Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den økonomiske situasjonen og statsbudsjettet 2010 Rune Bye Statsbudsjettet 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den økonomiske situasjonen og statsbudsjettet 2010 Rune Bye Statsbudsjettet 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den økonomiske situasjonen og statsbudsjettet 2010 Rune Bye Statsbudsjettet 2010

2 Lavkonjunkturen ser ut til å ramme oss mindre enn tidligere antatt Norge er mindre preget av finanskrisa enn andre land –næringsstruktur –stor handlefrihet i finanspolitikken Strammere arbeids- marked enn i andre land, kan gi oss høyere kost- nadsvekst En utfordring for indu- strien om krona styrker seg pga økte renter i forhold til andre land

3 Regjeringen bruker mer penger enn forut- satt av Norges Bank – venter høyere renter

4 Kommunesektoren – fortsatt sterk aktivitetsvekst i år, avtar noe neste år

5 Kommuneøkonomien er i ubalanse

6 Økonomiske situasjonen i Østfold og Kommunene i alt i kommuner negativt resultat i Østfold 10 kommuner positivt resultat i Østfold

7 Sosialhjelpsutgiftene øker Arbeidsledigheten øker –selv om anslagene for 2009 og 2010 er kraftig nedjustert i løpet av sommeren Sosialhjelpsutgiftene øker –KS-undersøkelse antyder økning i år på ½ mrd –KS undersøkelse i aug/sept rapporterte 11 av 12 kommuner i Østfold om økte sosialhjelpsutgifter –27 mill ex Fredrikstad

8 Statsbudsjettet – endringer for 2009 Økt skatteinngang på 1,2 mrd kr, engangsvirkning i 2009 –kommuner 950 millioner –fylkeskommuner250 millioner Endringen i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i statsbudsjettet for 2010 –kommunene får merutgifter på om lag mill årlig allerede fra 2009 –effekten for Østfold kommunene anslag på 23 mill –endringen burde vært varslet på forhånd – og gjelde fra statsbudsjettet for 2011!

9 Kommuneopplegget 2010 målt i forhold til RNB 2009, mrd kr Frie inntekter4,2 Kommunene 2,7 Fylkeskommunene 1,5 Forsterket opplæring mm0,7 Øremerkede overføringer2,8 Gebyrinntekter0,2 Samlede inntekter8,0

10 Kommuneopplegget milliarder – et stort tall Men kommunesektoren har små inntekter i forhold til staten, men store utgifter Statens utgifter øker med 50 mrd kroner, slik sett er kommunesektorens økning beskjeden 2008, mrd kr Stats- forvaltn. Kommune- forvaltn. + INNTEKTER UTGIFTER herav: overføringer til private34627 konsum og nto realinvesteringer = NTO FINANSINVESTERINGER511-25

11 Vekst i frie inntekter 2010, mrd kr Vekst i frie inntekter4,2 Demografi1,5 Nye fylkesveier1,0 Nye plasser i pleie- og omsorg, utover demografi0,9 Samhandlingsreformen0,2 Styrking av det kommunale barnevernet0,2 Økte pensjonskostnader0,4 Totalt= 4,2 Endringen i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester for ,3 I tillegg kommer evt økte netto rentekostnader som følge av forventet høyere rentenivå og andre forventninger

12 Over 130 mrd kr i vedlikeholdsetterslep Ny undersøkelse: Vedlikeholdsetterslep for kommune- sektorens veier på om lag 40 mrd kr –fylkesveier ca 22 mrd kr –kommunale veier mrd kr, avhengig av ambisjonsnivå For nedbygging av etterslepet i løpet av 10 år trengs –3,5 – 5 mrd kr årlig –i tillegg kommer ordinært vedlikehold og investeringer til oppgraderinger/standardheving Vedlikeholdsetterslepet for bygninger i kommune- sektoren er tidligere anslått til minst 94 mrd

13 Full barnehagedekning! Full barnehagedekning oppnådd i september 2009 –det står respekt av kommunenes innsats De private barnehagene skal i 2010 motta offentlig tilskudd på minimum 88 pst av hva de kommunale barnehagene mottar (i dag 85 pst) –full likebehandling i løpet av 5 år Arbeidet med nasjonal forskrift om finansiering av private barnehager påbegynt –KS ønsket lokale forskrifter

