Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Språktilegnelse hos barn Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune 2014 Unni Espenakk – i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torun Einbu,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Språktilegnelse hos barn Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune 2014 Unni Espenakk – i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torun Einbu,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Språktilegnelse hos barn Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune 2014 Unni Espenakk – i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torun Einbu, Merethe Mørk

2 Hva sier Rammeplanen for barnehagen?  Omsorg og aktivitetstilbud må tilpasses hvert enkelt barn og den aktuelle barnegruppen og barnehagen skal gi et individuelt tilpasset likeverdig tilbud… (s. 13,15,18) –Skal denne oppgaven mestres må vi ha kunnskap om barnets utviklingsalder – i denne sammenheng – språkutvikling  Styrer og ped.leder er ansvarlig for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver… (s16) –I denne sammenheng - implementering av TRAS som et arbeidsredskap 2

3 Rammeplanen forts.  Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng.. (21) –Språk inngår i alle fagområdene barnehagen skal jobbe med - og observeres i de daglige aktivitetene  At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket.. (29) –Ikke bare talespråket – men viktig for hele barnet språktilegnelse  Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering og ped.leder har det samme ansvar for sin barnegruppen… (s. 47) –I denne sammenheng – språkobservasjon med TRAS av barn som trenger ekstra språkstøtte 3

4 Viktige refleksjoner  Hvorfor er det viktig å følge med på – og kartlegge språkutviklingen hos barn?  Hva er konsekvensen hvis barn som trenger ekstra språkstøtte, ikke får det? –Forskning viser at de språklige forutsetningene barn har når de starter i 1. klasse bestemmer 40% av resultatene på deres avgangseksamen. Altfor mange elever faller fra før de når så langt og går ut av skolen uten utsikt til å få en utdanning som kan gi dem et selvstendig og verdig liv (Wagner, Frost 2012) 4 Espenakk m.fl /2014

5 Hva vektlegger vi?  Individ og/eller systemperspektiv?  Vi trenger samspill og ikke motsetning mellom individperspektiv og systemperspektiv  Begge perspektivene er nødvendige for at barna skal få de optimale utviklingsbetingelsene som loven foreskriver  Ingen av perspektivene (individ og system) har forrangen 5

6 Oslo kommune 6

7 Hva kjennetegner et godt kartleggingsverktøy?  Observasjon i daglig samspill er viktig  Formålet med kartlegging er å sette opp tiltak for de enkelte barn  Personalet må samarbeide om vurdering av resultater  Man bør ikke benytte særskilte voksentilrettelagte situasjoner  Kartlegging og tiltak må forekomme med utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn  Barnet må observeres i situasjoner som de selv er med på å definere  Foreldre må involveres (kilde: Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet 2010/2011. Dette er forhold som allerede er vektlagt i TRAS 7

8 Flerspråklighet  Flerspråklige barns første ytringer på norsk ligner ofte på ord og setninger til yngre barn  Når barn har annet morsmål enn norsk, eller lærer flere språk samtidig, kan den norskspråklige utviklingen skje langsommere og ha et annet forløp enn for barn som kun lærer norsk.  Likevel er det vanlig at barn som lærer flere språk samtidig vil tilegne seg de grunnleggende språklige milepælene i omtrent samme rekkefølge på de ulike språkene – men spriket i ordforrådsutviklingen er større enn hos enspråklige barn (Melby-Lervåg 2013)  Tempoet vil ofte være langsommere på andre- og tredjespråket  Temaet barn med flere språk blir mer utdypet senere i dag. 8

9 Hva sier forskningen? 9  Barns tidlige ordforråd predikerer leseutvikling - spesielt leseforståelse (Hagtvet m.fl. 2011)  Ordforrådet både ved 4 og 6 år predikerer leseforståelse ved 9 år  Ordforrådet ved 7 år er språkvariablen som best forklarte forskjellen mellom gode og dårlige lesere på 9. trinn (Lyster 2000)  Amerikanske barns ordforråd i første klasse forklarte hele 30% av variasjonen i leseforståelse 10 år senere

10 Forskning forts. 10  Vi bruker begreper og ord når vi skal tenke, snakke og kategorisere enheter i verden som omgir oss (Lyster m.fl. 2010)  Størrelsen på ordforrådet korrelerer høyt med sosiale oppvektsvilkår og foreldres sosioøkonomiske status  Fonologisk bevissthet og vokabular påvirker gjensidig hverandre og danner sammen et viktig grunnlag for leseutviklingen  Individuelle forskjeller i ordforrådsveksten kan være mer avhengig av miljø enn av gener (ibid)

