Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Magne Jensen 2008 1 LÆRING OG LÆRINGSTEORIER 2 Magne Jensen 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Magne Jensen 2008 1 LÆRING OG LÆRINGSTEORIER 2 Magne Jensen 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Magne Jensen LÆRING OG LÆRINGSTEORIER

3 2 Magne Jensen 2008

4 HVA ER LÆRING ? Læring som økning i kunnskap – oppstablet kunnskap – ”flaskepåfylling”. Læring som gjenkalling av informasjon (memorering) Læring handler om lagring og gjenhenting av informasjon fra hukommelsen. Læring som tilegnelse av fakta, fremgangsmåter som kan oppbevares eller brukes i praksis – læring er noe nyttig- læringen har en verdi. Den er overførbar og kan benyttes i det virkelige liv. Den må skje innenfor en ramme eller kontekst som er meningsfull og konkret for eleven. 3 Magne Jensen 2008

5 HVA ER LÆRING? Læring som abstraksjon av mening – vi trekker ut meningen eller budskapet i læringen og setter den sammen i meningsbærende enheter. Læring som en fortolkningsprosess med sikte på å forstå virkeligheten - Å tolke virkeligheten rundt seg. Kunnskapen gjør deg i stand til å se verden på ulike måter - den er en funksjonell prosess for personen i hverdagen. Læringen gjør at man forandrer seg som person. 4 Magne Jensen 2008

6 HVA ER LÆRING? ”En relativt permanent atferdsforandring som oppstår på grunnlag av erfaring” 5 Magne Jensen 2008

7 HVA ER LÆRING? Tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger Forståelse av når og hvordan disse skal brukes, slik at individet oppnår sosial aksept og tilhørighet og er i stand til å bidra positivt i sosiale sammenhenger Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst, og ikke primært gjennom individuelle prosesser (Dysthe, 2001) 6 Magne Jensen 2008

8 HVA ER LÆRING? ”Læring igangsettes av eleven, og er en målrettet, kunnskapsorienterende, selvregulert, strategisk virksomhet. Gjennom tilbakemelding fra selve aktiviteten eller omgivelsene og kontinuerlig evaluering av egne læringsforsøk, utvides elevenes kunnskaper, ferdigheter og forståelse” Fra: Elevsiden.no (Strandkleiv, O. I og Lindback, S. O) 7 Magne Jensen 2008

9 …læring er også å korrigere misforståelser… 8 Magne Jensen 2008

10 ULIKE LÆRINGSSYN Behavioristisk læringssyn – assosiasjonslæring – ytre motivasjon gjennom belønning og straff, fokus på å knytte følelser til situasjoner, personer eller ting. Læring er endring i atferd- Mekanisk menneskesyn – Neobehavioristisk læringssyn- godtar mentale aktiviteter som fenomen- motivasjon og forventing kommer inn mellom stimulus og respons 9 Magne Jensen 2008

11 ULIKE LÆRINGSSYN Det kognitive læringssynet – noe skjer inne i hodet på den som lærer – mennesket har en iboende aktivitetstrang – sansene våre mottar stimulering som omformes til informasjon og lagres i hukommelsen. Kognitivister er opptatt av språk, tenkning og problemsløsning - fokus på indre motivasjon for læring- lite fokus på følelser. Menneskesyn – mennesket er et aktivt og tenkende vesen Sosial-kognitiv læringsteori- fokus på ytre atferd, personens indre kognitive/følelsesmessige egenskaper og de sosiale omgivelsene står i samspill med hverandre 10 Magne Jensen 2008

12 11 Magne Jensen 2008

13 BEHAVIORISTISK LÆRINGSTEORI Fokus på direkte observerbare handlinger- mekanisk menneskesyn en passiv læringsform som ikke tar hensyn til menneskers tankeevne og vilje til å påvirke. 12 Magne Jensen 2008

