Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

INTERKULTURELL KOMPETANSE Forelesing for IKS IKS 2009/10.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "INTERKULTURELL KOMPETANSE Forelesing for IKS IKS 2009/10."— Utskrift av presentasjonen:

1 INTERKULTURELL KOMPETANSE Forelesing for IKS IKS 2009/10

2 Interkulturell kompetanse  IK kan beskrives som evnen til å kommunisere hensiktsmessig og passende med mennesker med ulikt kulturell bakgrunn  Kommunikasjonsteknikk, globalisering, migrasjon og vår økende reise atferd har aksentuert betydningen av IK  Ved å utvikle IK blir man flinkere til å forholde seg til ulikheter mellom mennesker fra ulike kulturer, men også generelt innenfor ”samme” kultursfære

3 Forutsetninger for IK  IK utvikles gjennom erfaringer, kunnskap og refleksjon  Det er et sentralt mål i IK å kartlegge de faktorer som gjør kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner og samhandling lettere  Gode intensjoner, åpent sinn og fleksibilitet er viktige elementer, men kunnskap om hvordan kultur påvirker vår kommunikasjon, vil sette fart i kompetansehevingen

4 Gjensidig forståelse og respekt  Hvordan reagerer vi når vi møter/opplever mennesker som gjør ting vi ikke forstår?  Eksempler: Sykehus besøk og kulturforskjeller, håndhilsning og kjønn  Toleransens grenser – hvordan reagerer vi på avvisninger – hvem oppsøker hvilke situasjoner – hvem må utvise respekt, hva består gjensidighet i?  Et av de største problemene med IK er antakelsen om at andre er som oss

5 Perspektivflytting og multiperspektivet  Mennesker har mange felles trekk, men også er vi alle svært forskjellige: oppfatninger om verden rundt oss, verdigrunnlag, normsystemer, tradisjoner, vaner, religion og kommunikasjonspreferanser  Derfor må vi prøve å sette oss inn i andres menneskers tenkemåter  Evnen til å se ting fra forskjellige perspektiver der grunnleggende for IK  Ved oppøve denne evnen vil man kunne utvikle multiperspektivet

6 Interkulturell sensitivitet  For å kunne kommunisere godt men andre mennesker er det viktig å se verden fra deres ståsted  Evnen til å flytte perspektiv henger sammen med hvor kulturelt sensitive vi er  Det henger sammen med observasjonsevnen og tilpasningsevnen  Denne sensitiviteten er et mål for hvor mye IK vi har  Dette henger sammen med vår motivasjon for kommunikasjonen og interesse i ”de andre”.

7 Etnosentrisme, empati og kulturrelativisme  Begrepet etnosentrisme stammer fra det greske ordet ethnos og betyr folk, og centrum fra latin  Det handler om å sette sitt eget perspektiv og sin egen kultur i sentrum når man betrakter verden rundt seg  Det er menneskelig å tolke verden ut fra eget ståsted  Problemet med etnosentrisme er at vi da ser på andre kulturer som mindre enn ens egen  Det vi gjør er riktig det de gjør er galt (verdier og normer)

8  Istedenfor at vi oppfatter andres væremåter, normer og kulturer som kun noe annerledes, feller vi en dom over ”de andre”  Å være seg bevisst denne tendensen er første skritt til IK  Neste skritt er å gjenkjenne sin egen etnosentrisme når den dukker opp, slik av vi kan reflektere over den med et kritisk blikk på vårt eget  For å kunne utvikle IK er det avgjørende at vi har en evne til å se og føle verden fra andre menneskers ståsted

9 Empati og sosial kompetanse  Med empati kan vi bekjempe vår egen etnosentrisme  Empati (gresk fra pathos) defineres som evnen til innlevelse i en annen menneskes situasjon, tanker og følelser  Dette er en grunnstein i IK og er en viktig brikke i den sosiale kompetansen vi må ha for å kunne fungere bra i et samfunn  Sosial kompetanse defineres som viljen og evnen til å interagere med andre, som innebærer motivasjon, holdninger, selvkritikk, empati og evnen til å takle sosiale situasjoner

10  Vi må utvikle lytte evner  Høre og prøve å forstå hva senderen prøver å si eller fortelle  Vi må ha gode observasjonsevner  Se og prøve å forstå ikke-verbal kommunikasjon, handlinger, holdninger og fakter, uten å felle en ensartet dom  Det betyr at vi må prøve å være så objektive som mulig, ikke foregripe deres meninger osv.

