Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Manglende lokalt handlingsrom – kommunene drar kredittkortet Strategikonferansene 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Manglende lokalt handlingsrom – kommunene drar kredittkortet Strategikonferansene 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Manglende lokalt handlingsrom – kommunene drar kredittkortet Strategikonferansene 2010

2 2010: Statsminister Jens Stoltenberg holder sin nyttårstale. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX - Etter sju fete år, kommer sju magre

3 De syv fete årene for kommunene

4 … ga også store ubalanser

5 Mange tjenesteområder økte mye, ikke bare barnehager!

6 Pleie og omsorg økte mye, grunnskole lite, demografi forklarer hvorfor

7 Veksten i frie inntekter ga lite rom for bedringer i standard og dekningsgrader…

8 Resultatet: reelle underskudd og økt gjeld Staten prioriterte utvalgte områder, men kommunene må prioritere bredere Veksten i frie inntekter strakk ikke til Kommunene måtte finansiere den bredere veksten i tjenestetilbudet ved: –Svake netto driftsresultat (dvs under 3 pst) –Å øke lånefinansieringen Konsekvenser –det settes av for lite over driften til å opprettholde verdien av realkapitalen; kommunene spiser av formuen –økt rentebelastning og evt nedbetaling av gjeld vil gå på bekostning av mulighetene for tjenester i framtida

9 KS’ budsjettundersøkelse 2010 – drar kommunene fortsatt kredittkortet? 269 kommuner har svart, omfatter 76 pst. av landets befolkning 30 kommuner har svart i Nordland, omfatter 82 pst. av befolkningen i fylket Er representativ for variasjoner i kommunene (størrelse, geografi etc.) Alle spørsmål knyttes til reelle endringer – dvs endringer ut over lønns- og kostnadsvekst (3,1 pst.)

10 Pleie- og omsorgssektoren i 2010 sammenliknet med forventet bruk av midler i 2009

11 Endring på skolesektoren i 2010, sammenliknet med forventet bruk av midler i 2009

12 Endring i antall elever per undervisningsårsverk i 2010 sammenlignet med 2009

13 Endring i barnehagesektoren i 2010, sammen-liknet med forventet bruk av midler i 2009

14 Endring fylkesveisektoren i 2010 sammenliknet med forventet bruk av midler i 2009 (fylkesveier og tidligere riksveier)

15 Endring i netto driftsresultat fra 2009 til 2010

16 Hovedkonklusjoner fra budsjettundersøkelsen for 2010 Tjenestetilbudet bygges fortsatt ut på de fleste områder i mange kommuner Samtidig styrker kommunene den økonomiske balansen noe, men –ikke nok til å nå 3 pst i nto driftsresultat for sektoren under ett, for ikke si kompensere for alle de foregående årene under 3 pst –det ligger an til at kommunenes gjeldsbelastning fortsatt vil øke –kommunene ser ut til fortsatt å dra kortet

17 Regnskapsundersøkelsen 2009 Så langt svar fra i alt 15 fylkes- kommuner og 193 kommuner med 64 pst av folketallet (45 pst etter antall) Rødt de som har svart

18 Kostnadsutjevningen i Inntektssystemet – hva skjer (1) Nye kostnadsnøkkel i kommuneproposisjonen i For fylkeskommunene skal også andre elementer av IS opp Interessen for arbeidet er stor og økende. Ønske om at mest mulig av prosessen skal være åpen, og aller helst at ting skulle sendes ut på offentlig høring Arbeidet i KRD har vært og kommer til å være en nesten lukket prosess. Departementets arbeid blir først offentlig i Kommuneproposisjonen, ingen høringsrunde Departementet legger opp til å ha møter på administrativt nivå med KS utover på senvinteren

19 Kostnadsutjevningen i IS – hva skjer(2) I de analysene som forventes foreligger i mai bør gi et så godt som mulig grunnlag for etablering av nye kostnadsnøkler for utgiftsutjevningen både for kommuner og fylkeskommuner –Staten bør gi svar på de merknadene som kom i forrige runde. Viktig å ha trykk på faglig gode nøkler –Forventes at barnehager blir en del av systemet fra 2011 med egen undernøkkel –Spesielt etterlyses om m. har satt fokus på lokale ruter bosettingsmønster, sosialhjelpsnøkkelen og urbanitetskriteriet KS vil samle inn informasjon blant annet fra de som har igangsatt egne arbeid: –Nord-Norge, Storbyene m.v. Og fra dialogen med Krd

