Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Det flerkulturelle samfunn Om identitet og kultur i det moderne samfunn v/ Ronald Nolet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Det flerkulturelle samfunn Om identitet og kultur i det moderne samfunn v/ Ronald Nolet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Det flerkulturelle samfunn Om identitet og kultur i det moderne samfunn v/ Ronald Nolet

2 Multi-etnisitet  I praktisk talt alle samfunn lever folk med ulik etnisk bakgrunn innefor samme territoriet eller grense  Det vil være vanskelig å finne et samfunn hvor dette ikke er tilfelle  Migrasjon har foregått til alle tider, både før som etter før-historisk tid  Utveksling av ”nye gener” har vært viktig og sentralt i menneskehetens bevissthet

3 Etniske konflikter eller...?  Ofte beskrives det multietniske samfunnet som konfliktfullt  Og viser til kulturforskjeller som årsak  Horowitz viser derimot at konflikter har sin grunn i konkurransen om knappe ressurser  Og… de fleste samfunn lever folk fredelig

4 Minoritet og majoritet  Minoriteter eksisterer bare i kraft av majoriteter  I de fleste land bor majoriteter sammen med minoriteter  Men minoriteter er ikke alltid undertrykt  Det finnes stater der etnisitet ikke spiller noen rolle og der minoriteter og majoriteter har forhandlet seg fram til enighet om maktfordelingen

5 Majoritet og minoritet  Det finnes to typer minoriteter: 1. Urbefolkninger 2. Migranter  Ofte er minoriteter likevel gjenstand for diskriminering  På arbeidsmarkedet  Slipper ikke/lite til i mediene  Dårlig politisk representasjon  Deres kultur blir betraktet som mindreverdig

6 Globalisering  Økonomi, politikk og kultur blir på det globale nivå deterritorialisert  Samtidig blir samfunnene mer og mer lik hverandre  Denne homogeniseringen omfatter alle felt  Økonomisk (åpen kapitalistisk)  Politisk (med krav om vestlig demokrati og menneskerettigheter)  Kulturelt (alle kjøper de samme varene, fra klær til mat, fra små elektronikk til hvite varer og Ikea)

7 Hvorfor globalisering?  Etter industrikapitalismens gjennombrudd på 1800 tallet hadde man behov for nasjonale stater  Økonomisk førte samtlige industrinasjoner en kombinasjon av proteksjonistisk politikk og åpen markeds politikk (for innlandet)  I Norge fikk vi ”hjemfallslover” og lignende  I dag er kapitalen konsolidert og internasjonalisert – med globalisering som resultat

8 Globalisering  Globalisering fører ikke til at mennesker blir kulturelt like  Eller identitetsmessig like

9 Kontroll over minoriteter  Stater kan benytte ulike typer metoder å kontrollere minoriteter på: 1. Fysisk utryddelse 2. Assimilering 3. Segregering 4. Integrering  Forholdet mellom like rettigheter og retten til å være forskjellig står sentralt  Jo større likhet som kreves av myndighetene, desto nærmere vi kommer totalitære stater  Noen ulikheter vil imidlertid være aksepterte (hvordan man går kledd, matvaner, politiske preferanser…)

10 Offentlig og privat  Det er viktig å skille mellom den private og offentlige sfæren  Særlig viktig er dette i det multikulturelle samfunn  I den offentlige sfæren rår likhetsidealet (lik rett til skole, lik rett til representasjon osv)  I den private sfæren tillates og oppmuntres forskjeller (myndighetene gir støtte til ulike religiøse grupperinger, til kultursentra osv)

11 Offentlig og privat  Dette skillet er ikke uproblematisk  Det er vanskelig å trekke skillelinjer mellom den private og offentlige sfæren  Hvor går grensen mellom husbråk og akseptabel feiring?  Hvordan fungerer oppdragelsen?  KRL fagets innhold og innretning?  Hva er sømmelig og usømmelig opptreden (seksualitet)?

12 Offentlig og privat  Norsk er et upresist språk  Likhet = equality eller similarity?  Grenser = boundaries eller borders eller frontiers eller limits  Dette gjør det vanskelig å diskutere innholdet i mange ulike problemstillinger  Vi kan oppnå skinn-enighet eller skinn-uenighet  Negativt bekreftende setninger i arbeidslivet er et problem for mange grupper i Norge

13 Om segregering, assimilering og integrering  Ofte hører vi politikere si at våre innvandrere må integreres, så tenkes det på  Assimilering…..  Og konsekvensen blir segregering  Ghettodebatten viser dette tydelig

14 Integrering  Integrering er et hyppig brukt begrep i den offentlige sfæren  Er politisk godkjent av de fleste politiske partier (unntaket er Frp)  Integrering handler om å respektere den enkeltes kulturelle bakgrunn og aksept for utøving av de rituelle uttrykk  Integrering handler om å oppmuntre ulike kulturer til samhandling og utfoldelse…  …innenfor regler og lover som samfunnet har definert som riktig