14 Men det har kostet kommunene dyrt Stortingets barnehageforlik juni 2003: ”det forutsettes at kommunesektorens nominelle bidrag til barnehager ikke reduseres i forhold til i dag. Økningen kommer gjennom det statlige tilskuddet. Kommunesektorens relative andel vil med dette reduseres” Kommunenes netto driftsutgifter til barnehageformål har økt med om lag 1,9 mrd kr fra 2003 til Kun 400 mill kr av 1,9 mrd kr som skyldes kommunenes egne prioriteringer Enighet mellom staten og KS om de viktigste årsakene til økt egenfinansiering, men det er uenighet om hvem som skal ta regningen KS mener at barnehagereformen er underfinansiert fra statens side

15 Staten nekter … KS krevde på konsultasjonsmøte med regjeringen i august 2009 at den påviste underfinansieringen rettes opp ved at det legges inn 1,5 mrd kroner i statsbudsjettet for 2010 I budsjettforslaget er underfinansieringen kun omtalt slik: ”Staten og KS har gjennom konsultasjonsordninga ført ein dialog om årsakene til utviklinga i eigenfinansieringa til kommunane. Medan mange kommunar har auka eigen- finansieringa, har andre redusert bruken av frie inntekter på barnehagar. Reduksjon i eigenfinansieringa er i strid med vilkåra for tildeling av skjønnsmidlar. Departementet vil derfor følgje opp dette overfor kommunane.” KS vil gå videre med saken gjennom konsultasjons- ordningen – eventuelt også direkte overfor Stortinget

16 Styrking av grunnopplæringen – kommer i tillegg til veksten i de frie inntektene Nytt i 2010Mill kr 1 undervisningstime og 8 timer gratis leksehjelp (SFO)236 Kulturskoleforsøk, evt i samarbeid med SFO40 Videreføring fra timers fysisk aktivitet69 Tidlig innsats 1. – 4. trinn620 Økt lærlingtilskudd videreføres190 Gratis læremidler VGO (utskiftingskostnader)308 Kompetanseutviklingsmidlene videreføres Tiltak for å redusere frafall i VGO58 Rentekompensasjon skole- og svømmeanlegg28 Midler som vil inngå i rammetilskuddet er med rød skrift

17 Fagskoler og høyere utdanning Den økte bevilgningen til fagskolene fra RNB videreføres Tilskudd til teknisk/maritim legges inn i fylkeskommunenes rammer fra , totalt 389 mill kr –tilskuddet dekker ikke de faktiske kostnadene –Etter fylkeskommunenes vurdering kan dette være ca 20 millioner lavere enn merkostnader i 2010 knyttet til faktisk elevtallsvekst. Tilskudd til helse og sosial øremerkes og overføres til fylkeskommunen , totalt 75 mill kr –KS mener at tilskuddsforvaltningen i det minste må skje i nær samhandling med fylkeskommunene KS mener det er positivt at det bevilges midler til 3000 nye studieplasser i UH-sektoren –1000 til lærerutdanning – 850 til helse- og sosialfag – 550 til MNT-fagene

18 Barnevern og krisesentre Regjeringen mener at veksten i frie inntekter gir rom for styrking av kommunalt barnevern tilsvarende 400 årsverk Positivt at hovedstadstilskuddet økes med 20 mill kr for å styrke barnevernet (Oslo har ansvaret for de statlige oppgavene) Kommunene får et lovfestet ansvar for krisesentrene, men i 2010 foreslås det ”øremerket rammestyrt statlig tilskudd”

19 Pleie og omsorg nye årsverk i perioden –regjeringen mener at veksten i frie inntekter skal gi rom for dette Investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgs- boliger –2 500 nye enheter i 2010 KS mener kommunene må bruke 1,5 mrd kr i frie inntekter for å oppfylle målsettingene i 2010 (hvorav 0,6 er demografikostnader)

