Private sugerør i offentlige kasser Helene Bank, Spesialrådgiver, For velferdsstaten Havnakonferansen 5.11.2010.

Presentasjon om: "Private sugerør i offentlige kasser Helene Bank, Spesialrådgiver, For velferdsstaten Havnakonferansen 5.11.2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Private sugerør i offentlige kasser Helene Bank, Spesialrådgiver, For velferdsstaten Havnakonferansen 5.11.2010

2

3 Ta styringen tilbake  3 utviklingstrekk – Synet på det offentlige – Finanskrisa – Markedstyring av det offentlige – New public management  Offentlig eller kommersiell? – En ny virkelighet i velferdsstaten  Fra motstand til motmakt – Tiltak 1: Stopp privatisering og konkurranseutsetting – Tiltak 2: Hindre privat profittuttak  Fra motmakt til alternativer – Tiltak 3: Fra markedsretting til offentlig kvalitetsutvikling Tiltak 4: Egenregi – normaltilstanden  Konsekvenser for valgkampen

4 Synet på det offentlige: Velferdsstaten – resultat av samfunnskamp  Trepartssamarbeid - Hovedavtalen  Skjerme offentlig sektor – i vid forstand  Restriksjoner i markedet Ikke fagbevegelsens første valg, men kapitalens svar på alternativet Målet:  Universelle tjenester/sosial trygghet  Yte etter evne – motta etter behov  Utjevning/omfordeling  Samfunnsmakt

5 Et spørsmål om makt  Velferd er et spørsmål om fordeling av samfunnets ressurser  Fordeling av samfunnets ressurser er et spørsmål om samfunnsmessig makt  Kontroll over og eierskap til samfunnets ressurser gir grunnlag for samfunnsmakt

6 Vendepunktet: Synet på det offentliges rolle ”Offentlig sektors eneste rolle vil være å sikre adgang til utdanning for dem som aldri vil kunne bli et profitabelt marked, og som vil bli enda mer ekskludert fra samfunnet etter hvert som de andre fortsetter å gjøre framgang.” OECD-rapport

7 Konkurranse som ideologi «Konkurranse er bra, både i idrett og i skolen. Det bidrar til å skape vinnere, ikke tapere som venstresida hevder.» (Torger Ødegaard (H), skolebyråd i Oslo)

8 Synet på de ansatte  Offentlig ansatte forfølger sine egeninteresser  Befolkningens behov kommer i annen rekke  Underslår at motivasjon kan være profesjonsetikk, faglige utfordringer, lojalitet og solidaritet Toppstyring, økt kontroll, samlebåndsmodeller

9 Synet på innbyggerne: «Ikke alle passer inn» «Kravene for å innfri visse standarder i arbeids- markedet gir mindre spillerom for mangfold, og tersklene til arbeidslivet er blitt høyere. Ikke alle passer inn, og for å bøte på dette er hovedstrategien i dag å tilpasse individene slik at de kan bli fullverdige arbeidstakere.» (T. Fløtten, Hamskifte, FAFO)

10 En naturlov? «Utviklingen i arbeidslivet preges i større grad enn tidligere av krav til effektivitet, mer krevende kunder, rask teknologisk utvikling og hyppige organisatoriske omveltninger. Omstillinger på arbeidsplassen finner sted både i privat og i offentlig sektor. Denne utviklingen er naturlig og verken kan eller bør stanses.» Victor Normann, artikkel i Nordlys 26.10.02

11 Kapitalen svar på profitt- og finanskrise: Utvide markeder!!!!!!!!  Markedsadgang i utviklingsland  Utvide hva som anses for å være marked – konkurranseutsetting og privatisering  Eiendomsrett til allmenningene  Frihet på finansområdet – total frihet  Øke utlån (risiko og gjeld nasjonaliseres) Verktøy  WTO, GATS, IMF, EU/EØS, OECD, G20, NPM, SSØ, Difi …….

