Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vurdering for læring Møre og Romsdal mars 2012. Gode skoler – og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vurdering for læring Møre og Romsdal mars 2012. Gode skoler – og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering for læring Møre og Romsdal mars 2012

2 Gode skoler – og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det?

3 Copyright Roar Engh HVE/HiL 3 Hva kjennetegner gode skoler?  Skolene har fokus på læring – ikke på prestasjoner  Elevene har høy grad av indre motivasjon  Elevene er oppgaveorienterte – ikke ego-orienterte

4 4

5 Copyright Roar Engh HVE/HiL 5 Det svenske Skolverket: Individualisering. Nivådeling

6  Felles problemløsning  Felles planlegging  Kommunikasjon  Deltakelse i vurderingsarbeidet  Opplevelse av individuelt ansvar og medansvar for egen og andres læring  «Community of learning» Copyright Roar Engh HVE/HiL 6

7 Sosiokulturell læringsteori  Konstruksjon av kunnskap gjennom sosial aktivitet  Konteksten eller miljøet helt avgjørende  Situert læring, aktiv deltakelse  Avhengig av redskaper, også mentale (tallsystemet, grafikk, oppskrifter, alfabet, språk osv)  Aktuell og proksimal sone, tilpassa opplæring  Dialogisk interaksjon  Stillas Copyright Roar Engh HVE/HiL 7

8 8 Hvor vil du helst gå? Her?

9 9 Eller her?

10 Et vurderingssystem tilpasset læringssynet  Behaviorismen  ………………………..  Kognitivt læringssyn  …………………………  Sosiokulturelt læringssyn  …………………………. Copyright Roar Engh HVE/HiL 10

11 Copyright Roar Engh HVE/HiL 11 Situasjonen i grunnopplæringen  Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring både på individ- og systemnivå  Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen  Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er

12 Copyright Roar Engh HiVE/HiL 12 OECD 2004: Etableringen av ny evalueringskultur er antakelig den viktigste enkeltstående forandring som må gjennomføres for å heve standarden i undervisningen

13 Copyright Roar Engh HVE/HiL 13 Vurdering for læring er  En måte å tenke integrasjon vurdering og undervisning på  Hviler på en teoriforståelse som ikke er samlet og enhetlig (og kanskje heller aldri vil bli det?).  Baserer seg på eldre og anerkjente teoretiske perspektiver på læring – Vygotsky og Dewey – både et sosialt og et individuelt-kognitivt fokus – med størst vekt på det sosiale.

14 Copyright Roar Engh HVE/HiL 14 Vurdering for læring dreier seg om: 1. Læreplanforståelse 2. Å ha fokus på læring 3. Relasjoner og interaksjoner i klasserommet 4. Å forstå hvor de lærende befinner seg 5. Å gi hjelp til at de skal komme videre

15 15 1. Læreplanforståelse  Utvikling av en naturlig progresjon  Hvordan gjøre om kompetansemål til forståelige læringsmål for elevene?  Hvilket frirom har jeg og mine elever?  Hvordan kjenne igjen at læringsmål er nådd?  Forholdet mellom oppgaver og kompetanse/læringsmål.

16 16 Medvirkning i vurdering - gruppearbeid: fra Vg 2, Historie  finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger  presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger  bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere den kildekritisk i egne framstillinger  identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger

17 17 2. Fokus på læring  Bevissthet om mål, vurderingskriterier og elevrollen.  Forstå læring som en sosial aktivitet  Stimulering av metakognisjon.  Læringsstrategier.  Dialog om læring (hvordan lærte du dette?)

18 Copyright Roar Engh, HVE/HiL18 Metakognisjon •Metakognisjon en forutsetning for god læring •Bruker vi for liten tid på å stimulere metakognisjon? •(Kontrollperspektiv og utdypingsperspektiv)

19 Copyright Roar Engh, HVE/HiL19 Kontrollstrategi •Hvor skal jeg hen? •Hvor er jeg? •Er det lurt det jeg gjør? •Bruker jeg tilgjengelige ressurser? •Bør jeg søke hjelp/veiledning?

20 Copyright Roar Engh, HVE/HiL20 Utdypingsstrategi •Kan jeg forklare begrepet? •Kan jeg sammenlikne/sammenstille det med andre begreper/forhold? •Kan jeg relatere det til noe jeg vet fra før? •Kan jeg relatere det til andre skolefag? •Er det noe poeng i å lære dette? •Hvem har bruk for denne kompetansen?

21 21 3. Interaksjon i klasserommet  Lærerrollen  Læringsledelse  Klasseromsdialogen  Problembasert, undersøkende undervisning.  Elevsamarbeid Diskuter: Hvilken sammenheng ser dere mellom vurdering og hvert av disse punktene?

22 22 4. Å forstå hvor elevene befinner seg…  Observasjoner  Av læringsaktivieter  Av faglig kommunikasjon med medelever  Av generell interaksjon  Dialog med læreren  Av muntlige framlegg og skriftlige arbeider SPM: Trenger vi tester?

23 Copyright Roar Engh HVE/HiL 23 Oppgave  Lag en flervalgsoppgave i enten litteratur, historie, naturfag, samfunnskunnskap eller RLE på hvilket som helst klassetrinn. Det er ett kriterium som gjelder: Spørsmålet skal besvares individuelt og innby til en høy grad av refleksjon (avansert tenking).

