Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Didaktikk Undervisning Planlegging Tilrettelegging Gjennomføring.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Didaktikk Undervisning Planlegging Tilrettelegging Gjennomføring."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Didaktikk Undervisning Planlegging Tilrettelegging Gjennomføring

3 Didaktiske tradisjoner og modeller Mål-middel-teorier er ofte rettlinjet Mål stoffutvalg metoder resultat-måling Didaktiske relasjonsteorier har flere linjer som synliggjør flere dimensjoner Legger vekt på det fins mange og gjensidige sammenhenger i undervisnings og læringsprosesser

4 3 Den didaktiske relasjonsmodell (B. Bjørndal og S. Lieberg)

5 Læring og undervisning Læring er noe som skjer med og i eleven Undervisning er noe som blir gjort av en annen Undervisningens mål er å sette i gang læring

6 All opplæring (undervisning, sosialisering, oppdragelse) handler om mellommenneskelig virksomhet Men kommunikasjonen går ikke bare en vei men er gjensidig På tross av det finnes det viktige forskjeller i alder, modenhet, formell myndighet, reell innflytelse og makt Dialogen vil nesten alltid være asymmetrisk

7 Barn og unge er ikke ”tomme” datamaskiner som vi ”fyller” med programvarer og software Alle har sin personlighet, erfaringer, interesser, evner osv.

8 Hva er lærerens særegne kompetanse? Lærerens kompetanse må være noe mer enn å ”fungere i klasserommet”, undervise, aktivisere elevene, formidle, etc. … men dette må i høyeste grad kunnes også. Læreren må i tillegg kunne planlegge fornuftig det som skal skje i klasserommet, undervisningen etc. ved profesjonell tolkning av overordnete læreplaner (L06; skolens planer; teamets planer). Læreren må også være i stand til å reflektere over og vurdere (kritisk) sin egen og skolens virksomhet i relasjon til didaktisk teori.

9 P3: Refleksjoner om, og en kritisk spørrende holdning til, undervisningspraksis, læreplaner, lærebøker, skolens organisering og formål. P2: Planlegging og etterarbeid av undervisningen P1: Undervisning her og nå Etter Engelsen 2006:61ff P3 P2 P1 Den didaktiske praksistrekant

10 9 Effektive skole Profesjonelt lederskap Felles visjoner og mål Et læringsfremmende miljø Konsentrasjon omkring undervisning og læring Hensiktsmessig undervisning er effektivt organisert Høye forventninger formidles direkte til elevene

11 10 Effektive skole Positiv bekreftelse Løpende evaluering av framskritt Elevenes rettigheter og ansvar Hjem – skole samarbeid En lærende organisasjon

12 11 En lærende organisasjon Skoler hvor hele personalet fortsetter å lære, og holde seg oppdatert om sine fag og ny kunnskap om effektiv praksis. Det gjennomføres skolebasert personalutvikling Opplæringen er skreddersydd den enkelte skoles behov Opplæringen er en integrert del av et samarbeidende pedagogisk miljø

13 12 I en lærende skole er personalets læring like viktig som elevenes Betydningen av desentralisert og deltagende ledelse Betydningen av varierte strategier for å skape endring i skolen

14 13 Bærekraftig skole Kollegane setter seg inn i andres perspektiver og analyserer seg selv. De har ikke alltid rett og trenger hjelp fra andre Fellesskap som tar i bruk det beste hos hver lærer – og aktørene bygger opp hverandre Skolen har motiverende målsetting Lærerne deler kompetanse på tvers av enheter og gir hverandre tilbakemelding Mangfoldighet blir en ressurs for den enkeltes utvikling

15 14 Mindre bærekraftig skole Lærerne bruker få sider av seg selv Vi har som oftest rett, og gjør ting som vi pleier Vi klarer oss best selv og trenger ikke hjelp fra andre Setter seg ikke inn i andres perspektiver Vaskelig å ta initiativ Tar ikke i bruk det beste hos hverandre

16 KLASSELEDELSE

17 Hva er ledelse? Ledelse er den samlede kompetanse som må til for at aktører skal samhandle slik at felles mål kan nås -å oppnå resultater gjennom andre Inkluderer rasjonell virksomhet når du møter de du skal lede i deres virksomhet Ledelse utøves i det daglige og der hvor oppgavene skal løses (ped.led.)