20 Nye analyser bestilt av Krd Analyser av kommunene utgiftsbehov i grunnskolen SØF\NTNU, Rapport nr 02/08, Borge og Tovmo Kommunenes økonomiske atferd Notat 2008/60, Simen Pedersen, SSB Delkostnadsnøkkel videregående skole. Econ Pöyry Hva forklarer variasjoner i kommunale veiutgifter rapport Econ Pöyry Kartlegging av kommunenes ressursbruk på kommunale veger Norsk Kommunalteknisk Forening ved Forum for veg og Samferdsel og Asfaltteknisk institutt

21 Rapporter som ikke er ferdig: Stabilitet og endring i kommunenes økonomiske atferd Langørgen, Audun, Simen Pedersen og Rolf Aaberge, SSB Rapport kommer våren 2010 Delkostnadsnøkler lokale ruter, Econ Pöyry. Rapporten kommer i mars Delkostnadsnøkkel barnehager, Senter for økonomisk forskning. Rapporten kommer i mars 2010.

22 Oppbygging av dagens kostnadsnøkkel: Andeler sektorene for år 2010: 50,05% 33,24% 16,04% 0,067%

23 Kriterier i kostnadsnøkkelen kommuner:

24 Hva ”betyr” det i kroner for en kommune at basiskriteriet har en vekst på 2,5 pst? Dette er et kriterium hvor alle kommuner teller likt med 1/430. Når vekten er på 2,5 pst av kostnadsnøkkelen gir det 9,2 mill kr per kommune, dvs denne summen til Oslo som Rollag som Lier som Drammen : Høyere vekt gir en større sum, lavere vekt gir et mindre beløp per kommune!

25 Variable som beskriver sosioøkonomiske forhold i kommunene som er egnet til å forklare variasjoner i kommunene sosialhjelpsutgifter Ulike studier gir støtte til hypotesen om at opphopning av sosiale problemer virker utgiftsdrivende på sosialhjelpsutgiftene. I den alternative kostnadsnøkkelen er ny opphopningsindeks foreslått av Borgeutvalget

26 Utvalget pekte på at følgende kriterier kunne være aktuelle ut fra de utførte analysene; alderssammensetning, yrkesdeltakelse, utdanningsnivå, barn som mottar grunn- og hjelpestønad, bosettingsmønster og kommunestør- relse og private barnehager Utvalget presiserer at siden sektoren er under sterk endring mot full barnehagedekning, må nye analyser gjøres om 2-3 år

27 Spørsmål: debatthefte Hvilke vurderinger har dere av utgiftsutjevningen i inntektssystemet?

28 Viktige interessepolitiske saker i 2010 Kommunenes og fylkeskommunenes økonomi Sykefraværet Samhandlingsreformen Toppfinansiering av ressurskrevende tjenester Barnehagereformen NAV- reformen vil bli sentrale i konsultasjonene

29 Ressurskrevende tjenester Staten endret finansieringsordningen – med tilbakevirkende kraft i Statsbudsjettet 2010 –staten dekker kostnadene året etter at de påløper for kommunene, dvs utgiftsfører kostnadene for 2009 på regnskapet for 2010 –endringen kostet kommunene ca 350 mill kr allerede i 2009 For kommunene i Buskerud beregnet til ca 21 mill Refusjon for 80 pst av utgift over kr mot tidligere 85 pst av utgift over kr Beregnet 8,1 pst flere brukere Beregnet økning på 3,9 pst per bruker

30 Budsjettbehandlingen i desember Helse og omsorgskomitéens merknad til endring i toppfinansieringen: ”Komitéen har merket seg reaksjonene fra KS og kommunene på budsjettets forslag om redusert tilskudd til ressurskrevende tjenester. Komiteen mener problematikken med kraftige økninger i kostnadene til ressurskrevende tjenester bør bli gjenstand for drøfting i konsultasjons- ordningen, og at partene må utrede årsakene til utgiftsøkningen og konsekvensene for kommunene av endrede betingelser knyttet til finansieringen av disse”

31 Oppsummering Inntektsveksten i 2011 må … –en stor del av veksten komme som frie inntekter –staten legge få føringer på anvendelsen av veksten i frie inntekter staten må unngå å bidra til urealistiske forventninger om at det er rom for generell økning av tjenestetilbudet staten følge opp målsetningen i konsultasjonsordningen om å redusere statlig detaljstyring


Laste ned ppt "Manglende lokalt handlingsrom – kommunene drar kredittkortet Strategikonferansene 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google