15 Integrering og assimilering  Integrering er ”vær deg selv innenfor de rammene samfunnet har satt”  Assimilering er det mange gir uttrykk for burde vært idealet (men er ikke god tone i offentlige sammenhenger)  Assimilering er som å bli som resten av samfunnet, i Norge norsk  Assimilering er mulig for de som hudfargemessig ikke stikker seg ut (nord og mellom europeere og WASPs)  ”Du er jo nesten som oss….” Taxi analogen

16 Assimilering  Assimilering handler om ikke å sette pris på ens herkomst eller kulturelle bakgrunn  ”Når de er her må de være som oss”  ”Ellers får de pælme seg vekk her fra”  Assimilering er umulig for mennesker med svart hudfarge  De vil alltid være synlige eksempler på ikke- norskheten

17 Assimilering og segregering  Taxi analogen…hvor kommer du fra? Bodø sier den svarte mannen…og spør enn du?  Vil alltid måtte stå til rette for hele gruppers historie (slaveri, skikker osv.)  Sees ikke på som individ, men er representant for noe vi definerer  Resultatet av dette blir segregering  Vær som du er men ikke kom her….

18 Segregering  Segregering handler om apartheid  Dele folkegrupper inn i et oss og dem  Plassere folk i gettoer  Kontrollert og isolert fra storsamfunnet  Ekskludert fra samfunnets deltakelse  Godt å ha når ting går galt … så kan vi skylde på noen andre  Holocaust er ytterste konsekvens

19 Inkludering  Det som ennå ikke er kommet sterkt på dagsorden er inkludering  Det hjelper svært lite å integrere dersom storsamfunnets medlemmer har et sentiment mot kulturen den integrerte representerer  Inkludering handler om deltakelse i arbeidslivet, skole, organisasjoner osv. osv.  Hvor ofte har du hatt en innvandrer på besøk?

20 Problemer med begrepet flerkulturell  Norge er blitt et flerkulturelt samfunn etter 1970 tallet  Men begrepet upresist og fortegnende  Begrepet står i direkte motsetning til begrepet monokulturelt (mono = en)  Men Norge har vel aldri hatt én kultur  Ulike grupper som kvener, samer, finner og læstadianere har alle sine kulturelle uttrykk

21 Problemer med begrepet flerkulturell  Begrepet sementerer videre ulikhetene mellom ”nordmenn” og de ”andre”  Overdriver likhetene mellom nordmenn  Brukes synonymt med begrepet multi-etnisk og vanskeliggjør forehold mellom dem (vennskap og ekteskap)  Verre er begrepene ”fjernkulturell” eller ”fremmedkulturell”  Disse har klare rasistiske undertoner og brukes som eufemisme for mørkhudet og fattigdom

22 Identitet  Begrepet er svært komplisert  Er det:  Det man ser når man ser seg i speilet?  Til en viss grad gjør det i forhold alder, kjønn, utdanning eller posisjon i samfunnet  Men identitet er så mye mer…  Har vi én privat og én offentlig identitet?

23 Identitet  Mennesker er ikke sine egne lykkesmeder  Den minste enheten i samfunnet er ikke enkelt individet  Men relasjonen mellom minst to personer  Enkeltmennesket er først og fremst et produkt av (identisk med) sine relasjoner med andre  Språk er ikke en privatsak – autisme er det  Identitet er sosialt skapt

24 Identitet  I enkelte samfunn er identitet direkte knyttet opp mot mange og livsvarige forpliktelser overfor sin familie  I vesten er identitet knyttet opp mot sine individuelle rettigheter  Gjennom sosialiseringsprosessene skaffer vi oss våre identiteter  Primær, sekundær og tertiær sosialisering er stikkordet her

25 Identitet  Kollektiv identitet er dels frivillig og dels påtvunget  Deltakelse i politiske partier, organisasjoner osv… er frivillig  Religiøs identitet er mer påtvunget (selv om kristne ikke vil hevde dette…..)  Nasjonalitet går an å skifte  Men etnisk identitet er påtvunget

26 Identitet  Identitet kan også være et interessefellesskap  Familieidentitet  Stedsidentitet  Yrkesidentitet  Flyktige-grupper identitet

27 Identitet  Spørsmålet er derfor hvilke mønstre avtegnes når det gjelder gruppeidentitet  Hvilke ideologier styrer gruppeidentitet  Identitet forener og skaper skiller  Alle fungerende fellesskap trekker grenser mellom seg og andre – ikke alle kan delta  For at noen må være innefor må andre være utenfor

28 Identitet  Dette innebærer at en identitet eksisterer bare i kraft av andre identiteter  Den norske bare i kraft av andre nasjonale identiteter  Ettersom vi skifter identitetsarenaer, skifter også ordet ”vi” fra situasjon til situasjon  Dette innebærer i sin tur at begrepet om de andre skifter betydning

29 Identitet  Alle identitetsfellesskap vektlegger likhet innad og forskjell utad  En gruppes indre samhold er avhengig av ytre press  Spørsmålet blir derfor: Hvor kommer presset fra?  Fra klassemotsetningene?  Klasseidentitet er i ferd med å viskes bort

30 Identitet  Språkidentitet og forholdet mellom dansk, riksmål, nynorsk og bokmål…  …eller pakistansk for den sak skyld  Det fins likevel ingen klare og entydige svar på hvem eller hva som skaper ytre press og hvor sterk den er  Etnisk identitet blir viktig i samfunn hvor ressurser fordeles langs etniske skillelinjer

