Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sosialpedagogiske styringssignaler: Opplæringsloven Forskrifter Stortingsmeldinger nr.30 +16 og 31 – Kvalitet i skolen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sosialpedagogiske styringssignaler: Opplæringsloven Forskrifter Stortingsmeldinger nr.30 +16 og 31 – Kvalitet i skolen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosialpedagogiske styringssignaler: Opplæringsloven Forskrifter Stortingsmeldinger nr og 31 – Kvalitet i skolen.

2 Opplæringsloven •§ 9.2.1: Eleven har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmere forskrift.

3 Kontaktlærer: § 8-2,2 opplæringsloven •– hver elev skal være knyttet til en lærer (kontaktlærer) som har ansvaret for de praktiske,administrative og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder den enkelte eleven, mellom annet kontakten med hjemmet.

4 Opplæringsloven 9a-3 Det psykososiale miljøet •Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososial miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhøring. •Dersom noen som er tilsatt ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal vedkommende snarest undersøke saka og varsle skolens ledelse, og dersom det er nødvendig og mulig selv gripe direkte inn. •Dersom en elev eller foreldre ber om tiltak som vedkommer det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkende atferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen snarest mulig behandle skaka etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikke etter rimelig tid har tatt stilling til saka, vil det likevel kunne klage etter forskriftene i forvaltningsloven som om det var gjort enkeltvedtak.

5 Sosialpedagogiske systemer elevens skolemiljø •Omfatter følgende §§: •3-7 og 3-8 (ordensregler/bortvisning) •8-2 ( kontaktlærer) •9a-1,9a-3,9a-4, 9a-7 ( miljø) •9-2 ( rådgiving) •11-5a ( skolemiljø utvalg) •Forskriftene §§ 22-1,22-2 og (rådgiving)

6 Kapittel 22.Endringer i forskrift til opplæringsloven Retten til nødvendig rådgiving • § 22-1.Generellt om retten til rådgiving • § 22-2 Sosialpedagogisk rådgiving • § 22-3 Utdannings-og yrkesrådgiving • §22-4 Ansvar

7 22-1 Generelt om retten til rådgiving •Den enkelte elev har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. •Tilbudet skal være kjent for elever og foresatte, og være tilgjengelig for elevene ved den enkelte skolen. •Retten til nødvendig rådgiving innebærer at eleven skal kunne få informasjon, veileding, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjørelser i tilknytting til yrkes – og utdanningsvalg. •Rådgivinga kan være både individuell og gruppevis. •Eleven sitt behov og ønsker vil avgjøre formen som tas i bruk. •Rådgivinga skal medvirke til å utjevne sosial ulikhet, forebygge frafall og integrere etniske minoriteter.

8 Fortst. •For at rådgivinga skal bli best mulig for eleven, skal skolen ha et helhetsperspektiv på eleven og se den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i sammenheng. •Eleven skal få den hjelpa han/hun trenger for å utvikle seg videre og utnytte egne ressurser, uten hensyn til tradisjonelle kjønnsroller

9 Analyse •Hele paragrafen er ny •Hensikt: synliggjøre elevens rett til individuell rådgiving, men også at det er eleven som avgjør formene som velges. •Hensikt : Medvirke til å utjevne sosial ulikhet, hindre frafall og integrere etniske minoriteter. * Presisering : Rådgivingen skal ha et helhetlig perspektiv på eleven.

10 §22-2 Sosialpedagogisk rådgiving •Den enkelte elev har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. •Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medvirke til at den enkelte eleven finner seg til rette i opplæringa og hjelper eleven med personlige,sosiale og emosjonelle vansker som kan noe å si for opplæringa og for elevens sosiale forhold på skolen. •Ved behov kan eleven få hjelp til blant annet å : - Kartlegge problem og omfanget av disse -Kartlegge hva skolen kan bidra med, og om det er behov hjelpeinnstanser utenom skolen. -Finne de rette hjelpeinstansene og formidle kontakt med disse.

11 Fortst. •Eleven skal bli møtt med respekt av skolen sitt personale i forhold til sine sosiale, personlige og sosiale problem. •Det bør være tett kontakt mellom skolens personale og hjelpeinstanser utenfor skolen slik at det blir sammenheng i tiltakene rundt eleven.

12 Analyse •Klargjør den sosialpedagogiske rådgivingens virksomhetsområde d.e. sosiale spørsmål som kan ha betydning for elevens fungering på skolen. •Faglige vansker er tatt ut. ( kontaktlærer, evt. spesialpedagogen, pp-tjenesten eller oppfølgingstjenesten som har ansvaret for disse problemene) •Andre ledd er nytt. Tydelig gjør sos.ped rådgiving, listen er ikke uttømmende. ’ •Tredje ledd er nytt •Fjerde ledd er nytt. Presiserer behovet for samarbeid.

13 § 22-3 Utdanning og yrkesveiledning •Den enkelte elev har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg. •Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjøre og støtte eleven i valg av utdanning og yrke og utvikle den enkeltes kompetanse til selv å planlegge utdanning og yrke i et langsiktig perspektiv. •Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving innebærer at eleven blant annet har rett til: -Rådgiving og veiledning som er knyttet til valg av yrke og utdanning. -Oppdatert informasjon om utdannings mulighetene i Norge og andre land. -Oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarkedet lokal, nasjonalt og internasjonalt. -Opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av veiledningsverktøy. -Informasjon om søknadsfrister, inntaksvilkår og finansieringsordninger. -Opplæring og veiledning om jobbsøking og andre søknadsprosedyrer

14 Fortst. •Eleven skal gradvis bli bevisst sine egne interesser, ferdigheter og verdier, og få kunnskap, selvinnsikt og evne til selv å kunne ta avgjørelser om yrkes- og utdanningsvalg. •Fra 8 til 13. årstrinn skal rådgivinga legges opp som en prosess. •Utdannings- og yrkesrådgivinga skal være et samarbeid mellom ulike personer og instanser på skolen, og skolen bør så langt det er mulig og hensiktsmessig trekke inn eksterne samarbeidspartnere for å gi elevene best mulig informasjon og tilbud om rådgiving om yrkes- og utdanningsvalg. •Aktuelle samarbeidspartnere er f. eks andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv og partnerskap for karriereveiledning.