18 Ledelse og utvikling Foregår i et samspill mellom lærer og elever Alle aktører ansvarliggjøres, høres, vektlegges og er deltakende Er basert på åpenhet i prosessen Det er legitimt å være uenig

19 Egenskaper ved lærerne (vdg. Bjørgen, -88) Rettferdighetssans Faglig dyktighet Orden og struktur Godt humør Evne til å kommunisere Smittende interesse for faget sitt Interesse for meg

20 Eller…. Interesse for meg Smittende interesse for faget sitt Evne til å kommunisere Godt humør (humor) Rettferdighetssans Orden og struktur Faglig dyktighet

21 Barrierer Læreren må -reagere momentant og konkret (ca ganger i løpet av et skoleår -reagere simultant på flere utfordringer (skaffe materiale, snakke med elever, m.m) -kontinuerlig tilpasse seg nye utfordringer -personlig ta seg av elever og bygge tillitsforhold (Huberman, 1983)

22 Barrierer Læreren er bundet av dagens gjøremål og krefter som vedlikeholder situasjonen som den er Det er lite spillerom for fornyelse Reformprosesser blir forvirrende og kompliserte For å overleve er det viktig å endre minst mulig (Fullan, 1991)

23 Viktig for lærerne Eleven er den viktigste faktor i lærerens vurdering av praksis Hvilket innhold vil være passende for hvilke elever Lærere tenker sjelden på overordnede mål; de strever ned mangeartede utfordringer i klasserommet (Per Dalin)

24 Viktig for lærerne Læreren opplever sin effektivitet sterkt påvirket av elevkulturen i hver klasse Læreren skiller mellom ”vanlige” elever og ”ikke-tradisjonelle” elever De fleste lærere fortsetter med tradisjonell praksis (Per Dalin)

25 God start Dagen Timen Uken Etter ferier Ved skolestart Når vi får nye elever (og foreldre) Etter langtidsfravær (sykdom)

26 Læreratferd Direkte vs. indirekte ledelse Tydelighet i relasjoner (voksen-barn-ungd.) Tydelighet i kommunikasjon Tydelighet i verdisyn Dialog om ikke-faglige forhold Hevde synspunkter om respekt for individuelle forskjeller Evne til å ta elevperspektiv Akseptere forhandlinger

27 Forebyggende klasseledelse Gode klasseledere har overblikk og effektivt tilsyn De vet til enhver tid hva som foregår i klassen Kan håndtere flere hendelser og aktiviteter samtidig Forbereder og varsler overganger

28 Forebyggende klasseledelse Forutsigbarhet, enkle, klare beskjeder, klarhet i hvordan og i hvilken rekkefølge aktiviteter gjennomføres Bevisst bruk av ros Regler og rutiner, konsekvenser Ulike regler, ulike aldre

29 Tilpasset lederstil Instruerende lederstil Overtalende lederstil Deltakende lederstil Delegerende lederstil

30 Instruerende lederstil Sterkt styrende og støttende Tilpasset elever med lavt kompetansenivå Lærer gir klare instruksjoner Eleven følges opp tett ved gjennomføring av arbeidet Skaper trygghet og struktur for eleven

31 Overtalende lederstil Sterkt styrende og svakt støttende Tilpasset elever som er interessert og har tro på seg selv, men lavt kompetansenivå Lærer må forklare og styre arbeidet, men trenger ikke å følge opp så mye fordi eleven er motivert

32 Deltakende lederstil Svakt styrende, men sterkt støttende Tilpasset elever som kan mye, men mangler selvtillit i gjennomføring av arbeidsoppgavene Lærerne støtter i arbeidsprosessen, men er mindre instruernde

33 Delegerende lederstil Svakt styrende og svakt støttende Tilpasset elever med høy faglig kompetanse og sterk motivasjon Læreren gjør seg ”usynlig” overfor disse elevene Konklusjon: Vi snakker om et sett med lederstiler som tilpasses den enkelte elev etter forutsetninger

34 SKUT/Roald Jensen Delegerende lederstil Svakt styrende og svakt støttende Tilpasset elever med høy faglig kompetanse og sterk motivasjon Læreren gjør seg ”usynlig” overfor disse elevene Konklusjon: Vi snakker om et sett med lederstiler som tilpasses den enkelte elev etter forutsetninger

35 Lærerroller Skulptøren Entertaineren Arbeidslederen Treneren

36 Skulptøren Den autoritære underviseren Struktur og orden Fokus på fag Lekser, pensum og eksamen Elevene skal formes Elevene er objekter