20 Demografikostnadene vil øke med drøye 2 mrd kr hvert av de nærmeste årene

21 Ressurskrevende tjenester Staten endrer finansieringsordningen – med tilbakevirkende kraft –staten dekker kostnadene året etter at de påløper for kommunene, dvs utgiftsfører kostnadene for 2009 på regnskapet for 2010 –endringen koster kommunene ca 350 mill kr allerede i 2009 Refusjon for 80 pst av utgift over kr mot tidligere 85 pst av utgift over kr Beregnet 8,1 pst flere brukere Beregnet økning på 3,9 pst per bruker

22 Samhandlingsreformen ”Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren.” (Halvdan Skard i pressemelding 19. juni 2009) Statsbudsjettet sier: Til forebygging: 240 mill kr Til kommunene, og lagt inn i frie inntekter: 230 mill kr Forskning og kompetanseutvikling (statlig) – 33 mill kr Omsorgsforskning, allmennmedisinske forskningssentra, forskning i samarbeid med helseforetakene Andre tiltak allerede igangsatt – 96 mill kr Lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid, samhandlingstiltak innen psykisk helse, opptrappingsplanen for rusfeltet, sykestueprosjekt og pilotsykehus Positiv oppstart – nå begynner arbeidet

23 Forvaltningsreformen Samferdsel –KS er bekymret for kostnadsutviklingen innen veivedlikehold og fergedrift –positivt at det legges inn 1 mrd kr årlig til veier, men veiene som fylkeskommunene overtar har et vedlikeholdsetterslep på ca 10 mrd kr. Dette krever styrket ramme i årene framover –positiv ny ordning med rentekompensasjon for transporttiltak –rassikringsordning til fylkesveiene – 500 mill kr, men disponeres av Statens Vegvesen –ingen ny kostnadsnøkkel på veier overført til fylkeskommunene før i 2014

24 IA-arbeid og bedriftshelsetjeneste IA arbeid fortsatt viktig –et høyt sykefravær betyr tapt arbeidskraft, unødvendige kostnader, redusert tjenestekvalitet og dårlig omdømme –KS deltar i dialog om videreføring av IA-avtalen i 2010 Store deler av kommunal sektor får plikt til å knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste fra 2010 –for mange kommuner representerer dette store kostnader (ca 1000 kr pr ansatt) som ikke blir kompensert –i statsbudsjettet blir tilretteleggingstilskudd/honorar økt med knapt 9 millioner kroner

25 Oppsummering Betydelig økte oppgaver for kommunesektoren –8 mrd kr i økte inntekter, herav 4,2 i frie inntekter KS er misfornøyd med at –underfinansiering av barnehagereformen er uløst –spillereglene for ressurskrevende tjenester endres uten varsel Den økonomiske balansen i kommunesektoren er i utgangspunktet svak –lave nto driftsresultat og sterkt økende gjeld –stort etterslep på vedlikehold Budsjettopplegget vil kreve svært vanskelige prioriteringer i mange kommuner og fylkeskommuner

26 Reservefolier

27 Kommuneopplegget 2010 målt i forhold til RNB 2009, mrd kr Frie inntekter4,2 Kommunene 2,7 Fylkeskommunene 1,5 Forsterket opplæring mm0,7 Øremerkede overføringer2,8 Gebyrinntekter0,2 Samlede inntekter8,0

28 Underfinansiering på 1,5 mrd kr

29 Underfinansiering Østfold på ca 70 mill kr

30 MULIGHETSROMMULIGHETSROM Samhandlingsreformen En tillitserklæring til kommunene Kommunene må vise seg tilliten verdig Mulighet til å bruke kommunens helhetsperspektiv Kommunene må få fastleger tettere integrert Kan operasjonalisere interkommunalt samarbeid Kommunesamarbeid er krevende og krever tid og tillit Kommunen kan bli en mer attraktiv arbeidsplass Økt konkurranse om attraktiv arbeidskraft