11 Forskning forts.  Ordforrådet hos tre åringer har nær sammenheng med leseferdigheter helt opp til 16 årsalder (Frost et.al. 2005)  Barn med lite ordforråd i førskolealder forblir ofte svake lesere gjennom hele skolegangen  Barn med godt ordforråd – fortsetter å øke forspranget gjennom hele skoletiden (ibid) 11

12 Forskning forts.  De «flinkeste» 4 åringene forstår tre ganger så mange ord som de svakeste – forskjellen endres ikke selv om barna blir eldre  Barn med svake språkferdigheter tar ikke igjen manglende kunnskap på egen hånd (Melby-Lervåg 2013)  Barnehage gir språkgevinst. Redusert risiko for sen språklig utvikling (Lekhal i Aftenposten 2013) 12

13 The Language Gap (Juel 2005) 13  Språksterke barn i 1. klasse kan omkring ord  Språksvake barn i 1. klasse kan omtrent 5000 (Moats 2001)  Forskjeller i ordforråd kan avgjøre fremtidige utdannelsesmuligheter!  Frafall i videregående – kan noe av årsaken spores til førskolealder?

14 Stavangerprosjektet – Det lærende barnet  Følger barns utvikling (1300) over tid for å se hvilke utviklingsfaktorer som kan fremme eller hemme tilegnelsen av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning  Barna blir observert i naturlige sammenhenger med bla. TRAS  Resultatene: data viser at uttale av ord har stor betydning for å kunne delta i lek sammen med andre barn. Her er høy grad av sammenheng. Det handler om å ta kontakt med andre og å bli tatt kontakt med av andre.  At så mange ikke kan tallremsen ett år før de skal på skolen, er alvorlig og må gripes fatt i  Det betyr at barnehagen må vektlegge telling mer (Stavanger Aftenblad 2012) 14

15 Stavangerprosjektet – ønsker å vite mer om  Er det de samme barna som mestrer dårlig og bra i barnehagen som gjør det dårlig og bra i skolen? Med andre ord: Betyr høy mestring i barnehagealder gode skoleprestasjoner?  Er det sånn at vi allerede så tidlig som i 2-års alder bør sette inn den «tidlige innsatsen»?  Og hvordan skal arbeidet i barnehagen være for at alle barn får best mulige vilkår for sin språklige, matematiske, motoriske og sosiale utvikling? 15

16  Variasjonen i den tidlige språkutvikling er merkbare  Noen begynner tidlig å snakke- andre starter senere  Språkforståelse og språkproduksjon –Disse to sidene ved språkutvikling er avhengige av hverandre og påvirker hverandre gjensidig (Språkveilederen 2007) 16

17 Kommunikasjon  Kommunikasjon er overføring av meningsfull informasjon enten verbalt eller ikke verbalt, til ett eller flere mennesker  Kommunikasjon er nært knyttet til språk og selve ordet kommer fra det latinske ordet communicare, som betyr å gjøre felles  Verbal kommunikasjon: ord og ytringer for å formidle og forstå meningen  Ikke-verbal kommunikasjon: mening uttrykkes gjennom kroppsspråk, gester, stemmebruk osv. 17

18 Språk  Kan defineres som: – …det å uttrykke og motta ideer og følelser (Critchley 1975) – Eller ….en samling ord og et knippe regler for hvordan disse ordene kan kombineres…(Kristoffersen 2005) – Språk er ….et komplekst og dynamisk system av konvensjonelle symboler som brukes på ulike måter i tenkning og kommunikasjon…(ASHA 1982) 18

19  Språket griper inn i hele barnets livssituasjonen- fordi gjennom språket lærer vi å reflektere og organisere tankene våre  Språkferdighetene påvirker både den sosiale, emosjonelle og intellektuelle utviklingen hos barnet  En forsinket utvikling vil dermed ikke bare være et språklig problem, men noe som berører hele barnets livssituasjon 19

20 Forholdet mellom tenkning og språk/tale…  En måte å tenke på….  Begynnende intellektuelle reaksjoner foregår uavhengig av språk (Vygotsky 2001)  Babling, gråt, første ord er stadier av tale-utviklingen –som ikke har noe med utvikling av tenkning å gjøre  Gradvis krysser utviklingskurvene for tenkning og språk/tale hverandre – mens de før gikk hver sin vei – og smelter sammen for å innlede en ny atferdsform; Barn gjør sitt livs oppdagelse og forstår at hver ting har sitt navn (Stern 1914 i Vygotsky 2001) 20