31 Identitet  Minoriteter definerer seg selv i forhold til majoriteter  Som døve i forhold til hørende  Som Nederlendere i Norge i forhold til nordmenn  Det er majoritetene som framstiller seg selv som det universelle, det vanlige

32 Identitetskategorien ”innvandrer”  Innvandrerbegrepet gir oss dypere innsikt i identitetsbegrepet  Innvandrerbegrepet brukes om ca. halvparten av alle innvandrere  Om ikke-hvite og folk fra fattige land  Begrepet ble skapt av etniske nordmenn  Med tanke på:

33 1. Generalisering av innvandrere gjennom fordommer 2. De felles problemer innvandrere har med å bli anerkjent som fullverdige og likeverdige borgere av samfunnet  Mennesker har altså et stort antall identiteter  Identitetsfellesskap er avhengig av ytre press og interne ressurser  Identitet bygger på grenser og kontraster, og defineres utenfra og innenfra

34 Identitet  Hylland Eriksen bruker tre typer identiteter:  Ren identitet  Bindestreksidentitet  Kreolsk identitet

35 Identitet  Ren identitet bygger på en kontrast – ofte en konflikt eller et fiendebilde  Bindestreksidentitet bygger på en tilpasning, en bro mellom to atskilte identiteter – som norsk- nederlandsk, norsk-pakistansk osv.  Den kreolske identiteten skiller seg ad gjennom ikke å anerkjenne atskilte, rene kulturer – der kulturene blandes til et helt nytt uttrykk

36 Kultur, kommunikasjon og makt  Noen krysskulturelle dilemmaer:  Eksempel 1: skolen/lærer og muslimske jenter og bading/slør problematikk  Eksempel 2: flyktningkonsulent og krysspresset mellom asylsøker og lokalmiljø  Eksempel 3: tolleren og kontroll og rasisme  Eksempel 4: sosialarbeider og samer og ungdomsfyll

37 Hva er kultur?  De fire eksemplene handler om makt og krysskulturell kommunikasjon  Ordet kultur (culturae) stammer fra latin og har med å ”dyrke” å gjøre  Begrepet er komplisert – ingen vil klare å gi en fullgod definisjon av begrepet  I dagligtale menes det ofte kulturliv

38 Kultur  Er billedkunst, litteratur, musikk og opera kultur?  Er kulturen inndelbart i en høyverdig, middelverdig og lav kultur?  Vi har i Norge også et utvidet kulturbegrep der f.eks idrett og rock defineres som kultur

39 To kulturbegreper; ulike perspektiver  Kultur kan defineres som: de skikker, verdier og væremåter som overføres, om enn i en noe forandret form, fra generasjon til generasjon (Klassen 1992)  Kultur kan også defineres som: det som gjør kommunikasjon mulig (Eriksen 1993)

40 To kulturbegreper; ulike perspektiver  Den første vektlegger den historiske forankring og tradisjon  Den andre nåtiden og mulighetene til gjensidig forståelse  Den første handler om felles røtter og derfor om felles historie og skjebnefellesskap  Som ”generasjoners destillerte visdom”  Vi står i gjeld til forfedrene – og vi ”betaler” den tilbake med troskap til deres verdier og levemåte  Å svikte dem er forræderi

41  Det andre perspektivet kan beskrives med begrepet impuls  Kultur er dynamisk og forandrer seg konstant  Den er rettet mot framtid ikke fortid  Enhver tid krever egne løsninger

42 Kultur  Kultur er lært  Den blir overført samtidig som den forandrer seg  Forskjellene er systematiske i forhold til hva vi har lært  Altså: kulturforskjeller  Kultur er altså knyttet til erfaringer (heller enn tradisjon)  Vi er derfor både kulturelt like og forskjellig

43 Kulturforståelse  Kulturforskjeller kommer gjerne til uttrykk gjennom språk, klesdrakt og religiøse ritualer  Mye av det særpregede må derimot leses ”mellom linjene”  Kulturforståelse er en tidsintensiv virksomhet

44 Kultur  Hva er typisk for en kultur, f. eks. norsk  Rosemaling, skigåing, haringfele osv?  Disse er symboler på identitet  Og disse er ikke statistisk alminnelig  Country og rock er mye mer utbredt enn folkemusikk  Pizza grandiosa spises atskillig oftere enn smalahoved osv.

