Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lokaliseringsbetingelser, og noen norske eksempler Bjørnar Sæther SGO 1001.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lokaliseringsbetingelser, og noen norske eksempler Bjørnar Sæther SGO 1001."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lokaliseringsbetingelser, og noen norske eksempler Bjørnar Sæther SGO 1001

2 Lokaliseringsbetingelser •Hva gjør at ulike former for økonomisk og samfunnsmessig aktivitet lokaliseres til ulike steder? •Dette spørsmålet har opptatt samfunnsgeografer og andre i over 100 år •Her presenteres hovedtrekk i noen klassiske tilnærminger (se også Knox og Marston bla. s ) •Norske eksempler innen jordbruk, industri, service og kunnskapsintensive næringer diskuteres i lys av modellene

3 Jordbruk •Tyskeren von Thunen utgav den første boken om lokaliseringsteori i 1826 •Forutsatte en jevn homogen slette med én by som marked for alle produkter •Den økonomiske distansen er den fysiske (absolutte) distansen, kun transportkostnadene varierer •Von Thunen spør hva som ville bli produsert på de ulike lokaliseringene på sletten?

4 •Etter von Thunens resonnement vil de produktene som gir høyest økonomisk avkastning pr. areal bli produsert nærmest byen, eksempel jordbær og melk •Produkter som gir mindre avkastning pr areal (korn) vil bli produsert langt fra byen •Befolkningstettheten utenfor byen må være mindre for å oppnå samme inntekt pr capita

5 Modell og virkelighet •Hvordan stemmer situasjonen i dagens norske jordbruk med modellen? •Hva kan forklare avvikene? –“Kanaliseringspolitikken” etter 1975 •Ekstensiv drift (korn) nærmest Oslo, kombinasjonsbruk •Intensiv drift (kjøtt melk) i dalene og Vestlandet/Trøndelag

6 Framtidas jordbruk? •Hvordan vil vedtak i WTO eller norsk medlemsskap i EU påvirke lokaliseringen av jordbruksproduksjonene? –Vesentlig redusert produksjon –Større enheter –Melk, grønnsaker nær Oslo –Redusert bosetting i distriktene?

7 Klassisk lokaliseringsteori for industri Alfred Weber utviklet teorien om lokalisering av industri der hvor de samlede transportkostnadene var minst •I tilfeller der vekten ble redusert i produksjonsprosessen ville en velge lokalisering nær råvarekilden •Når vekten økte gjennom produksjonsprosessen ville en få lokalisering nær markedet

8 •Gitt tre lokaliseringer A, B, C å velge mellom •Råvarer på lokalisering A (3 tonn pr. produkt) og B (2 tonn pr. produkt), markedet i C (ferdigvaren veier 1 tonn) •Avstanden A-B 10 mil, B-C 8 mil, A-C 6 mil –Totale transportkostnader i A: 26 tonn-mil (20 tonn mil for å flytte råvare B, 6 tonn-mil for å flytte ferdig produktet til C) –Totale transportkostnader i B: 38 tonn-mil (30 tonn-mil for å flytte råvare A, 8 tonn-mil for å flytte ferdigvaren til C)

9 –Totale transportkostnader i C: 34 tonn mil (18 tonn-mil for å flytte råvare A, 16 tonn -mil for å flytte råvare B) –Totale transportkostnader er lavest i lokalisering A, som da blir valgt. –Weber la vekt på at variasjoner i arbeidskraftkostnader kunne endre dette bildet. Besparelsene i arbeidskraftkostnader måtte imidlertid overstige de økte transportkostnadene for at lokalisering nær den billige arbeidskraften skulle være aktuelt

10 Hvordan passer Webers teori i dag? •Betydningen av transportkostnader generelt avtakende •Har gyldighet for industri med høye transportkostnader, eks. Coca-Cola Lørenskog •Har liten gyldighet for industri med avansert produksjon og lave transportkostnader pr. enhet •Har liten gyldighet for industri med høye lønnskostnader innen enkel produksjon –Eks. Filetering av norsk fisk i Kina, visse typer møbelproduksjon

11 Service •Tyskeren Christaller utviklet sentralstedteorien på 1920 tallet •Sentralstedsteorien indikerer at høyere ordens service må ha et større omland og kundegrunnlag enn lavere ordens service •Det finnes terskelverdier for de ulike typene service

12 •Eksempler på lavere ordens service er bakeriutsalg, dagligvare, frisør m.m. •Eksempler på høyere ordens service er salg av biler, banker, universiteter m.m

13 Hvilke gyldighet har teorien i dag? •Har gyldighet, men utviklingen er ikke statisk og påvirkes av: –Mer mobil befolkning –Ny teknologi endrer forbruksvaner, eks kjøp av reiser på internett, internettbanker –Eiendomspriser, eks kjøpesentre utenfor bykjerner

14 Kunnskapsintensiv service •Det har vært en sterk vekst i sysselsettingen innen bedriftsrettet høyere ordens service, eks konsulent, advokater, informasjonsteknologi •Veksten er sterkt konsentrert om de store byene og særlig Oslo •Tilgang til høyt kvalifiserte medarbeidere og nærhet til kunder er viktige lokaliserings- betingelser

15 Agglomerasjoner •Agglomerasjoner kan observeres i mange næringer, eks filmindustrien i Hollywood, varehandel på Alnabru i Oslo •Agglomerasjoner er samlokalisering av funksjonelt relaterte aktiviteter •Agglomerasjonseffekter inkluderer kostnadsbesparelser og fordeler knyttet til læring •Agglomerasjonsfordeler kan forklare hvorfor byer er mer attraktive og bygda er mindre attraktiv

16 Hva betyr dette for den framtidige fordelingen av befolkning og arbeidsplasser i Norge? •Byene og særlig Oslo-Akershus vil vokse •Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø vil trolig få en noe mindre vekst •Småbyer med et ensidig tilbud av arbeidsplasser vil være under press •Bygdene vil miste arbeidsplasser og de unge – ”hillybillysering”? •Hva vil dere med byene? Noe mer enn kaffebarer, konsulentkontorer og motorveier? •Hva vil dere med bygda? ”Ski inn-ski out” + ulv?


Laste ned ppt "Lokaliseringsbetingelser, og noen norske eksempler Bjørnar Sæther SGO 1001."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google