Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Kriminalitetsførebyggjande arbeid i kommunane – kommunane sitt handlingsrom og samhandlinga mellom politiet og kommunen Julemøte ordførarar og rådmenn,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Kriminalitetsførebyggjande arbeid i kommunane – kommunane sitt handlingsrom og samhandlinga mellom politiet og kommunen Julemøte ordførarar og rådmenn,"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Kriminalitetsførebyggjande arbeid i kommunane – kommunane sitt handlingsrom og samhandlinga mellom politiet og kommunen Julemøte ordførarar og rådmenn, KS Møre og Romsdal, Molde

2 2 Kriminalitetsforebygging og KS rolle Interessearbeid –Passe på at kommunenes interesser og synspunkter ivaretas av staten Ift. regjering og storting (jf. rammebetingelser) Ift. ”lokal” stat (eks. politimester, BUF-etat, NAV, psykiatrien – jf. samhandloingsreformen….) –Utvikle samarbeidet med staten Forskning, utviklingsarbeid, iverksette nye metoder, utvikle gode modeller for lokalt samarbeid (jf. Politiråd) etc. etc.

3 3 ”Spille” kommunene bedre –Kunnskapsformidling Hos kommunene, utarbeide veiledere, konferanser…. –Utvikle verktøy kommunene kan bruke Standardisert ungdomsundersøkelse for å kartlegge ungdoms fritidsvaner, helse, rus og kriminalitet En telefonbasert undersøkelse som kartlegger innbyggernes trygghet –Etablere nettverk hvor kommunene kan spille hverandre bedre Storbynettverk Tematiske nettverk (eks. MC-bander, hyperkriminelle innvandrergutter…) –Bistå i forbindelse med akutte eller vanskelige problemer Hvor kommunen føler seg usikker, som kanskje er mediafokusert og hvor en kan trenge et friskt blikk utenfra Geir: Masse erfaring fra Telemark. YC: Har gått inn i Brummundal. Groruddalen, Bøler etter drapet på Benjamin hermansen, Kristiansand, Skipagurra, Kautokeino, Sand i Suldal etter to drap på asylmottaket, Nordbybråten asylsmottak. Vi har en enkel og effektiv metodikk for å hjelpe kommunene med å håndtere akutte og alvorlige saker

4 4 Hva kan kommunene gjøre for å forebygge kriminalitet? Svaret er i første rekke: Fortsatt satse på byggende og forebyggende arbeid Byggende arbeid: Den gode oppvekst – i trygge familier, i gode lokalsamfunn –Samfunnsutvikling – inkl. støtte opp under et aktivt sivilsamfunn –Tjenesteutvikling: Gode barnehager, god skole, gode fritidstiltak, godt helsefremmende arbeid Forebyggende arbeid: Går inn med forsterket innsats der de byggende strukturer er svake. Risikofamilier og individer –Eks: Støttetiltak i skolen, støttekontakter, avlastere, utekontakter, hjelpetiltak i barnevernet, foreldretrening (PMT), gruppe for ungdom med pårørende som er rusavhengige i Kristiansund, Arbeidsinstituttet i Drammen, ( kvalifisering for de som faller ut av videregående skole), Idrettstilbud for de som faller utenfor i de store byene Et godt byggende og forebyggende arbeid – ikke primært rettet mot kriminalitet – men like mye mot det å skape gavns menneskje, gi de unge muligheter for å lykkes i et ganske tøft konkurransesamfunn, forebygge somatiske og psykiske helseplager

5 5 Kommunene har formelt stor frihet ift. hvilke byggende og forebyggende tiltak de skal prioritere Noe er lovregulert. Og lovregulerte tiltak binder store ressurser – vil noen av dere si Fortsatt et stort spillerom for lokale løsninger som er tilpasset lokale utfordringer og forutsetninger –Den store variasjonsrikdommen av byggende og forebyggende tiltak ute i kommune-Norge er et eksempel på det Spillerom for i hvilken grad og på hvilken måte en skal koordinere byggende og forebyggende innsatser Noen har et koorderinsgfora rundt hver barnehage og skole Noen rundt et geografisk distrikt i kommunen med en ungdomsskole, tilhørende barneskoler og barnehager Noen har et koordineringsfora på kommune nivå – og ”that’s it. Noen har systematisk bilateralt samarbeid mellom for eksempel barnevern og psykiatri Noen har ikke systematisk samarbeid i det i det hele tatt -. Men stoler kanskje på uformell koordinering i små enheter hvor alle kjenner alle.