21 Teorier om språktilegnelse  Det er ulike teorier om hvilke forutsetninger som må være til stede for at barn skal kunne tilegne seg språk, og om hvordan språk tilegnes  Generativ grammatikk (Chomsky 1965; Chomsky og Lasnik 1993); Antar at barn er født med kunnskaper om en universell grammatikk. Denne grammatikken inneholder prinsipper for hvordan språk er bygget opp (alt som er felles for språk)  Kognitiv grammatikk (Goldberg 1995; Tomasello 2003); Barn lærer språk ved å imitere det de hører rundt seg. De generaliserer på bakgrunn av det de hører, og lager egne hypoteser om hvordan språklige strukturer er bygget opp 21

22  Kognitive ferdigheter må ses på som et sosiokulturelt byggverk –som utvikles i interaksjon med omgivelsene (Vygotsky)  og ikke bare som et resultat av naturlig utvikling (Piaget 1969)  Språk tilegnes i et god samspill mellom arv og miljø! 22

23  Språklæring er en kreativ og aktiv prosess  Dialogen bidrar til å utvikle forståelse, begreper, oppklare misforståelser, se sammenhenger og løsninger  Språklig mening forstås ofte ut fra kontekst  Det «rare» svaret fra barnet kan skyldes at den voksne stiller spørsmål som er uforståelige for barnet (Hundeide 2003) 23

24  Faktisk utviklingsnivå  Potensielt utviklingsnivå  Avstanden mellom disse to nivåene kalles; sonen for den nærmeste utviklingen  Utvikling av språket handler derfor ikke bare om medfødt kapasitet, men også av barnets kapasitet til å nyttiggjøre seg av erfaringer fra kommunikasjon og samarbeid med andre – det dialogiske øyeblikket (Vygotsky 2001) 24 Barnets utviklingsalder?

25  Stillasbygging (scaffolding)  Stillas for å bygge et hus, men når huset er ferdig kan stillaset fjernes  Støtte opp om barnets aktivitet, inntil barnet er i stand til å utføre aktiviteten selv – uten støtte 25 Hvordan støtter vi barnet?

26 Språktreet 26 Stammen representerer språklige ferdigheter som språkforståelse og pragmatikk Grenene representerer språkproduksjon som ordforråd og grammatikk Bladene representerer språklyder og uttale av ord og setninger Røttene representerer det kognitive, sansemessige og følelsesmessige grunnlaget for språket

27  Biologiske forutsetninger – medfødte evner og ferdigheter  Miljøets betydning – som påvirker  Barnet er også en pådriver  Barn som fikk minimal stimulering nådde milepælene til omtrent samme tid som andre barn, men fikk likevel problemer med å løfte seg ut av hverdagsspråket og utvikle god språklig resoneringsevne (Hagtvet 2004) 27

28  Foreldrebasert studie av norske barn i alderen åtte måneder til tre år  Stor variasjon i utvikling av ordforrådet  Stor økning i ordforrådet i løpet av det andre leveåret (vokabularspurt)  Produktivt ordforråd er sterkt relatert til grammatisk utvikling (Kristoffersen & Simonsen 2011)  Disse norske resultatene er i overensstemmelse med internasjonal forskning - og med utviklingsmilepælene i TRAS 28 Norsk versjon av MacArthur-Bates CDI

29  Grammatisk utvikling (kombinasjon av ord) ca. 17 – 22 mnd.  Første grammatiske markeringen – eiendomspronomen; mammas, pappa sin - ca. 18 mnd.  Bestemthetsmarkeringen; gutten, jenta, toget – ca. 20 mnd.  Flertallsbøyning ved substantiv og presens og fortidsbøyning ved verb – ca. 21 mnd. 29 CDI – forts.

30  Språkforståelsen utvikles før produksjon av tale  Passivt ordforråd (forståelse) mellom 71 og 394 ord ved 20 mnd.  Aktivt ordforråd (produktivt) mellom 19 og 615 ord ved 24 mnd.  Vokabularspurten starter ved 50 ords merket – med et spenn på åtte måneder –De tidligste barna kommer i vokabularspurten ved 14 mnd. alder –De seneste ved 22 mnd. alder (Kristoffersen & Simonsen 2011) Funnene i studien er i god overensstemmelse med spørsmålene og utviklingsmilepælene i TRAS! 30

