Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Vurdering av for og som læring Narvik, september 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Vurdering av for og som læring Narvik, september 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Vurdering av for og som læring Narvik, september 2010

2 2 Forskriftene •§ 3-2. Formålet med vurdering • Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. • Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, aukar kompetansen sin i fag.

3 ELEVUNDERSØKELSEN om vurdering og veiledning •Under 50% av elevene i videregående og på ungdomstrinnet sier de i noen eller stor grad snakker med sine lærere om: - måten lærerne underviser på - i hvilke situasjoner eleven lærer best - hvordan eleven ligger an ift eksamen/tentamen - hva eleven må arbeide mer med i fagene for å oppnå sine mål - videre utdannings- og yrkesplaner

4 Aktive elever påvirker læringen

5 Vurdering og læring

6 Begrepsavklaring •”Vurdering for læring” –Skal bidra til å videreutvikle elevens kunnskap og ferdigheter •”Vurdering av læring” –Skjer bl.a. når vi retter prøver underveis i skoleåret og avsluttende eksamener ved skoleårets slutt •”Vurdering som læring” –Når skolen har utviklet en vurderingskultur som fremmer læring

7 7 Motstridende paradigmer •Vurdering av læring •Vurdering for læring

8 Hva sier evalueringen av L97? •L97 vektla også prosjektarbeid som arbeidsform •Evalueringen av L97 viste at lærerne kviet seg for å stille klare eksplisitte faglige krav til elevene (Klette 2003): –Bruk av læringsaktiviteter tilfeldige –Oppsummeringer manglet –Korrigerende tilbakemeldinger sjeldne •Det vi kan lære av dette er at vi ikke kan sette opp mål som er minstekrav i en skole for alle •Det utvikles en uformell vurdering uten bruk av karakter, der det som skal vurderes blir sett ut fra elevenes forutsetninger •Lærerne vegrer seg for å stille faglige krav •Hvis denne vurderingstradisjonen videreføres vil en ikke kunne realisere kunnskapsløftet

9 Profesjonshøgskolen Pedagogikken i den tradisjonelle skolen har vært preget av lite tilpasning til den enkelte elev: •Rette svar •Pensumstyrt •Individuelt arbeid •Lærerstyrt undervisning •Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap

10 Profesjonshøgskolen Pedagogikken har vært preget av standardisering •Standardiserte læremidler og metoder •Standardiserte samarbeidsmuligheter •Standardiserte vurderings- metoder •Standardiserte perspektiver på hva læring er

11 Vurdering av klasserommet som læringsarena (Knut Illeris) Elevstyring a) Studierb) Prosjekt Innhold Problem c) Undervisninge) Oppgaver Lærerstyring

12 Hvorfor vurdering? •HVA – skal vurderes? •HVORDAN – skal vurderingen skje? •HVORFOR – skal det vurderes?

13 13 Hyppig bruk av tester •En gris blir ikke feitere hvis den veies ofte...

14 14 ”Mål-setting” på bakgrunn av kompetansemål kompetansemål. Definisjoner på kompetanse: … det et menneske er i stand til å utføre, delta i, tilegne seg, reflektere omkring, føle og oppleve seg i stand til et potensial – en latent evne til å mestre noe tidligere uprøvd. I det postmoderne samfunn, der evnen til å analysere og forstå, velge blant alternativer og handle i nye og ukjente situasjoner blir forstått kompetanse forstått som vesentlige forutsetninger for å styrke sin opplevelse av identitet og tilhørighet

15 15 Kompetansemål i læreplanen •Hva er kompetanse? •I OECD: ”the ability to meet demands or carry out a task successfully, and consists of both cognitive and non-cognitive dimensions.” Det påpekes videre at det er en sammenheng mellom begrepet og det samfunnet kompetansen skal fungere i. Nøkkelkompetansene: kunne handle autonomt, kunne bruke redskap interaktivt, og fungere i sosialt heterogene grupper •Kan man måle kompetanse? Hvordan gjør dere det?

16 16 •”Noe av det mest bekymringsfulle ved forskningen som er gjort på King’s College er den negative innflytelsen summative prøver har på elevene, spesielt underyterne og de som mangler tro på sine egne evner” Black m.fl. 1998

17 17 •Mange gode forsøk har blitt gjort opp gjennom tidene på å gjøre det viktige målbart, men... det man har endt opp med er å gjøre det målbare viktig.

