Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

TRAS Observasjon av språk i daglig samspill Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune 2014 Unni Espenakk og Margaret Klepstad Færevaag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "TRAS Observasjon av språk i daglig samspill Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune 2014 Unni Espenakk og Margaret Klepstad Færevaag."— Utskrift av presentasjonen:

1 TRAS Observasjon av språk i daglig samspill Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune 2014 Unni Espenakk og Margaret Klepstad Færevaag

2 I flg. Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling; 1.Observasjon og vurdering av alle barns språkutvikling - gjennom hele året 2.Systematisk og kontinuerlig observasjon med TRAS av barn som trenger ekstra språkstøtte (s.6) Hvis pedagogen mener at barnet har behov for ekstra språkstøtte, eller er usikker på dette, skal foreldrene tilbys kartlegging av barnets norskspråklige utvikling med TRAS (s.8) 2 Espenakk og Færevaag /2014

3  Hvorfor skal vi observere barns tidlige språkutvikling? 3

4  Observasjon av barns tidlige språkutvikling - hvorfor?  Hva kan konsekvensen bli hvis barn som trenger støtte, ikke får det? –Forskning viser at de språklige forutsetningene barn har når de starter i 1. klasse bestemmer 40% av resultatene på deres avgangseksamen. –Altfor mange elever faller fra før de når så langt og går ut av skolen uten utsikt til å få en utdanning som kan gi dem et selvstendig og verdig liv (Wagner, Frost 2012) 4 Espenakk og Færevaag /2014

5 Hva sier forskningen? 5  Barns tidlige ordforråd predikerer leseutvikling – og spesielt leseforståelse (Hagtvet m.fl. 2011)  Ordforrådet både ved 4 og 6 år predikerer leseforståelse ved 9 år  Ordforrådet ved 7 år er språkvariablen som best forklarte forskjellen mellom gode og dårlige lesere på 9. trinn (Lyster 2000)  Amerikanske barns ordforråd i første klasse forklarte hele 30% av variasjonen i leseforståelse 10 år senere Espenakk og Færevaag /2014

6 Forskning forts.  De «flinkeste» 4 åringene forstår tre ganger så mange ord som de svakeste – forskjellen endres ikke selv om barna blir eldre  Barn med svake språkferdigheter tar ikke igjen manglende kunnskap på egen hånd (Melby-Lervåg 2013)  Barnehage gir språkgevinst. Det vises til en redusert risiko for sen språklig utvikling (Lekhal i Aftenposten 2013) 6 Espenakk og Færevaag /2014

7 The Language Gap (Juel 2005) 7  Språksterke barn i 1. klasse forstår omkring ord  Språksvake barn i 1. klasse forstår omtrent 5000 (Moats 2001)  Frafall i videregående – kan noe av årsaken spores til førskolealder? Espenakk og Færevaag /2014

8 8

9 Forskning viser at barn blir oversett  Dansk forskning viser til at tre av fem barn som har behov for ekstra språkstøtte blir oversett når barnehagen observerer uten kartleggingsverktøy  Dette viser at det er behov for mer systematisk oppfølging av barns språkutvikling (Danmarks evalueringsinstitutt 2011) 9 Espenakk og Færevaag /2014

10  Foreldrebasert studie av norske barn i alderen åtte måneder til tre år  Stor variasjon i utvikling av ordforrådet  Stor økning i ordforrådet i løpet av det andre leveåret (vokabularspurt)  Produktivt ordforråd er sterkt relatert til grammatisk utvikling (Kristoffersen & Simonsen 2011) 10 Norsk versjon av MacArthur-Bates CDI Espenakk og Færevaag /2014

11  Grammatisk utvikling (kombinasjon av ord) ca. 17 – 22 mnd.  Første grammatiske markeringen – eiendomspronomen; mammas, pappa sin - ca. 18 mnd.  Bestemthetsmarkeringen; gutten, jenta, toget – ca. 20 mnd.  Flertallsbøyning ved substantiv og presens og fortidsbøyning ved verb – ca. 21 mnd. 11 CDI – forts. Espenakk og Færevaag /2014