14 John B. Watson John Broadus Watson ( ) -amerikansk psykolog som etablerte den psykologiske retningen behaviorisme ”Albert og rotta” Med sin behaviorisme la Watson vekt på observerbar atferd hos mennesker og deres reaksjoner, i stedet for de indre mentale tilstander hos disse menneskene. I følge Watson er analyse av atferd den eneste objektive metode for innsikt i menneskers handlinger (positivisme). 13 Magne Jensen 2008

15 Albert og rotta Magne Jensen Høy lyd Syn av rotte Gråt Ubetinget stimulus Glede Ubetinget stimulus Ubetinget respons

16 Albert og rotta Syn av rotteGråt Betinget stimulus Betinget respons 15 Magne Jensen 2008

17 Ivan Pavlov – Klassisk betinging Ivan Petrovitsj Pavlov ( ) Russisk fysiolog (lege) som også gjorde viktig forskning innen psykologi og medisin. Pavlov er mest berømt for å ha oppdaget fenomenet klassisk betinging i sin forskning med hunder. Klassisk betinging- læring ved hjelp av stimulus respons- altså at det tilføres et stimuli som utløser en respons= belønning 16 Magne Jensen 2008

18 BEHAVIORISTISK LÆRINGSTEORI Pavlov ’s forsøk med hunder – spyttsekresjon hos hunden når den for mat – hunden ser mat- spyttkjertlene utskiller spytt – Pavlov brukte en betinget stimulus (klokke) for å se om han kunne få en betinget respons (spyttsekresjon) Klokke (BS) se mat – få mat – etter hvert var klokkelyden nok til at spyttsekresjonen startet – hunden hadde lært Klassisk betinging vedrører forandringer av reaksjoner regulert av det autonome nervesystemet ( reflekser) 17 Magne Jensen 2008

19 Edward Lee Thorndike - Operant betinging Edward Lee Thorndike 1874 – 1949 var en amerikansk psykolog og pionér innen forskning på læring. Blant Thorndikes mest kjente bidrag er hans forskning på hvordan katter kommer seg ut av «problembokser». Denne forskningen var et viktig grunnlag for Thorndikes formulering av «effektloven», «The Law of Effect». 18 Magne Jensen 2008

20 B. F. Skinner- Operant betinging 19 Magne Jensen 2008

21 BEHAVIORISTISK LÆRINGSTEORI Operant betinging- også kalt instrumentell betinging Thorndike og Skinner- aktiv prøving og feiling ligger til grunn for læring ut fra situasjoner som er konstruert av den som vil lære bort noe. Ved å prøve og få belønning vil den atferden som belønnes gjenta seg. I undervisningssituasjoner kalles dette for atferdsmodifikasjon 20 Magne Jensen 2008

22 Forsterkning: - alle konsekvenser av en handling som gjør det mer sannsynlig at handlingen gjentas 21 Magne Jensen 2008

23 Betinging – forholdet mellom positiv og negativ forsterkning og straff Føyes til situasjonen Fjernes fra situasjonen Behagelig/ ønsket hendelse Positiv forsterkning Straff Ubehagelig/ uønsket hendelse Straff Negativ forsterkning

24 Straff og belønning i dagens skole karakterer å bli sendt til rektor glemmekryss parade og igjensitting belønning i form av leketimer og lignende belønning ved å slippe ting de ikke har lyst til 23 Magne Jensen 2008

25 Karakterer En belønning for de flinke – straff for de svake? Mister de mindre flinke motet? Premieres dyktighet fremfor innsats? Kan få følger for videre utdanning og jobbtilbud 24 Magne Jensen 2008

26 Atferdsmodifikasjon Belønne det positive Analyse av elevens atferd Velge realistiske mål Bruke belønning som virker Bruk av ekstingsjon Bruk av symbolsk belønning (Ros, ”klapp på skulder”) Vær varsom med bruk av straff 25 Magne Jensen 2008