45 Kultur  Mange kulturelle uttrykk er altså implisitte som folk tar for gitt  Disse utgjør kjerne i en kultur  Viktige sider ved kulturen sitter i kroppen heller enn i hodet  Den spontane skammen når noen mister badebuksen på stranden i andres påsyn  Den kan ikke avskaffes bare med intellektuell virksomhet

46 Kulturelle kontekster  Kultur kan defineres som en slags kommunikasjonsfellesskap  Fellesskap har å gjøre med identitet  Identitet er situasjonelt  M.a.o. kulturfellesskap er ikke absolutt  Det kan oppstå ulike grader av kulturelt fellesskap  Når vi møter en utlending forsøker vi å etablere en felles plattform (gjennom spørsmål om jobb, familieforhold osv.)  Man forsøker å finne kulturelle fellesnevnere

47 Kulturelt fellesskap  Det er altså mennesker og ikke kulturer som møtes gjennom kontakt over kulturgrensene  Det er nødvendig å vite noe om konteksten for et fremmed kulturelt fenomen for å forstå det  Men man behøver ikke å være enig i det kulturelle uttrykket det representerer

48 Etnosentrisme og kulturrelativisme  Det er altså mulig å forstå fremmende folkeslag uten å være enig med dem  Men folk er uenig med dem uten å forstå dem – det er problemet  Dette skyldes at folk tolker alt en ser ut fra egne verdier og målestokker  Dette kalles etnosentrisme

49 Kulturrelativisme  Alt mennesker gjør må forståes i sin egen kontekst og sammenheng  Dermed blir den til hjelpemiddel til forståelse  En metodisk innfallsvinkel – ingen moralsk rettesnor

50 Stereotypier og fordommer  70 % av den norske befolkningen har ingen kontakt med innvandrere  ”Alle” har likevel klare meninger om  Generaliseringer skyldes fordommer  Sjelden er fordommene sanne  Når fordommene brukes til å stemple folk med kalles det for dannelsen av stereotypier  Man beskriver hele grupper med felles karaktertrekk

51 Rasisme og diskriminering  Kategorisering er første ledd i å skape bilder av ”de andre” – kontrastering  Generalisering av egenskaper på bakgrunn av tilskrevet medlemskap i en gruppe kalles stempling  De mentale bilder som trer fram av dette kalles stereotypier  Disse baseres på annenhånds kunnskaper

52 Etnosentrisme  Etnosentrisme skaper ”vi-følelser” gjennom nedvurdering av andre  Rasismen bygger på folkegruppers kvalitative ulikhet…  Og er et europeisk fenomen…  Utviklet på 1800 tallets evolusjonistisk grunnsyn

53 Rasisme  Mennesker kan deles inn i ulike menneskeraser  De ulike raser representerer ulike stadier i en utvikling fra primitive til moderne  Jean-Babtiste Lamarck framla en evolusjonistisk teori (1809)  Artenes utvikling var påvirket av både ytre faktorer som av individenes streben etter å oppnå goder  Ervervede egenskaper som er arvelige

54 Lamarck og Darwin  Darwin (1859) mente at menneskeheten nedstammet fra felles urmor  Utviklingen gikk i forskjellige retninger – gjennom biologiske (og mentale) tilpasninger til sine omgivelser  Lamarck derimot mente utviklingen av raser representerte ulike stadier på veien fram mot dets ”høyde punkt” – den hvite rasen

55 Herbert Spencer  Kjent for ”The Survival of the Fittest” (1852)  Her studerer han mekanismene som skaper tapere og vinnere i et samfunn  Hevder at godt arvemateriale kommer til uttrykk gjennom dyktighet, flid og sparsommelighet  Dårlig arvestoff vises gjennom deklassering og sosial elendighet  Spencer kan sies å være ”sosial-darwinist”

56  Når ulike ”raser” utvikler sine fellesskap er det på bakgrunn av sin biologiske ballast  Arvestoffet begrenser kulturen å bli så avansert som ”rasen” tillater  ”Primitive mennesker” er følgelig bare i stand til å etablere ”primitive kulturer”  De nordiske germanere var ”overlegne” og kunne følgelig overta ”herskerrollen” (jmf. Gobineau 1853)

57 Rasismen i historisk perspektiv  Røttene til rasismen ligger langt tilbake i tid  Lenger før enn 1800 tallet  I den jødisk/kristne tradisjonen beskrives mennesker i ulike kategorier med ulike rang og status  I den Kristne Kirkens betraktninger om Roma som midtpunkt på Jorda – jo lengre vekk en var fra sentrum, jo nærmere en kommer helvete  Det var forklaringen på at noe mennesker i periferien var brune og svarte

58 Rasismens historie  Det var særlig etter handelskapitalismens gjennombrudd på 1400/1500 talls Europa at folk fra dette kontinentet fikk relasjoner med andre enn ”hvite”  Til å begynne med var kontakten preget av handelsmessig og gjensidig respekt  Men fravær av gode militære forsvarsmekanismer i Afrika (siden India og Indonesia) muliggjorde at handelskompaniene overtok området etter området  Ulike kolonier ble opprettet:

59 Rasismens historie  Handelskolonier – der det innsettes kompradorer og guvernører  Settlerkolonier – der landet regelrett blir overtatt og befolket med egne  Konsesjonskolonier – der handelskompanier får retten til å styre på vegne av en modernasjon

60 Rasismens historie  Den opprinnelige befolkningen ble behandlet med makt og overgrep  Hele folkegrupper ble utryddet (Tasmania, indianere, osv)…  Andre ble tvangsforflyttet…  …eller regelrett tatt som arbeidsslaver på de hvites farmer