12  Språkforståelsen utvikles før produksjon av tale  Passivt ordforråd (forståelse) mellom 71 og 394 ord ved 20 mnd.  Aktivt ordforråd (produktivt) mellom 19 og 615 ord ved 24 mnd.  Vokabularspurten starter ved 50 ords merket – med et spenn på åtte måneder –De tidligste barna kommer i vokabularspurten ved 14 mnd. alder –De seneste ved 22 mnd. alder (Kristoffersen & Simonsen 2011) Funnene i studien er i god overensstemmelse med spørsmålene og utviklingsmilepælene i TRAS! 12 CDI – forts. Espenakk og Færevaag /2014

13 MERK…..  10-20% av toåringer har forsinket eller avvikende språkutvikling  7-8% av alle barnehagebarn har spesifikke språkvansker (Folkehelseinstituttet 2012)  Leonard (1998) og Law (2003) hevder at spesifikke språkvansker forekommer hos 5-7% av alle barn  Forekomst på 10,1% av foreldrerapporterte språkvansker (Hollund-Møllerhaug 2010) ##  Spesifikke språkvansker forekommer hyppigst hos gutter ca. 3:1 (Språkveilederen 2007) 13 Espenakk og Færevaag /2014

14 Språkvansker  Språkvansker forekommer ofte som del av en annen diagnose (hørselsproblemer, mental retardasjon, syndromer, utviklingsforstyrrelser etc.)  Språkforsinkelser uten de ovennevnte diagnosene - betegnes spesifikke språkvansker 14 Espenakk og Færevaag /2014

15  Barn med språkvansker har høy risiko for å utvikle lese- og skrivevansker (Arnesen m.fl. 2013, Hagtvet m.fl. 2011, Melby –Lervåg 2011), Snowling m.fl. 2000, Bishop m.fl. 2000)  Barn med språkvansker viser forhøyet risiko for å utvikle sosiale, atferdsmessige og emosjonelle vansker sett i forhold til andre barn (Ottem & Lian 2008)  Norsk undersøkelse av barn med språkvansker i alderen 5-16 år viser at ca. 50% av barn med reseptive/ekspressive har forhøyet skåre når det gjelder psykiske problemer. Hovedproblemene var knyttet til angst, depresjon og tilbaketrekking (Ottem m.fl. 2002) 15 Espenakk og Færevaag /2014

16 Hvordan kommer språkvansker til uttrykk? 1.Problemer med både å forstå og å uttrykke språk 2.Hovedsakelig problemer med å uttrykke språk 3.Vansker med å uttale ord og setninger 16 Espenakk og Færevaag /2014

17 10 ting du bør vite om språkvansker 1.Språkvansker har mange navn og er relativt vanlig 2.Sen taleutvikling kan være tegn på vansker 3.Barn med språkvansker har ikke lav intelligens eller dårlig hørsel 4.Språkvansker er noe annet enn talevansker 5.Morfologiske vansker (verb) kan være en indikator på språkvansker 6.Lesing og læring påvirkes av vanskene 7.Språkvanskene kan diagnostiseres presist og nøyaktig 8.Språkvansker kan være genetisk forankret 9. Vanskene begrenser barns bruk av språket 10.Tidlig intervensjon bør starte i førskolealder (Folkehelseinstituttet 2012, Rice, The University of Kansas 2009) 17 Espenakk og Færevaag /2014

18 Språkvansker  Starter vanligvis som en språkforsinkelse  Kan være vanskelig å avdekke og kan forbli uoppdaget til langt opp i skolealder  Kan føre til utrygghet, misforståelser og mistenksomhet hos barnet  Fører ofte til problemer med å forstå fellesbeskjeder, forstå regler i lek og i delta i sosialt samvær  Kjennetegnes ofte ved innesluttethet og at man trekker seg tilbake fra sosiale sammenhenger og unngår språklige krav  Kan også føre til utagering og vansker med å konsentrasjon (Espenakk 2011) 18 Espenakk og Færevaag /2014

19 Foreldre  Viktig å lytte til foreldres bekymring!  Foreldre er en viktig kilde til informasjon om egne barn  Foreldre sammenligner med søsken, andre barn etc.  Foreldre blir ofte raskt oppmerksom hvis utviklingen avviker 19 Espenakk og Færevaag /2014