11 Kulturrelativisme  Å ha empati innebærer ikke at vi må akseptere alle verdier og handlinger innenfor en kultur som vi selv ikke ville akseptere som riktig (kjønnslemlestelse, dødsstraff og lignende)  Kulturrelativisme defineres som at alle handlinger, verdier og normer er akseptable så lenge de er definert i en kultur som riktig  I sin ytterste konsekvens vil dette synet medføre aksept overfor alle handlinger, verdier og normer selv om må kunne defineres som uriktige  Derfor må vi strebe etter et multiperspektiv

12 Stereotypier og fordommer  70 % av den norske befolkningen har ingen kontakt med innvandrere  ”Alle” har likevel klare meninger om  Generaliseringer skyldes fordommer  Sjelden er fordommene sanne  Når fordommene brukes til å stemple folk med kalles det for dannelsen av stereotypier  Man beskriver hele grupper med felles karaktertrekk

13 Rasisme og diskriminering  Kategorisering er første ledd i å skape bilder av ”de andre” – kontrastering  Generalisering av egenskaper på bakgrunn av tilskrevet medlemskap i en gruppe kalles stempling  De mentale bilder som trer fram av dette kalles stereotypier  Disse baseres på annenhånds kunnskaper

14 Problemer med begrepet flerkulturell  Norge er blitt et flerkulturelt samfunn etter 1970 tallet  Men begrepet upresist og fortegnende  Begrepet står i direkte motsetning til begrepet monokulturelt (mono = en)  Men Norge har vel aldri hatt én kultur  Ulike grupper som kvener, samer, finner og læstadianere har alle sine kulturelle uttrykk

15 Problemer med begrepet flerkulturell  Begrepet sementerer videre ulikhetene mellom ”nordmenn” og de ”andre”  Overdriver likhetene mellom nordmenn  Brukes synonymt med begrepet multi-etnisk og vanskeliggjør forehold mellom dem (vennskap og ekteskap)  Verre er begrepene ”fjernkulturell” eller ”fremmedkulturell”  Disse har klare rasistiske undertoner og brukes som eufemisme for mørkhudet og fattigdom

16 Identitet  Mennesker er ikke sine egne lykkesmeder  Den minste enheten i samfunnet er ikke enkelt individet  Men relasjonen mellom minst to personer  Enkeltmennesket er først og fremst et produkt av (identisk med) sine relasjoner med andre  Språk er ikke en privatsak – autisme er det  Identitet er sosialt skapt

17 Identitet  I enkelte samfunn er identitet direkte knyttet opp mot mange og livsvarige forpliktelser overfor sin familie  I vesten er identitet knyttet opp mot sine individuelle rettigheter  Gjennom sosialiseringsprosessene skaffer vi oss våre identiteter  Primær, sekundær og tertiær sosialisering er stikkordet her

18 Identitet  Kollektiv identitet er dels frivillig og dels påtvunget  Deltakelse i politiske partier, organisasjoner osv… er frivillig  Religiøs identitet er mer påtvunget (selv om kristne ikke vil hevde dette…..)  Nasjonalitet går an å skifte  Men etnisk identitet er påtvunget

19 Identitet  Spørsmålet er derfor hvilke mønstre avtegnes når det gjelder gruppeidentitet  Hvilke ideologier styrer gruppeidentitet  Identitet forener og skaper skiller  Alle fungerende fellesskap trekker grenser mellom seg og andre – ikke alle kan delta  For at noen må være innefor må andre være utenfor

20 Identitet  Minoriteter definerer seg selv i forhold til majoriteter  Som døve i forhold til hørende  Som Nederlendere i Norge i forhold til nordmenn  Det er majoritetene som framstiller seg selv som det universelle, det vanlige

21 Identitet  Identitet kan også være et interessefellesskap  Familieidentitet  Stedsidentitet  Yrkesidentitet  Flyktige-grupper identitet

22 1. Generalisering av innvandrere gjennom fordommer 2. De felles problemer innvandrere har med å bli anerkjent som fullverdige og likeverdige borgere av samfunnet  Mennesker har altså et stort antall identiteter  Identitetsfellesskap er avhengig av ytre press og interne ressurser  Identitet bygger på grenser og kontraster, og defineres utenfra og innenfra

23 Identitetskategorien ”innvandrer”  Innvandrerbegrepet gir oss dypere innsikt i identitetsbegrepet  Innvandrerbegrepet brukes om ca. halvparten av alle innvandrere  Om ikke-hvite og folk fra fattige land  Begrepet ble skapt av etniske nordmenn  Med tanke på:

24 Identitet  Begrepet er svært komplisert  Er det:  Det man ser når man ser seg i speilet?  Til en viss grad gjør det i forhold alder, kjønn, utdanning eller posisjon i samfunnet  Men identitet er så mye mer…  Har vi én privat og én offentlig identitet?