61 Rasismens historie  Etter industrikapitalismens gjennombrudd på 1700/1800 tallet ble koloniene ytterligere presset  Produksjonen av kolonivarer ble dets maktimperium  Bomull var den viktigste kolonivaren som dannet grunnlaget for den industrielle revolusjonen  Man trengte ”lydige” kolonier  Voldtektene, overgrepene og myrderiene trengte videre en ideologisk legitimering

62 Nasjon og nasjonalisme  Folkelig definisjon: en nasjon er en gruppe mennesker som har et felles språk, felles historie, felles levende tradisjoner, felles kultur, felles territoriet og felles religion (som oftest)  Mange vil kalle dette en etnisk definisjon av nasjonsbegrepet  For noen er denne etniske faktoren knyttet til felles avstamning – altså genetikk  Denne forestillingen baserer seg for det meste på mystiske forestillinger om våre forfedrenes fellesskap og heraldikk

63 Nasjonen og nasjonalismen  Mytiske forestillinger om felles avstamning er en viktig del av den felles kulturen  Verken kultur, språk, territorier eller noen annen ”objektiv” kriterium kan definere nasjonen  En annen måte å definere nasjonen på er å bruke ”subjektive” kriterier  Man kan oppleve seg selv som en nasjon  Kan kalles nasjonal identitet eller bevissthet

64 Nasjonen og nasjonalismen  Motsetningen til den etniske definisjonen er det statsborgerlige nasjonsbegrepet  Denne bevisstheten manifesterer seg i oppslutningen om felles institusjoner  Man blir ikke født i, men ”velger” til en viss grad, å slutte seg til en nasjon  Å bo samme sted er viktigere enn forestillinger om felles avstamning  Kriteriet er sted og metaforisk slektskap  Like rettigheter og plikter er viktige elementer her

65 Nasjonen og nasjonalismen  Anthony Smith: a named human population sharing an historic territory, common myths and historical memories, a mass public culture, a common economy and common legal rights and duties for all members  Han mener det er viktig å understreke sterke historiske røtter bakover i tid

66 Nasjonalisme  Det fins ulike nasjonalisme typer: 1. Politisk nasjonalisme 2. Kulturell nasjonalisme 3. Følelsesmessig nasjonalisme  Politisk nasjonalismen handler om ønsket om politisk selvstyre – egen stat og nasjon  Har man oppnådd det dreier det seg om å forsvare den mot ytre og indre fiender

67 Nasjonalisme  Kulturell nasjonalisme handler om å skape, befeste eller forsvare en tett og harmonisk kulturfellesskap i ens nasjon  Handler om språk, folkemusikk og andre nasjonale og ikoniske kulturuttrykk  Nasjonal identitetsdannelse eller kulturell nasjonsbygging  Som regel er disse to uttykk tett sammenvevd

68 Nasjonalisme  Til slutt fins det den følelsesmessige nasjonalismen  Den fokuserer på nasjonale verdier som spesielt viktige – overordnet de andre  Er man villig til å ofre sitt liv for nasjonen?  Hvor langt er en villig til å gå for å oppnå, befeste eller forsvare nasjonen?  Ofte lanseres dette i sammenheng med mytiske forestillinger om sine forfedre  ”We owe it to our forefathers (and mothers….?)”

69 Nasjonalismens dilemmaer  I all nasjonalisme skilles det mellom oss og de andre  Iboende i dette ligger det klare konflikter  Det kan oppstå konflikt om territorier  Enhver nasjonalstat trenger et territorium  Problemet er at ikke alle folkegrupper har gruppert seg slik at nasjon og territoriet er sammenfallende  Eksemplene er mange: samer, tatere, sigøynere, jøder, osv.  Men også Jugoslavia, Kypros, Baskerlandet i Europa  For ikke å snakke om palestinere, kurdere, tamiler, eritreere osv.

70 Nasjonalisme og etnisk konflikt  Nasjonalistisk ideologi promoterer sammenkobling mellom stat og kulturell identitet  Det må skilles mellom territorial og etnisk nasjonalistisk ideologi  Langt de færreste stater er etnisk homogen  Sentripetale krefter forsøker å kitte samfunnet sammen for den dominerende etniske gruppen  Sentrifugale krefter forsøker å splitte samfunnet langs etniske skillelinjer

71  De afrikanske land følger for en stor del en territoriell nasjonsdefinisjon  Befolkningen utgjør nasjoner fordi de bor på samme sted – ikke fordi angivelig har felles historie  Dette kan forklare hvorfor afrikanske land tar i mot så mange flere flyktninger enn vi  Kulturforskjeller ansees ikke som en trussel mot den nasjonale identitet

72  I India for eksempel oppfattes kulturforskjellene ikke som et problem…  …men en kilde til berikelse  Stater med territoriell nasjonalisme går ikke inn for etnisk homogenitet  Hva er/bør Norge være etnisk nasjonalistisk eller territoriell nasjonalistisk?