20 Forebygging og tidlig innsats!  Forebygging og tidlig innsats er et høyt prioritert område i internasjonal forskning (Bishop 1997, Neuman & Dickinson 2011)  Slik også i diverse meldinger som: –Stortingsmelding 16 ( ): og ingen stod igjen – understrekes hvor viktig småbarnsalderen er for senere utvikling –Stortingsmelding 23 ( ): Språk bygger broer – viser til internasjonale oppmerksomhet om tidlig innsats –Stortingsmelding 41 ( ): Kvalitet i barnehagen – fokus også på tidlig innsats, og rett til barnehageplass nedfelt i lov –Meld. St. 18, : Læring og fellesskap - fokus ”Fang opp – følg opp” 20 Espenakk og Færevaag /2014

21 Hva vektlegger vi?  Individ og/eller systemperspektiv?  Vi trenger samspill og ikke motsetning mellom individperspektiv og systemperspektiv  Begge perspektivene er nødvendige for at barna skal få de optimale utviklingsbetingelsene som loven foreskriver  Ingen av perspektivene (individ og system) har forrangen 21 Espenakk og Færevaag /2014

22  Hva er TRAS? 22

23 TRAS  Første gang utgitt 2003 – ny/revidert utgave 2011  TRAS – bok  Observasjonsskjema  Dvd  Tiltaksperm  Selges ved Info Vest Forlag  Samarbeid mellom Statped, tidligere Bredtvet kompetansesenter og Statped Vest, Institutt for spesialpedagogikk (UiO), Senter for atferdsforskning (UiS), Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (UiS) 23 Espenakk og Færevaag / 2014

24 TRAS-bok Del 1: Hva er TRAS og hvordan brukes det? Validering av TRAS TRAS for aldersgruppen 0-2 år Språkvansker hos barn Del 2: Samspill Kommunikasjon Oppmerksomhet Språkforståelse Språklig bevissthet Uttale Ordproduksjon Setningsproduksjon Del 3: Implementering av TRAS i barnehager Tidlig språkutvikling hos norske barn Barn med flere språk Lesefrøprosjektet Espenakk og Færevaag /2014

25 TRAS – Observasjon av språk i daglig samspill Espenakk og Færevaag /2014 Blå området representerer brukssiden ved språket Røde området representerer språkets innhold og bevissthet Grønne området representerer formsiden ved språket

26 Espenakk og Færevaag /2014 Skjemaets framside

27 27 Spørsmålene i TRAS –skjema Espenakk og Færevaag /2014

28 Skjema for observasjon av barns språk uten å relatere dette til kronologiske alder

29 Bakgrunn for utvikling av TRAS  Erfaring fra klinisk arbeid –Barn oppdages seint  Spørreundersøkelse (2000) –90% av førskolelærere ønsket kartleggingsmateriell  Forskning –Språkets betydning for senere utvikling 29 Espenakk og Færevaag/ 2014

30 TRAS er 1.Kompetanseheving av personalet 2.Observasjon av språkutvikling - i daglig samspill 3.Grunnlag for språklige aktiviteter for barn generelt og for barn som trenger ekstra språkstøtte TRAS er et pedagogisk verktøy for å sikre egen praksis! 30 Espenakk og Færevaag /2014

31 TRAS er et pedagogisk verktøy  Det pedagogiske personalet har ansvaret for TRAS observasjonen og nedtegnelsen av resultatet  Hele personalgruppen observerer og drøfter sammen  Pedagogen har ansvar for videreformidling av resultatet til foreldre og andre instanser 31

32 TRAS bidrar til  En arbeidsmåte for kontinuerlig observasjon av språkutvikling i daglig samspill  At kompetansen som ligger i TRAS blir en del av barnehagens hverdag – en arbeidsmåte  Bevissthet om egen rolle – ift. styrking av språkmiljøet  Bevissthet om språkets betydning for utvikling på alle områder (sosial, kognitiv, emosjonell)  Hvordan drive nyttig språkstimulering 32 Espenakk og Færevaag /2014

33 TRAS  Sosiokulturelt læringssyn, observasjon i daglig samspill  Barns livsverden  Spørsmålene i TRAS avspeiler en utviklingsdimensjon 33 Espenakk og Færevaag /20

34 TRAS - skjemaet  Punktene i skjemaet er formulert som spørsmål  Spørsmålene er både forankret, presentert og omtalt i teorien som blir presentert i kapitlene som omhandler de åtte språkområdene i TRAS  3 spørsmål i hver aldersgruppe 34 Espenakk og Færevaag /2014

35  Hvordan bruke TRAS? 35

36 36 •Hvordan komme i gang med å lese TRAS-boken? •Hvordan inspirere og motivere de ansatte til å lese boken? •Hvor bør vi starte? Espenakk og Færevaag /2014

