Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kartleggingsundersøkelsen i LP

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kartleggingsundersøkelsen i LP"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kartleggingsundersøkelsen i LP
Hege Knudsmoen Senter for praksisrettet utdanningsforskning (www.sepu.no)

2 Etablert 1. mai 2010 som et eget institutt under Høgskolen i Hedmark
Kort om SePU Etablert 1. mai 2010 som et eget institutt under Høgskolen i Hedmark Senteret skal drive forsknings- og utviklingsarbeid i og for praksisfeltet med vekt på barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

3 Kartleggingsundersøkelsen i LP
Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark har ansvaret for evalueringen av LP; ansvaret for innholdet i undersøkelsen ansvaret for informere om undersøkelsen i forkant være behjelpelige ved gjennomføringen av kartleggingsundersøkelsen analysere resultatene skrive sluttrapport fra hvert LP-prosjekt samarbeid med Lillegården om å videreutvikle LP-prosjektet utarbeide nettportalen Datafirmaet Conexus har det tekniske ansvaret. Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

4 Hvorfor kartlegging i LP-modellen?
Kartlegging og forskning er en viktig del av arbeidet med LP-modellen. Den primære hensikten med de to kartleggingene er at LP-skoler skal kunne anvende resultatene. Første kartlegging (T1) ved oppstart. For å vise et bilde av situasjonen på skolen før arbeidet med LP-modellen starter. Andre kartlegging (T2) på slutten av prosjektperioden. For å se den endring/utvikling som har vært Hva gir LP-kartleggingen som ikke elevundersøkelsen gir? Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

5 Hva gir kartleggingsundersøkelsen i LP?
Belyser skolen gjennom: Elevvurderinger, 5-10.trinn Kontaktlæreres vurdering av sine elever Læreres vurderinger Hva gir LP-kartleggingen som ikke elevundersøkelsen gir? Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

