Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Begrepet dannelse og danning i lærerprofesjonsperspektiv? Prof. stephen dobson.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Begrepet dannelse og danning i lærerprofesjonsperspektiv? Prof. stephen dobson."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Begrepet dannelse og danning i lærerprofesjonsperspektiv? Prof. stephen dobson

3 2 spørsmål til dere? •Hva vil dere at jeg skal snakke om? (gjerne med egen interesse) •Hva tror dere at jeg kommer til å snakke om? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

4 Disposisjon Innlendingen Jeg skal argumentere for 2 perspektiver: 1.Ikke hva er dannelse/danning...men? 2.Begrep dannelse og danning i en lærerprofesjonsperspektiv - eks. 1: Foucault – uten bevissthets interesse - eks. 2: Connoisseuren – med kroppslig bevissthet REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

5 Innledningen: begrepet dannelse og danning •”Number crunchers”, policy makers og utbytte av læring vs. dannelse som prosess og erfaringsorienterte. •Vanskelig å forske på...men sentral i pedagogikk... •Fra Hernes til Clemet. •I det siste finnes det flere rapporter om dannelse i høyre utdanning: allmenndannelse, kulturell dannelse, akademisk dannelse, etisk dannelse, profesjonsdannelse, demokratisk dannelse og digital dannelse (Haanes, V. mfl.: (2011): Dannelsesaspekter i utdanning. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av UHRs utdanningsutvalg. Oslo: Universitets- og høgskoleråd) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

6 1.Ikke hva er dannelse... (Nietzsche vs. Klafki?) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

7 ”dannelse er det som er igjen etter at vi har glemt alt vi har lært” (Ellen Key sitert i Steinsholt og Dobson (red.) Dannelse Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap 2011:7). REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

8 Et forord (Steinsholt og Dobson) •Dannelsesromanen...hele personlighet •”dannelse tradisjonelt sjelden har blitt betraktet kun som faktakunnskap; dannelse er mer et spørsmål om hvordan mennesket forholder seg til kunnskapen, hvordan det tolker og forstår den som et betydningsbærende element ved dets egen tilværelse.” •Dannelse er som en bakgrunnsmelodi...noe annet en utdannelse eller oppdragelse. •forming, kultivering, utvikling, oppdragelse, enkulturasjon, vekst, opplæring, kultur, utdanning/utdannelse, høyere utdanning, finkultur, veloppdragenhet, god fostring, sivilisasjon, allmenndanning og intellektuell disiplinering •På engelsk...liberal arts...Goldsmiths College og Oxbridge tradisjon.. * REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

9 Torjussens bidrag i dannelse boken: Danning, dialektikk, dialog – Skjervheims og Hellesnes’ pedagogiske danningsfilosofi Skjervheim •Pedagogikk som påvirkning •Pedagogikk som fri vokster •Pedagogikk som ekte dialog Hellesnes: •Tilpasning og danning ”materielle endringar i samsvar med vår forståing. Dette vil verke frigjerande og utvidande tilbake på vår forståing. Dermed får vi eit nytt grep på den sosiale røyndomen og kan endre på nytt. Det som skjer her er daning” (Hellesnes i Dale, 1992, s. 97). REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

10 Ikke hva er men hvordan under hivlke betingelser og i hvem sin interesser.... Fra/til...den Greske tar vare på eiendom og selvet...selv benektende,...opplysningstidens selvstendighet,...halvdannelse,...flukt linjer til grenseoverskridende erfaringer og selvforglemmende aktiviteter REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

11 Hvordan kan det forskes på dannelse og danning? •I min forskning om ”viva”...”how it is pulled off” (metode: conversation analysis) •Praksis fortellinger i barnehage i forskolelærer utdanning (mine kolleger)...(metode: fortellinger/narrativ kunnskap) •I byen..identitets håndtering av inntrykk, uttrykk og avtrykk (metode: psyko-geografi og minner) •I forskning om flyktninger og ”refugeeness” (metode: kroppslig uttyrkk når ”flesh of the body is sublimated in to the flesh of signs and signifiers”...Merleau-Ponty, Fanon and Heidegger) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

12 Det dialogiske Siktet I avhør er det et hav av stillhet mellom spørsmål og svar mine kjente roper jeg ikke jeg berger seilene i en båt uten navn. Siktet, Stephen Dobson (Utgitt i Materialisten, 1/2, 1991) NB: Siktet henviser til flyktninger under avhør

13 Fra festkrift bidrag til Regi Enerstvedt (2013) ”Jeg (Dobson) hadde opplevd at flyktninger utviklet sine egne, ofte helt unike, måter å kommunisere på. Og her tenker jeg ikke bare på hvordan de konstruerte sine setninger på norsk med uvant bøying av verb. De brukte alle former for kroppslige uttrykk til å forsterke sitt budskap. Og om de ikke kunne uttrykke det på norsk eller med en tolk, var kroppsuttrykk alt de hadde. Og det var dette som ble mitt hovedanliggende; hvordan kommuniserer flyktninger i Norge hvor kroppslige uttrykk kan ta så mange former? Forskningsspørsmål nr. 3 i mitt prosjekt var følgende: What characterises the refugee’s sense and experience of self, body and communication? ” (Dobson) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