27 Atferdsmodifikasjon i klasserommet Bygger på Skinners teori om styrking av atferd gjennom belønning (operant betinging) 9 grunnprinsipper: Belønne det positive Analysere elevenes atferd Velge realistiske mål Bruk belønning som virker Negativ forsterkning kan brukes Positiv forsterkning er best Symbolsk belønning og atferdskontrakter Reduser uønsket atferd gjennom ekstinksjon Vær varsom med straff 26 Magne Jensen 2008

28 Edward C. Tolman ( ) neobehaviorist Tolman var den første som tok et oppgjør med den ensidige forklaringen om ytre påvirkning (stimulus-responsmodeller) som grunnlag for læring. Han utvidet dette med ”mentalistiske” begreper om at mennesket også er i stand til å tenke og ha indre forestillinger. Mennesket lager mentale oversikter som han kalte kognitive strukturer eller kognitive kart. Vi kan i følge Tolman lære også uten ytre stimuli Vi skaper oss forventninger om hva som skal skje. Belønningen (R) ligger i at forventninger innfris. Tolman var både behaviorist og kognitivist 27 Magne Jensen 2008

29 Behaviorismen i dag… enkel læring, reflekser og assosiasjoner, enkle bevegelser, motoriske ferdigheter, enkel begrepslæring som tall, farger, form, størrelse riktige leker, indre fenomener som forventninger, behov, driv og motiv 28 Magne Jensen 2008

30 Bandura: Sosial-kognitiv læringsteori 29 Magne Jensen 2008

31 Bandura: Sosial-kognitiv læringsteori Modellæring vil si at man kan lære av å se på andres handlinger og hvilke konsekvenser det får for dem. Hvis man ser andre bli belønnet for en adferd, kalles det vikarierende forsterkning. 30 Magne Jensen 2008

32 Albert Bandura (neobehaviorist) Sosial-kognitiv læringsteori Støttet seg til både til forsterkningstenkningen fra behavioristene, sammen med kognitive begreper Læring gjennom observasjon og imitasjon (se hva andre gjør/etterligne) oppmerksomhethukommelseetterlignemotivasjon Delprosesser i observasjonslæring, Bandura 1986

33 KOGNITIV LÆRINGSTEORI Menneskets egenskap til å bearbeide og lagre våre opplevelser og erfaringer er unik To sentrale lagringsenheter - KORTIDSMINNE (KTM) - LANGTIDSMINNE (LTM) 32 Magne Jensen 2008

34 KOGNITIV LÆRINGSTEORI TRE SENTRALE STADIER I BEGGE MINNE ENHETENE Innkoding – hvordan vi bearbeider informasjonen i form av sanseinntrykk eller stimulering til en slags kode eller representasjon som minnesystemet kan akseptere Lagring - hvordan vi oppbevarer det som er innkodet Framhenting – hvordan vi trekker frem i bevisstheten det vi har lagret 33 Magne Jensen 2008

35 To retninger – ulike grunnsyn BehaviorismeKognitive teorier Menneskesyn:Mennesket er et objekt og er passivt Mennesket er et objekt og er aktivt Kunnskapssyn:Begrepet brukes ikkeKunnskap utvikles i det enkelte individ (konstruktivistisk) Læringssyn:Læring skjer gjennom S-R mekanismer, med ytre belønning som drivkraft. Mest enkle ferdigheter og følelser Vekt på intellektuelle aktiviteter, tenkning og problemløsning

36 KOGNITIV BEHAVIORISTISK Sammenlikner vi kognitiv og behavioristisk læringsteori finner vi svært mange ulikheter. Generelt sagt, så vektlegger det kognitive perspektivet at kunnskap læres og at endringer i vår kunnskap gjør til at vi kan endre atferd eller handlingsstrategi. Mens det fra behavioristisk hold antas at atferd i seg selv kan læres. 35 Magne Jensen 2008

37 KOGNITIV BEHAVIORISTISK Forskjellen går i bunn og grunn på at man innenfor det kognitive perspektiv er opptatt av at mennesket selv organiserer og forstår, mens det behavioristiske baserer seg på ytre styring og påvirkning av vårt atferdsmønster og handlingsvalg. 36 Magne Jensen 2008