18 18 Film •Filmen viser eksempler på hvordan lærer Sissel jobber med tydelige mål og kriterier. Vi ser også hvordan elevene vurderer egen læring og hvordan læreren organiserer opplæringen etter elevenes behov. •Elevene i filmen reflekterer rundt egen læring. Hvordan legger du til rette for at elevene skal utvikle et bevisst forhold til egen læring?

19 19 Situasjonen i Norge: •En testkultur: Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, PISA, TIMMS, PEARLS...Hensikt? •En VfL-kultur: Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre vurderingspraksis, nye forskrifter, stimuleringsmidler til høgskoler/universitet, forslag om videre arbeid med kjennetegn i 235 kommuner

20 20 Vurdering for læring (Assessment for Learning) Nye vurderingsmåter.

21 21 INTERNASJONALE SAMMENLIKNENDE STUDIER •Norge kommer dårlig ut •Norge faller nedover på lista •Politikeres frykt: Er vår posisjon i den internasjonale, industrielle konkurransen truet?

22 22 KONSEKVENSER •Kunnskapsløftet •Kompetansebeskrivelser •Grunnleggende ferdigheter i alle fag •Nasjonale prøver •Mer tilpasset opplæring •Større fokus på elevvurdering •Forskriftsendringer til opplæringsloven

23 23 Situasjonen i grunnopplæringen Forskning, utredninger og undersøkelser viser: •Skolen har et høyt aktivitetsnivå - Legger lærerne mer til rette for en mengde varierte aktiviteter enn for læring? •Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring både på individ- og systemnivå •Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen •Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er

24 24 Vurdering for læring •Vurdering i klasserommet – integrert i undervisningen – blir en viktig del av en undervisning som har fokus på læring og læringsutbytte

25 25 Viktige diskusjoner i vurdering for læring-sammenheng •Hva slags læring er det egentlig som skjer? •Hvilken effekt har tydelige læringsmål? •Hva skal vi med eksterne prøver? •Hva slags respons (tilbakemeldinger og framovermeldinger) fremmer læring?

26 26 Vurdering for læring er •En måte å tenke integrasjon vurdering og undervisning på •Hviler på en teoriforståelse som ikke er samlet og enhetlig (og kanskje heller aldri vil bli det?). •Baserer seg på eldre og anerkjente teoretiske perspektiver på læring – Vygotsky og Dewey – både et sosialt og et individuelt-kognitivt fokus – med størst vekt på det sosiale.

27 27 Vurdering for læring •Skal motivere til læring og økt kompetanse i motsetning til: •Å bevise sin kompetanse og manglende kompetanse gjennom prøver, karakterer og sammenlikning

28 28 Vurdering for læring dreier seg om: 1.Læreplanforståelse 2.Å ha fokus på læring 3.Relasjoner og interaksjoner i klasserommet 4.Å forstå hvor de lærende befinner seg 5.Å gi hjelp til at de skal komme videre

29 29 1. Læreplanforståelse •Utvikling av en naturlig progresjon •Hvordan gjøre om kompetansemål til forståelige læringsmål for elevene? •Hvilket frirom har jeg og mine elever? •Hvordan kjenne igjen at læringsmål er nådd? •Forholdet mellom oppgaver og kompetanse/læringsmål.

30 1 Mål og målpresisering 2 Utarbeide vurderingskriterier 3 Valg av innhold 4 Organisering innhold og læringserfaringer 5 Vurdering Delmål Overordnet Arbeidsmål Aktivitet Målnedbryting Kontroll Revisjon Tilbakekobling Atferdsmål – (Ytre observerbar) atferd – Angi betingelser – Angi krav/kriterier for måloppnåelse/prestasjon Læreplanprosess   

31 31 fortolkende

32 Mål er overordnet •Kompetansemålene beskriver et målnivå. • Så må vi finne faglige standarder som kjennetegner måloppnåelse på ulike nivåer. •Lage en analyse av hvor eleven plasserer seg. •Jobben blir å finne ut hva som er høy- middels og lav måloppnåelse

33

34 Blooms kognitive taksonomi

35

36 Basert på skalaen for nasjonale prøver i lesing for 8. trinn

37 Læringsmål •Utvikles, operasjonaliseres, meddeles. •Drøftes åpent og i grupper •Det lages arbeidsoppgaver ut fra læringsmålene •Bakgrunn for egne læringsmål og anvendelse av individuelle eller gruppevise læringsstrategier

38 Veiledninger til læreplaner finner du her: •http://skolenettet.no/Web/Veiledninger/Templ ates/Pages/StartPage.aspx?id=58423&epslang uage=NOhttp://skolenettet.no/Web/Veiledninger/Templ ates/Pages/StartPage.aspx?id=58423&epslang uage=NO

39 39 2. Fokus på læring •Bevissthet om mål og elevrollen. •Stimulering av metakognisjon. •Læringsstil og læringsstrategier. •Dialog om læring (hvordan lærte du dette?)