37 Observasjon over tid  Barnet observeres i flere sammenhenger i daglige gjøremål for å få et sikkert bilde av om barnet  Mestrer  Er på vei til å mestre  Ikke mestrer 37 Espenakk og Færevaag /2014

38  Observasjonen starter alltid med den innerste sirkelen – uansett barnets alder  Observere hvor langt barnet er kommet i sin utvikling – vi ønsker kunnskap om barnets mestrings- kompetanse  Spørsmålene avspeiler en utviklingsdimensjon og bygger på hverandre 38 Espenakk og Færevaag /2014

39  For å kvalitetssikre arbeidet bør minst to pedagoger observere barnet  Det pedagogiske personalet har ansvar for utfyllingen av TRAS observasjonen, som bygger på observasjon og refleksjon der andre ansatte har deltatt  Refleksjon  Logg 39 Espenakk og Færevaag /2014

40  Faktisk utviklingsnivå  Potensielt utviklingsnivå  Avstanden mellom disse to nivåene kalles; sonen for den nærmeste utviklingen 40 Nærmeste sone for utvikling? Espenakk og Færevaag /2014

41 Mediering  Mediering handler om nærmeste utviklingssone (Vygotsky 1978) og vi kan skille mellom ulike nivåer;  Mestrer  Delvis mestre  Ikke å mestre  Vygotsky beskriver nivået hvor barnet er nær ved å mestre som nærmeste utviklingssone – barnet mestrer oppgaven med noe hjelp fra en som er mer kompetent 41 Espenakk og Færevaag /2014

42 Observasjon og tiltak hånd i hånd!  Observasjon og tiltak er uatskillelige  Observasjon og tiltak (støtte) hånd i hånd 42 Espenakk og Færevaag /2014

43 Alle aktiviteter er språklæringssituasjoner! Jfr. de åtte språkområdene i Rammeplanen  Daglige rutiner er gode kilder til observasjon av barnet og må benyttes på en konstruktiv måte  I de barnestyrte aktivitetene ligger det gode muligheter for å observere hvor langt barnet er kommet i sin språkutvikling  De voksenstyrte aktivitetene skifter daglig og følger ikke alltid faste rutiner. De krever planlegging og tilrettelegging slik at alle barna får delta 43 Espenakk og Færevaag /2014

44 Utfylling av TRAS skjemaet  På bakgrunn av flere observasjoner skal feltene i TRAS skjemaet –Fylles helt ut - ved mestring av aktiviteten –Skraveres - ved delvis eller av og til mestring –Være tomme - hvis barnet ikke mestrer aktiviteten 44 Espenakk og Færevaag /2014

45  Skjemaets bakside må fylles ut jevnlig, da den gir informasjon om viktige forhold ved observasjonen- og hvilke tiltak som er iverksatt  Spørsmålene i skjemaet er belyst ved eksempler – som er veiledende, for eksempel Vis meg den som vi kan tegne med. Den voksne må selv observerer ulike situasjoner i daglige gjøremål, der det blir fokus på verbforståelse  For eksempel kan en ved borddekking be barnet om å finne den vi kan skjære med… den vi kan drikke av? 45 Espenakk og Færevaag /2014

46  Fokus skal være det barnet faktisk mestrer – ikke på det som de ikke mestrer  Er det åpne felt i TRAS skjemaet? –Hva kan vi gjøre for å hjelpe barnet? –Hvordan kan vi tilrettelegge miljøet få å gi barnet adekvate språklige utfordringer? –Hvordan skal vi samarbeide med barnets foresatte? –Se TRAS- og retningslinjer i Oslostandarden! 46 Espenakk og Færevaag /2014

47 TRAS – hvordan implementere i barnehagen?  For å få TRAS på plass som et arbeidsredskap og bli en naturlig del av barnehagens hverdag, kreves det –Engasjement fra barnehagens ledere –Prioriteringer –Faglig kompetanse –Stabilitet i personalet –Kunnskap om observasjon i et dynamisk samspill –Forståelse av et læringssyn som plasserer TRAS i et interaksjonistisk perspektiv (Færevaag 2011) 47 Espenakk og Færevaag /2014

48  Motivasjon må være tilstede for å skape endring  Personalet kan bli mer motivert i arbeidet sitt hvis de opplever et godt læringsmiljø på arbeidsplassen  Grunnlaget for kunnskap blir samspillet mellom omgivelser, faglig arbeid og faglig tenkning (Færevaag 2011) 48 Espenakk og Færevaag /2014

49 49 Espenakk og Færevaag /2014 Jente 5;6 år. Hva er de sterke sidene i hennes språkutvikling? Er språkutvikling i «rute»? Hvordan vil dere tolke dette resultatet? Hvilke aktiviteter vil dere sette i gang?

