SGO 4012 – Bygeografi Tema: Ulikhet og fattigdom Våren 2004 Per Gunnar Røe.

Presentasjon om: "SGO 4012 – Bygeografi Tema: Ulikhet og fattigdom Våren 2004 Per Gunnar Røe."— Utskrift av presentasjonen:

1 SGO 4012 – Bygeografi Tema: Ulikhet og fattigdom Våren 2004 Per Gunnar Røe

2 Forskning på økonomisk ulikhet (Wessel 2001) Store endringer i fordelingsmønsteret har inspirert dannelsen av nye teorier ”Polariseringstesen” erstatter ”Kuznets-tesen” –Kuznets-tesen: Inntektsulikhet øker med økende industrialisering og avtar med teknologiske og institusjonelle endringer –Polariseringstesen: Global økonomisk restrukturering gir vekst i kompetansekrevende og høytlønnede service-jobber, og økning i lite kompetansekrevende eller ufaglært og lavtlønnede service-jobber

3 ”Skills mismatch”-tesen Økt ulikhet skyldes jobbreduksjoner som følge av datastyrt produksjon og konkurranse fra utenlandsk arbeidskraft Den post-industrielle økonomien legger vekten på profesjonell kompetanse og ”drar fra” dem med liten utdannelse og lite erfaring De politiske implikasjonene er å stase på utdanning og fagkompetanse

4 En europeisk kontekstuell tradisjon Europeiske forskere hevder at den ”amerikanske” polariseringstesen ikke tar hensyn til velferdspolitikk Den økonomiske restruktureringen medieres på ulike måter i ulike land, noe som gir ulike sosiale konsekvenser Europeiske offentlige myndigheter har i større grad makt til å begrense de sosiale skillene enn i USA Dette gjelder særlig spørsmålet om omfordeling og kollektivt konsum: 1.Noen land kan stoppe utviklingen i retning av økende ulikhet (økonomisk omfordeling og et bredt tilbud av velferdstjenester) 2.Velferdsstaten er en viktig jobbskaper, og noen hevder at nasjonalstaten former byers utvikling gjennom innflytelsen på arbeidsmarkedet

5 Ulikhet og polarisering Økt ulikhet innebærer ikke nødvendigvis økt polarisering (eller omvendt) Fenomenet polarisering dreier seg om sammenklumping av attributter, mens ulikhet er uavhengig av undergruppe-frekvenser Det er forskjell mellom på den ene siden å hevde at de rike blir rikere og de fattige fattigere, og på den andre siden å hevde at det er flere rike og flere fattige (Kloosterman) Forskere har ofte et uklart forhold til dette skillet

6 Wessels definisjoner Symmetrisk polarisering: En prosess der deler av den midlere populasjonen forsvinner inn i topp- og bunnkategorien Asymetrisk polarisering: Bare en ende av populasjonen øker på bekostning av den midlere Inntektsulikhet: Avstanden mellom ulike inntektsnivåer ”Skills mismatch”: –En økende etterspørsel etter velutdannet arbeidskraft etterfølges av en vekst i antallet arbeidere med slik kompetanse –En større del av befolkningen påvirkes av etterspørselsfaktorer som teknologisk endring, liberalisert internasjonal handel og økt konkurranse fra ny-industrialiserte land

7 Teoretiske implikasjoner Polarisasjons-tesen innebærer en U-formet fordeling i forhold til basis (en symmetrisk vekst på toppen og i bunn) ”Skills mismatch”-tesen hevder sterk vekst i den øvre delen av fordelingen, med en stagnerende gruppe mennesker/jobber i de lavere delene I skandinaviske byer kan man forvente et sterkere mellomnivå på grunn av offentlig velferdspolitikk

8 Wessels funn I motsetning til velferdsstat-teori, tyder mye på at inntektsulikheten øker i Oslo Dataene tyder også på at etnisitet er viktig for den omfordelingen som skjer i Oslo, og for den økende avstanden mellom Oslo og landet for øvrig Når det gjelder sosial differensiering, er det i første perioden (1986-96) en svak økning i de lave inntektskategoriene, mens den senere perioden (1993- 98) viser en oppadgående økning i fordelingen av fulltidsarbeidere (mismatch) For de ikke-vestlige immigrantene ser man imidlertid en nesten perfekt symmetrisk polarisering

9 Implikasjoner Det er et behov for disaggregerte analyser av sysselsettingsdata Målinger av ulikhet er nokså like mellom ulike kontekster, mens målinger av polarisering er ulike Både polarisering og mismatch er differensierte i den nye serviceøkonomien, men gir begge økt inntektsulikhet

10 Diskurser om den nye fattigdommen i byene (Silver 1996) Nye vokabularer for å skille mellom sosialt vanskeligstilte faller sammen med viktige sosiale, økonomiske og politiske endringer og med endringer i overføringer til de fattige Global økonomisk restrukturering ser ut til å være assosiert med en ”ny fattigdom” i byene Det er imidlertid uklart hva denne nye fattigdommen skal kalles, og begrepsbruk og tolkning av begreper varierer mellom land Mens eksklusjonsdiskursen dominerer i Frankrike, er underklassebegrepet viktig i den amerikanske diskursen Fattigdomsdiskursene ser ut til å være spesifikke for hvert land