40 Læring er et arbeid Elevens læringsarbeid er det mest sentrale: •Hvor mye jobber eleven med lærestoffet? •Hvordan jobber eleven med lærestoffet? Tenksom læring/ egenvurdering og refleksjon rundt egen læring: •Eleven må være tankemessig aktiv og strekke seg i læringsprosessen •Metaperspektiv på eget læringsarbeid

41 Tenksom læring = læring med forståelse  Læring i skolens regi blir som å trene hjernen som en ”muskel”: ”det gjør litt vondt å bli god!”  Alt er vanskelig før det blir enkelt!  Flaskehalser når vi lærer nytt lærestoff: dersom det ikke er litt vanskelig, er det underytelse!  Konklusjon: God læring krever innsats!

42 Menneskets kognitive arkitektur Sensorisk minne Korttidsminnet Arbeidsminnet Langtidsminnet UNDERVISNINGUNDERVISNING Velge ut OppbevareIntegrere Organi- sere

43 DEFINING LEARNING ‘A significant change in capability or understanding’ This excludes: the acquisition of further information when it does not contribute to such changes. Michael Eraut Deep Learning ApproachSurface Learning Approach An intention to develop personal understanding An intention to be able to reproduce content as required Active interaction with content, particularly relating new ideas to previous knowledge and experience Passive acceptance of ideas and information Linking ideas together using integrating principles Lack of recognition of guiding principles and patterns Relating evidence to conclusionsFocusing learning on assessment requirements Wynne Harlen & Mary James

44

45 45 3. Interaksjon i klasserommet •Lærerrollen •Læringsledelse •Klasseromsdialogen •Problembasert, undersøkende undervisning. •Elevsamarbeid

46 46 Kvaliteten på interaksjonen i klasserommet er avgjørende: •Elevene skal engasjeres aktivt i sin egen læring •Faglig veiledning – framovermeldinger •Tilpassing av undervisningen til resultater av vurderingen •Nøkkelfaktor: Egenvurdering •Erkjennelse av en fundamental sammenheng mellom vurdering, motivasjon, tro på seg selv og læring

47 47 4. Å forstå hvor elevene befinner seg… •Observasjoner –Av læringsaktivieter –Av faglig kommunikasjon med medelever –Av generell interaksjon •Dialog med læreren •Av muntlige framlegg og skriftlige arbeider

48 48 5. Hjelp til å komme videre •Framovermelding •Hva gjenstår å lære? •Hvordan kan det gjøres best? •Hva slags ressurser kan utnyttes? •Elevene kan gi hverandre framovermeldinger

49 49 Vurdering for læring •Skal motivere til læring og gi økt kompetanse i motsetning til: •Å bevise sin kompetanse og manglende kompetanse gjennom prøver, karakterer og sammenlikning

50 En nettside for deg som vil lære mer om underveisvurdering og få flere verktøy for elevenes læring. •http://www.skolenettet.no/vurderinghttp://www.skolenettet.no/vurdering

51 51 Et mål med VFL er også •Gradvis å overlate ansvaret for læringen til elevene selv. Dette forutsetter at læreren kjenner til trinnene i denne prosessen. Det forutsetter også en skolekultur der man er enige om at dette skal gjøres, hvordan det skal gjøres, og hvilke trinn som har ansvar for hva.

52 52 Kvaliteten på interaksjonen i klasserommet er avgjørende: •Elevene skal engasjeres aktivt i sin egen læring •Faglig veiledning – framovermeldinger •Tilpassing av undervisningen til resultater av vurderingen •Nøkkelfaktor: Egenvurdering •Erkjennelse av en fundamental sammenheng mellom vurdering, motivasjon, tro på seg selv og læring

53 53 Definisjon på vurdering (ARG) •Den prosessen der man leter etter og tolker dokumentasjon på hvor elevene befinner seg når det gjelder sin egen kunnskapsforståelse og kompetanse, hvilke læringsmål som skal nås, og hvordan elevene bør arbeide for å nå dem.