24 Hinder (Engh):  Ett av de største hindrene for å gjennomføre vurdering for læring er karaktersystemet! Copyright Roar Engh HVE/HiL 24

25 25 5. Hjelp til å komme videre  Framovermelding  Hva gjenstår å lære?  Hvordan kan det gjøres best?  Elever som medhjelpere

26 Tilbakemeldinger framovermeldinger –– respons.

27 George Harrison:  If you don’t know where you’re going - Any road will take you there

28 Copyright Roar Engh HiVE/HiL28 Framovermeldinger skal • Tette igjen et gap mellom elevens nåværende og den forventede kompetanse. • Utvide elevens aktuelle sone til å omfatte den proksimale Aktuell sone Proksimal sone

29 Copyright Roar Engh HiVE/HiL 29 Frem- ragende KompetentUnder utvikling (Grunnleg gende) På begynner- stadiet (Enkel) Eleven kan gjen- kjenne, forklare og anvende svært mange faglige begreper i varierte og relevante sammenhenger Eleven kan gjen-kjenne, forklare og anvende mange faglige begreper i relevante sammenhenger Eleven kan gjenkjenne, forklare og anvende noen faglige begreper Eleven kan gjenkjenne, forklare og anvende noen få faglige begreper Kriteriebasert vurdering (Rubrics) (Etter Fjørtoft)

30 Gode framovermeldinger...  Forutsetter kjennskap til deltaker  Forutsetter at man vet hvor et evt problem hører hjemme  Forutsetter at læreren har faglig kompetanse til å gi adekvat hjelp  Forutsetter at læreren har kjennskap til alternative læringsstrategier  Videre læringsaktivitet forutsetter motivasjon  Bør helst skje i form av dialog  Kan forenkles og tydeliggjøres ved hjelp av kjennetegn på måloppnåelse 30

31 God læring forutsetter refleksjon  Det viktigste en tilbakemelding kan gjøre er å bidra til økt refleksjon.  Hvilke typer tilbakemeldinger fremmer refleksjon? Copyright Roar Engh HVE/HiL 31

32 Egenvurdering og hverandrevurdering • Hverandrevurdering bidrar til bedre egenvurderinger • Elevene må trenes opp til gode hverandrevurderinger • Forutsetter kjennskap til vurderingskriterier • Læringssamtaler kan modellere dette • Utvikler elevene som vurderere! 32

33 33 Tilbakemeldinger kan relateres til: • Produktet (oppgaveforståelse – besvarelse) • Prosessen (læringsstrategier) • Selvregulering (arbeidsdisiplin, tidsutnyttelse, selvstendighet, målrettethet, refleksjon) • Personen selv (generell ros, vurdering av personen) (det mest effektive er en sløyfe med de tre første)

34 Framovermeldinger bør helst nedtegnes i deltakernes læringslogger  Refleksjoner og diskusjoner rundt mål, måloppnåelse og individuelle målsettinger vil forbedre evnen til å planlegge og effektivisere elevenes læringsarbeid  Læreren blir bedre kjent med elevenes måte og tenke og arbeide på – og dermed i stand til å gi bedre tilbakemeldinger/framovermeldinger

35 Butler (1997) GroupFeedbackPre-post gainAttitudes A Comments Only 30% gain B Grades OnlyNo gain C Grades and Comments No gain

36 Copyright Roar Engh, HVE/HiL36

37 37

38 Copyright Roar Engh HVE/HiL 38 Egenvurdering  § 3-12  Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling  Gjeldende både for underveisvurdering med og uten karakter  Kan være et viktig hjelpemiddel ift dokumentering av underveisvurderingen

39 Copyright Roar Engh HVE/HiL 39 Egenvurdering og hverandrevurdering  Bevisstgjøring på hva de har lært  Forståelse av kvaliteten på eget og andres arbeid  Relatere til kjennetegn på måloppnåelse  Fokusere på hva som står igjen, neste trinn  Gi hverandre (gjensidig) hjelp.

40 Copyright Roar Engh HVE/HiL 40 Definisjon på vurdering (ARG)  Den prosessen der man leter etter og tolker dokumentasjon på hvor elevene befinner seg når det gjelder sin egen kunnskapsforståelse og kompetanse, klargjøring av hvilke læringsmål som skal nås, og hvordan elevene bør arbeide for å nå dem.

41 VFL fra deltakerperspektivet: 1. Jeg skal få vite hva jeg skal lære og hva som forventes av meg 2. Jeg får tilbakemeldinger som forteller meg om kvaliteten på mitt arbeid eller min kompetanse. 3. Jeg får vite hva jeg skal gjøre for å forbedre meg– utvikle min kompetanse 4. Jeg er involvert i mitt eget læringsarbeid 41

42 Copyright Roar Engh HVE/HiL 42 VFL-praksis betyr bl.a.:  At læring blir forstått som en aktiv, sosial prosess…  som har til hensikt å skape mening, blant annet ved deltakelse i kommunikasjonen rundt aktiviteten.  Det metakognitive perspektivet inkluderes direkte i undervisningen – for eksempel ved å diskutere overføring av kunnskap til andre områder


Laste ned ppt "Vurdering for læring Møre og Romsdal mars 2012. Gode skoler – og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google