Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vedlegg 1 Hardanger 2030 Kjerneteam samling 2 Ytre krefter føringer, åpninger, muligheter på terskelen til 2030.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vedlegg 1 Hardanger 2030 Kjerneteam samling 2 Ytre krefter føringer, åpninger, muligheter på terskelen til 2030."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vedlegg 1 Hardanger 2030 Kjerneteam samling 2 Ytre krefter føringer, åpninger, muligheter på terskelen til 2030

2 Det helhetlige perspektivet - arbeidsmodellen – Kjerneteam møte nr. 1

3 Dagens tema; før lunsj: Hvilke drivkrefter og samfunnsprosesser står vi overfor? Hvilke ytre krefter kan vise seg viktigst for Hardangers framtid? Etter lunsj: Hva kan Hardanger satse på – i et års perspektiv – for å styrke sjansene for en god framtid for regionen?

4 Globale og nasjonale krefter og utviklingstrekk Hardangers situasjon og utvikling Føringer? Åpninger? Muligheter? Trusler? Ytre krefter – et utvalg

5 Den demografiske strukturutviklingen •Utfordring – vi har en aldrende befolkning; nasjonalt, lokalt •Vi står foran rask vekst i netto overføringer etter alder •Personer over 66 år i prosent av antall personer mellom 20 og 66 år ( Finansdepartementet Prognoser) –1950: 12% –2000: 22% –2030: 30% –2050: 38%

6 De flerkulturelle omstendighetene i Norge •Innvandrerbefolkningen i Norge består av personer med bakgrunn fra over 200 forskjellige land. •I dag utgjør innvandrerbefolkningen 8,9%, i alt personer. – førstegangsinnvandrere – født i Norge av to utenlandskfødte foreldre •1865: 1,2% (av 1,7 mill.); 1920: 2,8%; 1950: 1,4%. •Oslo har største andelen; 24% •En av tre førstegangsinnvandrere kommer fra vestlige land; flest fra Sverige, Polen og Danmark. Kilde: SSB, 2007

7 Den gjennomgående urbaniseringen •I Norge er det storbyregionene som vokser; Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Tromsø. •Ved inngangen til 2004 bodde 46% av befolkningen i disse regionene. •De siste 10 årene har folketallet i Norge økt med noe over innbyggere. I storbyregionene har det økt med •Storbyregionene skårer systematisk høyere enn landet ellers på samtlige verdiskapingsindikasjoner: –Nyskapingsevne –Livskvalitet –Kompetansekapital –Internasjonalisering og nettverk (Kilde: IRIS, Stavanger)

8 De menneskeskapte klimaendringene Noen mulige effekter – sett med norske øyne (Kilde: CICERO) •Landbruk – lengre vekstsesong pga temperatur •Skog – spredning nordover og høyere •Energiforsyning – mer nedbør, mer produksjon •Energietterspørsel – mildere klima gir lavere energiforbruk •Bygg og anlegg – skader som følge av ekstreme hendelser •Transport – mindre snørydding, mer skred •Turisme – Kortere vintersesong; hva med sommersesongen? •Helse – Lite i Norge; lenger pollensesong, insekter etc. •Biologisk mangfold – utrydning av arter som avhenger av snø og is. Innvandring av arter fra sør.

9 Den hyperraske kommunikasjonsteknologien •Vi befinner oss som deltakere i en digital formidlingsrevolusjon; 1990 – 2020: (kfr. blant flere mulige: Friedman; Verden er flat): –PC-en blir et kraftig verktøy: Windows 1985; Versjon –Internett åpent tilgjengelig: Netscape 1995; World Wide Web – for hele kloden! –Programutvikling, arbeidsflyt innen og mellom virksomheter; etter hvert integrerte operasjoner i sanntid. –Åpen programvare- og kunnskapsutvikling; Wikipedia, blogging. –Hyperrask informasjonstilgang for alle; Google, Yaho –Bredbånd til alle; Digital-TV; grafisk design og animasjonsteknologi vinner fram som universelt språk. –I sum 1: Revolusjonerer organiseringen av produksjonen, logistikk, forretningsmodeller, forbruksmønstre osv. –I sum 2: Vi forandrer tankemodellene våre og posisjonerer oss på nye måter innen produksjonslivet og hverdagslivet. Norge 2006: 75% har PC 69% tilgang internett 1.3 mill. bredbåndabb.

