Kontaktlærer/instruktøren har ansvaret – kan delegeres –Skal drøfte elevens/lærlingens/lærekandidatens utvikling ift. kompetansemålene i fagene –Ingen formkrav –Kan ses i sammenheng med samtalen med foreldrene og halvårsvurderingen

32 Egenvurdering •§ 3-12 •Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling –Forholdet til § 3-1 (4) –Metarefleksjoner •Gjeldende både for underveisvurdering med og uten karakter •Kan være et viktig hjelpemiddel ift dokumentering av underveisvurderingen

33 Halvårsvurdering •§ 3-13 •Begrepet erstatter terminkarakter •Med og uten karakter •Innføres i hele grunnopplæringen •Skal ha halvårsvurdering uten karakter fra 1.årstrinn •Skal gi informasjon om elevens kompetanse i faget –ift hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen •Skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fag. –Ikke krav om at halvårsvurderingen uten karakter er skriftlig

34 Halvårsvurdering forts. •Kan ses i sammenheng med samtalen med eleven og foreldresamtalen •Halvårsvurdering uten karakter for elever som er fritatt fra vurdering med karakter

35 Dialog om anna utvikling •§ 3-8 •Gjelder for elever i hele grunnopplæringen og lærlinger/lærekandidater •Jevnlig dialog •Utvikling lys av opplæringsloven § 1-1, generell del og prinsipper for opplæringen i LK06 •Ikke en del av vurderingen i fag eller en del av vurderingen i orden og oppførsel

36 Faglig og ikke faglig utvikling Vurdere faglig kompetanse Vurdere orden og atferd Ha dialog om annen utvikling

37 Kontakten med hjemmet •§§ 20-3 (3) og 20-4(3) •Forskriftsfestet kontakt med hjemmet gjennom hele året •Halvårlige foreldresamtaler –Planlagt og strukturert samtale om: •hvordan eleven arbeider daglig •elevens kompetanse i faget •elevens utvikling i lys av oppl. § 1-1 og generell del og prinsipper for opplæringen i LK06 –Skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling –Eleven har fra 12 år rett til å delta. Før 12 år kan eleven delta.

38 Særlig om underveisvurdering for lærlinger og lærekandidater •Lærlinger/lærekandidater skal ha: –Løpende og systematisk underveisvurdering, jf. § 3-11 –1 samtale i halvåret med instruktøren, jf. § 3-11 (3) –Egenvurdering, jf. § 3-12 –Halvårsvurdering uten karakter, jf. § 3-14 •Kravet til dokumentering av at underveisvurderingen er gitt gjelder også for opplæring i bedrift, jf. § 3-16

39 Dokumentering av underveisvurdering •Presisering av kravet til dokumentering av underveisvurdering –Det skal kunne dokumenteres at vurdering er gitt •Hvor omfattende er det? –Form, innhold og omfang? •Må avveies bla. ift hva som er nødvendig, pedagogisk nyttig og arbeidsbyrden det innebærer. •Hvem har ansvaret? –Forholdet mellom § 3-16 og klager på standpunktkarakterer •Hvis det kommer en klage hva er kravene til en begrunnelse? Kompetanse

40 III Sluttvurdering

41 Standpunktkarakter •Kravene til fastsettingen av standpunktkarakter er i §§ 3-18, jf. §§ 3-17 og 3-3. –En standpunktkarakter fastsettes ved at læreren bruker sitt profesjonelle skjønn og gjør en vurdering av elevens kompetanse. •Eleven skal bli gjort kjent med hva som vektlegges i fastsettelsen av hans/hennes standpunktkarakter –Dette gir ikke eleven en rett til egenvurdering ift fastsettingen av standpunktkarakterer. •Klarere kobling til vitnemålet –Kun høyeste nivå som er en standpunktkarakter –Hva med valgfag? •Ved manglende grunnlag for karakter i gso. skal ikke siste halvårsvurdering føres, jf. § 3-18 (6) if.

42 Krav til standpunktvurdering •Skal være et uttrykk for kompetansen ved avslutningen av opplæringen i faget •Vurderingsgrunnlaget skal være bredt og vise den samlede kompetansen til eleven –Det ikke er anledning til å vurdere kompetansen bare på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene. –Kompetansemålene skal ses i sammenheng. •Standpunktkarakter ikke skal være et matematisk gjennomsnitt av prøvene som har vært avholdt i løpet av opplæringsåret. –Husk underveisvurderingens relativitet •Eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin helt til standpunktkarakteren blir satt. •Utviklingen det siste halve året vil for de fleste elever være det som har størst betydning for utviklingen av kompetansen i fagene og dermed standpunktkarakteren.

