Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kåre Hagen Den nordiske samfunnsmodellen: Bærekraftig i en globalisert verden? Presentasjon på Dilemmaseminar, 14.9.06 Næringslivets Hovedorganisasjon.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kåre Hagen Den nordiske samfunnsmodellen: Bærekraftig i en globalisert verden? Presentasjon på Dilemmaseminar, 14.9.06 Næringslivets Hovedorganisasjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kåre Hagen Den nordiske samfunnsmodellen: Bærekraftig i en globalisert verden? Presentasjon på Dilemmaseminar, Næringslivets Hovedorganisasjon

2 Tre observasjoner og en gåte 1.Velferdsstaten er større og mer generøs enn noen gang før, uansett hvordan vi definerer og måler.. 2.Norsk (nordisk) kapitalisme er i en høykonjunktur som har vart lenge, privat velstand har økt enormt siste par ti-år.. 3.EU og globaliseringsvekker nasjonalstatens kompetanser, produksjonen blir trans-nasjonal. • Territorielt avgrensede, nasjonalstatlige velferdsmodeller skulle ikke kunne overleve!

3 ’Some countries have been remarkably successful in combining economic growth with high levels of social protection and equality – especially the Nordic countries. Let’s see what the rest of Europe can learn from them.’ Global Competetiveness and in ( ), UNDP: Human Development Index Finland (13)Norge (1) 1.Finland (13)6. Norge (1) 2.USA (8)7. Singapore (25) 3.Sverige (2) 3.Sverige (2)8. Sveits (11) 4.Taiwan (-)9. Japan (9) 5.Danmark (17)Island (7) 5.Danmark (17)10. Island (7)  Noe må være riktig – men hva? Kilder: og U. Beck and A. Giddens, The Guardian, Oct. 4.

4 Nordisk velferdskapitalisme: Et paradoks for økonomer? ’Alt er feil’ – sett fra økonomens teoretiske perspektiv: • Høye skatter, ikke minst på arbeid • Store offentlige utgifter, sosialiserte ‘merit-goods’ • Svært små lønnsforskjeller • Sosialinntekten ligger langt opp mot arbeidsinntekten • Sterke fagforeninger, samfunnskorporative trekk Likevel kan vi observere at det går svært bra! • Hva gjør vi (riktig) i Norden? • Hva er feil i det konvensjonelle økonomisynet? • Hva er forutsetninger for stabilitet? Oppstilling etter en ide av Steinar Holden

5 Ny teknologiStørre markeder Mer inntekt produseres med færre hender DUALISERING La markedsmekanismer dele rikdommen: Store lønnsforskjeller, Liten offentlig sektor, høy fattigdom, privat ansvar, lavbetalt tjenesteyting, høy sysselsetting. La partene i arbeidsmarkedet dele rikdommen: Små lønnsforskjeller, Overføringstung off. sektor, famile- basert ansvar, lavbetalt tjenesteyting, Lav sysselsetting, moderat fattigdom Rikdom som kort livsarbeidstid La demokratiet dele rikdommen: Små lønnsforskjeller, Stor offentlig tjenestesektor, minst fattigdom, Høy, (særlig) kvinnelig, sysselsetting. Gode permisjoner, Rikdom som skattefinansierte omsorgstjenester.

6 Fire velferdstradisjoner • En nordisk vei - folkehjemsmodellen • I små land, protestantisk kultur, med historisk stor avhengighet av internasjonal handel, høy sosial likhet, sterkt demokrati, skattefinansierte, individuelle sosiale rettigheter. Utjevning. En medborger-modell • En tysk vei – sosialstaten • ‘den Bismarck’ske modell: Obligatoriske sosialforsikringer av mannen i arbeid, subsidiær sikring av familiemedlemmer. Husholdsbasert omsorg. Stabilitet og statusforskjeller. En lønnstakermodel. • En latinsk vei – ‘familiarisme’ • Den fascistiske arv: sterk stat på helse, stor rolle for familien (=kvinner), god inntektssikring av ‘kjerneproletariatet’ • En markedstradisjon – det todelte samfunn • Velferdspolitikk må ikke ‘forstyrre’ markedet; statlig ansvar bare for de svakeste, stimulert privat forsikring for de andre. Ulikheter i markedsposisjon gjenskapes som ulikhet i velferdsgoder. En markedsmodell.

7 Innsikter fra den sammenliknende velferdsstatsforskningen: • Ingen (lovmessig) sammenheng mellom den nasjonale velferdsstaten og territorielt produksjonsregime • De samme historiske faktorer gjenfinnes både i velferdsregimet og i kapitalismevariant • Sysselsettingsmønsteret er en funksjon av fordelingssystemet. • ’Negativ innsikt’: Den nordiske modellen er ikke spesielt ugunstig for et markedsbasert næringsliv. NÅ: Økende mistanke om sammenhenger: at bestemte trekk ved vår velferdsmodell er, eller virker som, gunstige rammebetingelser for økonomiske aktører!