31  Turtaking og overfortolkning - positiv innflytelse på kommunikasjonsutviklingen  Begrepsutviklingen - fra det spesifikke til det generelle  Førstehåndserfaring; se, røre, høre, gjøre  Situasjonsavhengig språk - her og nå  Når knytter barn mening til et ord? De imiterer ord de ikke forstår  Første ordene knyttet til rutinesituasjoner – voksne gjentar ordet flere ganger og på ulike måter  Barn har ofte ”egne” ord, som nønne for nøkkel, mesh for smør osv. 31 Tidlig språkutvikling - Se kapittel om Språkutvikling 0-2 år i TRAS bok (2011)

32  Når barnet imiterer – er det aktivt lærende  Hvordan gi barnet akkurat den støtten det trenger?  Når er en støtte god nok?  Faglig vurdering må legges til grunn mht. hvor mye støtte og hvilken støtte vi gir  HUSK - OSLOSTANDARDEN! 32

33  Mot slutten av 2. leveår: – Vokabularspurten/ ordsamlerstadiet - etter den omstendelige innlæringen av de første ordene (Vygotsky 2001)  Innlæringen av ord går nå raskere, og –barn fra 1½ -6 år kan tilegne seg opp til ca. 10 nye ord daglig i gjennomsnitt (Bloom 2002)  Dette støttes også av funn i den norske CDI- studien (Kristoffersen og Simonsen 2011) 33 Vokabularspurten

34  2 års alderen kjennetegnes av kraftig økning i ordforrådet – ordsamlerstadiet  2 åringen har ofte ytringer som refererer til personer, gjenstander, hendelser m.m., eks. hoppe seng, mek mamma  Disse ytringene (ikke setninger) mangler preposisjoner og andre småord, og ordene er oftest ubøyde  De fleste har et –Aktivt ordforråd på ca. 50 ord ved 1 ½ til 2 år 34 2 års - alder

35  2 åringer bruker ofte ords ytringer  Pronomen jeg, du, han, hun  Kan bruke substantiv og verb fra dagliglivet - kaste ball, kjøre bil  Uttale av ord oftest forståelig – og tydelig hos noen  Etablering av lydene /m/, /n/ - /p/, /b/, /t/, /d/ i ord  3 åringen kan ha ca aktive ord – men forstår langt flere (Språkveilederen 2007) årsalder

36  Der og da kommunikasjon  3- 4 ords setninger – i riktig rekkefølge. Lengre setninger er ofte vanlig  Bruker og - men  Forstår - og bruker fargenavn  Spørreord hva, hvem, hvorfor  Overbegrep dyr, frukt  Tøyser og tuller med språket  Uttale ord med /k/, /g/, /f/, /s/, /v/  Mestrer stavelser i ord  Klassifisere og kategorisere begreper  4 åringer kan bruke rundt 2000 ord aktivt – men forstår langt flere! årsalder

37  Økende oppmerksom mot hvordan ord er bygget opp og satt sammen  Oppmerksom på at mange verb ender på -te eller -de jidde, ledde, blitte  Mestrer konsonantgrupper i ord trapp, klokke, plaster  Begynner å bruke fordi setninger  Kan fortelle hva noe er hva er en bok?  Opptatt av å leke med språket (språklig bevissthet)  Begynner å bli opptatt av vitser og gåter  5 åringer kan bruke ca ord aktivt 37 4 – 5 årsalder

38  Basisferdighetene i språket etablert ca. 4 årsalder –et godt hverdagsspråk –et ordforråd til å snakke om det meste –uttale av lyder/ord, som gjør at det blir forstått av andre  Konversasjonsferdighetene i 4 års alder kan også være gode  Språk utvikles imidlertid langt utover 4 års alder og både ordforrådet, begrepsdybden og forteller kompetansen utvides videre  6-8 åringen kan samtale om det meste, forstår abstrakt språk og forstår dobbeltheter som vitser og gåter 38

39  En språkmodell 39 Bloom & Lahey’ modell (1978) Semantikk Fonologi Morfologi Syntaks Pragmatikk FORM INNHOLD BRUK

40  Semantikk: –Hva ord og ytringer betyr og hva de refererer til  Morfologi: –Læren om hvordan ord kan dannes, be-stå –Hvordan de bøyes som i bil-er –Settes sammen som i mat-pakke –Morfem er betegnelsen på de minste meningsbærende elementene i språket  Syntaks: –Hvordan ord kan settes sammen til meningsfulle og grammatiske fraser og setninger som formidler mening 40 Begrepsavklaringer ( Kristoffersen m.fl. 2005)