43 Karakterer underveis uttrykker noe annet enn standpunktkarakterer •I underveisvurderingen handler det om å bidra til utvikling og faglig progresjon, mens det i standpunktvurdering handler om hvor langt eleven eller lærlingen har nådd. •Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga (jf §3-13) •Det skal være mulig å få beste karakter tidlig i opplæringsløpet, for eksempel på 8. trinn selv om eleven vurderes opp mot kompetansemålene (10. trinn) •Konsekvenser?

44 Klage på standpunktkarakterer - § 5-12 •Ved klage på standpunktkarakter eller vedtak om ikkje å fastsetje standpunktkarakter kan klageinstansen berre vurdere om gjeldande føresegner om karakterfastsetjing er følgde. –Dvs §§ 3-17, 3-18 og 3-3 •riktig grunnlag for vurdering •at standpunktkarakteren er satt ved avslutningen av opplæringen i faget •bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen eleven har i faget •mulighet for utvikling

45 Hva er viktig i en klagesak? •Begrunner i forhold til kompetansemålene i LK06 –Ugjenkjennelig mål •Alle hovedområder i faget er med i begrunnelsen •En god begrunnelse beskriver kompetansen til eleven i forhold til kompetansemålene –Hva eleven kan - ikke hva eleven har gjort –En helhetlig vurdering – ikke matematiske gjennomsnitt •Bredt vurderingsgrunnlag –Ikke bare begrunnet med resultatet av en stor prøve –En god begrunnelse er ikke spekket av prøveresultater, men beskriver kompetansen til eleven •At karakteren avspeiler kompetansen til den voksne ved avslutningen av opplæringen i faget –ikke på 8. trinn – underveisvurderingen er relativ •Viser at faglærer har fulgt med på den voksnes utvikling •Konsekvenser av at underveisvurderingen ikke er god nok? –Dette er ikke en del av det som fører til at saken oppheves – må evt bruke andre virkemidler

46 Relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurdering •Underveisvurderingen og sluttvurdering skal sees i sammenheng (§ 3-2) –Bidra til å forbedre opplæringen –Kunnskap som læreren har fått gjennom underveisvurderingen om elevens/lærlingens/lærekandidatens utvikling i fag, orden og oppførsel gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakter •Mekaniske gjennomsnitt? •Prøver ved årets slutt? •Periodisering og bolkorganisering?

47 UnderveisvurderingSluttvurdering Vurdering for læringVurdering av og for læringVurdering av læring Tidspunkt Den daglige vurderingen (det korte tidsspennet) Oppsummerende vurderinger underveis (det mellomlange tidsspennet) - skal følges opp med veiledning Etter endt opplæring på 10 trinn og i videregående opplæring (det lange tidsspennet) Formål Fremme læring, gi grunnlag for tilpasset opplæring (TPO) og bidra til å øke kompetanse Informasjon om kompetanse, skal brukes som grunnlag for videre læring/TPO og bidra til å øke kompetanse Informasjon om kompetansenivå ved slutten av opplæringen Eksempel på vurderings former Muntlige og/eller skriftlige tilbakemeldinger, direkte knyttet til den læringsaktiviteten eleven jobber med Arbeider og oppgaver, observasjoner, dialog, prøver etter en opplæringsperiode (inkl ukeprøver), nasjonale prøver, kartleggingsprøver, tentamen etc Standpunktvurdering, eksamen, fag- og svenneprøve, kompetanseprøve Eksempel på arena for tilbake melding Daglig kommunikasjon mellom lærer og elev og mellom elever, refleksjon over egen læring (egenvurdering) Oppsummerende periodevurderinger med eller uten karakter, halvårsvurdering, halvårlig samtale med elev og evt foreldre, Standpunktkarakter og eksamenskarakter på vitnemål, karakter til fag- og svenneprøve på fag-/svennebrev, kompetansebevis (Slemmen 2010)

48 Vurderingens ulike tidsspenn •Det korte (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka) •Det mellomlange (f.eks. noen uker: emnene, mål for en periode) •Det lange (f.eks. halvårlig, årlig, de samlete kompetansemålene) (jf. Olga Dysthe, Dylan Wiliam)