50  Barnehagen skal observere alle barns språkutvikling! (jfr. Oslostandarden)  Hvordan skal dere velge ut barn som dere mener har behov for å bli observert med TRAS? 50

51 Jfr. Oslostandard  Formålet med kartleggingen er at barnet skal få adekvat og tidlig hjelp hvis det trenger det.  Kartleggingen skal gjennomføres og tolkes på grunnlag av kontinuerlig observasjon i daglig samspill med barnet.  Fagboken til TRAS beskriver hvordan verktøyet skal brukes.  Selv om kartlegging med TRAS først skjer fra barnet har fylt 2 år, må det gis ekstra språkstimulering før dette – hvis barnehagen er usikker på barnets språkutvikling.  For flerspråklige barn som nettopp har begynt sin norskinnlæring, kan TRAS uten aldersmarkering brukes 51 Espenakk og Færevaag /2014

52 Isfjellmetaforen  Uttale av ord – Grammatikk Flyt Dagligspråk  Språkforståelse – Abstrakt språk  Grammatisk forståelse  Språkferdigheter som ligger under havoverflaten er vanskelig å få øye på! 52 Espenakk og Færevaag /2014

53 SAMSPILL  Alder 2-3 år: 1.Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? 2.Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? 3.Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre?  Alder 3-4 år: 1.Kan barnet følge regler i lek som blir ledet av voksne? 2.Klarer barnet å få andre barn positive oppmerksomhet mot noe det selv er opptatt av? 3.Kan barnet følge instruksjoner ved å imitere andres atferd?  Alder 4-5 år 1.Kan barnet delta i samlek med andre barn over tid? 2.Deltar barnet i rollelek? 3.Følger barnet sosiale spilleregler? 53 Espenakk og Færevaag /2014

54 SPRÅKFORSTÅELSE  Alder 2-3 år 1.Kan barnet peke ut dagligdagse gjenstander? 2.Kan barnet følge en instruksjon som legg bamsen i sengen? 3.Kan barnet finne riktig gjenstand ved at verbet nevnes vis meg den vi kan tegne med  Alder 3-4 år 1.Kan barnet sortere ting i kategorier? Klær, møbler, leker 2.Forstår barnet uttrykk som inneholder preposisjoner? Sett bilen bak hesten, legg boken på bordet 3.Forstår barnet minst 3-4 fargenavn?  Alder 4-5 år 1.Forstår barnet gradbøying av adjektiv? Mindre, kortere, største 2.Forstår barnet negasjon i innføyde setninger? Den som ikke er gul 3.Kan barn fortelle noe hva ting er? Hva er en sykkel 54 Espenakk og Færevaag /2014

55 UTTALE  Alder 2-3 år 1.Uttrykker barnet seg som oftest forståelig? 2.Kan barnet uttale ord med /m/,/n/,/p/,/b/,/t/,/d/, som mamma, nese, pappa 3.Er barnets uttale av ord vanligvis tydelig?  Alder 2-3 år 1.Kan barnet uttale ord med /k/ og /g/ i begynnelsen av ord? Ku, kake, tog 2.Bruker barnet lydene /s/,/f/,/v/ riktig i begynnelsen av ord? Sol, fugl, vott 3.Kan barnet uttale alle stavelsene i ord? Paraply, elefant  Alder 4-5 år 1.Kan barnet uttale konsonantsammensetninger i ord? Trapp, klokke, veske 2.Kan barnet uttale s – lyden riktig? 3.Kan barnet uttale r – lyden riktig? (I samsvar med dialekt) 55 Espenakk og Færevaag /2014

56 56 Espenakk og Færevaag /2014 Gutt på 5 år som har flyttet mye i førskolealder. Han har ikke blitt «fanget» opp i barnehagen. Da han var 5 år ble han observert for første gang med TRAS. Hvordan vil du gå fram i denne saken? Hva tror du resultatet av observasjonen kan tyde på? Hvordan ville du legge til rette for språklig stimulering for dette barnet?