38 Jean Piaget Magne Jensen 2008

39 38 JEAN PIAGET ( ) Sentrale begreper: - Kognitive strukturer – mentale redskaper for erkjennelse og kunnskap - Skjema – grunnpilarer i strukturene Skjemaene blir konstruert av individet, det skjer en mental bearbeiding

40 Magne Jensen Handling Kognitiv struktur Handling Kognitivt skjema Kognitivt skjema Logisk læring Logisk læring Handling Logisk læring Handling

41 40 Konstruktivisme og læringssyn Konstruktivismen er den retningen innen kognitiv teori som har fått størst betydning når det gjelder synet på læring Ser læring som en konstruktiv prosess hvor den enkelte bygger en egen og unik form for kunnskap - en personlig tolkning av erfaringer Denne kunnskapen er ikke stabil, men endres hele tiden i en aktiv prosess Livslang læring Øvelse gjør mester Magne Jensen 2008

42 41 KOGNITIVE LÆRINGSTEORIER LEGGER VEKT PÅ: – SPRÅK, TENKNING OG PROBLEMLØSNING –INDRE MOTIVASJON –MENNESKETS IBOENDE AKTIVITETSTRANG TO HOVEDRETNINGER: –KOGNITIV KONSTRUKTIVISME (PIAGET) –SOSIAL KONSTRUKTIVISME (VYGOTSKY)

43 Magne Jensen UTVIKLINGSPROSESSEN Utvikling av det kognitive er en grunnleggende livsfunksjon og en tilpasningsprosess Barnet søker å forstå verden Kunnskap blir konstruert av barn når de blir stilt overfor ting og oppgaver de selv kan handle med Piaget skiller mellom operativ og figurativ kunnskap

44 Magne Jensen Piagets kunnskapssyn Figurativ kunnskap –Isolerte fysiske fakta og detaljer - blir lagret i hukommelsen Operativ kunnskap –Strukturer, kognitive skjemaer, sammensatt av figurativ kunnskap som blir til meningsfulle helheter, og som er bygget opp av individet selv

45 Magne Jensen Figurativ kunnskap Figurativ kunnskap – statisk kunnskap: Blir tilegnet direkte gjennom fysisk læring, omfatter hvordan ting ser ut. Pugg/fakta Begreper omfatter mening. Mening har: - Kategori intensjon: F.eks. ”katter” har fire bein, hale, følehår og de maler. - Kategori ekstensjon: F.eks. ”katter” er norsk skogskatt og siameser, osv

46 Magne Jensen Kunnskap - Operativ kunnskap Logisk læring gjennom aktivitet Denne kunnskapen representeres mentalt i et kognitivt skjema. Skjemaene samordnes i en mental struktur.

47 Magne Jensen SKJEMA Piaget skiller mellom 3 ulike typer skjema Handlingsskjema Symbolske skjema Operasjonelle skjema Barnets utviklingsnivå bestemmer hvilke typer skjema barnet kan ha

48 Magne Jensen ”Kaste” – det som kastes være en rangle, ball eller lue. Kastingen blir tilpasset objektet og varierer noe. Kastet kan være kort, høyt eller langt. Skjemaet inneholder det som er felles, det som er konstant på tvers av alle kast. F eks gripe objektet, bevege armen, slippe objektet, tyngdekraften. Handlingsskjema

49 Magne Jensen Disse representerer noe annet enn seg selv. F eks ord er slike mentale symboler og på-liksom-lek (kloss blir et symbol for fly) Med utviklingen av symbolske skjemaer blir barn i stand til å løse problemer og til å tenke på objekter og hendelser utenat det er knyttet direkte til handling. Symbolske skjema

50 Magne Jensen Disse holder holder orden på tankeinnholdet og mentale handlinger, på endringer som forekommer ved økt grad av abstraksjon. Handling blir til tanke; refleksiv abstraksjon eks. Jeg kan leke med pappesken. Den kan være et slott, en rødmalt stue i skogen, ei hytte, en campingvogn Operasjonelle skjema

