Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Private sugerør i fellesskapets kasser - Hvordan de kommersielle tjenesteleverandørene utarmer velferdsstaten Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Private sugerør i fellesskapets kasser - Hvordan de kommersielle tjenesteleverandørene utarmer velferdsstaten Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten."— Utskrift av presentasjonen:

1 Private sugerør i fellesskapets kasser - Hvordan de kommersielle tjenesteleverandørene utarmer velferdsstaten Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten Videoforedrag

2 Dagsavisen 16.januar 2010Dagsavisen 13.august 2010 NHO Service spår eksplosjon av private aktører - Får de rett i at fremtida er privat…?

3 De gjør i alle fall sitt for å oppfylle egne profetier - Ny offensiv fra NHO Service, Høyre og Frp. Oslo (NTB ): Et flertall av befolkningen vil ha økt konkurranseutsetting og privatisering av det som tradisjonelt har vært kommunale tjenester. Bare 23 prosent sier det er galt, ifølge en undersøkelse som er gjennomført for NHO.

4 Tenk på et tall! - Fagforbundets gjennomgang av NHO Service notatet 1. NHO Service sine beregninger er ubrukelige. Notatet baserer seg på misbruk av statistikk. Aftenposten : KS advarer kommunene mot NHOs privatiseringsregnskap. - Til de grader udokumentert, sier KS- direktør Helge Eide. - Tallene fra NHO Service høres helt fantastiske ut, men det er helt umulig å skjønne dokumentasjonen som ligger bak. NHOs (Næringslivets Hovedorganisasjon) beregninger bærer nok mer preg av markedsføring enn grundig og nøytral vurdering av hva som er innsparingspotensial ved å konkurranseutsette tjenester i kommunene, sier Helge Eide. -Problemet er at tjenester og brukergrupper som sammenlignes, faktisk må være helt sammenlignbare. En kommune kan ha tunge brukergrupper. Utgiftene og innsparingene ved å konkurranseutsette disse tjenestene kan ikke sammenlignes med tilsvarende tall for lettere brukergrupper, sier Eide. - Vi har aldri gitt inntrykk av at våre analyser gir et fullstendig bilde av alle detaljer i hver enkelt kommune. (direktør i NHO Service Dag Ekelberg.). 2. Det er er store forskjeller i forhold til lønn, pensjon eller bemanning, men NHO Service ønsker ikke å forholde seg til denne kunnskapen. 3. Påstanden om forholdet mellom økonomisk effektivisering og kvalitet baserer seg på grov misbruk av brukerundersøkelser fra sykehjem i Oslo. 4. Flere av påstandene i notatene er helt uten dokumentasjon eller referanser. Dette må derfor regnes som politiske påstander, ikke fakta. 5. NHO Service regner med en fortjeneste for sine medlemsbedrifter på rundt en halv milliard kroner på landsbasis. Selv om dette trolig er et svært forsiktig anslag, kunne disse pengene heller vært brukt til bedre tjenester, enn til overskudd og profitt for kommersielle aktører som i de aller fleste tilfeller har eierselskaper i skatteparadis. NB: Det finnes mange utgaver av notatet, men metodene er de samme uansett. NHO Service har også produsert ulike Bransjestatistikker over samme lest.

5 Hvis fremtida er privat… …hvem er de private?  Multinasjonale selskaper som ISS og Adecco.  Nordiske omsorgskonsern som eies av internasjonal finanskapital med skatteparadisregistering som Norlandia eller Espira.  Norske holdingselskaper med investeringer i ulike sektorer, eid av omsorgsmillionærer, som for eksempel Vista Holding AS /Trygge barnehager.  Privateide småkonsern som utnytter smutthull og gråsoner, som Askeladden barnehage AS.  Bemanningsbyråer, vikarbyråer og kontraktørselskaper som videreformidler arbeidskraft, som Orange Helse AS. Når man åpner for kommeriselle driver, åpner man også for kommersielle driftsformer, som: - Uendelig antall ”innovative” selskapsformer, - nye maktstrategier (PBL) og - strategisk ordbruk (”utbytte”).