57  Fargekoder knyttet til aldersgrupper………… –Blå farge - alder 2 til 3 år –Rød farge – alder 3 til 4 år –Grønn farge – alder 4 til 5 år 57 Espenakk og Færevaag /2014

58 BLÅ -2 til 3 år RØD - 3 til 4 år GRØNN - 4 til 5 år 58 Espenakk og Færevaag /2014

59 Barn med flere språk og TRAS  Flerspråklige barns første ytringer på norsk ligner ofte på ord og setninger til yngre barn  Når barn har annet morsmål enn norsk, eller lærer flere språk samtidig, kan den norskspråklige utviklingen skje langsommere og ha et annet forløp enn for barn som kun lærer norsk. 59 Espenakk og Færevaag /2014

60  Likevel er det vanlig at barn som lærer flere språk samtidig vil tilegne seg de grunnleggende språklige milepælene i omtrent samme rekkefølge på de ulike språkene – men spriket i ordforrådsutviklingen er større enn hos enspråklige barn (Melby- Lervåg 2013)  Tempoet vil ofte være langsommere på andre- og tredjespråket  Når er det grunn til å bekymre seg for om barnets norskferdigheter er gode nok? 60

61 Tospråklighet i tidlig barnealder  Suksessiv tospråklig utvikling  Barnet lærer morsmålet i spedbarnsalderen og møter et nytt språk ved ca. 3 år  Simultan tospråklig utvikling  Barnet eksponeres parallelt for to språk helt fra fødselen av, enten pga. tospråklige forhold i familien eller på grunn av tidlig barnehagetilbud. Espenakk og Færevaag /2014

62 Flerspråklighet og språkvansker  Når et barn sliter med å lære et andrespråk, må begge språkene kartlegges for å få kunnskap om det er  en iboende språkvanske  utilstrekkelig eksponering for andrespråket  Forskning viser at det ikke er en ulempe for barn med språkvansker å lære to språk  De lærer begge språkene like godt som enspråklige barn med tilsvarende vanske Espenakk og Færevaag /2014

63 Kartlegging/observasjon av andrespråket  Hvorfor kartlegge norskferdigheter når barnet nettopp har begynt å lære norsk? Da er det morsmålsferdigheter som bør undersøkes hvis observasjon gir grunn til bekymring for språkvansker (Valvatne i Aftenposten ) 1.Barnehagen skal ikke utrede hvorvidt barnet har språkvansker eller ikke – men henvise videre dersom språkforsinkelsen vedvarer lengre enn forventet 2.Barnehagen skal (jfr. Oslostandarden) følge med på språkutviklingen – bruke TRAS om nødvendig - og vurdere hvem som trenger ekstra språkstøtte på norsk 63 Espenakk og Færevaag /2014

64 Observasjon forts.  Ulike domener; –hjemmedomenet (morsmålet) –barnehagedomenet (norsk)  Barnets kompetanse på hvert av språkene vil dermed ikke være direkte sammenlignbar med enspråklige barns kompetanse i deres ene språk  Mange spør seg derfor om det er etisk riktig å observere barns norsk selv om dette er det svakeste språket – og vi ikke får en rettferdig bedømming av hva barnet kan?  Viktig! –Vi får et bilde av den norske språkutviklingen – som skal danne grunnlag for godt språkarbeid i barnehagen- på norsk 64 Espenakk og Færevaag /2014

65 Barnets kompetanse i hjemmespråket/ene  Er barnet født i Norge?  Hvilke(t) språk –Snakkes hjemme? –Snakker foreldrene sammen? –Snakker mor med barnet? –Snakker far med barnet? –Snakker barnet med mor? –Snakker barnet med far? –Snakker barnet med søsken/slektninger/venner? –Hvor mye kontakt har barnet med norskspråklige utenom barnehagen? –Deltar barnet på fritidsaktiviteter? –Hvilket språk mestrer barnet best? (Wagner 2011) 65 Espenakk og Færevaag /2014

66 Språkobservasjonen i overgang barnehage/skole  Observasjonen skal også danne grunnlag for samtale/overføring til skolen: –Hva har man arbeidet med? –Hva har utfordringene vært? –Hvordan har progresjonen vært? –Hva har vist effekt? 66 Espenakk og Færevaag /2014