10 Den progressive vitenskapsutviklingen Forskningsrådet (2004) anbefaler at disse forslagene følges opp i forskningsmeldingen : •Prioritere forskning innenfor medisin og helse, miljø og om velferdssamfunnet for å bidra til livskvalitet og en bærekraftig samfunnsutvikling i Norge. •Prioritere marin forskning og energiforskning for å bidra til langsiktig verdiskapning der Norge har særskilte forutsetninger. •Prioritere IKT-forskning, materialforskning og bioteknologisk forskning for å sikre at Norge har tilstrekkelig kompetanse på viktige kunnskapsområder.

11 De nye økonomiske stormaktene •Brasil, Russland, India, Kina – samt et talls andre land utenfor OECD driver nå den globale økonomiske utviklingen. •Prognose neste 5 år; 6,8% vekst pr. år (OECD 2,7%) •Disse landene står de siste årene for 4/5 av veksten i verdens samlede pengebeholdning. •De har 70% av valutareservene i verden; det meste i US dollar. •Produksjon; kjempepotensial framover: Sterk satsing på utdanning i realfag, ingeniørfag; tar i bruk vestlig teknologi. •Konsum, forbruksetterspørsel; sterke økning i kjøpekraft betyr nye markedsmuligheter for vestlige økonomier.

12 Det internasjonale samarbeidet og regelverk utviklingen •Mange forhold peker i samme retning av et tydeligere globalt skjebnefellesskap. Her er konflikter, kriser og felles trusler, men også nye muligheter som åpner for enklere og bedre sameksistens mellom nasjonene. •Det er gode grunner for å anta at vi vil befinne oss i en verden der det –blir mer tillitskapende kontakt over landegrensene –legges fram flere realistiske løsningsforslag i internasjonale fora –iverksettes flere felles spilleregler.

13 Verdivalgene og forbrukspreferansene (I) •De seneste årene har folk i Norge blitt noe mer materialistisk innstilt (Monitor, synovate, MMI.) •Den materielle orientering er sterkest i de yngste aldergruppene. •Det ventes fortsatt vekst i privat konsum; her er et stort spenn mellom videre vekst ”som på tallet” eller ”som på 1980-tallet”. Og hva om fortsettelsen blir basert på 2027 tallet. •Blir det mer eller mindre materialisme i årene framover; –I den norske befolkningen? –blant utlendinger, eksport? •Prognosene/scenariene mht transport: –Fritidsreiser ventes å øke med 50% til –Alle transportmidler tas mer i bruk; med bilen på topp (Kilde: NTP )

14 Verdivalgene og forbrukspreferansene (II) Fire ”megatrender” som vil forme fremtidens suksesser innen reiseliv (Kilde: bitreiseliv.no) •Merkevare blir viktigere enn lokalitet ved valg av hotell. Kundelojaliteten øker. •Sterk vekst i Kina, India og Gulfstatene. (De ”neste japanerne”). Lavere flypriser, rikere middelklasse. I USA ventes at forbruket på reiseliv vil dobles innen 2015; spesielt innen luksusmarkedet. •Eldre kjøpesterke, vestlige konsumenter endrer preferanser; –Leve lengre, reise mer, ønske mer unike opplevelser både innen kultur og begivenheter. •Økt bruk av teknologi; tettere interaktivitet og presisjon mellom reiselivsbedrift og den enkelte kunde.

15 Den globale ressurskampen •Prisstigning i vestlige land: –Boliger 33% –Råvarer 32% –Tjenester 12% –Varer 7% –Varer utenom mat og energi: - 2% –Importerte forbruksvarer: -5% (Kilde: Bank for International Settlements) •Naturgitte, posisjonelle økonomiske ressurser som: –Olje og gass –Vannkraft –Mineraler –Jordbruksland –Drikkevann –Fisk

16 Ytre krefter - betydning for Hardanger? Hva kan skje når disse kreftene spiller med og mot hverandre?

17 Ytre krefter møter ståsted og egne krefter Hva kan Hardanger samfunnet satse på?


Laste ned ppt "Vedlegg 1 Hardanger 2030 Kjerneteam samling 2 Ytre krefter føringer, åpninger, muligheter på terskelen til 2030."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google