Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Å sette pris på melk – om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren Presentasjon av rapport 8. november 2006 Ove Skaug Halsos og Rolf Sverre Asp.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Å sette pris på melk – om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren Presentasjon av rapport 8. november 2006 Ove Skaug Halsos og Rolf Sverre Asp."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å sette pris på melk – om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren Presentasjon av rapport 8. november 2006 Ove Skaug Halsos og Rolf Sverre Asp

2 2 ECONs oppdrag  Gjennomgå og vurdere Statens landbruksforvaltnings beregning av TINEs kapitalkostnader −SLFs bruk av ECONs modell fra 2003 −Innvendinger mot SLFs beregninger

3 3 Konkurranse på like vilkår fordrer prisregulering  TINE samler inn over 95 prosent av melken fra bøndene  TINE bearbeider mer enn 80 prosent av melken  Konkurranse i bearbeidingsleddet forutsetter konkurranse på like vilkår Prisen til frittstående aktører må reguleres

4 4 Hvordan fastsettes prisen på rå melk fra TINE? Pris på TINEs sluttprodukt - TINEs kostnader til innsatsfaktorer, arbeidskraft mv. - TINEs kapitalkostnader = Pris rå melk fra TINE

5 5 Beregnede kapitalkostnader har gått ned med 51 prosent fra Beregnede kapitalkostnader har falt betydelig

6 6 De 5 elementene i TINEs kapitalkostnader

7 7 Kapitalgrunnlaget – verdien av TINE

8 8  Beregningen i dagens modell er ikke god nok −Benchmark-modellen som i dag brukes vil alltid gi usikkerhet −Utvalget sammenlignbare selskaper er mangelfullt  Vi støtter myndighetenes initiativ til å taksere TINEs kapital

9 9 Kapitalavkastningskravet - rimelig avkastning på investert kapital

10 10 Kapitalavkastningskravet - rimelig avkastning på investert kapital  Avkastningskravet i dagens modell har mangler −Fanger ikke opp sammenhengen mellom rentenedgang og kapitalgrunnlag −Inkluderer ikke tapstillegg på tross av anbefaling fra både eksperter og Landbruksdepartementet  ECON anbefaler at tapstillegg og mer langsiktig rentesats innføres

11 11 Justering for lavere utnyttelsesgrad i TINE

12 12 Justering for lavere utnyttelsesgrad i TINE  Dagens modell nedskalerer kapitalgrunnlaget i TINE med nesten 20 prosent på grunn av antatt lavere utnyttelsesgrad i TINE enn i andre meierier −Justeringen gir ingen mening i etterkontrollen (det er TINEs kostnader som skal trekkes fra i pris-minus- modellen) −Det er også faglig uenighet om TINE har lavere utnyttelsesgrad  ECON anbefaler at justeringen fjernes

13 13 Korrigering for investeringer i immateriell kapital

14 14 Korrigering for investeringer i immateriell kapital  Korrigeringen gjøres i dag kun for markedsføringskostnadene  Andre driftskostnader, som også er investeringer i merverdier, justeres det ikke for  ECON anbefaler at korrigeringen enten fjernes eller at den også omfatter investeringer i fysiske merverdier

15 15 Fordeling av kapitalkostnader i pris- og biproduktgrupper

16 16  Fordelingen av kapitalkostnadene på de forskjellige pris- og biproduktgruppene skjer i dag dels tilfeldig og dels etter unøyaktige fordelingsnøkler  ECON anbefaler at fordelingen av kapitalkostnadene i størst mulig grad baseres direkte henføring av kostnader Fordeling av kapitalkostnader i pris- og biproduktgrupper

17 17 Oppsummering – ECONs gjennomgang

18 18 Alternative forutsetninger  Høyere merverdier jf. Bjørnenaks beregninger  Innføring av tapstillegg på 2 prosent  Fjerne justeringen for lavere utnyttelsesgrad i TINE  Fjerne korrigeringen av driftskostnader  Lavere rentefølsomhet i avkastningskravet (snitt av 3mnd effektiv NIBOR siste 10 år)

19 19 Betydningen av å feilberegne kapitalkostnaden

20 20 Hvordan ville etterregningen for blitt for modnet ost til dagligvarehandelen?

21 21 Hvordan ville etterregningen for blitt for modnet ost til industrien?

22 22 Hvordan ville etterregningen for blitt for ikke-smakstilsatte produkter til dagligvare?

23 23 Hvordan ville etterregningen for blitt for tørrmelk til industrien?

24 24 Hva har konsekvensene vært for uavhengige meierier dersom de alternative forutsetningene er riktige  Synnøve Finden ville fått tilbakebetalt 63 millioner kroner mer for kjøp av rå melk til faste oster dagligvare og industri  Q-meieriene ville fått tilbakebetalt 26 millioner kroner mer for bruk av rå melk til produksjon av industriost og konsummelk  Normilk ville fått tilbakebetalt 15 millioner kroner for kjøp av rå melk til tørrmelkproduksjon

25 25 ECON - kontaktinformasjon Stavanger Kirkegaten STAVANGER Telefon: e-post: København Nansensgade 19, 6. sal DK-1366 KØBENHAVN K Danmark Telefon: Telefax: e-post: Oslo, hovedkontor Postboks 5, 0051 Oslo Biskop Gunnerus’ gate 14A, 0185 OSLO Telefon: Telefaks: e-post: Stockholm Artillerigatan 42, 5 tr S STOCKHOLM Sverige Telefon: Telefax: e-post:


Laste ned ppt "Å sette pris på melk – om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren Presentasjon av rapport 8. november 2006 Ove Skaug Halsos og Rolf Sverre Asp."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google