Ulikhet, fattigdom, sosio-økonomisk segregasjon

Presentasjon om: "Ulikhet, fattigdom, sosio-økonomisk segregasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ulikhet, fattigdom, sosio-økonomisk segregasjon
BYGEOGRAFI MELLOMFAG Ulikhet, fattigdom, sosio-økonomisk segregasjon

2 BYERS INDRE DIFFERENSIERING
Fysisk form (f.eks. topografi, eiendommers størrelse og form, gatenettets orientering og dimensjonering) Funksjonelt fordelingen av aktiviteter/funksjoner transport/kommunikasjon investeringsmønstre Sosialt: gruppers lokalisering gruppers aktiviteter individers/gruppers oppfatninger, ønskemål og identiteter

3 SEGREGASJON: PÅ LATIN “SEGRARE” = “(AT)SKILLE”
Vanlig definisjon: “institutionlized form of social distance expressed in physical separation” (Kuper 1968) Brukes om sortering i arbeidsmarkedet, boligmarkedet, skolesystemet og helsevesenet Anvendt på boligmarkedet: “Boligsegregasjon” (“housings segregation”, “residential segregation”: Ulike befolkningsgrupper bor i ulike deler av en by Ulikhet mellom grupper Romlig atskillelse

4 BOLIGSEGREGASJONENS HOVEDFORMER
Tematisk: demografisk: alder, husholdningstype, kjønn sosio-økonomisk (el. klassebasert) etnisk (som oftest nasjonalitetsbakgrunn) livsstil seksuell identitet Gradert (brukes av og til): “ekstrem segregasjon”

5

6 “SOSIAL EKSKLUSJON” Ulike typer av svikt i offentlige velferdssystemer: Flerdimensjonalt begrep, omfatter bl.a. svake sivile rettigheter, arbeidsledighet, svake/manglende sosiale rettigheter (f.eks. mht trygd) peker mot dynamikk - prosesser

7 ØKONOMI OG SOSIALSTRUKTUR
Polariseringstesen (Sassen: ”a new geography of centers and margins”): Framvekst av produktive servicenæringer, særlig finansindustri og annen produsentservice, skaper etterspørsel etter lavbetalte konsumenttjenester Innvandring brukes regulerende mekanisme (uklar antydning – ikke spesifisert nøyaktig hvordan dette skjer) Regulering av arbeidsforhold: Den voksende serviceøkonomien er basert på ”fleksible” tilpasninger: mye bruk av deltidsarbeid, midlertidig arbeid, hjemmearbeid, bruk av kontraktører, individualisering av rettigheter, stilltiende aksept av ”sweetshop economy”

8 KONSEKVENSER I FØLGE SASSEN
Polarisering av inntektsfordedelingen: flere mennesker/jobber i topp og bunn av fordelingen (timeglasstruktur) Økt økonomisk ulikhet (ressursene fordeles skjevere, jf. økning i Gini-indeksen) 3 Økt geografisk polarisering: befolkningen sorteres mer og mer mot fattige og rike områder (”dual city”) 4 Økt sosio-økonomisk segregasjon (gjennomsnittlig økende sosiale/økonomiske forskjeller mellom områder)

9 CHRIS HAMNETTS EVALUERING AV POLARISERINGSTESEN (BASERT PÅ ANALYSE AV LONDON)
De sosiale virkningene av økonomisk omstrukturering modifiseres i mange land av velferdspolitikken Økende “profesjonalisering” kan finnes sted parallelt med økende skjevhet i inntektsstrukturen Tesen er utviklet på basis av empiri fra byer med ekstremt høy innvandring. Dette påvirker tilgangen på billig arbeidskraft

10 IRENE BRUEGELS FORSVAR AV SASSEN OG POLARISERINGSTESEN
”Profesjonalisering” kan forekomme samtidig med økende inntektsforskjeller fordi yrke/kompetanse er en typisk relasjonell ressurs, noe som ikke gjelder inntekt Det er ikke mulig etterprøve polariseringstesen uten å se på betydningen av kjønn Fordelingspolitikk er et skjørt felt: omfordelinger kan lett endres

11 BURGERS’ KRITIKK AV HAMNETTS ”PROFESJONALISERINGSTESE”
”Dutch version of the polarisation thesis” ”….need to specify rather than falsify the polarisation hypothesis”: Randstadt preges av polarisring når arbeidsledige inkluderes Randstadt har også en sosial polarisering mellom majoriteten og minoritetene

12 MØNSTRE I OSLO (WESSEL 2000)
Stabilitet, til dels nedgang i sosio-økonomisk segregasjon Økende økonomiske ulikheter mellom husholdninger Byfornyelse i indre by og fleksibel, ”postmoderne” utvikling av ytre by har bidratt til stabilitet i segregasjonen i en periode med økende individuelle forskjeller Stabiliseringseffekten er utilsiktet: Den er et resultat av estetiske idealer heller enn ”antisegregasjonspolitikk”. Ergo: Dataene for Oslo gir ingen entydig støtte verken til polariseringstesen eller tesen om velferdsstatens utjevningseffekter

13 Hva diskuteres? Sassen: Alle fire typer av konsekvenser
Hamnett: Ulikhet og polarisering av inntektsfordelingen Bruegel: Ulikhet og polarisering av inntektsfordelingen Burger: Ulikhet og polarisering av inntektsfordelingen Wessel: Ulikhet og sosio-økonomisk segregasjon Davis: Segregasjon etter bosted, aktiviteter/bruk av byen, tankegang (”mentale kart”)

14 Hva skal man gjøre med polariseringstesen?
Forslag: Man skal bevare den som en fruktbar ”fortelling” – en fortelling som kan være riktig. Uten denne fortellingen hadde man ikke funnet fram til nyansene i regionale mønstre.