Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles Fagskolekonferanse 23 og 24/4 -09 Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles Fagskolekonferanse 23 og 24/4 -09 Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no"— Utskrift av presentasjonen:

1 Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles Fagskolekonferanse 23 og 24/4 -09 Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no

2 ”En konferanse er en forsamling av viktige mennesker som for seg selv ikke kan gjøre noe, mens sammen kan avgjøre at ingenting kan gjøres.” Fred Allen •Eller en forsamling som kan utrette utrolig mye sammen •Auditoriet første etg. og Rom 123 og 125 i under etg. •Gruppeinndeling, prøvd å sette forskjellige skoler og fag sammen •Avreise til Hotellet kl 1800 med buss. Bussen stopper utenfor FiG på veien •Middag kl Thon hotell Gjøvik 2

3 •People are not happy because of what they do, but because of the way they do it. I samarbeidets ånd, but because of the way we do it, together  •Bedret samarbeidsevne er en av mange positive effekter ved fagskoleutdanninger. •Vi tror samarbeid er veien å gå, men alle vet hvor vanskelig det kan være når vi må gi etter for vårt eget ståsted 3

4 Fagskoleloven, intensjon 4 •Understreker sterkt nødvendigheten av nært samarbeid mellom skolene og arbeidslivet i utviklingen av studietilbudet •Tilbudene skal være etterspurte i markedet •Tilbudene skal være med å øke kvaliteten i arbeidslivets jobb utførelse

5 Kunnskapsbasert praksis Jamtvedt 2004 Brukerkunnskap og brukermedvirkning Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Lovverk Etikk Politiske føringer

6 Nasjonale utvalg, løftet standard 6 •Fylkeskommunene tok ansvar, formaliserte Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF). •2006 ble Nasjonalt utvalg for helse og sosial (NUFHS) opprettet for å ivareta fagskoleutdanning i helsefag. •Utvalgene har satt nasjonal standard for fagskolen.

7 NOKUTs vurdering 7 •Vurdering av administrative forhold, herunder styringsordning, reglement og klagebehandling •Faglig vurdering av utdanningstilbudet. Vurderes av en sakkyndig komité •Vurdering av utdanningens –Innsatskvalitet, Prosesskvalitet, Resultatkvalitet NYE RETNINGSLINJER FRA OG MED 2009: •den viktigste endringen for tilbydere av fagskoleutdanning er at tilbydere kan søke om fullmakt til oppretting av utdanningstilbud innenfor avgrensede fagområder •Akkreditering gir muligheten til å raskt tilpasse studier innen for de fagfelt som etterspørres

8 Nasjonal standard 8 •NOKUT bærer ikke ansvar for å sikre nasjonal standard. •Det generelle planverket gjelder alle fagretninger og fordypninger. •Utvikling av læreplaner - en stor nasjonal dugnadsinnsats, er tiden kommet til å gjenta og videreutvikle? •Ny revidering av planverket på vei

9 Utfordringer i forhold til studentene 9 Opptakskrav Fagfelt helse: •minimum ett års relevant praksis etter endt grunnutdanning. •Inntak på bakgrunn av realkompetanse –omfang og relevans av yrkespraksis (5 år) –relevans av utdanning (teori tilsv. vk1, R-94) –søkerens egenvurdering Er våre opptakskrav i samsvar med målet og ikke minst mulighetene til den enkelte student Hva med dem som allerede har jobbet mange år før de tar grunnutdanningen?

