Utviklingsarbeid og kvalitet i barnehagen

Presentasjon om: "Utviklingsarbeid og kvalitet i barnehagen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utviklingsarbeid og kvalitet i barnehagen
Professor Thomas Nordahl

2 Innhold Barnehagen i samfunnet
Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse. Betingelser for gjennomføring av utviklingsarbeid Senter for praksisrettet utdanningsforsking

3 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

4 Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007)
Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

5 Grunnskolens betydning i utdanningssystemet
I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliserings-generatoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng har 30 % i aldersgruppen 16 til 19 år en tiltale i forhold til kriminalitet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

6 Starter utfordringene i barnehagen?
Presentasjon av noen kartleggingsresultater Senter for praksisrettet utdanningsforsking

7 Barnas opplevelser av barnehagetilbudet
Senter for praksisrettet utdanningsforsking

8 Senter for praksisrettet utdanningsforsking

9 Senter for praksisrettet utdanningsforsking

10 Senter for praksisrettet utdanningsforsking

11 Senter for praksisrettet utdanningsforsking

12 Forskjeller i gutters og jenters svar
Senter for praksisrettet utdanningsforsking

13 Foreldre/foresatte: (1 spm)
Barn: trivsel (6 spm) Gjennomsnitt: 2,44 - Verdiskala 1 – 3 Standardavvik: 0,41 N: 1284 Foreldre/foresatte: (1 spm) Gjennomsnitt: 3,60 – Verdiskala 1-4 Standardavvik: 0,59 N: 919 Senter for praksisrettet utdanningsforsking

14 Førskolelærernes vurdering av barnas sosiale kompetanse og språklige ferdigheter
Senter for praksisrettet utdanningsforsking

15 Sumskåre sosiale ferdigheter Skala 1 – 4, Gjennomsnitt = 2,95, Std = 0,45
Senter for praksisrettet utdanningsforsking

16 Sumskåre språklige ferdigheter Skala 1 – 4, Gjennomsnitt = 3,32, Std
Senter for praksisrettet utdanningsforsking

17 Sammenheng sosiale og språklige ferdigheter
Språklig ferdighet Sosial ferdighet - Thomas Nordahl

18 Stimulerende språkutvikling i hverdagen
Melby og Lervåg (2013) viser at de flinkeste fireåringene forstår tre ganger så mange ord og begreper som de svakeste. Når de samme barna vurderes tre år senere har det ikke skjedd noen reduksjon i forskjellene i språkferdigheter. Forskjellene ser ut til å vedvare gjennom grunnskolen knyttet skolefag. Hattie (2012) uttrykker at om du ikke har løst lesekoden til du er åtte år så blir du ingen funksjonell leser. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

19 Kjønnsforskjeller i kompetanse og atferd
Senter for praksisrettet utdanningsforsking

20

21 Mors utdanningsnivå og barns kompetanse
Senter for praksisrettet utdanningsforsking

22 Ulike praksisformer i barnehagen (Hansen 2012)
En reformpedagogisk En organisert Vektlegging av barnets frie utfoldelse Tilbudet har preg av å passe på barn Over 90 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på gruppen En defensiv pedagogikk der personalet venter på at det skje noe Organisert, strukturert og pedagogisk målrettet innhold Tilbudet utfordrer barna kontinuerlig Mindre enn 20 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på det enkelte barn En offensiv pedagogikk der de ansatte er i forkant og styrer aktivitetene Thomas Nordahl

23 Organisatorisk læring: Bredde og dybde (Qvortrup 2010)
Kunnskaps- og læringsnivåer Bredde: Fra individuell til kollektiv læring

24 HVORDAN Thomas Nordahl

25 Læringsformer Kunnskapsformer Læringsformer Kunnskapspotensial
1. Ordens kunnskap Faktuell kunnskap 1. Ordens læring – tillært Det man vet at man vet Det induktiv kunnskapstilfanget 2. Ordens kunnskap Situert kunnskap 2. Ordens læring - innlæring Det man vet at man ikke vet. Det deduktive kunnskapspotensial 3. Ordens kunnskap Systemisk kunnskap 3. Ordens læring – relæring Det man ikke vet at man vet. Det abduktive kunnskapspotensial 4. Ordens kunnskap kunnskapshorisont 4. Ordens læring – et perspektivskifte Det man ikke vet at man ikke vet. Grensen for kunnskap Thomas Nordahl

26 Kunnskapsformer og organisatorisk læring
Kunnskapsbetegnelse Ordens kunnskap - faktakunnskap Kvalifikasjoner 2. Ordens kunnskap – situert kunnskap Kompetanser 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap Refleksjon og kreativitet 4. Ordens kunnskap – kunnskapsparadigmer Kultur Thomas Nordahl