6 Spørreundersøkelsen til elevene
Elvenes opplevelse av: Trivsel (hva jeg synes om å gå på skolen) Atferd (Hvordan jeg er på skolen) undervisnings- og læringshemmende atferd sosial isolasjon utagerende atferd alvorlige atferdsproblemer Relasjoner lærer – elev elev – elev Undervisning variasjon struktur oppmuntring og åpenhet Fokusområder: Spørreskjemaene som er brukt i undersøkelsen er alle godt utprøvd og bygd opp omkring bestemte temaer. Innenfor de enkelte temaene er det satt opp spørsmål som har til hensikt å fokusere på bestemte områder, kalt fokusområder. ENKELTSPØRSMÅL- FOKUSOMRÅDER Denne oppbyggingen av spørreskjemaene er viktig fordi vi på denne måten kan se om elevene og lærerne forstår spørsmålene slik vi hadde tenkt. Svarer elevene relativt likt på tilnærmet like spørsmål, er dette en god indikasjon på at de har forstått spørsmålene. Som et eksempel kan spørsmålet ”Trives du på skolen?” for noen elever forstås som et spørsmål om de trives sosialt, mens andre elever kan forstå det som et spørsmål om de trives i undervisningen. Ved å lage flere spørsmål om trivsel får vi en mer sikker informasjon om elevenes trivsel både sosialt og undervisningsmessig i skolen. Trivsel: Det både knytter seg til elevenes forhold og innstilling til skole og skolegang, samt hvordan de trives i skolen. Utsagn som tar opp spørsmål som hvordan elevene liker seg på skolen, i basisgruppa, i friminuttene, om de synes skolen er viktig for å lære, om de kjeder seg i timene og spørsmål om mobbing. Variabelområdet omfatter slik noe mer enn bare trivsel Atferd: Dette er et tema om problematferd i skolen, og det er elevene som her vurderer seg selv. Erfaringer fra tidligere bruk viser at elevene kjenner seg selv godt, og har god innsikt i sin egen atferd. For å studere omfanget av ulike atferdstyper vurderer her hver enkelt elev sin egen atferd på skolen. Utsagnene dekker de fleste former for problematisk atferd og det gir også informasjon om innagerende atferd som å være alene, engstelig, ensom, deprimert og lignende Dette er atferd som det for læreren er svært vanskelig å observere. Undervisnings- og læringshemmende atferd på skolen. Det vil si atferd som handler om å drømme seg bort, være rastløs, bråkete, forstyrrende, følge dårlig med, være trett og uopplagt og ikke gjøre lekser. Sosial isolasjon. De framstår i dette materialet som like mye/lite lei seg, deprimert og ensom. Det er nesten like mange/få som opplever å være genert og rødme, som er alene i friminuttene og klarer/klarer ikke å si fra til læreren når noe er vanskelig. Utagerende atferd handler om å bli fort sint på skolen, svare tilbake når læreren irettesetter elevene, krangler med andre elever. Antisosial atferd/norm og regelbrytende atferd handler om å stjele, ødelegge eller skade, true andre. Bruk av narkotika – alkohol og om de har hatt med våpen på skolen Elever som viser passiv deltakelse gjør ikke lekser, leverer ikke arbeider i rett tid osv. Relasjoner: Elev – lærer: Dette temaet handler om relasjonene eller forholdet mellom lærerne og elevene. Det er her elevene som vurderer lærerne. Tidligere har det vist seg at dette har vært et nyttig område å vurdere, fordi relasjoner mellom lærer og elev viser klare sammenhenger med blant annet omfanget av problematferd og elevenes opplevelse av undervisningen. Læreren er den viktigste ressursen i skolen, og nettopp relasjonen til elevene ser ut til å være relativt avgjørende for elevenes utvikling i skolen. Med lærer menes her i utgangspunktet kontaktlærer, men det kan også være mulig å vurdere andre lærere. Området som vurderes og utformingen av spørsmålene kan virke sensitive for den enkelte lærer, men samtidig ligger det her mye informasjon som for læreren vil være nyttig i utviklingen av seg selv om lærer. Elev – elev: Innenfor dette temaet skal elevene vurdere hvordan de har det sammen i basisgruppa/klassa. Tematisk vil dette dreie seg mye om det vi ofte benevner som klassemiljøet. Disse relasjonene mellom elevene er svært viktige for hvordan barn og unge har det i skolen. Skolen er for elevene kanskje like mye en sosial arena som en undervisnings- og læringsarena. Utsagnene er til en viss grad todelt. Noen utsagn dreier seg om elevenes sosiale relasjoner til hverandre, mens andre handler mer om relasjoner knyttet til arbeidsmiljøet. Undervisning: Her rettes søkelyset på hva som formidles i skolen og hvilke arbeidsmåter som tas i bruk i formidlingen. Det er elevenes opplevelse av denne undervisningen som det her spørres om. Erfaringer fra andre undersøkelser der både elevene og lærerne har vurdert undervisningen er at disse to partene i klasserommet har svært ulike oppfatninger av hva som foregår der. Den konklusjonen som kan trekkes av slike funn er at både elever og lærere har rett. Vi kan ikke ta fra elevene deres virkelighetsoppfatninger. Så selv om elevenes svar her ikke er i samsvar med lærernes vurdering må de likevel tas på alvor. KLASSE-TRINN-SKOLE Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