10 Fagskoleutdanningenes hovedmålsettingen for helse- og sosialfag Studiekrav - å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. - skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny og/eller foredlet kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. 10

11 Sentrale punkter i planverket 13 •Studentene skal læres opp til refleksjon i egen utviklingsprosess. •Læringsprosessen skal være kontinuerlig slik at studenten fortløpende gis mulighet til å forbedre seg. •Ikke bare fagkompetanse, men også sosial kompetanse, ferdigheter og holdninger skal inngå i helhetskompetansen og vurderes. •Sikre tverrfaglig forståelse, med et klart brukerperspektiv •Sikre et ensartet faglig høyt felles nivå over hele landet

12 Gruppe jobbing rom 123 og 125 Studiekrav og vurderingskriterier •Hvordan bruke vurderingsformene som motivasjons faktor til gode studieløp med fokus på refleksjon og team jobbing. Karakterer eller bestått/ikke bestått •Mappevurdering eller innlevering av konkrete oppgaver som er forutbestemt av skolen •Er det samsvar mellom kunnskaps kravene i studieplanene og de produksjonskrav som vi legger opptil 12

13 Praksis perioden, utfordringer •Praksis gjennomføring i en annen organisasjon, eller som prosjekt på egen arbeidsplass •Sammenhengende eller over flere perioder •Økonomi til studentene •Reise vei osv •Finne egnede praksisplasser •Oppfølging •Læringsutbytte •Sikre kvaliteten •Se på fordeler og ulemper med begge modeller, kanskje ja takk begge deler •Forslag til hva og hvor fokus bør være i den enkelte modell som velges •Gruppene legger fram sine tanker i plenum 13

14 Dagen i morgen •Planlagte tema 1.Vurderinger av oppgaver, gruppe og plenumsframlegg 2.Oppgaver i studieplan, vide eller konkrete. Hva gir best læringsutbytte, plenums samtale •Andre mulige tema? •Deltagelse på planrevisjon, generell del av nasjonal plan. Se dagen i morgen •Gjennomførings modeller •Deltid eller heltid •Nettstøttet •Bruk av videokonferanseutstyr •Litteratur •Deling av den enkelte skoles modeller •Opptakskrav •Forskjellige fordypninger i samme klasse, mulig å gjennomføre med god kvalitet? 14

15 Vurdering av oppgaver •Hvordan vekter vi de forskjellige kriteriene i studieplanene •Faglig innhold og evne til presentasjon er ikke nødvendigvis alltid i samsvar •Hvordan vurderer hver enkelt gruppe oppgavene og hva ble styrende for de vurderingene dere gjorde •Gjør klar et framlegg som oppsumerer de tankene og vurderingene som gruppen gjorde 15

16 Oppgavetekster, hva tenker vi om utformingen •Skal oppgavene være avgrensede og konkrete •Runde og mindre styrende •Hva lager det gode læringsutbytte i forhold til studienes mål •Skal de legges opp etter den enkelte student, slik at vi får en stor grad av tilpassing •Kan tilpassing og standardiserte mål forenes? 16

17 Eksempler på konkrete oppgaver fra et studiekrav Skriv utdypende og begrunnet om en av oppgavene 1)Selvskadende ungdom. - Hvordan kan egostyrkende metoder bidra til å redusere selvskading hos unge pasienter? 2)Spiseforstyrrelser og selvbilde. - På hvilken måte kan dere benytte prinsippene om egostyrkende sykepleie for å hjelpe jenter med spiseforstyrrelser til å styrke selvbilde? 3)Mestring av hverdagen. - Hvordan hjelpe og støtte psykotiske pasienter til å mestre hverdagen? 4)Sosial fobi. - Hvordan kan du hjelpe pasienter med sosial angst til mestring ved hjelp av egostyrkende sykepleie? 5)Schizofreni – Nærhet og avstand. - Hvordan kan egostyrkende sykepleie brukes til schizofrene pasienter? 17

18 Studieplanens krav •Gjennomføre gruppearbeid ut fra gitte temaer knyttet til modulens innhold. Gruppearbeid avsluttes med framlegg eller individuell egenrefleksjon •Studiekrav: 2 skriftlige oppgaver, individuelt og i gruppe •Studenten samler sine skriftlige arbeider i egen mappe. •Hvem skal sette opp hvilke temaer og utvalg av arbeider som velges. Skolen, studenten eller begge parter? 18


Laste ned ppt "Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles Fagskolekonferanse 23 og 24/4 -09 Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google