6 Konkurranseutsatte sykehjem i Oslo – De kommersielle tar hele markedet!  Første kontrakt startet i 2000, av Oslos åtte konkurranseutsatte sykehjem er alle i dag drevet av kommersielle aktører. – Adecco Helse AS (Midtåsenhjemmet og Ammerudlunden), – Aleris Omsorg AS (Lambertseter), – Attendo Care AS (Hovseterhjemmet og Paulus), – Carema Omsorg AS (St. Hanshaugen) og – Norlandia Omsorg AS (Madserud og Oppsalhjemmet)  Alle disse selskapene er datterselskaper i store internasjonale/nordiske omsorgskonsern.  Alle er helt eller delvis eid av investeringsselskaper (risikokapitalselskaper).  Alle selskapene har sterke bånd til skatteparadis. Dette er de nye, kommersielle omsorgskonsernene. Deres formål er å tjene penger på å drifte velferdstjenester med sikker betaling fra det offentlige.

7 Oslo: Paulus sykehjem (Attendo Care) Hovseterhjemmet(Attendo Care) Lambertseter sykehjem (Aleris Omsorg) St.Hanshaugen omsorgsenter (Carema) Oppsal sykehjem (Norlandia Care) Madserud sykehjem (Norlandia Care) Midtåsen (Adecco Helse) Ammerudlunden sykehjem (Adecco Helse) Askøy: Kleppestø sykehjem (Adecco Helse) Ravnanger sykehjem (Aleris Omsorg) Oppegård: Greverud sykehjem (Adecco Helse) Klæbu: Klæbu sykehjem (Adecco Helse) Os: 2. etg. Luranetunet (Aleris Omsorg) Bergen: Søreide sykehjem (Aleris Omsorg) Odinsvei Bosenter (Aleris Omsorg) Asker: Risenga omsorgssenter (Norlandia Care) Bærum: Gullhaug bo- og behandlingshjem (Attendo) Stavanger: Boganes sykehjem (Norlandia Care) Eidsvoll: Valstad sykehjem (Incita) Bøn sykehjem (Incita) Aktører – kun kommersielle som vinner anbud * Adecco Helse AS (5) * Aleris Omsorg AS (5) * Norlandia Omsorg AS (4) * Attendo Care AS (3) * Incita AS(2) * Carema Omsorg AS (1) Hvem vinner når tjenester konkurranseutsettes? - Konkurranseutsatte sykehjem i Norge har kun kommersielle drivere!

8 En ny virkelighet i velferdsstaten - De nye, kommersielle aktørenes inntog  Konkurranseutsetting, privatisering og annen markedsretting utfordrer grunnvollene og den indre logikken i velferdsstaten.  De nye kommersielle aktørene er av en annen karakter enn tidligere private innslag i velferdsstaten. – Formålet er profitt, fremfor alternativ/supplement til det offentlige – Konkurrerer i hovedsak på lavere personalkostnader – Strategisk selskapsstrukturering og markedsanalyser  Utviklingen skøyt fart først på 2000-tallet. Det finnes lite statistikk og forskning på området, men mange eksempler og mye kunnskap lokalt.

9 Hvordan tjene penger på velferdstjenester? - Konkurranse på lønn, pensjon og bemanning, + Markedsanalyser og strategisk selskapsstrukturering  Lønn: Lavere grunnlønn (ca sykehjem– barnehager), timelønn heller enn månedslønn, lave tillegg, ingen overtidsbetaling, lokal lønnsdannelse. – Overgang fra privat til offentlig (hjelpepleier) ”Ned i lønnstrinn, men opp i utbetalt lønn” – Adecco Helse-ansatt med i utestående overtidsbetaling for 2010 – Adecco i Oppegård: Systematisk lavere lønn for arbeidstakere med utenlandsk bakgrunn.  Pensjon: Innskuddsbaserte vs. ytelsesbaserte. – Adecco Helse AS: trakk ansatte i lønn, men innbetalte ikke til KLP  Bemanning: Ulike turnuser - ”ønsketurnus”, doble vakter, innleid/midlertidig og mindre fagpersonell (eks. dispensasjoner i barnehagene) – Avvik mellom anbud og praksis. Adecco i Oppegård – 3 i stede for 4 på nattevakt  ”Å utnytte markedet”: Konsentrert i store markeder (sentrale strøk), markedet for det enkle, men godt betalte, ekstrabetaling fra de som kan (minimumsvelferd for alle)  Selskapsstrukturering: Uoversiktlige konsernstrukturer, skatteparadis, skille drift, eiendom og bemanning, kjøpe tjenester fra andre kontrollerte selskaper – Økonomiprofessor fra NHH i Bergen ”Seks måter å unngå utbyttebegrensing” – Utnytte smutthull og gråsoner: eks. ”Hun driver 31 familiebarnehager”