7 Spørreundersøkelsen til kontaktlærer
Kontaktlærers opplevelse av: Elevens sosial kompetanse (sosiale ferdigheter) tilpasning til skolen normer selvkontroll selvhevdelse empati og rettferdighet innordning Elevens motivasjon og arbeidsinnsats Skolefaglige prestasjoner (5-7.trinn kontaktlærers vurdering, terminkarakterer 8-10.trinn) Fravær fra skolen Sosial kompetanse: Sosial kompetanse er i denne undersøkelsen kartlagt gjennom lærervurderinger ut fra hvordan elevene handler og opptrer i ulike sosiale situasjoner. Kontaktlærerne har her vurdert hver enkelt elevs sosiale kompetanse. Sosial kompetanse kan betraktes som et uttrykk for hvordan elevene tilpasser seg og deltar i det sosiale miljøet i skolen. Elevenes sosiale læring og utvikling er et viktig målområde i skolen, noe som også kommer klart til uttrykk i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Disse resultatene bør gi skolen og lærerne en god indikasjon på det sosiale ferdighetsnivået blant elevene. Tilpasning til skolens normer dvs holde orden, rette seg etter regler og avtaler Selvkontroll dvs evne til å reagere riktig /adekvat på ulike problematiske situasjoner (ikke slå tilbake), kunne ta i mot kritikk, kontrollere sitt eget sinne. Selvhevdelse dvs ta initiativ, tilby hjelp, inngå kompromisser, ta i mot ros, gi ros Empati og rettferdighet dvs Innordning dvs godta andres forslag, skifte aktivitet uten å protestere, kontrollere sinnet i forholdt til voksne Motivasjon og arbeidsinnsats: Innen dette fokusområdet er det kun fire spørsmål om den arbeidsinnsatsen elevene viser i timene på skolen og i hvilken grad elevene er motiverte. Samlet gir det et uttrykk for den generelle arbeidsinnsatsen og motivasjonen blant elevene. HVER LÆRER BRUKER ca 20 minutter på hver. Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

8 Spørreundersøkelsen til lærere
Læreres opplevelse av: Skolekulturen Egen trivsel Samarbeid med andre Relasjoner til elevene Det fysiske miljøet Egen undervisning Variasjon i arbeidsmåter Ro og orden i undervisningen Elevens motivasjon og arbeidsinnsats Lærernes opplevelse av atferdsproblemer Spesialundervisning Motivasjon og arbeidsinnsats: Innen dette fokusområdet er det kun fire spørsmål om den arbeidsinnsatsen elevene viser i timene på skolen og i hvilken grad elevene er motiverte. Samlet gir det et uttrykk for den generelle arbeidsinnsatsen og motivasjonen blant elevene. Egen trivsel: Dette området dreier seg om hva slags kultur eller miljø det er i den enkelte skole. Et positivt miljø i skolen vil ut fra disse utsagnene karakteriseres av å være støttende, utviklende, samarbeidsorientert og innebære at lærerne er oppmerksom på elevenes behov. Dette vil være skåre i nærheten av verdi 4 = passer meget bra. Et lite positivt miljø i skolen vil motsatt uttrykke et mer privatiserende og lite enhetlig lærerkollegiet der enhver lærer er seg selv nok. Egen undervisning: Her rettes søkelyset på undervisningen. Det er lærernes opplevelse av denne undervisningen som det her spørres om. Spørsmålene er i stor grad like de elevene selv har svart på om undervisningen. Undervisningens innhold og arbeidsmåter blir her målt ved at lærerne har svart på 13 spørsmål om undervisningen i klassa. Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

9 Resultatene i kartleggingsundersøkelsen
Hensikten er at den enkelte skole skal kunne se hvordan den skårer på enkelte områder. Den enkelte skoles resultat evalueres opp mot snittet av alle skolenes skåre i samme undersøkelse (=nasjonalt snitt). I nettportalen kan den enkelte skole vurdere sitt gjennomsnittsresultat på: Enkeltspørsmål Fokusområder Disse kan igjen vurderes på: Skolenivå Trinnivå Basisgruppe/klasse Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

10 Hva kan vi lese ut fra gjennomsnitt?
Vurdere ut fra verdiskalaer; 1 til 4 og 1 til 5 Sjekke spredning eller fordeling Sammenligne med nasjonalt snitt Trivsel Gjennomsnitt Nasjonalt 3,30 Din skole 3,10 Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