54 54 Et mål med VFL er også •Gradvis å overlate ansvaret for læringen til elevene selv. Dette forutsetter at læreren kjenner til trinnene i denne prosessen. Det forutsetter også en skolekultur der man er enige om at dette skal gjøres, hvordan det skal gjøres, og hvilke trinn som har ansvar for hva.

55 55 VFL-praksis (1) •Bevisstgjøring på læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse (suksesskriterier). Formidles eller diskuteres helst før en læringsaktivitet blir satt i gang. •Film: Hasle skole •Læreren på Hasle skole sier at undervisningen hennes er mer målrelatert etter at hun startet med systematisk bruk av vurderingskriterier. Hva forstår du og kollegene dine med ”målrelatert” i denne sammenhengen? •Hvordan du vurderer henger ofte sammen med hvordan du driver undervisningen din. Hvordan vil du beskrive denne sammenhengen for din egen del?

56 56 VFL-praksis (2) •Spørsmålsstilling – Færre og forberedte spørsmål med ventetid og elevsamarbeid – hensikten er ikke kontroll, men å avdekke hvor elevene befinner seg når det gjelder deres tenking om temaet – og avdekke og løse opp i misforståelser •Trafikklys kan brukes etter hvert spørsmål eller hvert tema

57 57 VFL-praksis (3) •Framovermeldinger – hensikten er å hjelpe elevene til å tette huller – hva bør eleven gjøre for å nå læringsmålene? •Elevundersøkelsen?

58 58 VFL-praksis (4) •Egenvurdering og hverandrevurdering –Bevisstgjøring på hva de har lært –Forståelse av kvaliteten på eget og andres arbeid –Relatere til kjennetegn på måloppnåelse –Gi hverandre (gjensidig) hjelp.

59 59 VFL-praksis betyr •At læring blir forstått som en aktiv, sosial prosess… •som har til hensikt å skape mening, blant annet ved deltakelse i kommunikasjonen rundt aktiviteten. •En tro på at mening skapes best ved at man bygger på det man allerede kan og vet •Det metakognitive perspektivet inkluderes direkte i undervisningen – for eksempel ved å diskutere overføring av kunnskap til andre områder

60 60 Ny forskrift fra : •§ Undervegsvurdering •Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. • Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven … og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. • Eleven … har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. § 3-13 og i grunnskolen i samband med samtalen med foreldra etter § 3-9.

61 61 Hva er nytt og hva blir annerledes? Kommentarer?

62 62 E l e v m e d v i r k n i n g

63 63 Linda B. Bruce: •Elevenes medvirkning i vurderingen er den mest oversette, men likevel kanskje den mest betydningsfulle faktoren i vurderingsarbeidet for alle elever på alle årstrinn.

64 64 Elevmedvirkning og forventninger •Forventningene kan bli høyere, og de kan i alle fall bli mer presise. (ARG) •Norske lærere har for lave forventninger til sine elever. (OECD)

65 65 Egenvurdering •§ 3-12 •Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling •Gjeldende både for underveisvurdering med og uten karakter •Kan være et viktig hjelpemiddel ift dokumentering av underveisvurderingen

66 66 Elevrefleksjon rundt undervisning og læring øker bevisstheten om hvordan man lærer •Det mest lovende mediet for å fremme slike overordnede elementer i læreprosessen er utvikling av den dialogen mellom lærer og elever som utvikler en felles forståelse av hvordan læring skjer… dette utvikler selvtillit og egenverd … og blir en drivkraft til læring resten av livet Doran og Cameron 1995

67 67 The Assessment Reform Groups anbefalinger for bedre læring: 1.Lærere må gi effektive tilbakemeldinger 2.Legge til rette for elevers aktive medvirkning i sitt eget læringsarbeid 3.Justere sin undervisning i pakt med resultatene av elevvurderingen 4.Erkjennelse av hvor stor innvirkning elevvurdering har på motivasjon, selvbilde og framtidig læring 5.Gi elevene muligheter til å vurdere seg selv og forstå hvordan de kan forbedre sine resultater

68 68 Noen konklusjoner fra engelsk utviklingsarbeid om formativ vurdering •Shirley Clarke: –Læringsmål må meddeles og deles –Elevmedvirkning –Effektive spørsmålsstillinger –Egenvurdering og hverandrevurdering –Effektive framovermeldinger

69 69 Metakognisjon •Hvor skal jeg hen? •Hvor er jeg? •Er det lurt det jeg gjør? •Bruker jeg tilgjengelige ressurser? •Bør jeg søke hjelp/veiledning? (Kontrollperspektiv og utdypingsperspektiv)

70 70 Styrking av læringsstrategier (På vei mot den gode skolen) •Refleksjoner og diskusjoner rundt mål, måloppnåelse og individuelle målsettinger vil forbedre evnen til å planlegge og effektivisere elevenes læringsarbeid •Læreren blir bedre kjent med elevenes måte å tenke og arbeide på – og dermed i stand til å gi bedre tilbakemeldinger/framovermeldinger

71 71 Egenvurdering •Vurdering av egne produkter etter kjennetegn på måloppnåelse. •Kan skje gjennom logg, i mapper og i elevsamtaler •Diskusjon om kriterier. •Vurdering av egne og andres gruppeprodukter.