73 Minoriteter  Typiske minoritetssituasjoner kan være:  Urbefolkningen som samer, indianere osv  Konflikten står ofte om kontroll over territorier  Urbane minoriteter har ikke krav på territorium og utgjør ofte en diaspora (en liten utflyttet del av en større befolkningsgruppe)  Proto-nasjoner: store sammensatte territorielle minoriteter (baskere, kurdere, tamiler…)

74  Disse krever full politisk selvstendighet  Den fjerde typen situasjon finner vi i pluralsamfunnet der ingen grupper utgjør en majoritet  Dette er ofte et kompromiss samfunn der konkurransen om den politiske makten er jevnbyrdig fordelt

75 Kultur og verdier  Staten krever kulturell likhet for å kunne utvikle nasjonal tilhørighet og deltakelse  Mens mange grupper krever retten til å være forskjellige  Dette er dilemmaet: likhet for loven og like muligheter kontra retten til å være forskjellig

76 Menneskerettigheter  Menneskerettigheter oppsto i vesten på 1700 tallet  Ideen bak er at alle mennesker er født med bestemte ukrenkelige individuelle rettigheter  Spredning av europeisk politikk, økonomi og kultur har medført endringer i mange lands oppfattninger om rettigheter  I dag finnes det milliarder av mennesker som går inn for allmenn stemmerett, ytringsfrihet, flerpartisystem og lik rett til utdannelse

77  Denne spredningen kan betraktes som kulturimperialismen (Galtung, Tvedt)  Lindholm peker på at individualitet er mindre verdsatt i mange utviklingsland  Derfor mener han at kulturell variasjon må forenes med menneskerettigheter ved innføring av grupperettigheter (for eksempel minoriteter)

78 Konflikt mellom gruppens krav og individets rettigheter  Etniske minoriteter er ikke mer homogene enn andre  Når sigøynere holder barna hjemme for å gi dem opplæring i tradisjonelle verdier vil barnevernet kunne gripe inn  Fordi foreldrene nekter barna utdannelse på lik linje med alle andre nordmenn  Hijab debatten i Frankrike er et annet eksempel  Fritak for svømmeundervisning for muslimske jenter

79  En viktig sak er forholdet mellom toleranse og religiøs fundamentalisme (Rushdie saken)  Skal fundamentalistene innrømmes ytringsfrihet?  For fundamentalistene står ikke ytringsfriheten (den er jo et vestlig fenomen) på spill men religiøs ukrenkelighet  Eksempel æresdrap, kvinners rettigheter, omskjæring osv.  Dette er reelle kulturkonflikter

80 Kommunikasjon  Definisjon: utveksling av meningsfylte tegn  Tegn kan være en setning, et ord, en grimase, et klesplagg eller en fysisk gest  Definisjon av tegn: alt som kan lyves med og som kan misforstås  Tegnene er flertydige  Store deler av kommunikasjonen er ikke språklig

81 Språk  Kommunikasjon betraktes ofte synonymt med språk  Krysskulturell kommunikasjon betraktes ofte som en type språklig oversetting  E.T.Hall fant ut at de germanske språkene var de ”sakligste”  Kommer til uttrykk gjennom ordvalg  Lite gjennom fakter, gester, mimikk osv  Nordeuropeere er kjent for sin uttrykksløshet i kropp og ansikt

82 Lavkontekst språk  Kommunikasjonskonteksten har liten innvirkning på meningsinnholdet  Språklig presisjon er målet, saklighet idealet  Budskapet ligger i ordlyd, ikke i ikke-språklige kontekster  Ikke-språklige kontekster virker i disse samfunn ofte truende

83 Høykontekst-språk  Måten noe sies på sammen med andre ikke- språklige faktorer er i høy grad med på å definere innholdet  Utsagn kan derfor ikke tas bokstavelig  Ordet ja betyr ikke nødvendigvis ja i skandinavisk forstand  Ja kan også oppfattes som jeg hører  Ordet nei kan oppfattes som direkte uhøflig

84  Eks. legens anbefalinger om ikke å spise søt mat (i.e. sukkerholdig mat eller mat som også av naturen smaker søt?)  Det fins store variasjoner m.h.t. morsmålets kontekstavhengighet  Vi tar ofte for gitt at alle deler de samme forkunnskapene

85 Kontekst  Alle samfunn består av ulike kommunikasjonsfellesskap  Derfor finnes det ulike regler for hva som er god tone, relevant info osv  Ulike grupper kommuniserer på ulikt, spesialisert vis med hverandre  Innvandrere kommer ofte i kontakt med slike spesialiserte kontekster (rettsvesenet, sosialkontoret, helsevesenet osv)

86  Slike spesialiserte kontekster gjør kommunikasjon med innvandrere svært problematisk  ”De sa jo at de forsto….de nikket og sa ja”  For å forstå spesialiserte kontekster kreves det innsikt i disse  Kontekster kan bestå av formelle regler (hilsningsritualer i militæret…)  Uformelle, usagte og implisitte regler (verbal stil og kroppsspråk)

87 Denotasjon og konnotasjon  Konteksten trenges ikke å gjøre eksplisitt – den tas for gitt – i et bestemt kommunikasjonsfellesskap  Det er viktig å skille mellom to aspekter ved et budskap  Denotasjon defineres som det erklærte  Konnotasjon defineres som det implisitte