49 Working with ”the end in mind” •Læreren må ha det lange tidsspennet i tankene allerede tidlig i opplæringen. Det handler blant annet om å være tydelig på hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene og hva som vurderes til eksamen •I det korte og mellomlange tidsspennet vil måloppnåelse ift lokale mål og mer konkretiserte mål være gjenstand for vurdering. Det lange tidsspennet handler å vurdere elevenes samlete kompetanse i faget på et gitt tidspunkt

50 § 3-2 •Underveisvurderingen og sluttvurderingen må ses i sammeneheng – hva vil det si? 1.Arbeide med «the end in mind» 2.Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen 3.Følge med på elevens utvikling

51 Vurdering av læring i underveisvurdering •I underveisvurdering skal vurdering av læring (informasjon om kompetanse) brukes som grunnlag for læring •Black og Wiliam (1998) mener oppfølging av vurderingsinformasjon er selve kjernen i en formativ vurderingspraksis, dvs når informasjon fra vurdering blir brukt til å justere opplæringen slik at den møter elevenes læringsbehov. •En vurderingspraksis basert på denne forståelsen gjør at formativ vurdering opptrer ofte, både som en del av og mellom opplæringsøkter

52 Vurdering for læring •Vurdering for læring handler om at informasjon om elevenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av opplæringen •Dette krever at lærere systematisk innhenter, analyserer og bruker vurderingsinformasjon med det formål å se: –hvor eleven(e) er i sin læring –hvor eleven(e) skal –hvordan eleven(e) best kan nå sine mål

53 Vurdering som fremmer læring •Bygger på det vi vet –vurdering hvor vi finner ut hvor eleven er i sin læring •Er meningsfull og blir forstått –avklarte og tydelige mål og der elever vet hva som kjennetegner en god prestasjon •Er aktiv og sosial –Elever vurderer eget arbeid –Tilbakemeldinger skjer i et aktivt og dialogisk miljø –Elever utvikler selvregulert læring Gordon Stobart 2011

54 Vurdering og læring Hva lærer elevene av en slik tilbakemelding?

55 God utvikling, men fortsatt en vei å gå Fortsatt utfordrende • Sammenhengen mellom underveisvurdering og sluttvurdering er vanskelig å arbeide med • Elevinvolvering og egenvurdering er utfordrende God utvikling Elevene får tydeligere mål og kriterier (jf. Elevundersøkelsen) •De får flere faglig orienterte tilbakemeldinger

56 En utfordring? •Er vi gode nok til å bruke informasjon om elevenes læring og kompetanse, for eksempel fra ukeprøver, som grunnlag for å planlegge den opplæringen som skal skje fremover?

57 Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering •Forutsetningen for en god sammenheng mellom underveisvurdering og sluttvurdering er at det jobbes systematisk med underveisvurdering i løpet av opplæringen, og at læreren følger med på elevenes faglige progresjon

58 •Systematisk arbeid med underveisvurdering vil gi lærer og elev et ”kart” de kan bruke for å nå de samlete kompetansemålene •Elev og lærer må justere veien underveis •Sluttvurdering skal gi informasjon om i hvilken grad de samlete kompetansemålene er nådd

59 Bruk av prøver til støtte for underveis og sluttvurdering •Oppdrag fra KD –Frivillige prøver i prøvebank –Lokal bruk uten rapportering til Udir –Gi informasjon om elevers kompetanse/ferdighet og være til støtte i underveisvurderingen –Prøves ut på et representativt utvalg elever for å gi lokalt nivå noe å måle seg opp mot

60 Videreføring av satsingen vurdering for læring •Oppdrag fra KD - Meld. St. 20 •Videreføring av satsingen med vekt på sammenhengen mellom underveis og sluttvurdering •Bruk av prøveresultater som informasjon til videre læring •Tolkningsfellesskap og utvikling av vurderingspraksis

61 Prøvebank •Opprettelse av prøvebank 1. september 2013 •Nye prøver hvert år i flere fag •Selvrettede, digitale prøver som gir informasjon om gruppens og enkeltelevens nivå sett opp mot et nasjonalt nivå. •Ingen rapportering