51 Magne Jensen Utviklingsprosesser Den intellektuelle utviklingen skjer gjennom endring i de kognitive strukturene mot stadig høyere grad av abstraksjon i tenkningen. F.eks. har ordet ”redd” flere betydninger – redd for en sinna mann, eller redd for den nye dukken jeg har fått Denne mentale tilpasningen bygger på de samme prosessene gjennom hele livet: Assimilasjon, akkommodasjon og organisering

52 Magne Jensen Når barnet oppfatter hendelser, objekter og personer ut i fra sin kognitive struktur, dvs. tolker hendelser og ting ut i fra skjemaer man allerede har. Det som ikke barn kan assimilere, eksisterer ikke for barna. Assimilasjonen driver barnets utforskning. Assimilasjon

53 Magne Jensen Akkommodasjon – endrer/tilpasser skjemaene. Dette er nødvendig for å utvikle kunnskap og nye handlinger. Ex. Esset i kortstokken og A for 1.kl. Akkomodasjon

54 Magne Jensen Likevekt Når barnet møter nye inntrykk som han/hun ikke forstår, dvs. ikke får til å stemme med sine allerede etablerte skjemaer oppstår det en ubalanse. Barnet søker likevekt, dvs. de vil søke å løse kognitive konflikter. Det er denne prosessen som driver utviklingen.

55 Magne Jensen Utviklingsprosessen Ubalansen – kan oppstå spontant ut fra biologisk modning eller erfaring Ut fra sin medfødte trang til indre likevekt søker barnet å gjenopprette balansen ved å akkommodere Strukturene endrer seg gradvis gjennom tendensen til å gjenopprette kognitiv likevekt

56 Magne Jensen Stadie-tenkningen Helhetlig omorganisering av barnets kognitive ferdigheter gir grunnlag for å dele utviklingen inn i stadier med hver sin karakteristiske tenkemåte. En kvalitativ endring i barnets tenkemåte Piaget mente at alle barn uavhengig av kultur går igjennom de samme stadiene og i samme rekkefølge. Dette betyr at senere stadier bygger på de tidligere.

57 Magne Jensen Stadiene Sensomotoriske stadiet (0-2 år) Preoperasjonelle stadiet (2-7 år) Konkret operasjonelle stadiet (7-11 år) Formell operasjonelle stadiet (fra ca. 11 år)

58 Magne Jensen Sensomotoriske stadiet (0-2 år) Barnets erkjennelse foregår gjennom sansning og motorikk Barnets kunnskap er fullstendig bundet til det hun kan se og gjøre med tingene Barnet kan egentlig ikke tenke i den forstand at hun kan manipulere med indre representasjoner av ytre ting og hendelser

59 Magne Jensen Sensomotoriske stadiet (0-2 år) I løpet av denne perioden tilegner barnet seg fire erkjennelsesmessige kategorier objekt, rom, kausalitet (årsak/virkning) og tid Først som handlingskategorier, etter hvert som begrepskategorier Utviklingen av objektpermanens Barnets viten er knyttet til egne handlinger. Kan ikke løse problemer i tanken alene

60 Magne Jensen Preoperasjonelle stadiet (2-7 år) Utvikling av symbolfunksjonen. Barnet utvikler systemer for indre representasjon av ting og hendelser. De ytre handlingene flytter inn på det indre plan. I begynnelsen er begrepene ustabile og skifter innhold etter situasjonen, f eks månen eller månene. Fra 4 års alderen - tenkningen er nært knyttet til den direkte persepsjonen. Den er intuitiv.

61 Magne Jensen Eksempler En fireåring skal legge like mange brikker i to rekker, vil gjerne legge brikkene i to like lange rekker uavhengig av antall brikker. Vannglass – A og B like store glass og like mye vann, heller vann fra A over til glass C som er lavere, men bredere. Barnet vil si at det er mest vann i glass B og minst i C, fordi han bruker det mest synlige, høyden på vannet, som vurderingsgrunnlag.

