Erving Goffman Asylums (Anstalt og menneske) St Elizabeth’s

Presentasjon om: "Erving Goffman Asylums (Anstalt og menneske) St Elizabeth’s"— Utskrift av presentasjonen:

1 Erving Goffman Asylums (Anstalt og menneske) St Elizabeth’s
Totale institusjoner Erving Goffman Asylums (Anstalt og menneske) St Elizabeth’s

2 Definisjon og kjennetegn – den totale institusjon
Den totale institusjon kan defineres som et oppholds- og arbeidssted hvor et større antall likesinnede individer sammen fører en innelukket, formelt administrert tilværelse, avskåret fra samfunnet utenfor i en lengre periode. (Goffman, E. 1961, 1981: Anstalt og menneske, s. 9) St Elizabeth Hospital, Washington

3 Viktig i sosiologien: overføringsverdien
Fengsler er et utmerket eksempel på en total institusjon, når man gjør det klart at det fengselsaktige ved fengslene også finnes i institusjoner, der medlemmene (inmates, internerte) ikke har overtrådt noen lov. Viktig i sosiologien: overføringsverdien Overføringsverdien: Evnen til 1. Å studere et sosialt fenomen – for eksempel et sosialt system / gruppe av mennesker, 2. Å finne mønstre (=strukturer) som kan gjnkjennes i studiet av et tilsynelatende helt annet fenomen

4 Grader av totale institusjoner – noen eksempler
Offisiell målsetting: Velferd / service / omsorg: Offisiell målsetting: Velferd / service / omsorg - + Auscwitz Moderne fengsler Guantanamo Assissi-klosteret St. Elizabeth Hospital Trastad – HVPU-anstalt for jenter En barnehage Ullevål sykehus Et postkontor + -

5 Sentrale begreper Sosial struktur = et sosialt systems mønster System
Struktur (mønster) Sosial struktur = et sosialt systems mønster det som overføres (jfr. overføringsverdien – felles kjennetegn, for eksempel ved totale institusjoner, eller institusjoner over hodet! Gjentakelse Strukturer er Konstitutive: sammensettende for systemet Regulative: regulerer handlinger Votter Lue Strømper, etc. (Sosial) struktur=mønster

6 Sentrale begreper forts.
Strukturbegrepet forts. Hemmer eller fremmer bestemte sosiale handlinger De er aldri statiske, men blir til gjennom handling og påvirker dem (Giddens) System Institusjon Roller / identitet Sosialisering Kultur: Vanligvis i første rekke normer og verdier. Alt menneskeskapt)

7 Sosial institusjon og total institusjon
Mer allmenne sosiologiske definisjoner av ”institusjon”: Sosiologen Dag Østerberg: Knytter ”inst.” til begrepet instituering – at noe bringes inn i fastere former, gør det til en institusjon – et system preget av tydeligere og fastere strukturer Fra et sosiologisk oppslagsverk: Social institutions: Organized patterns of beliefs and behavior centered on basic social needs. (Richard T. Schaefer: Sociology: A Brief Introduction, 4/e, DePaul University,

8 Goffmans institusjonsbegrep
Goffman knytter institusjonsbegrepet til arkitektonisk materialitet: ”... For eksempel værelser eller bygninger hvor det regelmessig foregår en eller annen aktivitet.”

9 Det totale v. institusjonene
Barriere mot interaksjon fra omverden Barriere mot å kunne gå når man vil Fysiske hindringer: Piggtråd, glass på betongmurene, låste dører, klipper, vanngraver, sjø, skog etc.

10 Sentrale kjennetegn ved totale institusjoner

11 innlæring avlæring Husorden(sregler), institusjonens normer og verdier, nye forventninger (=nye roller) Privilegier, evt straff, Identitetsmerker fjernes Gamle, ”sivile” rettigheter, normer og verdier knyttet til det frie liv, kreativitet, kritisk refleksjon, roller/rollemønstre, handlingsmønstre som uttrykker en valgt identitet Påføring / utforming av en ny identitet (sosialisering) Oppløsning / utslettelse av gammel identitet Disiplineringsteknikker

12 Nedbryting av modernitetens barrierer mellom sentrale livsområder (arbeid, fritid, søvn etc.)
Ett og samme tak, under en og samme myndighet Institusjonell offentlighet Dagens rutiner nøye tidsplanlagt. Faste kronologier. Rekkefølgen håndheves ovenifra ”De forskjellige påtvungne aktiviteter” innarbeidet i en rasjonell plan. Hensikt: å oppfylle institusjonens offisielle mål.