10 Espira Gruppen AS (Informasjon hentet fra og i perioden nov-des 2010 eierstrukturen er ikke fullstendig utfyllende.)www.proff.nowww.skattelister.no Espira X barnehage AS Foreldrebetaling Offentlige investeringstilskudd Offentlige driftstilskudd Espira Gruppen AS Barnebygg AS Espira Barnehager AS Espira Utemiljlø AS Espira Eiendom AS 49,38% Capman Buyout Viii Fund Alp. 16,68% Venadis ASVenadis AS 10,97% Capman Buyout Viii Fund B.K.B 7,03% Fotveien Invest ASFotveien Invest AS 5,25% Maneq 2007 AB CapMan - 65,60% (Channel Island) Einar Jansen Formue: 264 mill Johnny Jansen Formue 64 mill

11 Eli Sævareid 247 roller i næringslivet Inntekt 3.4mill, formue 46mill Vanadis AS Skattebetingete investeringsselskap Eiendeler 12 mill (09) Trygge barnehager AS (Informasjon hentet fra og i perioden nov-des 2010 selskapsstrukturen er ikke fullstendig utfyllende.)www.proff.nowww.skattelister.no Bifrost og Draupne Skattebetingete investeringsselskap Eiendeler 27 mill (09) Sigurd Steen Aase 36 roller i næringslivet Inntekt 1.8mill, formue 52mill (09) Eystein Sævareid Aase (f 1984) 10 roller (styrer), formue 36mill Vista holding Investering 1.3 mrd driftsinnt (09) 1.2 mrd fast eiendom Foreldrebetaling Offentlige investeringstilskudd Offentlige driftstilskudd Sekstipluss Boliger AS Tb Grønne bygg AS Foretaksutvikling AS FUS AS Kontortjenester Draupne AS Trygge barnehager AS Driftsinnt 430 mill (09) Anleggsmidler 82 mill (09) X barnehage BAX barnehage AS X barnehage BA X barnehage AS FUS XX barnehage AS

12 De nye aktørene - bare en barnehage? Eierstruktur i Askeladden barnehage AS Askeladden Barnehage AS Barnehageselskap Foreldrebetaling Offentlige drifts og - investeringstilskudd Holbekk Barnehagetun AS Barnehageselskap Emmek AS Eiendomsselskap MKE Holding AS Morselskap Askeladdens Sjarmtroll Barnehageselskap og arbeidsformidling (enkeltmannsforetak) Mereo AS Inkassoselskap Kjøper arbeidskraft fra Leier eiendom av % 50% 100 % Forvalter investeringstilskudd..

13 Norlandia Omsorg AS ++ - Norske omsorgsmillionærer + internasjonal finanskapital = sant (Informasjon hentet fra og i perioden nov-des Selskapsstrukturen er ikke utfyllende.)www.proff.nowww.skattelister.no Nordic Healthcare Holding AS Norlandia Care AS Norlandia Omsorg AS Boganes sykehjem Madserud sykehjem Oppsal sykehjem Risenga sykehjem Mecca Invest AS Roger Adolfsen Formue 2008: 84 millioner Kristian Adolfsen Formue 2008: 80 millioner Klavenstern AS Fsn Capital Limited Partnership Il Skatteparadiset Jersey 44,95% Eidissen Consult ASGrafo AS Acea Holding Barnehager Aberia AS Barnevern Hospitality Invest AS Even Carlsen Formue 2009: 52 millioner Benn Eidissen Formue 2009: 13 millioner Mestringshuset AS Rusomsorg

14 ”Den nya skolan” - Dokumentar om de svenske friskolene  Omsetning og gevinst i Sveriges største friskoler: – Akademedia 2100 millioner SEK 170 millioner SEK – John Bauer 1100 millioner SEK -17 millioner SEK – Pysslingen 990 millioner SEK 35 millioner SEK – Kunnskapsskolan 170 millioner SEK 44 millioner SEK – Baggium 440 millioner SEK 65 millioner SEK SUM 3,5 milliarder SEK 297 millioner SEK  Alle skolekonsernene, med unntak av Kunnskapsskolan, er kjøpt opp av internasjonale investeringsselskaper  Akademedia eies av EQT. Dette selskapet eide inntil sommeren 2010 Aleris Holding AB, som da ble solgt til Wallenbergfamiliens, Investor AB.  John Bauer-konsernet ble i Norge avslørt for å ha trikset med pengeoverføringer, ved å overprise tjenester der lederne leide inn seg selv. Kan slike triks forklare underskuddet?  I tillegg avdekkes videresalg av skoler uten ny godkjenning, misstenkelige høye karakterer, bonusbaserte lærerlønninger og sementerte klaseforskjeller.