62 Magne Jensen Egosentrisme Barnet tenker det han/hun selv ser. Tenkningen er sentrert omkring eget jeg. Tar utgangspunkt i seg selv og egen situasjon. Fjelltesten med dukke.

63 Magne Jensen Animisme (resultat av egosentrisme, døde ting er lik en selv, de slår seg, sover etc) Irreversibel tenkning (klarer ikke å snu tankerekkene) Klarer ikke å konservere Flere kjennetegn ved førskolealderen

64 Magne Jensen Konkret-operasjonelt (7-11 år) Tenke logisk og formålsbevisst, dvs. operasjonelt Konkret - kun ved tingene foran seg at barnet klarer å kategorisere, foreta sammenligninger og trekke slutninger Vanskeligheter med tekstoppgaver uten konkret materiale

65 Magne Jensen Formelt-operasjonelle stadiet (fra ca. 11 år) kan tenke logisk på et abstrakt plan, tankeoperasjonene blir formal logiske. kan systematisk analysere alle muligheter i en situasjon og trekke de logisk riktige slutningene på grunnlag av gitte antakelser, hypotetisk-deduktiv tenkning.

66 Magne Jensen Formelt-operasjonelle stadiet (fra ca. 11 år) Kan sette frem hypoteser og prøve dem ut på en systematisk måte Det er nettopp denne evnen til reell ”vitenskapelig” tenkning som kjennetegner det formelt-operasjonelle stadiet Dette er Piagets endemål for beskrivelse av den kognitive utviklingen

67 Magne Jensen Formelt-operasjonelle stadiet (fra ca. 11 år) Tenkningen blir mer avansert og kompleks også etter 15 år men bare økt kunnskap, ikke kvalitative endringer i den kognitive strukturen Tilsvarende skyldes gale slutninger hos voksne, manglende kunnskap og ikke manglende logisk struktur

68 Magne Jensen Kritikk av Piaget Ser barnet i et sosialt vakuum, en aktiv agent som driver frem egen utvikling gjennom handlinger med ting i omgivelsene. Studier viser at barnet fra første stund er orientert mot de sosiale aspektene i omgivelsene, og oppsøker sosial interaksjon. Utelater mening og motivasjon som betydningsfullt ved oppgaveløsning.

69 Magne Jensen PIAGETS TEORI -OPPSUMMERING Teorien handler om oppbygging av kunnskapsstrukturer gjennom tilpasning Dette skjer gjennom konkrete fysiske handlinger som blir internaliserte Språklig påvirkning har liten betydning Handling med ting i stedet for sosial samhandling

70 Magne Jensen Piaget - Pedagogiske konsekvenser Operativ kunnskap kan ikke formidles direkte fra lærer til elev Hver elev må selv bygge opp sin egen kunnskapsstruktur, kognitive skjemaer Prosessen krever aktivitet Læreren ikke bare formidler - i like stor grad tilrettelegger Læreprosessen: Ledet selvutvikling

71 Lev Semenovich Vygotsky Magne Jensen 2008 VYGOTSKY

72 Magne Jensen Lev Vygotsky Hører til blant de kognitive læringspsykologene Betegnes som en tilhenger av sosial kostruktivisme: –Kunnskap utvikles innenfor rammen av et sosialt samspill –Språket er det viktigste redskapet i utviklingen av kognitive skjemaer

73 Magne Jensen Vygotskys syn på læring Ikke først og fremst noe som skjer inni hodene - men noe som skjer i det sosiale samspill med andre Sosialt fellesskap, kulturen og språket er viktige elementer i all læring All intellektuell utvikling og all tenkning har utgangspunkt i sosial aktivitet

74 Vygotskys proksimale sone Grense for prestasjon med hjelp Grense for prestasjon uten hjelp Proksimal sone 73 Magne Jensen 2008