72 72 Prinsipper for opplæringen (LK06) •Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utviklingen av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringen. I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser, og det gir større innflytelse på egen læring.

73 73 Prinsipper for opplæringen (II) •Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser.

74 74 Hvorfor elevmedvirkning? •Bevissthet om læringsmål •Bevissthet om kvalitet •Kjennskap til egne læringsstrategier og alternativer •Opplæring til demokrati •Vekst og utvikling •Identitet som lærende •Kritisk perspektiv på læringens mål •Tilbakemelding til læreren •Tilpasset opplæring

75 75 Verktøy •Gode framovermeldinger •Elevsamtalen som læringssamtale •Walt og Wilf •Arbeid med spørsmål •Egenvurdering •Hverandrevurdering •Mappevurdering •Læringslogger •Kjennetegn på måloppnåelse •Deskriptorer (på karakterskalaen)

76 Individuell vurdering - Forskriftsendringen høst 2009

77 77 Sentrale endringer •Formålet med vurderingen er tydeliggjort •Tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål •Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet. –På trinn kan dette blant annet være et viktig verktøy for tidlig innsats. •Planmessig samtale med eleven/lærlingen/lærekandidaten minst hvert halvår –også i grunnskolen •Tydelige krav til elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen

78 78 Noen prinsipper 1.Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2.Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3.Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4.Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

79 79 Rett til vurdering § 3-1 •Fastslår at elever, læringer og lærekandidater har rett til både underveis- og sluttvurdering og til å få opplæringen dokumentert (vitnemål, fag-/svennebrev eller kompetansebevis) •Det skal være kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten hva som målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av kompetanse (nytt at dette står eksplisitt) •For orden og oppførsel gjelder at grunnlaget skal være kjent + hva som vektlegges i vurderingen • Skoleeier har ansvaret for at retten til vurdering oppfylles

80 80 Formålet med vurdering •Er tydeliggjort i en egen ”formålsbestemmelse” - § 3-2 •Vurdering har to formål: –Fremme læring –Uttrykke kompetanse •Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til eleven/lærlingen/lærekandidaten •Underveisvurdering: fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget •Sluttvurdering: gi informasjon om elevens/lærlingens/lærekandidatens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget

81 81 Forts. formålet •Orden og oppførsel: nytt at formålet med dette er presisert. Vurderingen i orden og i oppførsel settes inn i en større sammenheng, skal: –Bidra i sosialiseringsprosessen, skape et godt psykososialt arbeidsmiljø og gi informasjon om elevens orden og oppførsel

82 82 Grunnlaget for vurdering i fag •§ 3-3 •De samlede kompetansemålene i læreplanen for faget i LK06 –Forholdet mellom høy måloppnåelse og god kompetanse i faget •Hva skal vektlegges (og hva skal ikke vektlegges)? –Særlig om forutsetninger, fravær, orden og oppførsel –innsats og aktivitet •Og igjen…. eleven/lærlingen/lærekandidaten skal kjenne til målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans/hennes kompetanse (§ 3-1 (4))

83 83 Grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel •§ 3-5 •Eleven skal ha halvårsvurdering i orden og oppførsel uten karakter fra 1. årstrinn, med og uten karakter fra 8. årstrinn. Fritak gis ikke. •Grunnlaget for vurderingen er skolens ordensreglement •Forskjellen på orden og oppførsel –Orden: forberedt til opplæringen, arbeidsvaner og arbeidsinnsats –Oppførsel: hvordan eleven oppfører seg overfor andre ”i og utenfor opplæringen” –Må holdes adskilt fra vurderingen i fag.