25 Identitet  Ren identitet bygger på en kontrast – ofte en konflikt eller et fiendebilde  Bindestreksidentitet bygger på en tilpasning, en bro mellom to atskilte identiteter – som norsk- nederlandsk, norsk-pakistansk osv.  Den kreolske identiteten skiller seg ad gjennom ikke å anerkjenne atskilte, rene kulturer – der kulturene blandes til et helt nytt uttrykk

26 Identitet  Hylland Eriksen bruker tre typer identiteter:  Ren identitet  Bindestreksidentitet  Kreolsk identitet

27 Kultur, kommunikasjon og makt  Noen krysskulturelle dilemmaer:  Eksempel 1: skolen/lærer/barnehagen og muslimske jenter og bading/slør problematikk, kleskodeks, hilsningsritualer  Eksempel 2: flyktningkonsulent og krysspresset mellom asylsøker og lokalmiljø  Eksempel 3: tolleren og kontroll og rasisme  Eksempel 4: sosialarbeider og samer og ungdomsfyll

28 Hva er kultur?  De fire eksemplene handler om makt og krysskulturell kommunikasjon  Ordet kultur (culturae) stammer fra latin og har med å ”dyrke” å gjøre  Begrepet er komplisert – ingen vil klare å gi en fullgod definisjon av begrepet  I dagligtale menes det ofte kulturliv

29 Kultur  Er billedkunst, litteratur, musikk og opera kultur?  Er kulturen inndelbart i en høyverdig, middelverdig og lav kultur?  Vi har i Norge også et utvidet kulturbegrep der f.eks idrett og rock defineres som kultur

30 To kulturbegreper; ulike perspektiver  Kultur kan defineres som: de skikker, verdier og væremåter som overføres, om enn i en noe forandret form, fra generasjon til generasjon (Klassen 1992)  Kultur kan også defineres som: det som gjør kommunikasjon mulig (Eriksen 1993)

31 To kulturbegreper; ulike perspektiver  Den første vektlegger den historiske forankring og tradisjon  Den andre nåtiden og mulighetene til gjensidig forståelse  Den første handler om felles røtter og derfor om felles historie og skjebnefellesskap  Som ”generasjoners destillerte visdom”  Vi står i gjeld til forfedrene – og vi ”betaler” den tilbake med troskap til deres verdier og levemåte  Å svikte dem er forræderi

32  Det andre perspektivet kan beskrives med begrepet impuls  Kultur er dynamisk og forandrer seg konstant  Den er rettet mot framtid ikke fortid  Enhver tid krever egne løsninger

33 Kultur  Kultur er lært  Den blir overført samtidig som den forandrer seg  Forskjellene er systematiske i forhold til hva vi har lært  Altså: kulturforskjeller  Kultur er altså knyttet til erfaringer (heller enn tradisjon)  Vi er derfor både kulturelt like og forskjellig

34 Kulturforståelse  Kulturforskjeller kommer gjerne til uttrykk gjennom språk, klesdrakt og religiøse ritualer  Mye av det særpregede må derimot leses ”mellom linjene”  Kulturforståelse er en tidsintensiv virksomhet

35 Kultur  Hva er typisk for en kultur, f. eks. norsk  Rosemaling, skigåing, haringfele osv?  Disse er symboler på identitet  Og disse er ikke statistisk alminnelig  Country og rock er mye mer utbredt enn folkemusikk  Pizza grandiosa spises atskillig oftere enn smalahoved osv.

36 Kultur  Mange kulturelle uttrykk er altså implisitte som folk tar for gitt  Disse utgjør kjerne i en kultur  Viktige sider ved kulturen sitter i kroppen heller enn i hodet  Den spontane skammen når noen mister badebuksen på stranden i andres påsyn  Den kan ikke avskaffes bare med intellektuell virksomhet

37 Kulturelle kontekster  Kultur kan defineres som en slags kommunikasjonsfellesskap  Fellesskap har å gjøre med identitet  Identitet er situasjonelt  M.a.o. kulturfellesskap er ikke absolutt  Det kan oppstå ulike grader av kulturelt fellesskap  Når vi møter en utlending forsøker vi å etablere en felles plattform (gjennom spørsmål om jobb, familieforhold osv.)  Man forsøker å finne kulturelle fellesnevnere

38 Kulturelt fellesskap  Det er altså mennesker og ikke kulturer som møtes gjennom kontakt over kulturgrensene  Det er nødvendig å vite noe om konteksten for et fremmed kulturelt fenomen for å forstå det  Men man behøver ikke å være enig i det kulturelle uttrykket det representerer


Laste ned ppt "INTERKULTURELL KOMPETANSE Forelesing for IKS IKS 2009/10."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google