67  Målet med språkobservasjonen er et middel til å legge til rette for god språkutvikling i barnehagen  Flere studier tyder på at flerspråklige barn som møter mengder av engasjerende litteratur, lærer andrespråket fortere enn de som møter tradisjonelle pedagogiske arbeidsmåter (Wagner et. Al. 2008) 67 Espenakk og Færevaag /2014

68 TRAS – uten aldersmarkering –TRAS uten aldersmarkering dersom barnet nettopp har begynt sin norskinnlæring –TRAS kan brukes som utgangspunkt for kunnskap om morsmålet  Når barnet har kommet et stykke på vei i andrespråksutviklingen; –Vanlig TRAS med aldersmarkeringer; språkstimulering og tiltak i tråd med vanlige anbefalinger 68 Espenakk og Færevaag /2014

69  Sarah 4 år  Morsmål: –Tyrkisk –Ungarsk –Engelsk –(Wagner 2011) 69 Espenakk og Færevaag /2014

70 Språkvansker eller liten erfaring med norsk?  Hvordan skille de barn som har svake norskferdigheter pga. liten tilgang eller erfaring med det norske språket – og barn som har språkvansker? 70

71 71 Espenakk og Færevaag /2014 Alex var 5 år når observasjonen ble gjort. Han gikk ikke i barnehage, men ble observert da han noen ganger var i en åpen barnehage. Mor har et annet europeisk språk. Alex har norsk far og to norsk halvbrødre.

72 TRAS og foreldre  Jfr. Oslostandarden Foreldre må skriftlig samtykke at TRAS benyttes  Respektere foreldre som ikke ønsker at barnet deres skal observeres, men hvordan gå videre hvis din fagkompetanse tilsier at barnet må ha hjelp?  Utvikle et godt samarbeid med foreldre med tanke på konkrete observasjoner og tiltak – foreldre kan føle at de bidrar ved å gi nyttig informasjon i forhold til barnets utvikling  Barnehagen må ha rutiner på hvordan opplysninger som fremkommer i TRAS skjemaet skal oppbevares 72 Espenakk og Færevaag /2014

73 73 Espenakk og Færevaag /2014 Hun har gått i norsk barnehage 1 år. Foreldrene ikke enige om hvordan man skriver navnet hennes. foreldrene kan ikke lese og skrive. Barnehagen jobbet svært godt med henne, og la godt til rette for gode språklæringsarenaer, bla med egne språkgrupper.

74  TRAS er oversatt og bearbeidet til flere språk; svensk, dansk, færøysk, grønlandsk, sør-samisk, nord -samisk og etter hvert lule-samisk og er under bearbeidelse og oversettelse til islandsk –TRAS brukes i 92% av de kommunale barnehagene og i 75% av de private (Rambøll Management 2008)  TRAS er også validert opp mot andre instrumenter, som: –TROG, BPVS, Setningsminne WPPSI –Resultatene viser at TRAS er et egnet instrument til å følge barns språkutvikling og til å bli oppmerksom på barn som strever med sin språktilegnelse (se kapittel om Validering i bokens del 1)  TRAS er tema for mange masteroppgaver – og også i doktorgradsprosjekter  TRAS brukes mye i prosjektarbeid 74 Espenakk og Færevaag /2014

75 Hva kjennetegner et godt kartleggingsverktøy?  Observasjon i daglig samspill er viktig  Formålet med kartlegging er å sette opp tiltak for de enkelte barn  Personalet må samarbeide om vurdering av resultater  Man bør ikke benytte særskilte voksentilrettelagte situasjoner  Kartlegging og tiltak må forekomme med utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn  Barnet må observeres i situasjoner som de selv er med på å definere  Foreldre må involveres (kilde: Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet 2010/2011. Dette er forhold som allerede er vektlagt i TRAS. Er dere enige i det? 75 Espenakk og Færevaag /2014

76 OSLOBARNEHAGEN en/barnehagens_innhold/veiledere_maler_mm/  Her finner dere samtykkeskjema før bruk av TRAS, tiltaksplan etter kartlegging etc. en/barnehagens_innhold/sprak/ Oslostandarden, forelesninger etc. 76 Espenakk og Færevaag /2014


Laste ned ppt "TRAS Observasjon av språk i daglig samspill Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune 2014 Unni Espenakk og Margaret Klepstad Færevaag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google