Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Opplæring for tillitsvalgte 28. oktober 2010. Utdanningsforbundet Grimstads2 Program for dagen 09.00 – 10.00 Aktuelt fra Utdanningsforbundet: Orienteringer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Opplæring for tillitsvalgte 28. oktober 2010. Utdanningsforbundet Grimstads2 Program for dagen 09.00 – 10.00 Aktuelt fra Utdanningsforbundet: Orienteringer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Opplæring for tillitsvalgte 28. oktober 2010

2 Utdanningsforbundet Grimstads2 Program for dagen – Aktuelt fra Utdanningsforbundet: Orienteringer - AK Kartlegging i barnehagen - Y Tariff AK Innspill til medlemsaktiviteter i lokallaget - Y – Pause – Aktuelt fra klubbene - P Informasjon fra drøftingsmøte - M – Lunsj

3 Utdanningsforbundet Grimstads3 Program for dagen – ”Min side”, tillitsvalgtes verktøy på nettsidene – datakurs - AK Pause – Målrettet klubbarbeid – AK Pause – Orienteringer fra HT – M/P

4 Utdanningsforbundet Grimstads4 Aktuelt fra Utdanningsforbundet Tariff 2010 Kartlegging i barnehagen Innspill til medlemsaktiviteter i lokallaget Innspill til statsbudsjettet Skjerping av pedagogkrav Får dårlig lønn

5 Utdanningsforbundet Grimstads5 Tariff 2010 PBL-A KA

6 Storklubbmøte barnehagene i Grimstad 20. september 2010 KARTLEGGING I BARNEHAGEN

7 Pålegg om å tilby kartlegging Barnehagene opplever et stadig økende press på å kartlegge barns ulike ferdigheter. Stortinget har nå sluttet seg til regjeringens forslag om å pålegge alle barnehager å tilby språkkartlegging til alle 3 åringer. Yvonne Himle

8 Debatt i organisasjonen Utdanningsforbundet ønsker en debatt omkring dette. Målet med debatten er å styrke refleksjonen og argumentasjonene nå etter vedtaket om at språkkartlegging skal tilbys alle. Vi ønsker å påvirke arbeidet slik at vedtaket om kartlegging blir best mulig for barna, barnehagen og for profesjonen. vår yrkesgruppe skal være profesjonell og trygg i profesjonsutøvelsen. Yvonne Himle

9 Barnehageoppropet Yvonne Himle ”Stortinget har nylig behandlet en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen, som rokker ved selve grunnideen den norske barnehagetradisjonen. Denne tradisjonen er tuftet på et menneskesyn der barn ses på som hele mennesker med behov for å leke og lære innenfor trygge og utfordrende rammer. Barnehagepolitikken som nå utformes, truer et helhetlig syn på omsorg, lek og læring som norske barnehager blir berømmet for internasjonalt.”

10 Yvonne Himle Å kartlegge alle for å lete etter fremtidige feil og mangler fra noen, stjeler ressursene fra de som virkelig har behov for ekstra oppfølging Det som ikke fanges opp i et kartleggingsskjema nedprioriteres, som etikk, kreativitet og kulturelle opplevelser. De voksnes blikk beveger seg fra begeistring over alt barn mestrer, til bekymring over problemer som kanskje ikke er reelle. De barna som virkelig strever med sin språkutvikling, oppdages raskt av dyktige førskolelærere.

11 Yvonne Himle Kartlegging utan oppfølging har inga meining, det kan til og med verka mot si hensikt. –Bård Vegard Solhjell, statsråd.

12 Bredtvet kompetansesenter Systematisk observasjon og registrering fører ikke til et kontrollregime, men gir muligheter for kompetanseheving i forhold til å oppdage de barna som strever på ulike områder så tidlig som mulig. Senterets erfaring tilsier at barn ikke blir oppdaget tidlig nok til tross for at de har store språkvansker. TRAS er et godt kartleggingsverktøy til bruk for å registrere observasjoner gjort i daglige situasjoner i barnehagen. Yvonne Himle