62 Karakterstøttende prøver •Standpunktvurdering –Karakterstøttende, ikke karaktergivende –Bidra til mer rettferdig standpunktvurdering •Underveisvurdering –Læringsfremmende tilbakemeldinger og grunnlag for tilpasset opplæring –Faglige tendenser i elevgruppen for ev å justere opplæringen underveis. •Naturfag og samfunnsfag Læringsstøttende prøver •Underveisvurdering –Læringsfremmende tilbakemeldinger og grunnlag for tilpasset opplæring –Faglige tendenser i elevgruppen for evt å justere opplæringen underveis. •Ulike formater –Matematikk –Skriving (2014) –Lesing/Regning/IKT (2015)

63 Eks. Karakterstøttende prøver samfunnsfag

64 Læringsstøttende prøver i matematikk •Tidligere KIM (kvalitet i matematikkopplæringen) –5.-7. trinn: tall, tallregning, geometri og måling – trinn: tall, tallregning, algebra, geometri, måling, funksjoner og statistikk/sannsynlighet/kombinatorikk –identifiserer manglende begrepsforståelse /misoppfatninger til hinder for videre læring

65 OPPGAVER 2012 Naturfag

66 Samfunnsfag

67 Tre rapporter •Oversiktsrapport –Oversikt over tid brukt, poeng og resultat for alle elever •Refleksjonsspørsmål •Læringsstøttende funksjon - enkeltelev –Oversikt over enkeltelevens svar – sorterbar på oppgavenes kategorier •Refleksjonsspørsmål •Læringsstøttende funksjon - analyseverktøy for lærer –Gjennomsnittlig nasjonalt nivå sammenliknet med gruppas resultat –Resultat på oppgaver sammenlignet med nasjonale resultater – sorterbar på oppgavenes kategorier •Refleksjonsspørsmål

68 Oversiktsrapport

69 Elevrapport

70 •Faglige muligheter –Underveisvurdering – læringsfremmende tilbakemeldinger –Karakterstøttende – rettferdig vurdering –Analysemuligheter – profesjonell utvikling –Nasjonalt resultat – grunnlag for analyser •Faglige utfordringer –Forhold prøve - standpunktkarakter –Forutsetter pedagogisk bevissthet –Uhensiktsmessig bruk av aggregerte resultater

71 Vurder deg selv… 1.Ser du på vurdering som en naturlig del av opplæringen? 2.Bruker du informasjon om elevenes kompetanse og ferdigheter til å tilpasse opplæringen til elevene? 3.Hvordan sjekker du ut at elevene vet hva de skal lære? 4.Hvordan sjekker du ut at elevene vet hva du legger vekt på når du vurderer arbeidet eller prestasjonen deres? 5.Hvordan gir du tilbakemeldinger som hjelper eleven videre i læringsarbeidet? 6.Gir du elevene mulighet til å vurdere sitt eget arbeid og prestasjoner? 7.Gir du elevene mulighet til å snakke sammen om læring og måloppnåelse? 8.Gir du elevene tid til å reflektere når du stiller spørsmål i klassen? 9.Bruker du varierte vurderingsmetoder til å få informasjon om elevenes kompetanse (for eksempel bevisst spørsmålsstilling, oppgaver og arbeid, dialog, mappevurdering logg, prøver, observasjoner mm)? 10.Samarbeider du eller har samtaler med kolleger om vurdering og læring?

72 Nettressurser og kilder •www.udir.no/vflwww.udir.no/vfl –Verktøy for refleksjon over egen praksis –Hvordan jobbe konkret med de fire prinsippene –Filmsnutter som viser vurdering i praksis –Videoforedrag med norske og internasjonale forskere –Lenke til vurderingsforskriften og andre styringsdokumenter –Bibliotek med nettartikler og annen litteratur om vurdering –Informasjon om nasjonal satsing på VfL •http://www.udir.no/Artikler/_Forskning/_Kommentarer/B edre-vurdering-med-Kunnskapsloftethttp://www.udir.no/Artikler/_Forskning/_Kommentarer/B edre-vurdering-med-Kunnskapsloftet –Forskningsrapportene om vurderingspraksis i norsk skole •http://www.udir.no/Brosjyrer/Underveisvurdering-i-fag/http://www.udir.no/Brosjyrer/Underveisvurdering-i-fag/ •http://www.udir.no/Brosjyrer/Vurdering--no-gjeld-dethttp://www.udir.no/Brosjyrer/Vurdering--no-gjeld-det

73 IV Fritak frå vurdering

74 Fritak fra vurdering med karakter •Uttømmende regulert i §§ 3-20 til 3-24 •Det gis ikke fritak fra vurdering uten karakter •Skoleeiers veiledningsplikt er understreket i §§ 3-20 (2) og 3-21 (2) •§ 3-22 – skriftlig sidemål –Knyttet til læreplanen for grunnleggende norsk –”anna morsmål” som fritaksgrunn er borte –Skoleeier skal stryke sluttvurdering i skriftlig sidemål dersom en elev som er innvilget fritak etter § 3-22, likevel har fått vurdering med karakter.