41  Pragmatikk: –Læren om hvordan språket blir brukt i kommunikasjon med andre –Pragmatiske ferdigheter er nært knyttet til sosial kompetanse og handler om å lære seg kulturens regler for bruk av språket  Pragmatiske ferdigheter: –Ta språklig initiativ –Etablere felles fokus –Vite hva som passer seg å snakke om –Gi og ta tur –Holde seg til tema i samtalen og innføre nye tema der det er naturlig –Oppklare misforståelser –Avslutte samtalen (Språkveilederen 2007) 41

42 Begrepsutvikling 42  Vanlig definisjon på begrep  Mental forestilling eller en ìde om noe…….  Et begrep (Wiktionary)  Ei eining ein kan tenke noko om. Noko som lar seg navngje

43 43  Ordforrådet / vokabularet antas å være summen av ordene vi forstår og bruker  Variasjonen i ordforrådsutviklingen tilsier at barn møter barnehage og skole med svært ulike forutsetninger for kommunikasjon, språktilegnelse og læring  Barn med lese- og skrivevansker har ofte dårlig organiserte begreper, ordletingsvansker og også problemer med å forstå mer komplekse grammatiske strukturer (Hagtvet m.fl.1996)

44  Det vises til tre nivåer for taleproduksjon 1.Fonologisk nivå: organisering av lyder/lydkontraster (sentralt nivå) 2. Fonetisk nivå: motorisk programmering av talebevegelser (sentralt nivå) 3.Artikulatorisk nivå: bevegelser i taleapparatet (perifert) (Grunwell 1978) 44 Språklydsutvikling

45  Fonologi er læren om den funksjonen språklydene har i et språk.  Fonologisk utvikling omhandler det å oppfatte systemet av språklyder og at skillet mellom dem får fram ulik mening  Fonem = den minste ordskillende lyden i ordet - for eksempel topp - kopp  Foneminventar = sett av lyder 45 Fonologi

46 Stadier i tidlig lydproduksjon (Frank 2013) Alder (mnd.) Typisk lydproduksjon 0-1 Gråt, refleksmessig lyd, svake, nasale vokaler 2-3Tydeligere vokaler, bakre k/g- aktige lyder 4-6Vokal lek: veksling mellom lyse og mørke lyder og lyder med høy og lav lydstyrke, leppefriksjoner, voksenlike vokaler, marginal babling 6-10Korte KV-stavelser: enkeltstående eller redupliserte 10-18Komplekse stavelser som inkluderer ulike konsonanter, variasjon i trykkmønster og intonasjonskontur, ordlignende former 46

47  Den fonologiske utviklingen starter når barnet begynner å bruke lydkombinasjoner for å formidle mening  I tidlig alder er noen lydkombinasjoner for vanskelig å uttale for barn og det er normalt at de bytter ut vanskelige lyder med noen som for dem er lettere å uttale.  For eksempel vil det være lettere for et barn i toårsalder å si tate for kake, fordi /t/ lyden etableres tidligere i utviklingen enn det /k/ gjør. 47

48 Lydutvikling (Grunwell 1985) Alder årLydproduksjon 0:9-1:6/m/ - /n/, /p/ - /b/, /t/ - /d/ Mann, nese, pappa, bil Tann, dame 1:6-2:0/ŋ/, /k/, /g/, /h/Seng, ku, gutt, hår 2:6-3:0/f/, /s/, /l/, /j/Fugl, sol, lys, jente 3:0-4:6/∫/, /ç/Sjokolade, kino, kjole 48 Oversikten er laget med utgangspunkt i engelskspråklige barn. Kan brukes overfor norske barn med reservasjoner

49  Uttaleforenklinger er vanligvis ikke noe man bare kan rette på ved å lære barnet «korrekt» uttale  Uttaleproblemer handler oftest om vansker med å tilegne seg det fonologiske systemet, som igjen handler om å oppdage forskjeller mellom lyder og lydgrupper  Barnehagen kan tilrettelegge miljøet og oppmuntre til god språkbruk og være gode språkmodeller for barna  Å være i mindre grupper er fint for å skape sosial trygghet som bakgrunn for språklig utfoldelse  Gi barnet mange og varierte muligheter for språklig utfoldelse  Noen ganger kan det være nødvendig at en logoped har ansvaret for tiltak ved uttaleproblemer 49

50 50 Jente 5;6 år. Hva er de sterke sidene i hennes språkutvikling? Hvordan vil dere tolke dette resultatet? Hvilke aktiviteter vil dere sette i gang? Følger hun en normal språkutvikling?


Laste ned ppt "Språktilegnelse hos barn Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune 2014 Unni Espenakk – i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torun Einbu,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google