11 Hvordan tolke tallmaterialet?
Spørsmål: Jeg liker vanligvis å gå på skolen? Svarverdier: NEI = 1, nei = 2, ja = 3, JA =4 Gjennomsnittet til både skole A og B er 3,10 Skole A: NEI (0 %) nei (15 %) ja (70 %) JA (15 %) = 3,00 Skole B: NEI (5 %) nei (10 %) ja (65 %) JA (20 %) = 3,00 VIKTIGHETEN AV Å IKKE BARE SE PÅ GJENNOMSNITTET! Spredningen i resultatene er forskjellig på skole A og B, men ut fra prosentfordelingen får begge skolene her en gjennomsnittsverdi på 3,00. På skole A er det ingen elever som liker seg svært dårlig på skolen, mens på skole B er det 5 % av elevene som liker seg svært dårlig på skolen. Selv om de begge får et snitt på 3,00 kan slike gjennomsnittsverdier skjule spredning i resultatene og dermed sentrale utfordringer på en skole. Skole A har her andre utfordringer enn skole B Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

12 Utregning av poeng i 500-poengsskala
Eksempel: Trivsel Gjennomsnittelig skåre for alle skoler: (3,29) Skolen sin reelle skåre: (3,33) Standardavvik (landssnitt) 2,91 (0,36) Differanse skolens skåre – landsnitt = 26,63 – 26,29 = 0,34 Differansen uttrykt i standardavvik = reell differanse/standardavvik = 0,34/2,91 = 0,12 Skolens skåre i 500 poeng = (0,12 * 100) = = 512 poeng Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

13 Sammenlikning LP3 – LP5 og LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

14 Sammenlikning LP3 – LP5 og LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

15 Sammenlikning LP3 – LP5 og LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

16 Sammenlikning barnetrinn – ungdomstrinn LP6
Nasjonalt snitt= barnetrinn+ mellomtrinn De høyeset verdiene er på barnetrinnet, så blir det lavere Barnetrinnet skårer bedre nasjonalt sett enn ungdomsskoler Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

17 Sammenlikning barnetrinn – ungdomstrinn LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

18 Sammenlikning jenter og gutter LP6
Gutter sier at de oftere følger mindre med og holder på med andre ting Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

19 Sammenlikning jenter og gutter LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

20 Sammenlikning jenter og gutter LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

21 Sammenlikning jenter og gutter LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

22 Resultatene i kartleggingsundersøkelsen
Hensikten er at den enkelte skole skal kunne se hvordan den skårer på enkelte områder. Den enkelte skoles resultat evalueres opp mot snittet av alle skolenes skåre i samme undersøkelse (=nasjonalt snitt). I nettportalen kan den enkelte skole vurdere sitt gjennomsnittsresultat på: Enkeltspørsmål Fokusområder Disse kan igjen vurderes på: Skolenivå Trinnivå Klassenivå Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

23 Gjennomføring av analysene 1
Start med fokusområdene for å få en rask oversikt over den enkelte skoles resultater i 500 -poengsskalaen Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

24 Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Elevskjema
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

25 Gjennomføring av analysene 2
Se på de fokusområdene der skolen skårer best og de områdene der skolen skårer dårligst. Drøft hvorfor skolen skårer på denne måten. Let etter mønstre i skolens skåre, se på ulike områder ser skolen skårer lavt eller høyt Drøft hvorfor skolen har dette mønstret eller sammenhenger i sine skårer. For nærmere analyse kan man gå ned på spørsmålsnivå. Her vil man kunne lese resultatene i gjennomsnitt og standardavvik Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

26 Hva kan vi lese ut fra gjennomsnitt?
Vurdere ut fra verdiskalaer; 1 til 4 og 1 til 5 Sammenligne med nasjonalt snitt Trivsel Gjennomsnitt Nasjonalt 3,30 Din skole 3,10 Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