75 Videregående opplæring og fritak fra vurdering med karakter •I videregående er det kun fritak fra vurdering med karakter i –Skriftlig sidemål, jf. § 3-22 –KRØ, jf. § 3-23 –Evt. fritak fra eksamen dersom eleven har vært fritatt fra VMK jf. over –Det er ikke fritak fra VMK pga IOP!

76 V Eksamen

77 Eksamen •§ 3-25 flg. •Eksamen skal organiseres slik at eleven kan få vist kompetansen i faget, jf. § •Karakteren fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetanse slik denne fremkommer på eksamen –Om gruppeeksamen

78 Lokalt gitt eksamen •§§ 3-29 og 3-30 •Elevene skal gjennomføre muntlig eksamen med en obligatorisk forberedelsesdel, der elevene fa ̊ r oppgitt tema eller problemstilling og skal forberede en presentasjon i tilknytning til dette. •Eleven fa ̊ r vite hvilket fag han eller hun er kommet opp i 48 timer før eksamen •Tema eller problemstilling for muntlig presentasjon blir oppgitt 24 timer før eksamen. •Under eksamen skal eleven presentere temaet/problemstillingen som er forberedt i forberedelsesdelen.

79 •Det eneste hjelpemidlet eleven kan ha med pa ̊ eksamen, er egne notater knyttet til den forberedte presentasjonen. –Dette inkluderer relevante hjelpemidler til presentasjonen, for eksempel PowerPoint, jf. § •Eksamen med forberedelsesdel kan ikke gjennomføres på mandager og første dag etter helligdag/høytidsdag. •Fylkeskommunen avgjør om lokalt gitt muntlig eksamen for privatister skal være med forberedelsesdel eller ikke.

80 Særskilt tilrettelegging av eksamen, jf. § 3-32 –Hvor langt strekker denne adgangen seg? –Enkeltvedtak – kan påklages til fylkesmannen

81 Særlig om elever med IOP

82 Elever med IOP •Grunnlaget for vurdering? –§ 3-3 er utgangspunktet. –Elever skal vurderes på grunnlag av de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget. •Fastsetting av standpunktkarakterer –§ 3-17 (6) grunnlaget for vurdering for elever med IOP er presisert. –Standpunktkarakteren skal ikke settes på grunnlag av målene i IOP’en! •Underveisvurdering –§ 3-11 (5) særlige regler om underveisvurdering. –§ 3-13 (6) if – halvårsvurdering med karakter

83 Føring av dokumentasjon for elever med IOP •Gso: –Elever i grunnskolen har rett til vitnemål. –Dersom eleven ikke er fritatt fra vurdering med karakter og det ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakter, skal det ikke føres standpunktkarakter i faget på vitnemålet, jf. § 3-40 (5) –§ 3-40 – Dersom eleven/foreldrene ønsker det, skal det føres på vitnemålet av eleven har hatt en IOP •Vgo: –Dersom eleven ikke oppfyller kravene til vitnemål, jf. § 3-42, har eleven rett til kompetansebevis. –§3-46 (7) - Dersom det ikke er grunnlag for å fastsette en standpunktkarakter for en elev med IOP skal elevens kompetanse dokumenteres på kompetansebeviset

84 Hva er viktig? ”For lærerne er det avgjørende at de får et godt verktøy til hjelp i elevvurderingen. All erfaring tyder på at ingen forskrifter i seg selv er tilstrekkelig til å skape en god og enhetlig vurderingskultur, siden et slikt dokument alltid vil være gjenstand for ulik fortolkning og ulike subkulturer. Bare gjennom eksempler, veiledning, praktisering, samarbeid og tilbakemelding er det mulig å oppnå et godt tolkningsfellesskap” (Throndsen, Hopfenbeck, Lie og Dale 2009: 114)


Laste ned ppt "Individuell vurdering Vurderingsforskriften og VfL."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google