6 6 Godt byggende og forebyggende arbeider avhengig av: Hvor gode vi er til å spesialisere i gode tjenester – tilpasset lokale forutsetninger Hvor gode vi er til å koordinere innsatser – rundt temaer som helse, integrering, - og rundt enkeltindivider som sliter med et eller flere problemer. –Ofte dreier det seg om problemkomplekser. –Unger og familier som sliter, har ofte et miks av problemer hvor innsatsene bør koordineres.

7 7 Det positive: Alt arbeidet som gjøres har trolig gode effekter på ungdomskriminaliteten Stadig færre barn og unge som begår kriminalitet – (fra storbyene hvor en har dokumentasjon over lengre tid) –Stadig mindre andel unge under 18 år som begår kriminelle handlinger. Andelen helt lovlydige øker. –Færre unge som drikker alkohol og bruker narkotika –Oslo, Stavanger og Kristiansand: De under 18 år står kun for 7% av de siktede. Aldri har prosentandelen vært så lav. –Trondheim: Ungdomskriminaliteten er ”all time low”. –Noe ungdomskriminalitet må en regne med –Hovedutfordringen er de mellom (men som kunne ha vært ”forebygget tidligere”)

8 8 En klar indikator på at det forebyggende arbeidet som bedrives har effekt –Fra foreldre –Frivillige organisasjoner –Helsestasjoner, Barnehage, Skole –En rekke hjelpetiltak i regi av barnevernet – og evt. 2. linjetjenesten –Politiets forebyggende arbeid overfor ungdom Oppsøkende ift. ungdomsarenaer og bekymringssamtalen. –Vanskelig å skille ut hvilke faktorer som har størst betydning. En bredspektret medisin som hjelper de fleste (”The more we do, the less we know”. Det skandinaviske forebyggingspardokset) Totalresultatet er ikke så ille (i storbyene) – og bildet er likt i hele Norden

9 9 Dette er storbybildet Er trolig slik også hos dere – i mellomstore byer som Ålesund. Molde og Kristiansund – og i småbyer og tettsteder og mer spredtbygde kommuner Men det kan være store lokale forskjeller i kriminaliteten, både ungdoms- og voksenkriminaliteten. –Kan være tilfeldigheter og uflaks –Kan ha sammenheng med om ”apparatet” gjør en god eller dårlig jobb Jf. de enorme forskjeller det er mellom skolene når det gjelder resultater i norsk, engelsk og matte Å forebygge drop-out (gjøres først og fremst i grunnskolen) – det beste midlet for å forebygge kriminalitet –Kan ha sammenheng med hvem som flytter inn, hvem som flytter ut og hvem som blir igjen –Det skjer en hillbillysering i enkelte distriktskommuner som ikke er positiv og som også virker inn på ungdommene

10 10 For å vite om det går rette veien, trenger reglemessig kartlegging med gode måleinstrumenter. –KS har tatt initiativ til å utarbeide en standardisert ungdomsundersøkelse som kartlegger alt fra ungdoms fritidsvaner, helseforhold, rusbruk og kriminalitet. –Tilgjengelig fra høsten 2010 – til en lav pris Hvis den brukes for eksempel hvert 3. år kan dere selv sammenligne dere med dere selv – nabokommuner og landssnitt –Politihøgskolen gjennomfører nå for KS en trygghetsundersøkelse – av de voksnes opplevde trygghet i 8 kommuner – hvorav Sunndal i M&R. –Vil kunne tilbys kommuner til en rimelig pris fra 2011 – I tillegg kommer politiets statistikker Antall anmeldelser, siktede, førstegangskriminelle, antallet gjengangere etc. Den statistikk som må tolkes med varsomhet. Apparatsensitiv Enkelte kommuner med mye registrert kriminalitet, er enten sentrum for flere omegnskommuner, har mange anleggsarbeidere (eks. Hammerfest), har mye turister (eks. Kragerø, Hemsedal).