15 Hva er alternativet?

16 Ta tjenestene tilbake! - Alternativet: Drift i offentlig egenregi  Det har noe å si hvem som driver!  Det er en grunn for at vi har offentlig sektor!  Det beste alternativet til konkurranseutsetting og privatisering er at offentlige velferdstilbud drives av det offentlige – offentlig egenregi.  Motstand mot konkurranseutsetting er ikke motstand mot endring. En satsning på offentlig egenregi krever god kvalitetsutvikling – Medarbeiderprosjekter – Demokratisering  Det er ingen lover eller avtaler som forhindrer offentlig drift, verken i Norge, EØS-avtalen eller WTO-avtalen, men det finnes en del forutsetninger for å unnta tjenester fra konkurranse.

17 Ta tjenestene tilbake! - Tiltak 1: Forbud mot privat profittuttak  Begrensning på profittuttak i barnehage og barnevern? – Utbytte, profitt, eiendom, fortjeneste? – Tilbakeføring av offentlig tilskudd ved salg? – En juridisk enhet?  Privatskoleloven – et eksempel til etterfølgelse! – Forbud mot utbytte og overføring av verdier gjennom andre måter – Forbud mot oppsplitting og tilbakeleie  Privatskolelovens forbud mot privat profittuttak bør videreutvikles og overføres til alle velferdstjenester!

18 Ta tjenestene tilbake! - Tiltak 2: Like lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår  Siden de kommersielle aktørenes beste konkurransefortrinn er kutt i personalutgifter, vil alle tiltak for å harmonisere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår hemme de kommersielle aktørenes inntog og posisjon.  Tariffavtaler, tariffavtaler, tariffavtaler!  Ta ”sosiale hensyn” i anbudskonkurranser og tiltak mot sosial dumping i offentlige anskaffelser  Men: Innsyn, ettersyn og kontroll er nødvendig, men omfattende og til tider vanskelig…

19 Ta tjenestene tilbake! - Tiltak 3: Prioriter ideelle fremfor kommersielle  Begrensede anbudsrunder: Dersom en tjeneste er vedtatt konkurranseutsatt eller er underlagt lovverket om offentlige anskaffelser, kan i mange tilfeller de kommersielle aktørene stenges ute ved bruk av ”begrensede anbudskonkurranser”. – Eksempelvis gjennomført i barnevernet (Bufdir) og Regionale helseforetak (RHF) innen rus og psykiatri.  Både EØS-lovverket og det norske lovverket åpner for å prioritere ideelle aktører innen helse- og omsorgssektorene.  Privatskoleloven utelukker kommersielle, men åpner for pedagogiske alternativer. – Kan en barnehage- eller barnevernslov også gjøre det?

20 Ta tjenestene tilbake! Handling!!  Skolering – kjenn din motdebattant og fakta på bakken – Private sugerør i fellesskapets kasser ++ – Faktasjekk og alternative virkelighetsbilder  Konkrete verktøy – Verktøykasse for lokalaktivister – Bli med i selskapsjakten / Hvem eier din barnehage? – Ta tjenestene tilbake! (konferanse og hefte) – ”Sånn styrer du klar av EØS-avtalen og regelverket for offentlige anskaffelser”  Allianser – Fagbevegelsen! – Brukerorganisasjoner? – De rødgrønne partiene…. – Andre? Tenk bredde og legitimitet!

21 Hvordan vinne kampen om offentlig velferd vs. kommersielle drift og privat profitt?  Motmakt 1: Faktasjekken  Motmakt 2: Alternativt kunnskapsgrunnlag  Motmakt 3: Konkrete politiske alternativer  Motmakt 4: Allianser - legitimitet og bredde Verktøykasse for lokalaktivister


Laste ned ppt "Private sugerør i fellesskapets kasser - Hvordan de kommersielle tjenesteleverandørene utarmer velferdsstaten Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google