88 Les  Han fikk omsider en jobb. I sporveiene. Han ble sjåfør på en busslinje. Gjennom arbeidskontoret hadde han fått muligheten til å ta buss-sertifikatet. Det var en varm sommerdag. Allerede de første passasjerene klaget over været: ”Pfff…så varmt det er … skulle ønske jeg var på stranda”. ”Flere og flere gjorde nettopp det samme, så da det etter noen turer kom inn en svettende middelaldrende mann og høylytt annonserte at han heller skulle være på stranda enn i bussen, svingte jeg ved første og beste veikryss av og kjørte til stranda, hvor jeg annonserte at nå var vi framme”, forklarte han i rapporten…”Jeg fikk en ny sjanse. Ettersom de lo litt av meg, tror jeg nok at de tilga meg, så jeg fikk prøve meg som trikkesjåfør istedet…”

89  Humor er ofte en bevisst feilaktig kontekstualisering  Svømmeføtter er praktiske når du skal svømme, i alle andre sammenhenger komiske  Uttrykk som defineres som upassende er også feilaktig kontekstualisert  Brune sko til mørk dress  Nordmenn og vite tennissokker  For å kunne beherske en kultur må en kunne knekke koder som består av subtile regler

90  Når en pakistaner spiller sjakk med en nordmann, er sjansen for misforståelser liten  Sjakk har internasjonale avgrensede regler  Krysskulturell kommunikasjon er problematisk  Men det viktig å gjøre hverandre oppmerksom på mulighetene for misforståelser  ”Jeg drar på hytta i helgen” gir vide konnotasjoner for mange nordmenn  For en nederlender vil utsagnet være tomt for konnotasjoner

91 Språk og makt  Å lære seg et språk handler ikke bare om grammatikk, ordforråd, fonemikk og fonetikk osv.  Det handler om å mestre en hel livsverden  Ordvalg, uttale og tonefall avslører ens sosiale tilhørighet (klassebakgrunn)  Dialekten avslører hvor en kommer fra i landet  Setningsbygning kan fortelle om ens utdanning  Og til sammen kan det også avsløre hvilken politisk tilhørighet en har

92  Kommunikasjonsbarrierer (mistenksomhet og avvisning) har ofte sammenheng med talemålet  Når vi forstår disse komplekse sammenhegner, vil vi lettere kunne forstå hvor handicappet innvandrer faktisk er  De fleste mangler presisjon og nyanserikdom på norsk

93  Dette reduserer menneskenes handlings muligheter  Og gjør at de ofte blir behandlet som ofre eller på annen måte mindreverdige  I dette ligger det en fundamental makt forskjell mellom Nordmenn og våre nye landsmenn

94  Eksempler på dette er at innvandrere som snakker dårlig norsk blir ofte sett på som dumme –  og kravstore, ettersom de ikke kjenner til de vanlige norske høflighetsformer  For folk fra land der veltalenhet anses som en dyd (arabiske land særlig) er en slik situasjon utmykende og hemmende

95  Språklige utsagn er flertydige og vanskelig (denotasjoner og konnotasjoner)  Bernsteins kodifiseringsteori peker på nettopp dette  Å lære seg å knekke koder i et samfunn, betinger av total inkludering  Og det kan være enda vanskeligere å tolke ikke- språklig kommunikasjon

96  Klær, musikk, lukt osv. kommuniserer meningskontekster  Man må vite noe om meningskontekstene ellers kan man tolke den feil (etnosentrisk)  Innvandrere mistolker oss, og vi dem (eks. kvinner som ser menn i øynene = prostitusjon i deres kontekst)  Tegn er flertydige – og må tolkes for å få meningsfylde  Tegn må tolkes inn i en kulturell kontekst

97  Hoderysting er et eksempel på dette  Smil et annet  Det stilles høyere krav til innvandrere enn til nordmenn  1. Utlendinger må tilpasse seg lokal sed og skikk  2. For nordmenn avkreves det ikke kjennskap til utlendingenes kultur – kommunikasjon foregår på nordmennenes premisser

98  All kommunikasjon foregår fordi partene har felles interesser  Man må ha noe å kommunisere om  Et første skritt for å løse slike problemer må være å identifisere felles interessene  Hva skal man kommunisere om  Dernest er det nødvendig å lære noe om den andres kontekst

99  Og det er nødvendig å utvikle en felles plattform for videre kommunikasjon  Det innebærer at man underveis finner ut hvilke problemområder man må løse sammen  Altså finne fellesnevnere for meningsfylt samkvem

100 Kulturmøter i skolen  Skolen er et av statens viktigste arenaer for utvikling av kulturell samhørighet og fellesskap  Mye av sosialiseringen foregår i skolen  Over tid har skolen overtatt mer og mer av den private sfæren  Den befinner seg i dag i en gråsone mellom det private og det offentlige

101 Primær og sekundær sosialisering  Den primære sosialiseringen foregår først og fremst i hjemmet (familien)  For barn er hjemmet den viktigste referanserammen i sin oppvekst  Et norsk barn anno 2000 vokser opp med barne- tv, går i barnehage og snakket norsk hele livet  Et typisk pakistansk barn i Norge har vært hjemme, snakker punjabi, ser på pakistansk TV har pakistanske venner osv….