11 Nasjonale paradigmer for fattigdomsdiskurser 1.Den nye fattigdommen kan arte seg ulikt i Frankrike, USA og Storbritannia (men politikken kan skape empiriske forskjeller) 2.De nasjonale forskjellene kan forstås i lys av konflikterende paradigmer (konstellasjoner av oppfatninger, verdier og teknikker som deles av medlemmene i et samfunn) for nasjonal identitet, politisk ideologi og samfunnsvitenskap

12 Forklaringer Nasjonale paradigmer og politiske kulturer assosierer navnene for den nye fattigdommen med andre ideologiske nøkkelord Eksklusjons-retorikken dominerer i F. fordi begrepets konnotasjoner stammer fra den franske republikanske solidaritets-ideologien Begrepet ”underklasse” er derimot knyttet til liberale og konservative ideologier når det gjelder borgerskap, som har legitimert mange aspekter ved britisk og amerikansk sosialpolitikk Sosialdemokratiske forståelser av ”underklasse” og ”eksklusjon” avdekker omstridte nyanser ved disse begrepene, knyttet til retorikken rundt sosiale rettigheter

13 Republikansk solidaritet og fransk eksklusjonsdiskurs Eksklusjon er ødeleggelsen av solidaritetens sosiale bånd Mens den amerikanske uavhengighetserklæringen fokuserer på rettigheter, legger de franske versjonen mer vekt på borgernes plikter En sterk republikansk oppfatning av hvem som hører til nasjonen, gjør vektleggingen av eksklusjon naturlig Franske politikere, offentlighet og akademia har inntil nylig oversett fattigdomstemaet, men har referert til den på vage måter, for eksempel som ”de ekskluderte” Eksklusjonsbegrepet refererte både til økningen i langtids- arbeidsledige og den økende ustabiliteten i sosiale relasjoner Det inneholder ikke bare materielle, men åndelige og symbolske aspekter (det nye venstre så eksklusjon som en ødeleggelse av de sosial og symbolske båndene som knytter individer til samfunnet) Sosialpolitikk har bred støtte og rasemessige kodeord er knyttet til høyreekstremistene, og franskmennene unngår derfor ”underklasse”

14 Import av fattigdomsdiskurser 1.Et begrep kan innlemmes direkte i den nasjonale fattigdomsdebatten 2.Utenlandske begreper kan brukes som kontrast til nasjonale situasjoner for belyse et særtrekk ved fattigdommen i ens eget land 3.Begrepet kan bli brukt selektivt og belyse bare deler av de betydningene det har andre steder (dette er den vanligste formen)

15 Eksklusjonsdiskursen i USA Amerikanerne bruker eksklusjonsbegrepet mer metaforisk enn ideologisk Bruken av begrepet har som regel en rasemessig betydning Det brukes som et adjektiv, som i ”exclusionary zoning” Bare nylig er begrepet knyttet til handling av Clinton Men når Clinton sa at samfunnets bånd skulle knyttes sammen igjen, mente han ikke båndene mellom borgerne og staten, men et revitalisert sivilsamfunn Amerikansk eksklusjonsdiskurs tar utgangspunkt i kommunitaristiske og ikke solidaristiske betydninger Kommunitaristene argumenterer for et gjensidig samarbeid i private institusjoner og frivillige organisasjoner for å gjenkalle lokalsamfunnets delte identiteter, meninger og sosial kohesjon

16 Grunnlovens begrensninger på staten garanterer absolutte, individuelle og ukvalifiserte rettigheter, skaper et inkluderende politisk rammeverk for gruppers sameksistens og overlater moralske spørsmål til aktive, virtuose borgere i et pluralistisk sivilsamfunn

17 Den britiske eksklusjonsdiskursen I Storbritannia er eksklusjonsbegrepet tilpasset sosialdemokratiets oppfatning av den nye fattigdommen som noe klasserelatert Men nå har Labour nedtonet klassekonflikt- diskursen og gått tilbake til den inklusive retorikken rundt borgerskap Borgerskap skal være basis for sosial integrasjon i et konflikterende kapitalistisk samfunn Britiske fagfolk importerer nå eksklusjonsdiskursen fra Europa for å gjøre noe med rasemessig ulikhet, så vel som fattigdom

18 Liberalisme og underklassediskursen Underklassediskursen er knyttet til det victorianske bildet av de fattige (løsgjengere, ubemidlede, ineffektive og de farlige klassene) Den knytter seg også til 1960-tallets ”fattigdomskultur”- debatt Disse ståstedene vektlegger en stigmatisert forestilling om de fattige Underklassediskursen blir tydeligere når den kontrasteres med tre liberalistiske nøkkelord: selvstendighet, mulighet og lokalsamfunn Mange knytter spredningen av underklassediskursen til den nye høyrebølgen De konservative har vektlagt lov og orden, religiøs moral, tradisjonelle familierelasjoner og nasjonalisme, verdier som underklassen antas å mangle

