Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

En kvalitativ god barnehage for alle barn – også gutta! Anne-Karin Sunnevåg 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "En kvalitativ god barnehage for alle barn – også gutta! Anne-Karin Sunnevåg 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 En kvalitativ god barnehage for alle barn – også gutta! Anne-Karin Sunnevåg 2013

2 Mens vi venter på mennene…. Anne-Karin Sunnevåg 2013

3

4 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST Barnehager med høy kvalitet Barnehager med god kvalitetBarnehager med lav kvalitet God interaksjon og kommunikasjon voksen-barn Dialog barn - voksen i sentrum Tilbaketrukket, kontrollerende voksenrolle Klare mål for aktiviteter med utviklingsperspektiv ut fra læreplanens temaer. Fravær av bevisste planlagte læreprosesser, samt fravær av utfordringer og bevisst utviklingsforståelse i lys av læreplanens intensjoner Ikke klare mål for aktiviteter. Enten meget voksenstyrt eller meget barnestyrt. Adskilt voksen og barneaktiviteter Læringsfellesskap rikt på materiale, stimuli og utfordringer. Læringsfellesskapet preges av at barna leker på egen hånd og får muligheter for å utvikle seg sosialt i barnegrupper. Barneinitierte aktiviteter i fokus Læringsfellesskapet kjennetegnes av å være meget strukturert eller helt ustrukturert. Pedagogisk bevissthet og innsikt i barns intensjoner og forholder seg nysgjerrig til deres interesser og opplevelser. Pedagogisk forståelse som bygger på respekt for barns initiativer og et syn på barn som det «kompetente barn En reaktiv praksis hvor konflikthåndtering tar stor plass. Sheridan, S. (2001): Pedagogical Quality in Pre-School. Göteborg: Göteborg Studies Kjennetegn ved barnehager av høy, god og lav kvalitet

5 Ulike praksisformer i barnehagen (Ole Henrik Hansen 2011) En reformpedagogisk Vektlegging av barnets frie utfoldelse Tilbudet har preg av å passe på barn Over 90 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på gruppen En defensiv pedagogikk der personalet venter på at det skje noe En organisert Organisert, strukturert og pedagogisk målrettet innhold Tilbudet utfordrer barna kontinuerlig Mindre enn 20 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på det enkelte barn En offensiv pedagogikk der de ansatte er i forkant og styrer aktivitetene Thomas Nordahl

6 Resultater fra FoU- arbeid mellom SePU og barnehager i Norske og Danske kommuner. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

7 Kjennetegn ved SePu`s forsknings- og utviklingsarbeid Barnehageomfattende FoU-arbeider. Alle ansatte deltar Gjennomføre og anvende elektroniske spørreundersøkelser, barn, ansatte og foreldre/foresatte Temasamlinger for alle ansatte på ettermiddagstid Ansatte arbeider med utviklingsarbeidet i grupper, på egen arbeidsplass og i arbeidstid E-læringsmoduler med faglige tilbakemeldinger i grupper  Tekststudier  Refleksjoner hvor teori/resultater koblet til egen praksis  Oppgaveinnlevering med tilbakemelding Arbeid med og utvikling av egen praksis Veiledning i grupper i skole og barnehage Anne-Karin Sunnevåg

8 Utvalg og svarprosent: Oppland InvitertSamtykke og besvart Svarprosent Barn % Kontaktpedagog % Foreldre/foresatte % Ansatte %

9 Antall 500 poengskala Framstilling av resultater til barnehagene i nettportalen Gjennomsnitt Prosent Anne-Karin Sunnevåg

10 BARNEUNDERSØKELSEN Hovedanalysespørsmål: Hva ved vår praksis opprettholder dette resultatet? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

11 AntallProsent Gj.snitt/st.avvik Valid Nei426,5 Noen ganger477,3 Ja54784,5 Total63698,3 MissingSystem111,7 Total647100,0 2,79 – 0,54 Barn: Liker du å være i barnehagen

12 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST AntallProsent Gj.snitt/st.avvik Valid Nei101,5 Noen ganger81,2 Ja61895,5 Total63698,3 MissingSystem111,7 Total647100,0 2,95 – 0,27 Barn: Har du en god venn i barnehagen?

13 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST AntallProsent Gj.snitt/st.avvik Valid Ja21933,8 Noen ganger13721,2 Nei28043,3 Total63698,3 MissingSystem111,7 Total647100,0 2,09 – 0,88 Barn: Er det noen som erter deg slik at du blir lei deg?

14 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST Barn: Variasjon i resultat blant barnehagene – TRIVSEL (5 spm.samlet) Svarverdier: 1,00=nei - 2,00=noen ganger - 3,00=ja Gjennomsnitt: 2,44 Standardavvik: 0,40 N: 636

15 Oppsummering barneundersøkelsen 84 % av barna liker å være i barnehagen, mens 13,8 % liker det noen ganger eller ikke. Svak forskjell hos gutter(494) og jenter(506) i favør jenter 95,5 % sier at de har en god venn, mens 2,7 % sier de ikke har det eller har det noen ganger. Gutter(499) og jenter(501) svarer tilnærmet likt. 43,3 % sier de ikke blir ertet slik at de blir lei seg, mens 55 % sier noen ganger eller at de blir ertet. Meget liten forskjell mellom gutter og jenter i favør gutter, men stor spredning innad i begge gruppene. Det er variasjon i materialet i forhold til hvordan barna trives. Det betyr at det er mange barn som trives, men også noen som ikke trives så godt (Gutter 494, jenter 506). Hva ved vår praksis bidrar til dette resultatet? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