13 Oppsummeringsvis: ”(...I)varetakelsen av mange mennsekelige behov gjennom en byråkratisk organisering av store menneskegrupper...” (Goffman, ss ) Trenger ikke være ”nødvendig” – betydning: vi hadde klart oss uten Trenger ikke være ”effektiv” – betydning: på de institusjonelle, offisielle målsettingers premisser Utvikling av sosial avstand – påtvunget ovenfra Utvikling av en klient-kultur og en personalkultur Personalets ”eieforhold” til institusjonen Nedbryting av moral Den totale institusjons bastardproblem: dels et samfunn folk lever i, dels en formell organisasjon. Drivhus for menneskelig for menneskelig forandring Sosialt eksperiment med tanke på endring av personligheten

14 Forholdet mellom ansatt og klient i totale institusjosner
Inngruppe – utgruppe-dynamikk Feks komplementaritet, sosial avstand, gjensidig fiendtlighet, stereotypiske oppfatninger Personalet Klientene Generellt Selvfølelse Oppfatning av motparten Få Normal-arbeidsdag Som regel sosialt velintegrert i samfunnet utenfor Er med på beslutninger Føler seg ”høyerestående” Rettferdige ”Bitre, hemmelighetsfulle, upålitelige” Mange Bor i institusjonen Begrenset kontakt med omverden Fremmedgjort fra beslutninger Mindreverdige Svake ”Nedlatende, overlegne ondskapsfulle”

15 Eksempler på totale institusjoner

16 Institusjoner for ”harmløse og hjelpeløse”

17 2. Institusjoner for mennesker ansett som ute av stand til å klare seg selv, og for å være en fare for samfunnet

18 3. Institusjoner som beskytter samfunnet mot mennesker som oppfattes som farlige – hvor ivaretakelse av disse menneskenes velferd ikke er 1. prioritet

19

20 4. Institusjoner som ”angivelig er etablert for å kunne tilgodese en eller annen (samkfunnsmessig) arbeidsoppgave” eller funksjon

21 5. Religiøse ”refugier”: klostre, abbedier

22 Klientens verden Personlighetskrenkelser- / -innskrenkninger
Etablering av ”skranken” mellom personale og klient. Forbudsmaskeringer som permisjonsnekt / besøksforbud Rolletap Sivil død Nedbygging av identitet Innrulleringsprosedyrer Innvielsessermonier / ”velkomster” Uniformering / standardisering

23 Privilegiesystemet – ”kanskje den mest betydningsfulle side av klientkulturen”
Privilegier i totale instiusjoner = unnlatelse av savn ”Velkomsten”s to funksjoner: Muligheten for oppbygging av konformitet overfor husordenen (et nytt sett av formelle og uformelle regler i institusjonen Etableringen av et sosialt / økonomisk vakuum – der alle goder blir belønning / privelegier Man fratas goder for å kunne fortjene dem tilbake Infantilisering - avstraffelse

24 ”Looping” (catch 22, Juklerødsyndromet, selvoppfyllende profeti, diagnostisk kultur (Løchen)
Kraft 1 Nedlatende bemerkning Innstramming i permisjon / besøkstillatelse falsk anklage Kraft 2 -diagnostisering av ”utbruddet” Inndragelse av privilegier Økt medisinering Reaksjon 1 -Raseriutbrudd -Apati Reaksjon 2 -Apati

25 Personalets verden Konflikten mellom idealer og realiteter (Jfr. Yngvar Løchens studie av en norsk psykiatrisk avdeling) Å jobbe med mennesker vs. teknisk funderte organisasjoner – totale institusjon som hybrid el ”bastard” (iflg Goffman) Org. Systemrutiner + effektivitet  menneskelige hensyn / menneskekropper (vs tekniske objekter / prosedyrer Gjelder både behandlings- og straffe/sanksjonsrutiner (+legitimeringen av dem) Autostigmatiserende holdning Klientens tilstedeværelse gjør ham til klient. Legitimerer stigmatiseringen og berettigelsen av behandlingen Org. Systemrutiner + effektivitet  menneskelige hensyn: G nevner barbering som effektivit i forhold til renslighet, tanntrekking på bitende pasienter, livmorfjerning på ”promiskuøse kvinnelige pasienter”, hjerneoperasjon på rømmere. Valg av straffemetoder har også vært knyttet til effektivitetskravet. Og legitimeringen av metodene: Straff(atferdsterapeutisk diskurs: atferdsmodifikasjon / stimuli etc.)

26 Sosial avstand – som ofte etter hvert brytes
Sosial nærhet - Sympati / empati / vennskap? Umiddelbart + utenfor: positivt Ofte uungåelig, men forsøkt forhindret ovenifra Å forhindre sosial nærhet som overlevelsesstrategi Farlig i forhold til det kritiske blikk? Sosial nærhet  empati / omsorg (Evt for mye) sosial nærhet  perspektivtap + fortrengning av kritisk refleksjon? / det sosiologiske blikk? Som ser strukturer og systemet (ovenifra / på avstand?)