19 Ulike liberalistiske sider ved underklasse-begrepet Avhengighet: Avhengighet av offentlig støtte oppmuntrer til ikke å jobbe Individualisme: Mange tror individuelle mangler er hovedårsaken til fattigdom Fellesskap: I en liberalistisk underklassediskurs skal man hjelpe individer, men det er ikke staten, men fellesskapene som skal gjøre det Avvik: Man antar en konsensus om verdier og normer (middelklassens i USA) og at underklassen avviker fra disse Rase: ”Mainstream” middelklasse-Amerika er konstruert på en måte som ekskluderer det meste av den svarte befolkningen Den urbane underklassen: Avstanden mellom ulike grupper er ikke geografisk, men sosial: Den urbane underklassen (de fattige i ghettoen) er ”de andre”

20 Silvers konklusjoner Fattigdomsdiskursene endrer mening for å passe inn i dominerende nasjonale paradigmer De er imidlertid utsatt for politiske kamper, der politiske aktører bruker myter og symboler for å skape eller bekrefte fortolkninger av realitet Diskursen om den nye fattigdommen er ikke adressert til de fattige, men til et større politisk publikum (de fattige spørres ikke om hva de vil bli kalt) Makten til å begrepsfeste er en politisk ressurs (de som kjemper for de fattige lager sympatiske merkelapper, mens opponentene bruker stigmatiserende merkelapper) Konstruksjonen av en fattigdomsdiskurs er en øvelse i symbolpolitikk For at ideen om den nye fattigdommen skal gi meningsfulle sosiale endringer, bør den konstrueres kulturelt på en måte som får fram konsensus-symboler, som legitimerer sosialpolitikk og koalisjoner

21 Den nye fattigdommen (Wacquant 1996) Langtids-arbeidsløshet Opphopningen av dårlige levekår i de samme husholdningene og nabolagene Reduserte sosiale nettverk Reduserte sosiale bånd Økningen i antallet lidende og hjemløse Utilstrekkeligheten i tradisjonelle former for sosial forsikring og offentlig hjelp eller støtte

22 Wacquants analyse Analyserer raseskille, klasseulikhet og statens rolle i den franske by-periferien og den amerikanske ghettoen Den franske arbeiderklasse ”banlieue” og den svarte amerikanske ghettoen utgjør to forskjellige sosio-romlige formasjoner Eksklusjon opererer på grunnlag av farge, styrket av klasse og stat, i ”the Black Belt” Den opererer hovedsakelig på basis av klasse, og svekkes av staten, i ”the Red Belt”

23 Territoriell stigmatisering Til tross for at livet er verre i ghettoen, er den opplevde stigmatiseringen sterkere i den franske banlieue 1.Ideen om separate rom for institusjonalisert sosial underordning og immobilitet strider mot den franske ideologien om enhetlig borgerskap og deltagelse i nasjonens fellesskap 2.Beboerne i ghettoen er mer tilbøyelig til å ønske velkommen en individualistisk ideologi enn deres franske motparter 3.Stigmaet er bare knyttet til bosted i ”Red Belt”, mens det er både romlig og rasemessig i ”Black Belt”

24 Kriminalitet, vold og reduksjonen i det offentlige rom Gatene i ghettoen er åsted for en terror-kultur, som vokser som følge av narkotikahandelen som dominerer undergrunnsøkonomien Kriminalitet og vold er mer økonomisk i ghettoen på grunn av den uformelle sektorens dominans over lønnsarbeidssektoren og de offentlige institusjonenes sammenbrudd I de den franske ”cité” er kriminaliteten mer årsak til irritasjon enn fare Disse divergerende mønstrene peker i retning av de ulike organisatoriske kontekstene i banlieue og ghettoen, og de ulike formene for sosial kontroll som finnes der

25 Institusjonell isolasjon vs. Organisatorisk forørkning Situasjonen i ”the Red Belt”: –Et bredt innslag av offentlige institusjoner utgjør et sikkerhetsnett og en sosial kontroll –Disse institusjonene kan samtidig bidra til stigmatisering og kan være så byråkratiserte at de skaper apati Situasjonen i ”the Black Belt”: –Markedets og statens tilbaketrekking innebærer sosial fattigdom og krigslignende tilstander –Offentlige autoriteter og offentlige institusjoners kollaps er hovedårsaken til fysisk og sosial usikkerhet og nabolagets organisasjonsmønster i ghettoen –Dette stimulerer individuelle strategier for predatorisk overlevelse eller utflytting, som ytterligere forverrer nabolagssituasjonen

26 Sosiale visjoner og skiller I Amerika fores fiendskapen og volden av de dype romlige og sosiale skillene mellom fattige svarte og resten av samfunnet Protester i den franske urbane periferien drives fram av blandingen av etniske grupper (boliger/skoler) og av den minkende sosiale og kulturelle avstanden mellom innvandrerne og den opprinnelig arbeiderklassen I motsetning til det svarte by(sub)proletariatet, er imidlertid de nord-afrikanske familiene ikke i ferd med å bli en underklasse