16 Språklige og sosiale ferdigheter vurdert av barns kontaktpedagoger Hovedanalysespørsmål: Hva ved vår praksis opprettholder dette resultatet? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

17 Sosiale ferdigheter GjennomsnittSt.avvik500 poeng Gutt2,950,46484 Jente3,100,46516 Total3,020,46500

18 Sosiale ferdigheter – danske dagtilbudPigeDreng Tager initiativ til social kontakt på en passende måde Giver udtryk for egne rettigheder, meninger, ønsker og eventuelle utilfredshed på en passende måde Kan komme med i andres leg på en god måde Viser, at han/hun genkender andres følelser og handler derefter Tager hensyn til andre i handling f.eks. ved at sende mælken videre til den næste, når han/hun selv har fået Lytter til andre og er indfølende Roser, støtter, opmuntrer og er positiv og rar over for andre

19 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST Variasjon i sosiale ferdigheter blant barnehagene

20 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST Språklige ferdigheter GjennomsnittSt.avvik500 poeng Gutt3,330,60488 Jente3,480,53514 Total3,480,57500

21 Språklige ferdigheter – danske dagtilbudPigeDreng Bruger sproget relevant i forhold til situationen Kan formulere sine ønsker verbalt Kan fortælle en historie med en vis sammenhæng Kan lege med sproget Kan rime på egen hånd

22 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST Variasjon i språklige ferdigheter blant barnehagene

23 Kjønnsforskjeller Gutter kommer dårligere ut enn jenter på nesten alle enkeltspørsmål og avgjørende utviklingsområder som sosiale og språklig ferdigheter. Er det noe galt med gutter eller handler dette om de briller vi som voksne har på? Hvilke konsekvenser får disse kjønnsforskjellene for senere skolegang?

24 Aftenposten 24 februar 2013 De flinkeste 4-åringene forstår tre ganger så mange ord som de svakeste, sier Monica Melby-Lervåg, ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo ( Spesialpedagogikk 02/11). Barn som behersker språket dårligst, har store problemer tre år senere. Forskjellene som etableres i førskolealder, viser en sterk tendens til å vedvare utover i skolealder. Resultatet viser at det ikke er grunn til å tro at barn med svake språkferdigheter vil ta igjen manglende kunnskap på egen hånd. Hun mener derfor barn med svakt språk har behov for aktiv språkstimulering Anne-Karin Sunnevåg

25 Erfaringer Hedmark: kommunikasjon voksen barn Jeg møtte meg selv i døren når det gjaldt hvordan jeg kommuniserte med barna, det var litt mange lukkede spørsmål enda jeg trodde at dette var jeg helt bevisst på». Ofte blir jeg opptatt av “voksenprat” og barna får ikke min oppmerksomhet. Dette må jeg arbeide med slik at kommunikasjonen mellom meg og barna blir til gode samtaler. Observasjonene viste at personalet tok seg tid til å lytte til barna, komme ned på barnas nivå, og gi dem tid til å komme med sine ytringer. Vi voksne trenger å øve oss på å stille åpne spørsmål til de eldste barna. Noen av dem har et godt språk uti fra sin alder. Den voksne beskriver mye hva hun gjør. Navn på sko, kroppsdeler, farger osv. Hun stiller også spørsmål til barnet for å se om han responderer non-verbalt – noe han gjør. Anne-Karin Sunnevåg

26 Erfaringer Hedmark: gutter og jenter og aktiviteter Vi henvender oss litt ubevisst ulikt til jenter og gutter, eks ”så søt den var” og ”tøff du er ”. Vi bruker ofte ulik stemme til ulike kjønn. Jentene har lettere til å få trøst, ”stakkars deg”, mens guttene får beskjed ”opp igjen”. Kanskje tilbyr vi mest jenteaktiviteter, spes innendørs. Dokkekrok, tegning, perler osv. ”rolige” aktiviteter. Vi setter av og til ungene i bås, som for eksempel: Gutter vær stille, hei gutter sitt rolig! Jenter slutt å fnise sånn. Kanskje konklusjonen må bli; at vi voksne i barnehagen fortsatt kan bli flinkere å legge til rette for guttene våre. Spesielt på dette med fysiske utfordringer. Anne-Karin Sunnevåg

27 Avslutning «Hva ved vår praksis opprettholder dette resultatet? og hvilke tiltak er de beste å iverksette?» «Har barnehagen læringsfellesskap som er rike på stimuli og utfordringer for alle barn uansett kjønn, evner og forutsetninger?» «Er de voksne proaktive og tilstede som tydelige og forutsigbare voksne med klare mål ut fra et utviklingsperspektiv for de aktiviteter som legges opp»? Dette handler i stor grad om hvilke »briller vi har på» når vi skal legge til rette for en praksis som setter barnet i fokus ut fra innsikt i deres intensjoner og at vi forholder oss nysgjerrig til deres interesser og opplevelser. Da skapes det dagtilbud med høy grad av pedagogisk bevissthet. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

28


Laste ned ppt "En kvalitativ god barnehage for alle barn – også gutta! Anne-Karin Sunnevåg 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google