12 Alle var enige….  Stor og robust offentlig sektor og  universelle tjenester ….. var en god buffer mot finanskrise

13 NHO – Frekkhetens nådegave  "Vi ønsker økt bruk av konkurranse både i privat og offentlig sektor. Det kan gjøre at Norge kommer styrket ut av krisen og de ulike virksomhetene blir levedyktige på lang sikt."  President i NHO, Paul-Chr. Rieber, januar 2009

14 Markedsstyring av det offentlige New public management (NPM)  Markedsideologi – Vendepunktet: 1980-tallet og1989 (England, New Zealand, Australia)  Tvinge de trege reformister – NPM (1991 ->) Produktmarkedsreform Arbeidsmarkedsreform Finanssektor reform (1998->)  Avpolitisere og avideologisere – De hemmelige tjenestene – målstyring, regnskapssystem etter privatsektor mal, bunnlinjestyring

15 Mistillitsstyring: Måling og rapportering  Bestiller/utførermodeller  En voldsom vekst i rapporteringssystemer  Legger til rette for sammenlikning med private  Bygger på mistillit og behov for sentral kontroll  Sluker tid fra de egentlige velferdsoppgavene  Økt arbeidsbelastning for de offentlig ansatte  Vrir fokuset til det som kan måles  Kompetanse, kvalitet og omsorg i annen rekke  Markedsspråk

16 Markedsretting i forvaltningen Fra NOU 2000:19: side 104 – eks Sverige 1. Skape markedslignende ordninger innenfor virksomheten. Bestiller/utfører-modeller (med bare interne aktører), internprising og - salg, innføring av resultatenheter og lignende. 2. Budsjettfinansiert virksomhet settes ut på anbud til eksterne tjenesteleverandører. Evt uten at egen virksomhet tillates å legge inn anbud. 3. Når virksomhet føres bort fra forvaltningsvirksomheten, f.eks. i form av en omdanning til et statlig selskap. Selskapsetablering kan skje ved hjelp av stegene over. 4. Selskapet kan eies av staten eller som et ytterligere steg privatiseres.

17 IMF: Privatisér og konkurranseutsett IMFs råd 2002Norske reformerIMF 2007 ”Produkt-markedsreform” / konkurranseutsetting vil styrke privat sektor Øke deregulering og privatisering Redusere den høye andel av offentlig eierskap Tak på vekst i offentlig sektor 2002: Mesta, Posten NSB blir AS. Sykehusreformen, moderniserings- program for offentlig sektor 2003: ny kommunelov- nye regnskapsregler 2004: SSØ 2005: 10 statlige virksomheter får AS- regnskapsregler Utvides i 2007 2006: Nav reformen Roser regjeringens produkt- markedsreform. Anbefaler videre reformer som kan sikre økt konkurran-se mellom offentlig og privat sektor Fortsette styringsreformer for videre privatisering

18 Offentlig eller kommersiell En ny virkelighet i velferdsstaten  Konkurranseutsetting, privatisering og annen markedsretting utfordrer grunnvollene i velferdsstaten  De nye kommersielle aktørene er av en annen karakter enn tidligere private innslag i velferdsstaten – Formålet er profitt, fremfor alternativ/supplement til det offentlige – Konkurrerer i hovedsak på lavere personalkostnader – Strategisk selskapsstrukturering og markedsanalyser  De ideelle og ikke-kommersielle gir opp eller blir kjøpt opp  Utviklingen skøyt fart først på 2000-tallet, og det finnes lite statistikk og forskning på området.

19 Hvordan tjene penger på velferdstjenester? - Konkurranse på lønn, pensjon og bemanning Ca. 80% av kostnadene innen velferdstjenester er personalkostnader  Lønn – Lavere lønninger (ca.30.000) – Timelønn heller enn fast månedslønn – Uten tillegg for ubekvem arbeidsliv  Pensjon – Innskuddsbaserte pensjonsordninger vs. ytelsesbaserte pensjonsordninger.  Bemanning – Ulike turnuser, doble vakter og lignende – Innleid/midlertidig – Mindre fagpersonell (eks. dispensasjoner i barnehagene)  Behov for bedre kartlegging og flere eksempler.

20 6 måter å omgå utbyttebegrensning  Dele selskapet opp i et driftsselskap og et eiendomsselskap som tar høy husleie.  Drive gjennom enkeltpersonforetak  Ta ut høyere lønn, pensjonsrettigheter og ulike former for frynsegoder  Familiemedlemmer i styret og som ansatte mot god betaling.  Skille ut selskapets finansielle plasseringer i et eget selskap  Betale konsernbidrag til morselskap Prof NHH, Terje Hansen, DN 18. august  Samt bruk av skatteparadis.