37 Entertaineren Utviser stort engasjement Fanger elevenes oppmerksomhet Likevel blir elevene passive

38 Arbeidslederen Leder arbeidet i klassen med faglig tyngde og autoritet Tilrettelegger og foreviser Aktive elever som arbeider med definerte oppgaver og problemstillinger utfra egne forutsetninger Eleven er et subjekt både i faglig og medmenneskelig sammenheng

39 Treneren Elevene skal være i en læringsprosess Elevene skal gis utviklingsmuligheter Elevene gis individuelle oppgaver etter hva som er realistiske målsettinger for den enkelte Lærere opptrer i alle kategorier over tid, men vil tendere mot en av kategoriene i sin grunnlegning

40 Lederegenskaper Kommunikasjonsdyktighet Evne til å skjære gjennom og trekke konklusjoner Samarbeidsevne og samhandlingsvilje Evne til å ta initiativ Besluttsomhet Lojalitet overfor oppgaven og medarbeiderne

41 Lederegenskaper Evne til å identifisere problemer og muligheter i en uklar situasjon Tilstrekkelig selvtillit og likevekt Redelighet Fleksibilitet, dynamisk, men ikke profilløs Evne til å tenke langsiktig, være kreativ og visjonær

42 Lederegenskaper Evne til å tenke taktisk/strategisk Evne til å lytte, være sensitiv og empatisk Evne til å anerkjenne og glede seg over andres suksess Være omsorgsorientert Være i stand til å håndtere konflikter

43 Lederegenskaper Være profesjonell, kunne skille mellom sak og person Være et medmenneske Ha en organisasjonsmessig anskuelse i alle sammenhenger Opptre som en miljøarbeider i en kultur i utvikling

44 Hva er god klasseledelse eller evne til å organisere læringsmiljøet? Evne til å bygge gode relasjoner med elever, foreldre og kollegaer Kjennskap til elevers utvikling og behov Kunnskap om læringsprosesser og varierte undervisningsmetoder Bevisst forhold til egen lederstil Gode kunnskaper i fagene Humor og selvironi Evne til å ha fokus på elevene og gode lytteevner/observasjonsferdigheter Reflektert forhold til oppdragelsesformer og grensesetting Evne til å planlegge og gjennomføre undervisning, også som tilpasset opplæring (differensiering) Kompetanse i forhold til å utnytte teknologi og læremidler pedagogisk

45 Positive skolefaktorer: Lekser gis regelmessig og rettes… Lærerne kommer presis til timene… Godt forberedt undervisning… Faste og kjente rutiner… Lærerne gir uttrykk for positive forventninger…. Mulige elevroller med ansvar og modenhet… Rent og ryddig på skolen…. Lærerne stiller opp når elevene trenger dem, faglig og sosialt... Lærerne samarbeidet om undervisningen

46 Noen nyttige tips? Lavt tilsnakk er bedre enn høyt tilsnakk! Berøring/handling er bedre enn mas! Nærhet i grensesetting er bedre enn avstandskorrigering! Generelt lavt stemmevolum er bedre enn generelt høyt stemmevolum! Kollektivt fokus og oppmerksomhet er bedre enn individuelt fokus! Overlapping (grensesetting uten å avbryte undervisningen) er bedre enn avbrudd! Positivt fokus på elever/atferd er bedre enn negativ fokus! Bruk av tegn/øyekontakt er bedre enn verbal korrigering!

47 Planlagt grensesetting med plan/modell for opptrapping er bedre enn spontaninngrep! Fokus på aktivitet er bedre enn fokus på atferd! Ros er bedre enn negativ kritikk! Å gjennomføre naturlige konsekvenser er bedre enn stadige trusler! Å involvere seg er bedre enn å være overflatisk og ikke tørre å gå inn i konflikter! (Kilde: Frode Jøsang - Ramsvik skole)

48 Planhysteriet kjenner vi allerede i norsk skole, uten at skolen er blitt bedre av det. Årsplaner, halvårsplaner, ukeplaner, fagplaner, arbeidsplaner, lekseplaner, osv., osv. preger hverdagen mange steder. Skolens viktigste oppgave, kunnskapsformidling, må det følgelig bli mindre tid til. Planer er blitt et mål i seg selv. (Norsk lektorlag Av Svein Einar Bolstad)


Laste ned ppt "Didaktikk Undervisning Planlegging Tilrettelegging Gjennomføring."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google