31 Ikke øremerket tilskudd Medfinansiering er uavklart Risiko knyttet til medfinansiering Utfordringene i Samhandlingsreformen Finansiering Fra hierarki til nettverk og partnerskap Proaktiv ledelse Likeverdig partner vs helseforetakene Styring og ledelse Vertskommune og samkommune Samarbeid krever tillit Demokratiunderskudd? Kommune- samarbeid Helsefaglig kompetanse Bestiller- (og tilbyder-) kompetanse Samhandlingskompetanse Kompetanse

32 NAV og kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet blir landsdekkende fra 1. januar 2010 Øremerket kompensasjon til kommunene –769 mill kr, økt med 209 mill kr fra 2009 –inn i rammetilskuddet fra og med 2011 KS anslår merkostnadene ca 90 mill kr høyere –departementet vil vurdere endring i løpet av 2010 etter drøfting med KS

33 Vertskommunetilskuddet (PU) KS har bedt om –at endring i vertskommunetilskuddet fanges opp av inntektsgarantien i inntektssystemet (Ingar) –at endringen skal tre i kraft inneværende år Regjeringen går bort fra telling annet hvert år –INGAR-kopi innenfor vertskommunetilskuddet ingen samordning med INGAR i inntektssystemet dermed kan en kommune ha en samlet inntektsnedgang på opp til 600 kr per innbygger før garantien utløses –ingen endring i tilskuddsbeløp fra 2009 til 2010 ingen ny telling (i 2009) –effekt fra 2011 årlige tellinger

34 Bosetting av flyktninger i 2010 Integreringstilskuddet –satsen settes til kr , fordelt på 5 år –beregningsutvalget har anslått behovet til Boligtilskuddet –ingen forslag om å øke rammen for tilskuddet utover 20 prosent –KS mener 40 prosent er nødvendig Tilskuddsordningen til voksenopplæring i norsk –skal tildeles over 3 år, ikke 5 som tidligere –KS er positiv til dette

35 Ny ordning for refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre EØS-land Gjelder planlagte helsetjenester som –konsultasjon hos lege, fysioterapeut, psykolog, jordmor og tannbehandling –gjelder ikke sykehusbehandling og pleie- og omsorgtjenester Dagens trygderefusjoner bortfaller, og kommuner og fylkeskommuner må dekke refusjonsutgiftene fullt ut innenfor de frie inntektene Refusjonsordningen trer i kraft etter ferdigstilling av forskrift, tidligst i løpet av 2010 Kommunene får merkostnadene, trygden sparer –KS er uenig i den nye finansieringsordningen

36 Stort sprik mellom økningen i inntekter og lokal handlefrihet Mrd 2009-kr Inntekter i alt32 -Øremerkede midler17 =Frie inntekter15 -For lavt anslått prisvekst 1 1½ -Pensjonskostnader ½ -Demografikostnader 3 7½ -Økte nto rentekostnader 4 3 = Lokalt handlingsrom for økt standard og dekningsgrad utover effektiviseringsgevinster 5 2½ 1 For øremerkede midler innenfor kommuneopplegget. 2 Pensjonskostnadene for 2009 er ikke tatt hensyn til i deflateringen av inntektene. 3 Økte kostnader for å opprettholde standard og dekningsgrad pga befolkningsutviklingen, for oppgaver finansiert av frie inntekter. 4 Inkluderer regnskapsført gevinst og tap på aksjer mv. 5 For tjenester som finansieres av frie inntekter.

37 Knapt lokalt handlingsrom for økt standard og dekningsgrad for tjenestene

38 Omlegging av formuesbeskatning på bolig Reduserer formuesskatten med 760 mill kr –legger om til sjablongsmessig taksering av boliger basert på en prosentandel av beregnet markedsverdi (25-40 pst) –øker takstverdiene særlig for eldre boliger i områder med høye boligpriser –øker bunnfradraget med kr til kr, det dobbelte for ektepar 64 pst av formuesskatten går til kommunene, konsekvensene for kommunene er ikke kommentert! Skaper støy rundt beskatningen av boliger, men begrenser saklig sett ikke kommunenes muligheter for å nytte eiendomsskatt


Laste ned ppt "Den økonomiske situasjonen og statsbudsjettet 2010 Rune Bye Statsbudsjettet 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google