11 11 Men: ”De ugripelige” Stadig færre unge begår kriminalitet, men en liten gruppe som oppveier nedgangen blant ungdom flest 0,5 - 1prosent av guttene –11 prosent av lovbryterne står for 2/3 av alle lovbrudd En liten prosent begår svært mye – og til dels alvorlig kriminalitet –Voldskriminaliteten blant de unge har økt – og de hyperkriminelle unge står for mye vold (og vinning hvor vold inngår – eks. ran) –Kan være registrert hos politiet med saker som åring (og reelt 4-5 ganger flere lovbrudd) –Innvandrergutter er overrepresentert i storbyene – men heller ikke blant disse dreier det som neppe om mer enn 1-2 prosent som er ugripelige Polarisering: ”De snille” blir snillere, ”de slemme” slemmere Slik er det i storbyene. Kan det også være slik i mellomstore byer og mindre kommuner?

12 12 De voksne over 18 år som står for over 90% av kriminaliteten Vinningskriminalitet –Klar nedgang det siste ti-året – før Europa ble åpnet. I følge levekårsundersøkelsene er voldsbildet i Norge ganske stabilt fra Vold – i den private sfære som er mest alvorlig –Registrert økning – men et større fokus Vold i det offentlige rom –Natt til lørdag og søndag – i forbindelse med skjenket alkohol –Gjerningsmenn og offer ofte sterkt alkoholpåvirket. Stupfyll –Uakseptabelt høyt nivå. Stiller politi og helsevesen overfor store utfordringer Særegne kriminalitetsformer (hillbillysering) –Voksne menn – unge jenter –Utagerende råning, snøscooterkjøring –Kolonier med arbeidsinnvandrere – med heavy drinking og med et annet forhold til bilkjøring og alkohol

13 13 Kriminalitetsforebygging –ytterst på forebyggingsskalaen Retter seg mot å gjøre noe med den eksisterende kriminaliteten og de som begår kriminalitet. De som en ikke har klart å ”bygge” eller ”forebygge” To typer tiltak: Situasjonelle og sosiale Situasjonelle: Skal gjøre det vanskeligere å begå kriminalitet, mindre lønnsomt eller lettere å oppdage (slik at aktørene velger ikke å begå handlingen)

14 14 Eksempler på situasjonelle tiltak Lyssette plasser og gangveier Økt kontroll fra politiet (med de kan ikke være overalt) –Viktigst at de kommer når det er behov for dem Anretning av drosjeholdeplasser i sentrum med køskiller og kø- ordningspersonale Natteravner som er ute. Sosial kontroll Planlegge sentrumsbebyggelse uten mørke kroker, smau, underganger …. Regulerings- og bebyggelsesplaner: Husene bør ligge slik at inngangspartiene er synlig Lokal alkohol og skjenkepolitikk: –Unngå overskjenking –Økt kontroll og effektivt ris bak speilet –Innskrenking av skjenketider –Kommuner som har endret på både skjenketider og økt kontroll: En betydelig nedgang i registrert vold –Skjenkebevillinger i Norge har mange steder vært ”lette å få, og vanskelig å miste”. Kontrollen har vært rituell og dårlig.

15 15 Den kommunale frihet til å velge situasjonelle tiltak er stor. Viktig at de situasjonelle tiltak er basert på kunnskap – både i hvilken grad de har virket andre steder – og om lokale forhold. –Min erfaring: Kommunene for dårlige til å tenke situasjonelt Et råd til kommunene: Lytt til politiet. De har fått stadig mer forståelse for denne type forebyggende tiltak. –Norsk politi stadig bedre utdannet. De tenker stadig mer forebyggende – i betydningen situasjonell forebygging. POP: En mer analytisk tilnærming til kriminaliteten enn tidligere da politiet var mer ”enkle”

16 16 Sosialt kriminalitetsforebyggende tiltak – overfor hyperkriminelle ungdom åringer som begår til dels alvorlig kriminalitet i betydelig omfang – og som fortsetter som voksne. Ugripelige. Ingenting virker. Ikke MST, behandling, institusjonsplassering eller fengsel –Truer foresatte, ansatte og rømmer fra institusjonene NOU: Barn og straff. I de mest alvorlige tilfeller: Fengsel for å beskytte omgivelsene. Ellers virker fengsel mot sin hensikt Ved alvorlig psykisk sykdom: Tvungen psykiatrisk behandling i sikret institusjon. –Flatøutvalget: Skal kunne tvangsplasseres i døgntilbud innen psykiatrien med hjemmel i barnevernsloven. Helseforetakene skal kunne pålegges å gi dem et tilbud. (NÅ: Fagligt ansvarlig ved døgneheten kan la være å ta imot en pasient på faglig grunnlag: Asylssuvereniteten. Og så havner de i kommunene igjen etter å ha rømt fra barnevernsinstitusjonen)