27 Kunnskapsformer og organisatorisk læring
Kunnskapsbetegnelse Ordens kunnskap - faktakunnskap Kvalifikasjoner 2. Ordens kunnskap – situert kunnskap Kompetanser 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap Refleksjon og kreativitet 4. Ordens kunnskap – kunnskapsparadigmer Kultur Overflatelæring - faktakunnskap Thomas Nordahl

28 Kunnskapsformer og organisatorisk læring
Kunnskapsbetegnelse Ordens kunnskap - faktakunnskap Kvalifikasjoner 2. Ordens kunnskap – situert kunnskap Kompetanser 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap Refleksjon og kreativitet 4. Ordens kunnskap – kunnskapsparadigmer Kultur Kursaktiviteter Overflatelæring - faktakunnskap Thomas Nordahl

29 Kunnskapsformer og organisatorisk læring
Kunnskapsbetegnelse Ordens kunnskap - faktakunnskap Kvalifikasjoner 2. Ordens kunnskap – situert kunnskap Kompetanser 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap Refleksjon og kreativitet 4. Ordens kunnskap – kunnskapsparadigmer Kultur Overflatelæring - faktakunnskap Kursaktiviteter Forståelselæring -prinsipper/tilnærminger Thomas Nordahl

30 Kunnskapsformer og organisatorisk læring
Kunnskapsbetegnelse Ordens kunnskap - faktakunnskap Kvalifikasjoner 2. Ordens kunnskap – situert kunnskap Kompetanser 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap Refleksjon og kreativitet 4. Ordens kunnskap – kunnskapsparadigmer Kultur Overflatelæring - faktakunnskap Kursaktiviteter Forståelseslæring-prinsipper/tilnærminger Veiledning/etterutdanning Thomas Nordahl

31 Kunnskapsformer og organisatorisk læring
Kunnskapsbetegnelse Ordens kunnskap - faktakunnskap Kvalifikasjoner 2. Ordens kunnskap – situert kunnskap Kompetanser 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap Refleksjon og kreativitet 4. Ordens kunnskap – kunnskapsparadigmer Kultur Overflatelæring - faktakunnskap Kursaktiviteter Forståelseslæring -prinsipper/tilnærminger Veiledning, etterutdanning Systemisk læring Premisser/antagelser Thomas Nordahl

32 Kunnskapsformer og organisatorisk læring
Kunnskapsbetegnelse Ordens kunnskap - faktakunnskap Kvalifikasjoner 2. Ordens kunnskap – situert kunnskap Kompetanser 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap Refleksjon og kreativitet 4. Ordens kunnskap – kunnskapsparadigmer Kultur Overflatelæring - faktakunnskap Kursaktiviteter Forståelseslæring -prinsipper/tilnærminger Veiledning, etterutdanning Systemisk læring Premisser/antagelser Felles drøfting/refleksjon i team Thomas Nordahl

33 Kunnskapsformer og organisatorisk læring
Kunnskapsbetegnelse Ordens kunnskap - faktakunnskap Kvalifikasjoner 2. Ordens kunnskap – situert kunnskap Kompetanser 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap Refleksjon og kreativitet 4. Ordens kunnskap – kunnskapsparadigmer Kultur Overflatelæring - faktakunnskap Kursaktiviteter Forståelseslæring -prinsipper/tilnærminger Veiledning, etterutdanning Systemisk læring Premisser/antagelser Felles drøfting/refleksjon i team Dybdelæring -skolekultur Thomas Nordahl

34 Kunnskapsformer og organisatorisk læring
Kunnskapsbetegnelse Ordens kunnskap - faktakunnskap Kvalifikasjoner 2. Ordens kunnskap – situert kunnskap Kompetanser 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap Refleksjon og kreativitet 4. Ordens kunnskap – kunnskapsparadigmer Kultur Overflatelæring - faktakunnskap Kursaktiviteter Forståelseslæring -prinsipper/tilnærminger Veiledning, etterutdanning Felles drøfting/refleksjon i team Systemisk læring Premisser/antagelser Ta nye perspektiv/se seg selv utenfra Dybdelæring -skolekultur Thomas Nordahl

35 Kunnskap, kompetanse og læringsformer
Kunnskapsformer Kompetanse Læringsform Pedagogisk aktivitet Ordens kunnskap - faktakunnskap Kvalifikasjoner Overflatelæring – faglig faktakunnskap Kurs, foredrag, lesing av faglige tekster 2. Ordens kompetanse situert kunnskap Forståelse og forklaringer Forståelseslæring – prinsipper/tilnærminger Veiledning, observasjon, drøfting 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap Refleksjon og kreativitet Systemisk læring – premisser og antagelser Refleksjon med andre om praksis knyttet til forskning 4. Ordens kunnskap – kunnskaps- paradigmer Paradigmer og kultur Dybdelæring – nye perspektiver og endring i kultur Ta nye perspektiv/se seg selv utenfra Thomas Nordahl