84 84 Forskriftsfestede element i underveisvurderingen •Løpende og systematiske tilbakemeldinger; skriftlig og/eller muntlige •Minst 1 samtale hvert halvår med eleven/lærlingen/lærekandidaten •Egenvurdering •Halvårsvurdering •(Dialog om anna utvikling) •(Foreldresamtaler i gso)

85 85 Samtaler med eleven/lærlingen/lærekandidaten •§ 3-11 (3) •Samtale med eleven fra 1. årstrinn –Formulert som en rettighet –Minst en gang hvert halvår (et minimumskrav) –Gjelder også for lærlinger og lærekandidater –Kontaktlærer/instruktøren har ansvaret – kan delegeres –Skal drøfte elevens/lærlingen/lærekandidatens utvikling ift. kompetansemålene i fagene –Ingen formkrav –Kan ses i sammenheng med samtalen med foreldrene og halvårsvurderingen

86 86 Halvårsvurdering •§ 3-13 •Begrepet erstatter terminkarakter •Med og uten karakter •Innføres i hele grunnopplæringen •Skal ha halvårsvurdering uten karakter fra 1.årstrinn •Skal gi informasjon om elevens kompetanse i faget –ift hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen •Skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fag. –Ikke krav om at halvårsvurderingen uten karakter er skriftlig

87 87 •Kan ses i sammenheng med samtalen med eleven og foreldresamtalen i grunnskolen •Halvårsvurdering uten karakter for elever som er fritatt fra vurdering med karakter •Mrk! § 6-26 halvårsvurdering med karakter skal telle med ift inntaket til Vg2 og Vg3.

88 88 Faglig og ikke faglig utvikling (skal holdes atskilt) Vurdere faglig kompetanse Vurdere orden og atferd Ha dialog om annen utvikling

89 89 Kontakten med hjemmet •§ 3-9 •Forskriftsfestet kontakt med hjemmet gjennom hele året •Halvårlige foreldresamtaler –Planlagt og strukturert samtale om: •hvordan eleven arbeider daglig •elevens kompetanse i faget •elevens utvikling i lys av oppl. § 1-1 og generell del og prinsipper for opplæringen i LK06 –Skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling –Eleven har fra 12 år rett til å delta. Før 12 år kan eleven delta.

90 90 Dokumentering av underveisvurdering •Presisering av kravet til dokumentering av underveisvurdering –Som før: det skal kunne dokumenteres at vurdering er gitt –Skriftlig? –Form, innhold og omfang? •Må avveies bla. ift hva som er nødvendig, pedagogisk nyttig og arbeidsbyrden det innebærer. •Hvem har ansvaret?

91 91 Relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurdering •Underveisvurderingen og sluttvurdering skal sees i sammenheng (§ 3-2) –Bidra til å forbedre opplæringen –Kunnskap som læreren har fått gjennom underveisvurderingen om elevens/lærlingens/lærekandidatens utvikling i fag, orden og oppførsel gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakter •Mekaniske gjennomsnitt? •Prøver ved årets slutt? •Periodisering og bolkorganisering?

92 92 Standpunktkarakter •§ 3-18, men se også § 3-17 •Uttrykker elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. –Mulighet til å forebedre kompetansen i faget inntil standpunktkarakter i faget er fastsatt –Skal baseres på et bredt grunnlag •Eleven skal bli gjort kjent med hva som vektlegges i fastsettelsen av hans/hennes standpunktkarakter –Dette gir ikke eleven en rett til egenvurdering ift fastsettingen av standpunktkarakterer. •Klarere kobling til vitnemålet –Kun høyeste nivå som er en standpunktkarakter •Ved manglende grunnlag for karakter i gso. skal ikke lenger siste (terminkarakter) halvårsvurdering føres, jf. § 3-18 (6) if.

93 93 Elever med IOP •Grunnlaget for vurdering? –§ 3-3 er utgangspunktet. –Elever skal vurderes på grunnlag av de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget. •Fastsetting av standpunktkarakterer –§ 3-17 (6) grunnlaget for vurdering for elever med IOP er presisert. –Standpunktkarakteren skal ikke settes på grunnlag av målene i IOP’en! •Underveisvurdering –§ 3-11 (5) særlige regler om underveisvurdering. –§ 3-13 (6) if – halvårsvurdering med karakter

94 94 Gruppearbeid: •Ved årets halvårsvurdering: Hvordan gjennomføre den, og hva bør den inneholde? (Noter punktvis gjennomføring) •Hva skal den jevnlige dialogen om ”anna utvikling” inneholde? Noter punkter. •Hva er det viktigste skillet mellom de to? •Hva bør dokumenteres, hvordan og hvor ofte?


Laste ned ppt "Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Vurdering av for og som læring Narvik, september 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google