15 § 22-4 Ansvar •Skoleeier er ansvarlig for å oppfylle eleven sine rettigheter etter §22-1 til 22-3 jfr. Opplæringslova § •Ansvaret innebærer blant annet at begge formene for rådgiving skal utføres av personale med relevant kompetanse for de to områdene. •Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbudet blir tilfredsstillende

16 § Opplæringsloven Ansvarsomfang •kommunen/fylkeskommunen har ansvaret for at krava i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles. •Kommunen/fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. •Kommunen/fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennom fører med hjemmel i §14-1 fjerde ledd.

17 Veiledning om rådgiverskompetanse •Formell kompetanse på minst bachelor nivå. •Utdanningen bør inneholde rådgiverrelevant utdanning på minst 60 st.poeng. •30 studiepoeng eller mer bør dekke hovedoppgaven innen det feltet som rådgiveren skal ha særskilt ansvar for •Rådgiveren bør ha yrkeserfaring og kjennskap til skolen. Trenger ikke undervisningskompetanse.

18 Stortingsmelding nr Kvalitet i skolen. •Mål for kvalitet: •1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. •2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. •3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.

19 Mål 3 : Målindikatorer •Andelen som trives godt •Andelen som mobbes ( 0-visjon) •Andelen som får nok utfordringer i skolen •Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå •Andelen som får faglige tilbakemeldinger • På dette området skal indikatorene videreutvikles Indikatorene skal suppleres med kvalitative vurderinger. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Regjeringen vil utvikle kvalitetsvurderingssystemet.

20 St.meld. 31 Styring •Klarere nasjonal styring •Rom for faglig skjønn og lokale tilpasninger. •Regjeringen vil ha en sterkere nasjonal styring med skolen, men også stille krav til og støtte opp om en sterkere lokal ledelse •Kommunene må styrke sin rolle som skoleeier slik at de har de nødvendige redskaper og den kompetansen som er nødvendig for å utnytte sine fullmakter til lokal styring på en god måte. •Et godt skoletilbud forutsetter at staten, skoleeier, skoleledelse og ansatte trekker i samme retning

21 Stortingsmelding 31 – Godt læringsmiljø •Et godt læringsmiljø krever at ledelsen og lærerfellesskapet blir enige om hvilke regler for oppførsel som gjelder på skolen og at disse håndheves konsekvent. ( jfr. Mandal v.g.s)) •Et inkluderende læringsmiljø må være basert på verdier og målsettinger som er synlige for alle, arbeidet må ha en felles forankring blant de ansatte og gjelde for hele skolens virksomhet.(jfr.vi bryr oss) •Departementet mener det er viktig at arbeidet for et godt læringsmiljø stadig foregår på alle skoler…..

22 Fortst. •Departementet vil lage et program for inkluderende skolemiljø som skal ha en overbyggende rolle på læringsmiljøfeltet. •Utdanningsdirektoratets brukeundersøkelser gir skoleledere og skoleeiere mulighet til å gjennomføre en lett tilgjengelig og faglig godt fundert systematisk kartlegging av læringsmiljøet i skoler og læringsbedrifter. •Erfaring viser imidlertid at mange skoler har problemer med å integrere resultater fra Elevundersøkelsen og forskning i sitt lokale utviklingsarbeid. •Mange steder er samarbeidet formalisert gjennom faste tverrfaglige team som arbeider forebyggende og helsefremmende på system og individnivå, bl.a med mobbing og trivsel.

23 •Det er departementets vurdering at arbeidet mot mobbing og for et godt læringsmiljø må fortsette uten opphold. •For å stimulere flere skoler til å jobbe bredt for å bedre læringsmiljøet og styrke elevens sosiale tilhørighet vil departementet invitere partene fra ”Manifest mot mobbing” til å utarbeide en intensjonsavtale om inkluderende læringsmiljø. •Det er viktig at avtalen er godt forankret blant elever, skoleledelse, lærere og foreldre. Avtalen på den enkelte skole skal bidra til et inkluderende og godt læringsmiljø med klare grenser og regler, der mangfold verdsettes

24 Sosialpedagogikk •”Et grunnleggende fundament i sosialpedagogisk arbeid er å skape betingelser for inkludering og deltakelse.” •Samtidig : ”se” den enkelte elev.

25 Sosialpedagogisk rådgiver - roller. •Veileder - i henhold til opplæringslovens forskrifter §§ 22-1 og 22-2 •Koordinator i henhold til opplæringslovens forskrifter §§ 22-1 og 22-2 og opplæringsloven § 9a-3. •Pådriver innenfor systemet – skolens saksbehandler/ ”ekspert” på det sosialpedagogiske feltet.


Laste ned ppt "Sosialpedagogiske styringssignaler: Opplæringsloven Forskrifter Stortingsmeldinger nr.30 +16 og 31 – Kvalitet i skolen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google