102  Innvandrerbarns kunnskaper om det norske samfunnet er ofte svært begrenset  Det de kan av regler, leker osv. er ikke relevant i den norske konteksten  De risiker å gå glipp av både den uformelle kommunikasjon (i friminutter) og av mange av konnotasjonene i timene  Overgangen fra den primære til den sekundære sosialiseringen blir enorm

103 Klasse og kultur  Innvandrer barn står i en særstilling i slik (før)skolesammenheng  Mange innvandrere kommer fra arbeiderklassen og tilhører en minoritet  Det er denne kombinasjonen av klasse og kulturbakgrunn som er bekymringsverdig i skolesammenheng

104  Middelklasse barn har lettere for å sitte rolig, rekke opp hånden, lytte til (førskole)læreren osv. enn arbeiderklasse barn  Bråkebøtter fra arbeiderklassehjem blir mindre tolerert  Og de kommer fra ”dårlige hjem”  Innvandrer barn har flere handikap  Foreldre som ikke behersker norsk språk og kultur og som ikke tør/kan/får lov til å møte opp

105  Mange foreldre vet ikke hvilken rolle de spiller i (før)skolen  De har ofte et annet syn på hva denne institusjonen gjør og bør enn hva nordmenn har  En lærer har en annen posisjon i klassen i deres hjemland enn her  Tiltale formene er svært forskjellig

106  ”Dere skal plukke opp søppel” kontra ”syns dere det er fint å leve i en svinesti?”  Innvandrerbarn tiltales av foreldrene i stor grad i bebudende form  Norske (middelklasse) barn læres mer opp til forhandlinger

107  Antall typer bofellesskap har økt de siste århundre  Vi kjenner til: énpersonshusholdninger, enslige foreldre med barn (mor og far), storfamilien, kjernefamilien  Tidligere eksisterte kun den patriarkalske storfamilien i Norge  Denne familietypen eksisterer ennå, men først og fremst blant våre nye landsmenn

108  Både kjernefamilien og storfamilien har vært og er idealtyper  I en kjernefamilie, der jenter og gutter er likestilte i forhold til arv og odel, vil det være likegyldig om en får en jente eller gutt til barn  Kjernefamilien er et økonomisk og omsorgsmessig selvstendig hushold  Svært ofte har begge foreldre inntekt

109  Velferdsordninger gjør kjernefamilien uavhengig av storfamilien  Pensjonsordninger og institusjoner sikrer alderdommen  I tilfelle skilsmisse og andre familiære problemer kan en henvende seg til sosialkontoret, trygdeetaten osv.  Individet er klart definert (i Norge) og likhet og likeverd er et ideal

110  Dette gjenspeiles også i kjernefamilien  Barn oppdras til selvstendighet, egne meninger og løsrivelse fra sine foreldre  Storfamilien består av mor, far, sønner og døtre og deres koner og barn  Sønner er familiens økonomiske og omsorgsmessige forsikring for alderdommen  Det er en klar arbeidsdeling der kvinner tilhører den private sfæren og menn det offentlige

111  Familiestrukturen i storfamilien er hierarkisk  Barn har ikke først og fremst rettigheter, men plikter overfor fellesskapet  De er også forpliktet til å delta for å få giftet bort sine søstrer og forsørge ugifte, yngre søsken  Selv om en sønn ikke bor i heimen (men for eksempel bor i Norge) opprettholdes pliktene

112  Moderne samfunn (gesellschaft) tenderer å være industrialiserte, egalitære, byråkratiske, sekulære, kjernefamiliebaserte, individ-, skyld- og rettighetsorientert  Tradisjonelle samfunn (gemeinschaft) er basert hovedsakelig på primærnæringen, de er hierarkiske (underordner seg gruppen og Gud), personlig og familiebasert organisasjon, religiøse, slektsbaserte, kollektivistiske, skam og pliktorientert  Ære og skam er viktige elementer i ens liv

113  Selv om denne dikotomien synes å prege ulikheten mellom Nord og Sør, er virkeligheten mye mer nyansert  Fortsatt vil mange i Norge også ha et nært og tett og forpliktende forhold til familien  Og du vil finne innvandrere fra Sør som slettes ikke lever i en slik beskrevet virkelighet

114 Eksempel på eksamensoppgave  Definer begrepene identitet, kultur, etnisitet og nasjon  Gjør nærmere rede for ett av begrepene og vis hvilken sammenheng den kan stå, i din rolle som lærer i en klasse med f.eks 30 % innvandrer barn  Drøft utsagnet: rasismen har en europeisk opprinnelse

115 Eksempel 2  Hva menes med symmetriske og asymmetriske familier  Gjør rede for endringene i familiemønstrene og hvorfor de har endret seg  Hvordan ville du ha løst følgende problemstilling:

116 Problemstillingen:  Et asylmottak blir åpnet i barnehagens og skolens nærområdet. Barnehagen din blir spurt om de vil ta i mot asylbarn. Det blir videre spurt om hvordan barnehagen vil innrette seg, og hva de vil gjøre for å tilpasse barnehagens aktiviteter til den nye virkeligheten. Trekk inn relevant teori i forhold til de valgene du gjør.


Laste ned ppt "Det flerkulturelle samfunn Om identitet og kultur i det moderne samfunn v/ Ronald Nolet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google