13 Det er viktig å være klar over at vi kan komme til å kartlegge det som er enkelt og lett, men irrelevant. Vi må gå etter det relevante, det som faktisk forteller noe. Dette er også det vanskelige. Er du ute etter barnets reelle språklige ferdigheter, kartlegger du selvfølgelig språket i situasjoner der barnet leker, der det er skapende og der språket, verbalt eller ikke verbalt, formidler barnets hensikt og aktivitet.– Margrethe Sandvik, førsteamanuensis i norsk. Førskoleutdanningene og barnehagene skal og må sikre at førskolelærerne har faktisk og presis kunnskap om barns språk, gode muligheter til systematisk observasjon,samt skjønnsmessige vurderinger ikke blir vilkårlige og tilfeldige, men nyanserte og reflekterte. - Marit Pettersvold, barnehagesenteret

14 Østbergutvalget Yvonne Himle Det må utvikles tjenlig språkkartleggingsverktøy for barn med annet morsmål enn norsk slik at verktøy som er ment for å kartlegge enspråklige norske barns ferdigheter, ikke brukes på flerspråklige barn i mangel av noe bedre. Kartlegging av språkbruk og språkutvikling hos enkeltbarn bør begrenses til de barn, som etter det pedagogiske personalets vurdering, kan ha behov for ekstra støtte eller språkstimulering. Det må sikres nødvendig kompetanse for bruk av slikt verktøy gjennom egne etterutdanningstiltak.

15 Utdanningsforbundet mener At ensidig bruk av kartlegging som dokumentasjons – og vurderingsmetode: Gjør at det mangfoldige erfaringsgrunnlaget som er avgjørende for god utdanning i barnehagen snevres inn gjør at læringsmiljøet i barnehagen fattigere, samtidig som de komplekse prosessene og grunnleggende utfordringene det enkelte barn står overfor i sin læring og utvikling ikke fanges opp. Yvonne Himle

16 Utdanningsforbundet Grimstads16 Innspill til medlemsaktiviteter i lokallaget Formelle/uformelle samlinger? November – uformell samling Pensjonskurs – jan./febr. Faglig tema – sammen med andre lokallag? Barnehagedagen, 15. mars – medlemsmøte? Båttur/grilling, uformelt?

17 Utdanningsforbundet Grimstads17 Innspill til statsbudsjettet kommunesektorens frie inntekter må økes med minst 2-3 milliarder utover de foreslåtte rammene. Den foreslåtte økningen ligger bare hårfint over den demografiske behovsveksten. Når kommunene fra 2011 må rette seg etter endrede regler for avsetning til pensjonspremie, vil sektoren få en ytterligere utgiftsvekst på 800 mill. kroner. Dette er utgifter som må dekkes av de frie midlene og som resulterer i at kommunene vil få en negativ netto inntektsvekst i det er uheldig at barnehagene innlemmes i rammefinansieringen før sektoren er stabil og før det er full behovsdekning. Tilstrekkelig barnehagefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen vil være avgjørende for å sikre høy og likeverdig kvalitet i en rammefinansiert sektor.

18 Utdanningsforbundet Grimstads18 Innspill til statsbudsjettet det er uheldig at minimumstilskuddet til private barnehager økes fra 88 til 91 prosent uten at det er stilt økte krav til kvalitet og til arbeidsbetingelser for tilsatte. Økte tilskudd uten slike økte krav legger til rette for utbytteøkning hos de private aktørene. det er beklagelig at det ikke er formulert krav og avsatt midler til å sikre en minste lærertetthet i budsjettet for Lærertettheten er for lav på mange skoler, både grunnskoler og videregående skoler. Tilstrekkelig lærertetthet er en viktig forutsetning for å lykkes med å nå kvalitetsmålene i sektoren. Dette gjelder spesielt i forhold til målet om å redusere frafallet i videregående opplæring.

19 Utdanningsforbundet Grimstads19 Innspill til statsbudsjettet det er positivt at regjeringen vil lovfeste en ressursnorm for grunnskolen og at arbeidet med en slik norm vil starte opp med et høringsforslag tidlig i Lav lærertetthet er imidlertid et like stort problem i videregående skole som i grunnskolen. Arbeidet med en ressursnorm må derfor omfatte hele grunnopplæringen. det er positivt at det bevilges til sammen 425 mill. kroner til å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Vi frykter imidlertid at det blir vanskelig å lykkes med disse tiltakene med mindre en samtidig sørger for at det er tilstrekkelig lærerdekning i videregående opplæring.