8 Første gjetning: Velferdsregimet som kollektivt gode • Skattefinansierte, individualiserte rettigheter er kostnadseffektivt og avlastende for virksomhetene • Sosialiserte omsorgstjenester avlaster familien, øker skattebetalingsviljen og arbeidstilbudet • En effektiv, moderat fordelingsorientert offentlig sektor øker tilliten til myndighetene • Universelle institusjoner og egalitær velferdsfordeling øker nivået på sosial kapital, samarbeidsløsninger blir mer sannsynlige i alle mellommenneskelige forhold • Norge er et lavkostnadsland på transaksjoner (G. Hernes)

9 Andre gjetning: Et velferdsregime med sterke insitamenter til arbeid • Inntektseffektene av å ha vært innenfor er sterke (når du er utenfor) - og vi ønsker å styrke disse elementene • Egen yrkeskarriere er, og reproduseres som, en meget sterk sosial norm – med gunstige økonomiske effekter • Jo mer velferdsstaten avlaster kvinnerollen, jo vanskeligere å etablere selvaktelse som ikke-deltaker i arbeid. • Ikke-deltakelse i arbeid er fortsatt omgitt av tvilsom status (derfor det sterke suget etter diagnoser) • Fortsatt sterke materialistiske preferanser. Låne- heller enn sparefinansiert formuesoppbygging (i egen bolig).

10 Tredje gjetning (’flexicurity’-argumentet): Velferdsstatens risikososialisering hever nivået på risikotaking på individnivå. • Det er bra for virksomhetene, næringsdynamikk og samfunnsøkonomi at arbeidskraften er mest mulig mobil. • Derfor er det gunstig mye bytte av jobber, jobbinnhold, flytting og egenetablering. • Jo mer velferdsstaten er utformet slik at den frikobler sosial trygghet fra den konkrete arbeidskontrakt, • Jo mindre er velferdsrisikoen ved å være mobil (ta risiko) i arbeidsmarkedet og ved å være med på omstilling. • Likhetsmålene i tjenesteytingen fjerner risiki ved geografisk mobilitet • NÅR FOLK HAR TRYGGHET FOR VELFERD TAR DE, OG KLARER DE, STØRRE RISIKO I ØKONOMIEN.

11 Er ’flexicurity’ nøkkelen? • Løsrivelsen av sosiale rettigheter fra rollen som lønnstaker viste seg å ha den virkning at menneskene kunne være trygge selv om jobbene er utrygge • Store omstillinger og reformer som er nødvendige (for å vinne i den globale konkurransen) går raskere og smidigere når • menneskene har trygghet for inntekt og tjenester • det er et høyt nivå på sosial kapital • det finnes velfungerende institusjonelle arenaer for kollektiv interesseartikulering (et korporativt system, fra mikro til makro) • det finnes en offentlig tjenesteyting som infrastruktur for humankapitalen Status: Vi vet ikke hvorfor det går så bra med Norden, men det har vokst fram en forskningsagenda som har utkrystallisert et sett av spennende antakelser!

12 Et dillemma under oppseiling? • Jo mer virksomhetene investerer i å individualisere jobbsituasjon (for å få ned sykefravær og avgangsalder og for å gi marginal arbeidskraft en sjanse), • Jo sterkere kan båndene bli mellom den enkeltes arbeidskontrakt og den personlige sosiale tryggheten, • og jo mer undergraver vi akkurat den mekanisme som er nøkkelen til vår suksess! • Men om vi ikke individualiserer jobbsituasjoner kan vi ikke lage et inkluderende arbeidsliv. • MODELLENS AUTOPILOT: En stadig mer effektiv økonomi er i stand til å bære en stadig større andel av befolkningen utenfor arbeid - fordi skattebetalingsviljen er så høy fordi fordelingspolitikken er så egalitær (og ressursrenten så stor…).

13 Hvordan forene flexicurity og IA? 1.Virksomhetenes risikotaking (ved tilrettelegging) må sosialiseres på fellesskapet 2.Virksomhetene må tilskyndes til, av egeninteresse, å tilby (mindre normalarbeid) og mer ’mangfoldsarbeid’. 3.Tilpasset arbeid må finnes i et marked mer enn i hver enkelt bedrift. Et slikt marked må skapes med politikk. 4.Velferd gjennom aktivitet er bra, om aktiviteten øker individets kapasitet til å være mobil: Forholdet mellom aktivitet og arbeidskontrakt må ikke bli for fast.


Laste ned ppt "Kåre Hagen Den nordiske samfunnsmodellen: Bærekraftig i en globalisert verden? Presentasjon på Dilemmaseminar, 14.9.06 Næringslivets Hovedorganisasjon."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google