75 74 VYGOTSKY Barn utvikler sin erkjennelse og kognisjon gjennom samhandling med andre mennesker. De internaliserer kulturens redskaper og tenkemåter Indre refleksjon er ikke nok Utviklingen er virksomhetsspesifikk

76 Magne Jensen Vygotsky og språk Vygotsky - enig med Piaget om at barnets tidligste tenkning er førspråklig Barnets språk til å begynne med reflekterer det barnet allerede vet Men så snart barnet oppdager symbolfunksjonen i språket, løper tanke og språk sammen. Språket blir da et redskap for tenkningen

77 Magne Jensen Forskningen Støtter opp om Vygotskys forståelse av språk i den kognitive utviklingen Studier viser at de mest intellektuelle begavede førskolebarn bruke mer privat tale enn andre barn Barn oppnår bedre prestasjoner når de instruerer seg selv. Privat tale må sees i sammenheng med kognitiv kompetanse som utrykk for kognitiv umodenhet

78 77 Vygotsky - sosialkonstuktivist Tre hovedmoment: Menneskets levevilkår påvirker dets tenkemåte Redskaper kan hjelpe mennesket framover (også vekt på mentale redskaper som for eksempel språket) Fellesskap som en viktig forutsetning – samarbeid fører til utvikling Intellektuell utvikling med utgangspunkt i språket. Språket er en forutsetning for tanke og utvikling Språkets utvikling: Sosialt språk, å få kontakt er viktigere enn innholdet Egosentrisk tale En todeling av språket i (1) kommunikasjon og (2) indre tale Magne Jensen 2008

79 78 Språkets betydning I følge det sosiokulturelle perspektivet er menneskets kunnskap i stor grad språklig, eller diskursiv i sin natur Gjennom samspill med omverdenen, samler mennesket erfaringer og omskaper sin virkelighet Barn starter tidlig å bruke språket, før de har lært hva ordene betyr, og gjennom samspillet med omgivelsene gjøres de gradvis i stand til å forstå innholdet i ordene som blir sagt Magne Jensen 2008

80 79 Læring i sosialt samspill Barnet skal møte utfordringer, skal ha noe å strekke seg etter Læring skjer i en sosial sammenheng Barn lærer av hverandre og de lærer av voksne. Vygotsky bruker begrepet den mer kompetente andre om dette ”Støttende stillas” Magne Jensen 2008

81 80 Konsekvenser for pedagogisk praksis Legge vekt på at barnet får tilpassede utfordringer, noe overkommelig å strekke seg etter Se at barn lærer gjennom virksomheter som har mening og mål for barnet, barns egenaktivitet Se læringsverdien i språklig aktivitet, oppmuntre det språklige uttrykk Se betydningen av barns læring i møte med barn og voksne, læring som felles konstruksjon Se betydningen av barn og voksne som mer kompetente andre, hvordan vi kan støtte det enkelte barn/barnet Tilby stillaset og la det være tilgjengelig etter behov Bevisstgjøre barnet på hvordan det lærer – metakognisjon Magne Jensen 2008

82 Læringsteorier – en liten oversikt BehaviorismenKognitive læringsteorier Albert Bandurra sosial-kognitiv læring observasjon og imitasjon Lev Vygotsky sosial konstruktivisme – språket som redskap – utviklingssone - stillas Burrhus Frederic Skinner rotter i bur (skinnerbokser) operant betinging/ forsterkning atferdsmodifikasjon Jean Piaget kognitiv konstuktivisme - individfokus akkomodasjon - utviklingsstadier - Edward Lee Thorndike katter studerte reaksjonsmønstre etter respons effektloven begrepet læringskurver John B. Watson ”Albert og rotta” - analyse av atferd escape learning / approach learning Ivan Pavlov følelser/stimulus-respons /klassisk betinging Forsøk med hunder i bur


Laste ned ppt "Magne Jensen 2008 1 LÆRING OG LÆRINGSTEORIER 2 Magne Jensen 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google