20 Utdanningsforbundet Grimstads20 Innspill til statsbudsjettet bevilgningene til høyskoler og universitet må økes. Den svake økningen i basisfinansieringen og står ikke i forhold til regjeringens løfter. Vi mener at det er nødvendig med en styrking av basisfinansieringen og fullfinansiering av studieplasser.

21 Utdanningsforbundet Grimstads21 Innspill til statsbudsjettet Flere lærere - økt lærertetthet Kvalitet i barnehagen Mer til grunnskolelærerutdanningen Ikke mer penger til forskning

22 Utdanningsforbundet Grimstads22 Skjerping av pedagogkrav Tirsdag ble det kjent at Kunnskapsdepartementet vil legge fram en veileder som skal presisere hvordan barnehagene skal praktisere og forstå normen for antall pedagoger. Konsekvensen vil bli flere førskolelærere i barnehagene, og dermed bedre kvalitet og et enda bedre tilbud for barna. Ifølge normen for antall pedagoger i barnehagene skal det være minimum én pedagogisk leder per 14–18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7–9 barn når barna er under tre år. – Vi får stadig meldinger om at regelverket settes under press og at barnegruppene blir større, sier leder Mimi Bjerkestrand. Utdanningsforbundet støtter barnehageløftet, men er bekymret for at kvaliteten i tilbudet til barna har vært satt på vent.

23 Utdanningsforbundet Grimstads23 Skjerping av pedagogkrav – Nå forventer vi at en klargjøring av regelverket bidrar til at vi får de pedagogene vi skal ha og at eiere ikke bruker kreativitet på å uthule regelverket, men heller er kreative for å skaffe flere førskolelærere, sier Bjerkestrand. Fra nyttår går finansieringen av barnehagene over til å bli en del av rammefinansieringen i kommunene. Hun mener derfor det er helt nødvendig at veilederen blir klar så raskt som mulig. Regjeringen gir fra seg et sterkt styringsredskap når finansieringen blir endret. Derfor er det ekstra viktig at vi nå får klart et prinsipp om at det skal være en ekstra pedagog dersom man utvider barnetallet ut over 9 eller 18 barn. Utdanningsforbundet har lenge ment at minst halvparten av de ansatte i barnehagene skal være førskolelærere. En innskjerping av praktiseringen av dagens regelverk vil bidra i riktig retning.

24 Utdanningsforbundet Grimstads24 Får dårlig lønn Førskolelærere og lærere kommer dårlig ut i en SSB- undersøkelse om livsløpslønn. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet hvor mye en person tjener i løpet av et helt liv i forhold til utdanning. Personer med høyere utdanning tjener i gjennomsnitt mer enn de som går rett ut i arbeidslivet etter endt skolegang. Men førskolelærere og lærere er blant de som tjener mindre. - Studien stadfester det vi har sagt lenge: Førskolelærere og lærere får for dårlig betalt. Lønn er et tydelig signal om hvor høy status er yrke har, og for de unge som skal velge utdanning og yrke er status vesentlig, sier sentralstyremedlem Kolbjørg Ødegaard.

25 Utdanningsforbundet Grimstads25 Får dårlig lønn Tjener mindre med utdanning I forhold til referansegruppen med kun allmennfaglig videregående skole, tjener en førskolelærer nesten 20 prosent mindre, en sykepleier 13 prosent mindre og en allmennlærer 10 prosent mindre i løpet av et liv. Ødegaard sier at utdanning skal lønne seg, også for lærere. - Lønna til førskolelærere og lærere må opp på et høyere nivå hvis norske myndigheter skal lykkes med de målsetningene de har for et framtidig kunnskapssamfunn, sier hun Ødegaard ønsker at de samme myndighetene, som er motpart i lønnsforhandlinger i offentlig sektor, skal ta et reelt ansvar for utviklinga. - Det er synd at vi har myndigheter som ikke tar de riktige grepene til riktig tid, sier hun. Tall SSBTall SSB


Laste ned ppt "Opplæring for tillitsvalgte 28. oktober 2010. Utdanningsforbundet Grimstads2 Program for dagen 09.00 – 10.00 Aktuelt fra Utdanningsforbundet: Orienteringer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google