14 ”Mens elevene er i bevegelse gjennom byen og utvikler sitt conniosseurblikk, opplever de en mengde inntrykk i form av kroppslige og kognitive erfaringer som må bearbeides til kommunikasjonsformer. Disse uttrykkes symbolsk ved bruk av kroppen og ulike redskaper, gjerne i en prosess som går over tid, og som kan variere. Deretter blir de til avtrykk i form av spor i byens rom. Disse sporene er ikke alltid like synlige som tagging, som fotspor i en snødekt gate eller som søppel som ligger slengt rundt et hjørne. Det kan for eksempel være snakk om en gjeng som okkuperer et gatehjørne, bare for å flytte seg videre i neste omgang slik at sporene på en måte blir usynlige. En annen form for avtrykk (og uttrykk) er prosjekter som elever lager og presenterer i klasserom eller på andre arenaer. Overgangene mellom inntrykk, uttrykk og avtrykk er ikke alltid lette å identifisere, og inntrykk kan i noen tilfeller se ut til å smelte sammen med uttrykk og avtrykk...da blir det dannelse?” (Dobson i dannelse boken) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

15 2. Begrep dannelse og danning i en lærerprofesjonsperspektiv - eks. 1: Foucault – uten bevissthets interesse - eks. 2: Connoisseuren – med kroppslig bevissthet REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

16 Foucault – mini cv •Han var en dannelse teknolog: ”My goal has not been to analyse the phenomena of power...My objective has been to create a history of the different modes by which, in our culture, human beings are made subjects” (1982: 208) •Født i 1926 og døde i 1984 (Aids). Levde han gjennom en intellektuelle og politisk bekjentskap med: Hegel/marx tallet (totalitet); eksistensialisme: Sartre, Merleau-Ponty tallet;(Althusser og strukturalisme – 60-tallet (mot bevisshet); Nietzsche og 70-tallet (mot totalitet); Kant 80-tallet (opptatt av kunnskaps betingelser, a priori kognitive interesser og ”hva er vi i dag?”) •Bøkene hans: galskapens historie (1961); Klinikkens fødsel (1963); Tingenes orden (1966); Ksunnskapens arkeologi (1972, opprinnelig 1969); Overvåking og straff (1975); Seksualitens historie bind I (1976); bind II Use of Pleasure (1984); bind III Selvets omsorg (1984). •Om det estetiske: Ceci n’est pas une pipe (1968) om René Margritte; Raymond Roussels verden (1963) ekperimental • forfatter. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

17

18 Dannelse som selvteknologi: 4 genealogiske perioder •Ikke interessert i lover og normer om selvets oppbygging (som med Meads generaliserte andre eller Freuds drifter), heller i de etisker måter man kan oppføre seg for å skape et selv 1. Plato (ca. 350 f.kr.) snakker om selvets omsorg (eiendom, familie, økonomi, helse) som forutsetning for kunnskap om selvet 2. Greko-romanere (ca. 1-2 århundre etter kr.): kunnskap om selvet glemt fordi opptatt med selvets omsorg – overvåker seg selv og egen samvittighet med notater, brev til venner som former for selvsensoring (til og med drømmetydning bøker eksisterer) - Fra Platos dialog og refleksjon i master-elev til at eleven kun hører på og pugger regler for adferd /fra Platos pedagoisk selv til legen for eget selv/ fra Platos avslører hemmelig selv til å huske regler som grunnlag for slevet REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

19 3. Kristendom: avslører ”feil” til Gud som hører på heller enn husker regler – offentlig sjelebot for synder (hår skjorte). Symbolisk, ritualler og dramatisk/teater heller enn muntlig. Greco-romanere var privat. •Fra 4. århundre etter kristus monkene bekjenner muntlig til sjef monk og er lydig, ha gud i tanker 24 timer om dagen •Administrativ lik greco-romanere men fokuserer på tanker heller enn gjerninger; og noe hemmelig i oss som vi må utvise (for å kunne tenke på gud) •Må gi opp og glemmer egen vilje gjennom en dramatisk eller verbalt bekjennelse...viser selvet til andre er en måte å benekte eget selv. 4. Moderne selv (1700 tallet): verbalt bekjennelse mer viktig enn dramatisk bekjennelse •Finnes i ny vitenskaper, observerer hva mennekser si og gjør, bekjenner til profesjoner (psykiatrer), heller enn til prester...ny form for kunnskap om selvet •Ikke negativ selv (benekter - kristendom), heller skape +ve selv (profesjoner) -