21 Holbekk Barnehagetun AS Barnehageselskap Emmek AS Eiendomsselskap MKE Holding AS Morselskap Askeladdens Sjarmtroll Barnehageselskap og arbeidsformidling (enkeltmannsforetak) Askeladden Barnehage AS Barnehageselskap Mereo AS Inkassoselskap De nye aktørene - bare en barnehage? Eierstruktur i Askeladden barnehage, Grimstad Kjøper arbeidskraft fra Leier eiendom av.... Offentlige tilskudd til drift av barnehage Offentlige investeringstilskudd til bygging av barnehage 100 % 50% 100 % Forvalter investeringstilskudd..

22 Husøy Maritime FUS AS FUS AS Driftsselskap 11 mill driftsinnt (09) Styreverv med 2/3 majoritet Eli Sævereid 247 roller i næringslivet Inntekt 3.4mill, formue 46mill(09) Vanadis AS Skattebetingete investeringsselskap 4 mill (09) Eiendeler 12 mill (09) Bare en barnehage i Vestfold? Trygge barnehager AS Driftsinnt 430 mill (09) Anleggsmidler 82 mill (09) Vista holding Investering 1.3 mrd driftsinnt (09) 1.2 mrd fast eiendom Lederlønn 0 kr (09) Bisjord FUS AS Smidsrød FUS Bifrost og Draupne Skattebetingete investeringsselskap Eiendeler 27 mill (09) Sigurd Steen Aase Elis mann. 36 roller i nær.livet Inntekt 1.8mill, formue 52mill (09) Offentlige investeringstilskudd til bygging av barnehage Offentlige tilskudd til drift av barnehage Salbutangen FUS Eystein Sævareid Aase Sønn (f 1984) 10 roller, styremedlem Inntekt 0.9mill, formue 31mill (09)

23 En ny virkelighet i velferdsstaten - De nye, kommersielle aktørenes inntog  Internasjonale eller nordiske omsorgskonsern som Aleris og Norlandia.  Holdingselskaper med investeringer i ulike sektorer, eid av norske omsorgsmillionærer, eksempelvis Vista Holding AS som eier barnehager, eldreboliger med mer.  Vikarbyråer, som Adecco Helse AS, som både driver utleie av helsepersonell og drifter sykehjem i Oslo.  Kontraktører, som Boenheten AS i barnevernet, som videreformidler konsulenttjenester fra selvstendig næringsdrivende.  Internasjonale investeringsselskaper, som finske Capman Buyout som eier 60-70 prosent av barnehagekjeden Espira (tidligere Barnebygg).

24 Fra motstand til motmakt Tiltak 1: Stopp privatisering og konkurranseutsetting  Modellkommune: Kvalitetsutvikling og ” Fredningsavtale” mot privatisering  Lokalvalget 2003 – H: NKF er hovedmotstander  Privatisering og Konkurranseutsetting – ”ikke-ord”  2005 valget – allianser mot privatisering og GATS  Soria Moria I – politisk styring, stopp privatisering  2009 – Kampen mot NPM  2010 – kampen mot sugerør i offentlige kasser  Lokalvalget 2011?

25 Tiltak 2 Forbud mot privat profittuttak: Alle pengene skal komme innbyggerne til gode  Privatskolelovens forbud mot privat profittuttak (”alle pengene skal komme elevene til gode”) bør overføres til alle velferdstjenester!  Privatskoleloven  Forbud mot kommersielle aktører  Forbud mot utbytte og overføring av verdier gjennom andre måter  Registrering i Norge  Departementet kan løpende lage forskrifter som hindrer omgåelse  Like lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår – stille krav om tariffavtaler  Prioriter ikke-kommersielle fremfor kommersielle

26 Ikke-kommersielle fram for kommersielle Tildelingsbrev til BUF-dir 2010  Bufdir skal i størst mulig grad benytte offentlig drevne tiltak, dernest ideelle. Det er et mål å redusere brukes av kommersielt drevne barneverntiltak  Lov om offentlige anskaffelser skal følges. Idelle organisasjoner skal prioriteres framfor kommersielle…ved samme kvalitet…dersom de er konkurransedyktige på pris ESA har bekreftet at det er lov l