27 Ta hensyn til standardavviket (spredningen)
Jeg blir ofte mobbet og plaget av andre elever Antall Prosent JA ja nei NEI Nasjonalt 50 150 600 3000 Din skole 5 15 80 JA ja nei NEI Nasjonalt 1,32 % 3,95 % 15,79 % 78,95 % Din skole 0 % 5 % 15 % 80 % Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

28 Hvordan så bruke resultatene på egen skole?
Ta tak i de områdene dere ønsker å gjøre noe med eller de områdene dere ønsker å opprettholde. Drøft hvorfor skolen skårer på denne måten ved å finne frem til de faktorene som opprettholder denne situasjonen i skolen. Beskriv hvilke tiltak som kan gjennomføres i skolen for å forbedre situasjonen innen det området der skolen skårer lavest, og hvilke tiltak som trengs for å opprettholde eller forbedre situasjonen der skolen skårer høyest. Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

29 Videre bruk av resultatene
Medarbeidersamtaler Personalmøter Andre råd og utvalg skolens lærere representerer Elevrådet Klasseråd Foreldremøter I møte med kommunens skoleadministrasjon Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

30 Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Elevskjema
Relasjon lærer og elev 0,6 standardavvik fra andre skoler 1 st.avvik = 100 poeng Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

31 Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Kontaktlærer
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

32 Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Lærerskjema

33 Gjennomføring av kartleggingsundersøkelsen
I august/september vil dere motta et brev fra Høgskolen i Hedmark med plan for den første kartleggingen. Det er skolens LP-koordinator som har ansvaret for å administrere kartleggingsundersøkelsen. Før nettportalen åpner må skolen sørge for å få underskrift på samtykkeerklæringer. Kartleggingsundersøkelsen gjennomføres som regel i løpet av oktober/november. Brukernavn og passord får den enkelte skole via en fra Conexus Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

34 Gjennomføring av elevskjemaene
Avsetter 45 minutter til hver klasse. Pcene er klargjort på forhånd, startsiden på nettportalen er på skjermen. Når elevene kommer inn får de en kort gjennomgang av hva de skal gjøre. LP-koordinator gir hver elev eget brukernavn og passord. Koordinator er tilstede om det skulle være noen spørsmål underveis. Når eleven er ferdig kontrollerer koordinator at elevene er logget ut. Det organiseres 2-4 oppsamlinger av fraværende elever i etterkant. Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

35 LP-koordinator innkaller til et 4-timers møte.
Effektiv gjennomføring av kontaktlærerskjemaet og lærerskjemaet, eksempelet fortsetter: LP-koordinator innkaller til et 4-timers møte. I forkant har koordinator skrevet ut fraværslister og koder til hver elev. Hver lærere fyller først ut lærerskjemaet. Etterpå samler hver kontaktlærere sitt team eller nærmeste faglærer (dersom det er reelt). Disse besvarer spørsmål om hver enkelt elev kontaktlæreren har ansvaret for i fellesskap. LP-koordinatorens rolle i dette arbeidet er å bistå ved spørsmål. Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

36 Tidligere evalueringer av LP-modellen
LP-modellen. Evaluering av LP-modellen 2006–2008 (LP1) Forfattere: Thomas Nordahl, Anne-Karin Sunnevåg og Anna L. Ottosen. Implementering av LP-modellen. Evaluering av arbeidet med LP-modellen 2007–2009 (LP-2) Forfattere: Anne-Karin Sunnevåg og Ann Margareth Aasen «Vi ser at det funker». En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen 2008–2010 (LP3) Forfattere: Ann Margareth Aasen og Kristin Søby «Det gjelder å holde ut». En kvalitativ og kvantitativ evaluering av pilotprosjektet LP-modellen i videregående opplæring 2008–2010. Forfattere: Ann Margareth Aasen og Anne Kostøl – kommer ut denne måneden. Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning


Laste ned ppt "Kartleggingsundersøkelsen i LP"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google