Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Å sette pris på melk – om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren Presentasjon av rapport 8. november 2006 Ove Skaug Halsos og Rolf Sverre Asp.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Å sette pris på melk – om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren Presentasjon av rapport 8. november 2006 Ove Skaug Halsos og Rolf Sverre Asp."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å sette pris på melk – om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren Presentasjon av rapport 8. november 2006 Ove Skaug Halsos og Rolf Sverre Asp

2 2 ECONs oppdrag  Gjennomgå og vurdere Statens landbruksforvaltnings beregning av TINEs kapitalkostnader −SLFs bruk av ECONs modell fra 2003 −Innvendinger mot SLFs beregninger

3 3 Konkurranse på like vilkår fordrer prisregulering  TINE samler inn over 95 prosent av melken fra bøndene  TINE bearbeider mer enn 80 prosent av melken  Konkurranse i bearbeidingsleddet forutsetter konkurranse på like vilkår Prisen til frittstående aktører må reguleres

4 4 Hvordan fastsettes prisen på rå melk fra TINE? Pris på TINEs sluttprodukt - TINEs kostnader til innsatsfaktorer, arbeidskraft mv. - TINEs kapitalkostnader = Pris rå melk fra TINE

5 5 Beregnede kapitalkostnader har gått ned med 51 prosent fra 2003-2005 Beregnede kapitalkostnader har falt betydelig

6 6 De 5 elementene i TINEs kapitalkostnader

7 7 Kapitalgrunnlaget – verdien av TINE

8 8  Beregningen i dagens modell er ikke god nok −Benchmark-modellen som i dag brukes vil alltid gi usikkerhet −Utvalget sammenlignbare selskaper er mangelfullt  Vi støtter myndighetenes initiativ til å taksere TINEs kapital

9 9 Kapitalavkastningskravet - rimelig avkastning på investert kapital

10 10 Kapitalavkastningskravet - rimelig avkastning på investert kapital  Avkastningskravet i dagens modell har mangler −Fanger ikke opp sammenhengen mellom rentenedgang og kapitalgrunnlag −Inkluderer ikke tapstillegg på tross av anbefaling fra både eksperter og Landbruksdepartementet  ECON anbefaler at tapstillegg og mer langsiktig rentesats innføres

11 11 Justering for lavere utnyttelsesgrad i TINE

12 12 Justering for lavere utnyttelsesgrad i TINE  Dagens modell nedskalerer kapitalgrunnlaget i TINE med nesten 20 prosent på grunn av antatt lavere utnyttelsesgrad i TINE enn i andre meierier −Justeringen gir ingen mening i etterkontrollen (det er TINEs kostnader som skal trekkes fra i pris-minus- modellen) −Det er også faglig uenighet om TINE har lavere utnyttelsesgrad  ECON anbefaler at justeringen fjernes

13 13 Korrigering for investeringer i immateriell kapital

14 14 Korrigering for investeringer i immateriell kapital  Korrigeringen gjøres i dag kun for markedsføringskostnadene  Andre driftskostnader, som også er investeringer i merverdier, justeres det ikke for  ECON anbefaler at korrigeringen enten fjernes eller at den også omfatter investeringer i fysiske merverdier

15 15 Fordeling av kapitalkostnader i pris- og biproduktgrupper

16 16  Fordelingen av kapitalkostnadene på de forskjellige pris- og biproduktgruppene skjer i dag dels tilfeldig og dels etter unøyaktige fordelingsnøkler  ECON anbefaler at fordelingen av kapitalkostnadene i størst mulig grad baseres direkte henføring av kostnader Fordeling av kapitalkostnader i pris- og biproduktgrupper

17 17 Oppsummering – ECONs gjennomgang

18 18 Alternative forutsetninger  Høyere merverdier jf. Bjørnenaks beregninger  Innføring av tapstillegg på 2 prosent  Fjerne justeringen for lavere utnyttelsesgrad i TINE  Fjerne korrigeringen av driftskostnader  Lavere rentefølsomhet i avkastningskravet (snitt av 3mnd effektiv NIBOR siste 10 år)

19 19 Betydningen av å feilberegne kapitalkostnaden

20 20 Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for modnet ost til dagligvarehandelen?

21 21 Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for modnet ost til industrien?

22 22 Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for ikke-smakstilsatte produkter til dagligvare?

23 23 Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for tørrmelk til industrien?

24 24 Hva har konsekvensene vært for uavhengige meierier dersom de alternative forutsetningene er riktige  Synnøve Finden ville fått tilbakebetalt 63 millioner kroner mer for kjøp av rå melk til faste oster dagligvare og industri  Q-meieriene ville fått tilbakebetalt 26 millioner kroner mer for bruk av rå melk til produksjon av industriost og konsummelk  Normilk ville fått tilbakebetalt 15 millioner kroner for kjøp av rå melk til tørrmelkproduksjon

25 25 ECON - kontaktinformasjon www.econ.no Stavanger Kirkegaten 3 4006 STAVANGER Telefon: +47 45 40 50 00 e-post: stavanger@econ.no København Nansensgade 19, 6. sal DK-1366 KØBENHAVN K Danmark Telefon: +45 33 91 40 45 Telefax: +45 33 91 40 46 e-post: copenhagen@econ.dk Oslo, hovedkontor Postboks 5, 0051 Oslo Biskop Gunnerus’ gate 14A, 0185 OSLO Telefon: +47 45 40 50 00 Telefaks: +47 22 42 00 40 e-post: oslo@econ.no Stockholm Artillerigatan 42, 5 tr S-114 45 STOCKHOLM Sverige Telefon: +46 8 528 01 200 Telefax: +46 8 528 01 220 e-post: stockholm@econ.se www.econ.se www.econdenmark.dk


Laste ned ppt "Å sette pris på melk – om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren Presentasjon av rapport 8. november 2006 Ove Skaug Halsos og Rolf Sverre Asp."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google