17 17 Men hva virker ift. de ugripelie unge som ikke er alvorlig syke? MST- et program hvor en styrker foreldrenes oppdragerrolle og evne til grensesetting. – Virker der man har foreldre å spille på. Utfordringen de hyperkriminelle unge hvor en ikke har foreldre å spille på: –Rusede, psykisk syke, kriminelle og de som ikke forstår norsk eller det norske samfunn

18 18 Må ha flere verktøy i verktøykassa: Komplekse problemer krever komplekse svar ”At man ikke skal lægge alle sin æg i en kurv, er læren af meget kriminalpræventivt arbejde. Især de unge, der begår alvorligere kriminalitet, vil ofte være karakteriseret ved at have en række personlige og sociale problemer, der kræver brug af flere forskjellige metoder og tiltag og en individuell tilrettelagt indsats. (Clausen, Djurhuus og Kyvsgaard, En omfattende dansk gjennomgang av internasjonal litteratur om ungdomskriminalitet))

19 19 Oppfølgingsteam for unge lovbrytere: (Det mest lovende hittil. Viser at vi har blitt litt klokere over tid). Tre elementer: 1. Stormøte i konfliktrådet –Møte med offer – hvor offer får foreslå gjenopprettende tiltak 2. Påtalejuristen sentral. Utarbeide ei skreddersydd tiltaks – og vilkårspakke –I samarbeid med det tverrfaglige nettverk i kommunen (barnevern, SLT-koordinator, sosiallærer, etc.) –I samarbeid med foresatte (hvis u. 18 år) –Etter forslag fra offer og enighet med gjerningsmann Gjerningsmannen selv kan foreslå - der hvor de kan være meningskompetente

20 20 –Mange av tiltakene kan settes som vilkår for påtaleunnlatelse eller alternativ straffereaksjoner til fengsel. Ved vilkårsbrudd: Fengsel –Eksempel på tiltak i en tiltakspakke Delta på skole Møte opp på arbeid Delta i terapi el. sinnemestringskurs Ikke ruse seg. Avgi regelmessig urinprøve Delta på pos. fritidsarenaer for å få nytt vennenettverk Ikke være i sentrum etter fastsatt klokkeslett

21 21 Oppfølger fra teamet. Relasjonelt arbeid til den unge (trad. sosialt arbeid) –Voksen, lyttende, empatisk –Hjelpe over terskler inn i samfunnets institusjoner –Oppmuntring –Kontroll at vilkår overholdes: En ytre kontroll over unge som har svak egenkontroll Noe av utfordringen vil bli å få BUF-etat å godkjenne et slikt opplegg som alternativ til både MST og institusjonsplassering Oppfølgingsteamene: Ser ut til å virke (Kvello 2009): Kombinasjon av konfliktråd, vilkårspakke med ris bak speilet og tett oppfølging fra en sosialarbeider. Tror at Justisdept. ønsker å prøve det ut mer. –Satt av noe midler. Kan kanskje være aktuelt for kommuneregioner å prøve det ut – hvis de sliter med flere ugripelige unge

22 22 Et uløselig problem En vil aldri få et antiseptisk samfunn uten kriminalitet En kan klare å holde det på et akseptabelt nivå Kommunen må gjøre sitt – hele tiden –Kommunens har så mange virkemidler – av byggende, forebyggende og kriminalitetsforebyggende karakter at en ikke kan skyve ansvaret over på politiet. Det vil være en gedigen og usedvanlig dum ansvarsfraskrivelse Avhengig av et godt samarbeid med politiet En utfordring: Politiet endrer sin inndeling lensmannsdistrikt og vaktdistrikter –En avviker en del steder fra kommunen som grunnenhet for sitt arbeid –Det stiller samarbeidet overfor nye utfordringer.


Laste ned ppt "1 Kriminalitetsførebyggjande arbeid i kommunane – kommunane sitt handlingsrom og samhandlinga mellom politiet og kommunen Julemøte ordførarar og rådmenn,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google