20 2. Eks. Connoisseuren – med kroppslig bevissthet …dannelse som er kroppslig Skogvoll, V. and Dobson, S. (2011). Connoisseuren – med blikket for øyeblikket. Et kroppsfenomenologisk essay om det profesjonelle REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

21 Den klassiske forståelse •Avstand (affekt nøytral) •Objektivitet (lik behandling) gjennom bla. evidensbaserte •Ikke følger egne interesser •Funksjonell avgrensning av feltet REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

22 Eller det motsatte...det å være profesjonelt som uttrykk for makt REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

23 Som alternativ til den klassiske forståelse.... I denne alternative forståelsen betones et fenomenologisk perspektiv, hvor utvikling av kompetanse og kritisk bevissthet, fordrer en evne til å orientere seg kroppslig i spenningsfeltet mellom tradisjon og fornyelse innenfor profesjonen. Vår påstand blir dermed at dette forutsetter en kroppsfenomenologisk forståelse basert på følgende hovedkomponenter: nærvær heller enn avstand, blikket for øyeblikket og det interdisiplinære heller enn bare det disiplinære....men er alltid en spenning mellom disse (det målrasjonelle og det kroppslige/nærvær) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

24 Nærhet som uttrykk for det tause... •Hvordan har du det? (Heideggers spørsmål...værens Væren) •Være-nær-til-den andre...viser omsorg (motsats til avstand og objektivitet) •Omsorg for andres behov krever omsorg for seg selv... REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

25 Hva er den kroppsfenomenologisk forståelse?...hvordan fenomena opptrer for bevissthet og kroppen Et kroppsfenomenologisk perspektiv er opptatt av hvordan den profesjonelle ikke betrakter sin måte å handle på, uten å ta hensyn til kroppens betydning. I en slik forståelse utgjør kroppen en kilde av emosjoner, sanser, ulike former for verbale og kroppslige uttrykk; en kilde til taus kunnskap - eller taus kompetanse som vi vil benytte som et gjennomgående begrep her.....Taus...inneforstått (Menons paradoks...Platon) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

26 Von Krogh mfl. (2000)...japansk begrep ”ba” Ba er(…) ’a network of interactions, determined by the care and trust of participants’ Debatt om ”mindfulness” (å være tilstede/bringing one’s complete attention to the present experience on a moment-to-moment basis ) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

27 Blik...ikke kun det disiplinerende blikk •blikket-som-følger-med •blikk for øyeblikk ”temaer dukker opp som ikke var planlagt, men utløser heftig engasjement i klassen. På den annen side hender det også at læreren oppdager at det er elever som har så store huller i sine kunnskaper at det blir nødvendig med et helt annet innhold i undervisningen enn hva lærerplanen tilsier, læreren vil både modifisere forventninger som er nedfelt i lærerplanene og kunne legge helt om på sine egne planer for å utnytte de ”gylne øyeblikk” (Monsen, 1996: ).... læreren ofte har en fornemmelse av elevens kunnskaps mangel eller mangel på motivasjon, men i et ”gyllent øyeblikk” ble det gjort synlig REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

28 det tause er artikulert og lærerens blikk for øyeblikk blir aktualisert. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

29 ”Jack of all trades – master of none” Det interdisiplinære danner en motsats funksjonelle avgrensning; et blikk som favner vidt, trekker på detaljerte faglige innsikter fra flere disipliner, og suppleres i tillegg av en bevissthet om de kroppslige og følelsesmessige inntrykk som møtet med den andre; brukeren, klienten eller eleven, setter som et avtrykk hos profesjonsutøveren ”connoisseurens blikk”.... den som vurderer bruke et vidt spekter av kilder (observasjoner, dokumenter, prestasjoner) og sanser (blikk, kroppsspråk, tonefall)...en som er i stand til å ”oversette de ubeskrivelige kvalitetene” (Eisner 1985: 217), ved bruk av sine erfaring og et språk som kan være rik på metaforer og poetiske bilder. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

30 Det interdisiplinære blikket, connoisseurens blikk, søker dermed å beskrive og tolke ikke bare det som ligger åpent og synlig, men samtidig det som ligger taust og ubeskrevet. Mange inntrykk og perspektiver veves sammen til nye former for uttalt helhet REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

31 Referanser •Skogvoll, V. and Dobson, S. (2011). Connoisseuren – med blikket for øyeblikket. Et kroppsfenomenologisk essay om det profesjonelle. I, Haaland, Dobson og Haugsbakk (red.), Pedagogikk for en ny tid Education a new time pp Valset: Oplandske Publishers •Dobson, S. (2013). Dannelse som selvteknologi. I, Straume, I. (red.) Danningens filosofihistorie. Oslo: Gyldendal •Steinsholt, K. og Dobson, S. (red.) (2011). Dannelse Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Akademika •Dobson, S. (2004): Cultures of Exile and the Experience of Refugeeness. Bern: Peter Lang Publishers. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST


Laste ned ppt "Begrepet dannelse og danning i lærerprofesjonsperspektiv? Prof. stephen dobson."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google