27 Ikke konkurranse på lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår  Siden de kommersielle aktørenes beste konkurransefortrinn er kutt i personalutgifter, vil alle tiltak for å harmonisere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår hemme de kommersielle aktørenes inntog og posisjon.  Ta ”sosiale hensyn” i anbudskonkurranser – krav om tariffavtaler  Tiltak mot sosial dumping i offentlige anskaffelser  Men: Innsyn, ettersyn og kontroll er nødvendig, omfattende og til tider vanskelig… (for eksempel forhold lønnsutgifter og andre driftsutgifter)

28 Fra Motmakt til alternativer Et annet menneskesyn  Mennesket er sosialt og solidarisk  Menneskene er avhengige av hverandre  Når folkelige bevegelser vinner makt, organiserer de samfunn solidarisk  Styrk innbyggernes, brukernes og de ansattes demokratiske styring/kontroll

29 Tiltak 3: Fra markedsretting til offentlig kvalitetsutvikling  Omstilling under tillit – ikke konkurranseutsetting  Gi ansatte innflytelse og likeverdig medvirkning - 3- partssamarbeid  Hva måler vi? Kvalitativ måloppnåelse og opplevde forbedringer  Ta med innbyggere og brukere av velferdsytelsene  Nedefra og opp – søk unntak fra visse regler  Stolt over å være kommunalt ansatt Kvalitetskommunemetoden!

30 Demokrati og medvirkning? Stortingets behandling av Forvaltningsmeldingen Stortingskomiteens flertall (unntatt H og FrP): ” ber samtidig Regjeringa vurdere tiltak som kan bidra til samarbeid, innovasjon, kompetanseutvikling og ansatte- og brukermedvirkning, som middel til effektiv ressursbruk.” Flertallet ber ”Regjeringa legge økt vekt på kvalitative mål i styringen av statlige virksomheter og analyse og evalueringer i vurderingen av statlige virksomheters måloppnåelse.

31 Tiltak 4 Egenregi - normaltilstanden  Å utføre tjenester med egne ansatte kalles i EU- retten for ”egenregi”: unntatt fra EUs konkurransepolitikk og Lov om offentlige anskaffelser. – Ingen private eiere i virksomheten – Samme kontroll med virksomheten som med egne avdelinger ( selskapsorganisering risikabelt). – Hovedparten av virksomheten rettet mot det offentlige. Hvor mye ”hovedparten” utgjør, er uklart. – En tjeneste som har vært konkurranseutsatt kan tas tilbake ved å iverksette punktene over.

32 Ikke la oss skremme med ESA… ”….. opp til medlemslandene hvordan håndteringen av tjenester av allmenn interesse skal foregå, - om tjenesten skal leveres av myndigheten selv (egenregi) - eller konkurranseutsettes. ” Den norske EU-delegasjonen i Brussel.

33 Valg 2011: Høyre/Frp – de nye velferdspartiene?

34  Kampen for det universelle og offentlige velferdssamfunnet Velferdsstatens grunntanke er utjevning, universalitet, og å gi etter evne og få etter behov. Tillit og fleksibilitet er nødvendig for kvalitetsutviklingen  Det HAR noe å si hvem som utfører tjenestene, når det fellesskapet betaler.  SLUTT på naiviteten: Erfaringer og konsekvenser med de kommersielle omsorgskonsernenes. De kommersielle aktørenes formål er å tjene penger

35 Valg 2011: Kampen om velferdssamfunnet Alle kjemper for bedre velferd. Hva er forskjellene?  Utjevne levekårsforskjeller – suksesskriterie nr 1  Stopp konkurranseutsetting og privatisering  Finansieringssystem: Like verdig for bruker/innbygger – ikke stykkpris  Alle offentlige penger skal komme innbyggerne/brukerne til gode  Betingelse om lønn/arbeidsbetingelser/pensjon etter tariff ved anbud og tilskudd til private  Kvalitetsutvikling med ansatte og innbyggere  Drive offentlige tjenester i egen regi  Sikre styring og kontroll med interkommunalt samarbeid  Rekommunalisere/ta tilbake offentlige tjenester som er satt ut  STOPP OPS der det er tenkt

36 Snarere tvert i mot: Vi godtar for mye og krever for lite Hjemmeside: www.velferdsstaten.no Abonner på elektronisk nyhetsbrev hos: aksjon@velferdsstaten.no Har vi blitt for kravstore?